Offentlig styring

Ikke kødd med de gode ordningene

Ikke kødd med de gode ordningene

Kristin Berg, rådgiver i Handikapforbundet er fortvilet:

"Det er dette jeg blir så sliten av, kan dere begripe det! Det er alle disse ekstra sakene som tar tid, alt som i bunn og grunn handler om surr og dårlig koordinering, det er dette jeg blir så møkka lei, du får overse ordbruken!

Jeg er så heldig at jeg tilfeldigvis bor i et fantastisk land som gir meg gode muligheter til å bruke mine ressurser, det er jeg utrolig takknemlig for. Vi har en sosial forsikringsordning som alle nyter godt av i ulike livsfaser og situasjoner. Folketrygden må dere ikke «kødde med» det er verdens beste system som bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Den hjelper oss når livet tar oss til steder hvor vi trenger hjelp og støtte. Derfor er jeg en rotfestet motstander av at folketrygden skal bygges ned. Eksempelvis vil overflytting av såkalte enkle hjelpemidler til kommunene være en krise for mange mennesker. Dette vil bare gi økte forskjeller og enda mer ubegripelig byråkrati som konsekvens.

Men ordningene må håndteres av kompetente personer, de må organiseres i et smidig og velfungerende system. Her oppstår ofte problemet. Svaret på mye bortkastet pengebruk og unødvendig energiforbruk finnes dessverre her, praksis og tafatthet som kun skaper frustrasjon, motløshet og fortvilelse. Dette handler eksempelvis om alle disse telefonsamtalene jeg ikke skjønner poenget med, det er de som river! Alle søknadsskjemaer som bare er systempålagt tøysepraksis. Da snakker jeg ikke om begripelig dokumentasjon som dreier seg om saklig utredning og kvalitetssikring.

I 15,5 år har jeg jobbet i Norges Handikapforbund, nå har jeg startet egen virksomhet. Da må jeg melde ifra til Nav om at jeg har avviklet mitt arbeidsforhold hos Handikapforbundet. Så må jeg gi beskjed om hva foretaket mitt heter og hvilket navn ny lesehjelp er utstyrt med. Dette burde jo være en superbanal oppgave.

Denne gangen var minst syv personer innblandet i et spørsmål om hvordan Nav-giganten ønsker endring av to små opplysninger, dette må da koste penger!

Det er disse mekanismene som må brytes ned, ikke de gode ordningene!

Nav snakker om nærhet til brukeren, det er kanskje en besnærende formulering. For meg er det viktigere med god tilgang til kompetente fagpersoner, da kjenner jeg den nærheten som for meg er nødvendig. Det spiller ingen rolle for meg om vedkommende sitter i Alta eller på Grorud, det jeg trenger er et kortfattet og informativt svar."

Les om hennes erfaring nedenfor.

 

Kjære politikere og byråkrater!

Det er dette jeg blir så sliten av, kan dere begripe det! Det er alle disse ekstra sakene som tar tid, alt som i bunn og grunn handler om surr og dårlig koordinering, det er dette jeg blir så møkka lei, du får overse ordbruken! Jeg er så heldig at jeg tilfeldigvis bor i et fantastisk land som gir meg gode muligheter til å bruke mine ressurser, det er jeg utrolig takknemlig for.

Vi har en sosial forsikringsordning som alle nyter godt av i ulike livsfaser og situasjoner. Folketrygden må dere ikke «kødde med» det er verdens beste system som bidrar til å utjevne forskjeller i samfunnet. Den hjelper oss når livet tar oss til steder hvor vi trenger hjelp og støtte. Derfor er jeg en rotfestet motstander av at folketrygden skal bygges ned. Eksempelvis vil overflytting av såkalte enkle hjelpemidler til kommunene være en krise for mange mennesker. Dette vil bare gi økte forskjeller og enda mer ubegripelig byråkrati som konsekvens.

Men ordningene må håndteres av kompetente personer, de må organiseres i et smidig og velfungerende system. Her oppstår ofte problemet. Svaret på mye bortkastet pengebruk og unødvendig energiforbruk finnes dessverre her, praksis og tafatthet som kun skaper frustrasjon, motløshet og fortvilelse. Dette handler eksempelvis om alle disse telefonsamtalene jeg ikke skjønner poenget med, det er de som river! Alle søknadsskjemaer som bare er systempålagt tøysepraksis. Da snakker jeg ikke om begripelig dokumentasjon som dreier seg om saklig utredning og kvalitetssikring.

Der ute finnes det også utrolig mange sjeler som brenner for jobben sin. Mennesker som virkelig har respekt både for regelverk og rutiner og som viser faglig dyktighet og innlevelsesevne. De får også høre fra meg at deres jobb kan redde en dag og gi personer motivasjonen til bake. Ja, disse flotte menneskene, som i bunn og grunn gjør det de er ansatt for å ivareta, kan i sin ytterste konsekvens redde liv.

I mer enn 20 år har jeg hatt jobber innen saksbehandling og rehabilitering for kronisk syke og personer med nedsatt funksjonsevne. Så mange kompetente og sterke mennesker som bidrar aktivt i samfunnet både i arbeidslivet og med frivillig innsats. Mange har mer enn en fulltidsjobb med å ivareta egen helse. Andre ønsker å gi av sin kompetanse og tid, men rammene tillater ikke dette av ulike årsaker.

Visst er det upraktisk at øynene mine ikke fungerer, men heldigvis sitter ikke min livskvalitet i synsnerven. Menneskene rundt meg sier: «Så heldig du er, du er så sterk og flink til å snakke for deg, stå på videre!» Det er jo en fin tilbakemelding å få, men også jeg blir sliten. Alt dette unødvendige krøllet gjør også at jeg har mørke dager hvor jeg lurer på om jeg orker å stå i fullt arbeid. Sikkerhetsnettet finnes der, men dets forvaltere må være sitt ansvar bevisst. Joda, du skal få et lite eksempel, hvis du orker å lese! I en lang årrekke har jeg hatt lese- og sekretærhjelp, en god ordning for meg som arbeidstaker. Vedkommende kan hjelpe meg med å lese håndskrevne tekster, bli kjent på nye nettsider, fylle ut skjemaer osv.

I 15,5 år har jeg jobbet i Norges Handikapforbund, nå har jeg startet egen virksomhet. Da må jeg melde ifra til Nav om at jeg har avviklet mitt arbeidsforhold hos Handikapforbundet. Så må jeg gi beskjed om hva foretaket mitt heter og hvilket navn ny lesehjelp er utstyrt med. Dette burde jo være en superbanal oppgave.

For 20 år siden hadde jeg skrevet en brevlapp om disse enkle sakene, og alt ville vært klarert på en effektiv måte. Jeg ringte til Nav, du vet dette nummeret med alle 5- og 3tallene. Eller, kanskje du aldri har ringt til Nav. Kjære politiker eller byråkrat, kanskje du burde prøve nettopp dette.

Etter 12 minutter og 40 sekunder brøt forbindelsen. Da hadde jeg allerede hørt både ditt og datt om Nav, men så ble alt stille. Du har kanskje blitt møtt på lignende måte et sted du ønsker å ha et kundeforhold? Man blir ikke proppet med iver og entusiasme av slike telefonbrudd. Men foreløpig var mitt pågangsmot til å leve med.

Nye 14 minutter gikk før jeg fikk svar fra en av etatens "veiledere". Jeg hadde på forhånd prøvd å finne ut fra Nav sin hjemmeside hvordan melding om nevnte forhold skulle foretas, men jeg klarte ikke å finne det ut. Damen var hyggelig hun, men svaret fant hun heller ikke. Etter 5 minutters samtale lovet hun å sjekke saken. Hun sendte meg en SMS med beskjed om at jeg skulle melde ifra til Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus. Lydig ringte jeg dit, 13 minutters ventetid måtte til før noen tok telefonen. En hyggelig, men svært usikker dame besvarte henvendelsen. Hun mente jeg burde søke på ny. Søknadsskjemaet til Nav er alt annet enn utformet for alle, det får bli en annen historie. Jeg viste til formuleringen i vedtaket. Det knytter seg ikke til et bestemt arbeidsforhold, men til det faktum at jeg er i arbeid. Således er ny søknad en langstrakt og bortkastet foreteelse både for Nav og meg. Hun ble enda mer usikker, men medga at jeg antagelig hadde rett. Hun forhørte seg med flere i bakgrunnen.

Svaret jeg fikk var at jeg måtte kontakte søknads- og vedtakskontoret. "Men jeg har jo allerede vedtak" svarte jeg med litt mindre pågangsmot i stemmen. "Jeg skal bare melde ifra om at jeg ikke lenger jobber i Handikapforbundet, og så skal dere få navn på ny lesehjelp!" Altså gjentok jeg dette for tredje gang. Hun skjønte dette, men visste ikke helt hva hun skulle svare. "Fint om du sjekker dette, da, så kan du kanskje gi meg en beskjed i løpet av dagen." Joda, hun skulle prøve på det. Etter en time ringte en saktmodig finnmarking tilbake, beklager merkelappen. Han kunne fortelle at jeg måtte fylle ut søknadsskjema, bare sånn for sikkerhets skyld. Jeg pustet dypt fra magen, man har jo lært seg noen teknikker etter hvert, og med rolig stemme forklarte jeg for fjerde gang: "Jeg har vedtak, jeg skal bare melde ifra om...." ja, resten vet du allerede. Jeg spurte videre: "Dersom jeg trenger å fylle ut en søknad, et skjema som ikke ønsker alle velkommen, må du gi meg en lovhjemmel for dette. Legalitetsprinsippet gjelder vel også i Nav! Mitt vedtak er tilstrekkelig, jeg er fortsatt i jobb". Jo, etter en lang pause måtte han medgi at jeg hadde rett. Han mottok motvillig navnet på mitt foretak og vedkommende som skal være lesehjelp. Han skulle forsøke og legge dette inn i saksbehandlingssystemet. Jeg foreslo å sende en lapp om saken til Hjelpemiddelsentralen sammen med første timeliste. Etter drøfting med kollegaen sin kunne han meddele at dette var greit, for denne gangens skyld.

Denne gangen var minst syv personer innblandet i et spørsmål om hvordan Nav-giganten ønsker endring av to små opplysninger, dette må da koste penger! Det er disse mekanismene som må brytes ned, ikke de gode ordningene!

Nav snakker om nærhet til brukeren, det er kanskje en besnærende formulering. For meg er det viktigere med god tilgang til kompetente fagpersoner, da kjenner jeg den nærheten som for meg er nødvendig. Det spiller ingen rolle for meg om vedkommende sitter i Alta eller på Grorud, det jeg trenger er et kortfattet og informativt svar.

Kjære politikere og velsignede byråkrater, det er slike erfaringer som nesten får dagen til å vippe meg over mot avmaktens kammer! Jeg er så inn i granskauen lei av alle disse smårundene - de er jo bare vrøvl og fanteri. Nå fikk du et bittelite eksempel fra en helt vanlig onsdag. Mange av oss opplever disse rundene gang på gang på gang. Hvis jeg skal fungere i full jobb, ivareta mine forpliktelser som mor, være en god venn og følge opp alle andre samfunnets krav, da må jeg få slippe denne «energilekkasjen»!

Er du i posisjon til å gjøre noe med dette, jeg skal gjerne drikke en kopp kaffe med deg en dag. Du skal selvsagt få litt av min tid, hvis dette på noen måte angår deg også. Min lange praksis som saksbehandler, rettighetsveileder og fagperson innen habiliterings- og rehabiliteringsfeltet har gitt meg mange idéer til konkrete forbedringer.

Visst er det trist at jeg ikke kan se alt det vakre rundt meg, men det har jeg forsonet meg med. Visst er det praktiske hindringer, men det finnes stort sett løsninger for de viktigste tingene jeg ønsker å gjøre. Men alle disse telefonene og skjemaene, de blir jeg nesten gal av, jeg "hater" denne konsekvensen av å leve med nedsatt funksjonsevne - kan du begripe det!


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode