Privatisering, marked og konkurranse

Kampen om barnehagevirkeligheten

Kampen om barnehagevirkeligheten

Det pågår en hard kamp om virkelighetsbeskrivelsen i barnehagesektoren. Stridens kjerne er om kommersielle eiere og profittuttak har noe å si for utviklingen i barnehagehagesektoren. Midt i striden står Private barnehagers landsforbund (PBL) og deres nye direktør Anne Lindboe.

- Private Barnehagers Landsforbunds mangeårige forsvar for retten til å ta profitt fra barnehager nådde et nytt høydepunkt da organisasjonens egen styreleder, Eirik Husby, tidligere i år ble tatt for å drive sine kommersielle barnehager med for lav bemanning, skriver barnehageforelder Lina Aas-Eng innlegget "Mangfold eller profitt?"

Etter svarinnlegget fra Lindboe, "Private barnehager er en del av suksessen," kom tre nye kritiske innlegg. Først "Kunnskapsbaserte påstander Lindboe?" som tar et oppgjør med PBLs påstand om at offentlige barnehager "sløser med ressursene gjennom å drifte dyrere og dårligere enn sine private konkurrenter" ved å vise til Telemarksforsknings rapport som dokumenterer at innsparingen skjer gjennom lavere bemanning. Linn Herning fra For velferdsstaten følger opp dette sporet i innlegget "Lindboe og barnehagevirkeligheten", der hun blant annet skriver at det er "høyst problematisk at PBL skaper sin egen virkelighet for å få gjennomslag for sitt standpunkt. (...)  Det er ikke uten grunn at PBL anses som det viktigste propagandaapparatet til velferdsprofitørene innen barnehage"

Foreløpig siste innlegg kommer fra barnehageforeldrene Elin og Anders Skrede som tidligere har delt sin erfaring  med hvordan PBL opptrådte da de varslet om misbruk av foreldrebetaling og skattepenger i Risenga barnehage. I innlegget "Lindboe bør lytte til barnehageforeldrene" skriver de at "Dersom PBL var opptatt av barnas rettigheter burde de tette de hullene som gjør at eiere kan hente ut kommunale tilskudd som skal til barna. Pengene burde følge barna. I stedet bruker PBL ressurser på bistand til barnehageeiere som klager på helt berettigede vedtak om tilbakebetaling av midler."

Stortingets Utdanningskomite har nå til behandling et representantforslag om en mangfoldig barnehagesektor der pengene går til barnas beste. Forslagene som fremmes av SV og Rødt er at Stortinget skal be regjeringen:

- legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.

- innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme forslag til eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.

- innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

Bakteppet for Stortingets behandling er rapporter fra Telemarksforskning og revisjonsfirmaet BDO, som viser at en stor andel av de offentlige tilskuddene til de store kommersielle barnehagekonsernene, går til privat profitt. Den årlige egenkapitalavkastningen for privat barnehagedrift har i gjennomsnitt ligget tre ganger høyere enn gjennomsnittet på Oslo Børs. Det ligger også gevinstmuligheter på flere hundre millioner i året i forbindelse med salg av barnehager. I dag kan kontrakter og tillatelser til å drive barnehage selges og kjøpes uten forhåndsmelding eller godkjenning.

11. oktober var det høring og videoen fra høringen kan ses her. Mer om bakgrunnen for forslaget som nå er til Stortingsbehandling og innholdet i de nye rapportene kan leses i denne saken.

Arbeidarane som krev tillitsvalde

Arbeidarane som krev tillitsvalde

Aleris-saka viser meir enn noko anna korleis det kan gå med arbeidsfolk som ikkje har ein tillitsvald, skriver Kjell-Erik Kallset i Fagforbundet.

«Vi har ønska oss tillitsvalde i mange år. Men Aleris har sagt at vi ikkje kan få det, fordi vi er konsulentar», sa nyleg eit av dei 26 medlemmene våre som har saksøkt Aleris Ungplan & BOI. Ho og dei andre driv omsorgsarbeid i bustader for folk som har problem med blant anna rus og psykiatri.  Alle 26 har vore engasjerte som sjølvstendig næringsdrivande, sjølv om dei har utført ordinært arbeid. Kjernen i Aleris-saka er nettopp at arbeidstakarar har vorte maskerte som sjølvstendig næringsdrivande.

Dei 26 historiene som medlemmene våre fortel, handlar om elendige lønns- og arbeidsvilkår, rovdrift og fryktkultur. Historiene er dokumenterte med timelister, oppdragskontraktar og andre bevis," skriver Fagforbundets Kjell-Erik Kallset blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Oslo-barnehagene: Private, lovstridige, sugerør ned i kommunekassa

Private, lovstridige, sugerør ned i kommunekassa

I barnehageloven heter det at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.»  Loven sier blant at dette innebærer et vilkår om at «barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager."

Bydel Bjerke konkluderte i tilsynsrapport av 31. oktober 2018 med at Økernly barnehage i 2014 hadde hatt vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig for kommunens egne tilsvarende barnehager, jf. barnehageloven § 14 a første ledd bokstav c. Pâ den bakgrunn ble det fattet vedtak om tilbakebetaling av kr 800.000 etter bamehageloven § 16 tredje ledd, jf. § 16 a andre og tredje ledd.

Private Barnehagers Landsforbund klaget på vegne av barnehagen til Fylkesmannen, som avviste klagen og ga Oslo kommune medhold.

I et annet vedtak har Fylkesmannen i Oslo og Akershus også avslått en klage fra Waldemars barnehage, som må betale tilbake 700.000 kroner fra tilskuddsåret 2014.

Sakens argumenterer er fra begge sider for en stor del de samme som i tilfellet Økernly barnehage. Barnehagen eies i dag av Læringsverkstedet.

Oslo kommune vant i retten mot "ideell" velferdsprofitør

Oslo kommune vant i retten mot "ideell" velferdsprofitør

Da det rødgrønne byrådet i Oslo bestemte at kun ideelle aktører skulle få levere tilbud om drift av sykehjem, steilet de kommersielle aktørene. Først forsøkte de å klage kommunen inn for ESA (EFTAs overvåkingsorgan), men regjeringen forsvarte Oslo kommunes prosedyre. (Oslo har også vunnet en liknende sak mot de kommersielle aktørene innen barnevern.)

En av de kommersielle aktørene, Incita Holding AS, forsøkte en annen strategi: De lagde et datterselskap med ideelt formål. Slik ville Incita sno seg rundt byrådets politiske mål om profittfrie sykehjem. Oslo kommune lot seg ikke lure og kuttet selskapet ut av anbudskonkurransen. Den avgjørelsen tok selskapet til retten. Etter at Incita først fikk medhold i Oslo tingrett, har nå Borgarting lagmannsrett i dom 29. juni gitt Incita Holding AS og PRK Helse AS et sviende nederlag. (se oppsummering i Anbud-365-artikkelen Var ikke ideell aktør – kunne overføre overskudd til kommersiell eier).

Dommen er en seier for Oslos byråd og alle som kjemper for et tydelig skille mellom privat kommersiell drift og privat ideell drift av velferdstjenester. Dommen sier blant annet at dersom en organisasjon legger opp til en struktur som er i grenseland for hva som skal anses som en ideell organisasjon, må det tillates at kommunen trekker denne grensen basert på politiske og reelle hensyn. (tekst fra For velferdsstaten)

Ellevill kommersialisering

Ellevill kommersialisering

Mens markedskreftene styrkes, svekkes demokratiet, skriver Asbjørn Wahl i For velferdsstaten.

"Det er profittkrisa og den massive overflod av finanskapital på desperat jakt etter stadig høyere avkastning, som er de viktigste drivkreftene bak avregulerings- og privatiseringspolitikken. Skal vi bekjempe markedsliberalismen, må vi nødvendigvis bekjempe de konkrete uttrykkene av denne politikken. De private kapitalinteressene må med andre ord presses tilbake. En stor og demokratisk styrt offentlig sektor var et av de viktigste virkemidlene fag- og arbeiderbevegelsen brukte, da de tøylet markedskreftene og la grunnlaget for utbygging og styrking av den nordiske velferdsmodellen. Skal dette gjenerobres, må derfor offentlige tjenester bringes inn under offentlig eierskap og drift. Deres oppgave er å innfri samfunnsmessige behov, ikke å skape høyest mulig avkastning til kommersielle eiere.

Det er ikke bare innen de såkalte myke velferdstjenestene dette utgjør et problem. Også innen kollektivtrafikken, renovasjonen, vann- og energiforsyningen bidrar kommersialisering, anbud og outsourcing til å forskyve maktforhold, samt å undergrave og fragmentere virksomheten – noe som reduserer mulighetene til samordning og helhetlig planlegging – og dermed en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Offentlige tjenester drevet i offentlig egenregi er med andre ord et nødvendig og viktig strategisk grep for å kunne slå tilbake den markedsliberale offensiven. Dette er venstresidepolitikk i dag. Alternativet er å fortsette å gi konsesjoner til kapitalkreftenes markedsliberale offensiv," skriver Asbjørn Wahl i For velferdsstaten blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer.".

St. Halvardshjemmet: Eiendomsretten står åpenbart for fall når Frp finner det opportunt

St. Halvardshjemmet: Eiendomsretten står åpenbart for fall når Frp finner det opportunt

Jeg skriver om Fr.P.s holdning til privat eiendomsrett i Dagbladet i dag:

Toppolitikere i Oslo Frp har gjennom nylige utspill avslørt en alvorlig mangel på forståelse for forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett. Tilsynelatende mener Oslo Frp at når en privat aktør først har stilt eiendommer til disposisjon for det offentlige gjennom en kontrakt, gir de også fra seg råderetten over eiendommen når kontrakten utløper. Dette er oppsiktsvekkende fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at det «anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten.»

I Nettavisen 13. juni kritiserer politisk nestleder i Oslo Frp, Tone Ims Larssen, først et kontraktsforhold som ble inngått da Frp utgjorde en del av det styrende flertallet i Oslo. Hun mener at kontrakten om sykehjemsdrift i St. Hlavardshjemmet ikke var god nok, og at driften burde ha blitt faset ut i takt med at beboerne selv ønsket å flytte eller døde. Tilsvarende kritikk er fremmet av Aina Stenersen i forbindelse med at kontrakten med Frogner menighet om drift av Frognerhjemmet går ut.

Det er én sak at Oslo Frp er misfornøyd med kontrakter de selv har kunnet legge premissene for, og vil pålegge private aktører uøkonomisk drift med lavt belegg og uforutsigbar tidshorisont. En annen sak er at de legger for dagen en fullstendig mangel på forståelse for lovverket knyttet til offentlige anskaffelser, der kommunen på ingen måte bare kan øke kontraktsverdiene etter eget forgodtbefinnende. Det virkelig oppsiktsvekkende er likevel at partiet tydeligvis mener at det er et rent politisk spørsmål om kommunen skal kunne båndlegge eiendom ut over det som framgår av kontrakten. Dersom Frp mener at en kontrakt skal forlenges, skal det tilsynelatende bare kunne besluttes, uten at eieren har all verdens de skulle ha sagt. Eventuelt skal eiendomsbesittere måtte forholde seg til et uforutsigbart lappeteppe av tilleggsanskaffelser som undergraver muligheten til strategisk disponering av eiendommene for å tilfredsstille partiets vilkårlige innfall.

Når kontrakten først er utløpt mener Ims Larssen at Kirkens bymisjon ikke skal kunne drive den virksomhet de selv ønsker i byggene som fristilles. Et interessant standpunkt fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at «det stadig voksende offentlige byråkratiet er en trussel (…)» og at «regler, rammer og skattesystem må være forutsigbare».

Det er selvsagt mulig at Oslo Frp  ikke faktisk mener det partiets representanter sier. Dersom partiet står bak dem, snakker vi om et syn på forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett der eiendomsretten står for fall når partiet finner det opportunt.

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Denne uka diskuterte Stortinget Arbeiderpartiets forslag om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet.

Og som Helene Bank i For velferdsstaten skriver: "Krf var på vippen og stemte imot forslaget. Dermed falt Aps forslag. Derimot ble det flertall for et alternativt forslag fra AP, SP og SV: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

SP og SV hadde tatt poengene fra høringsinstansene om at profittjag medfører risiko for at de bevilgete midlene ikke går til barnas beste, og at anbudsregimet fører til et dårligere barnevern der barn flyttes, fagmiljøer splittes opp og samarbeid erstattes av konkurranse. Derfor foreslo SP og SV at anbudsregime og konkurranseutsetting avvikles. Dette forslaget falt. Dessverre. For skal vi sette barnevernsbarna i fokus er anbudssystemet, med forretningshemmeligheter og manglende samarbeid den verst tenkelige løsningen. Dette er det bred enighet om i fagfeltet, noe felleskronikken fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt Barnevernsforum, FO, Fagforbundet og For velferdsstaten «Barnevern er ikke et marked» er et uttrykk for.  Kronikken ble hyppig sitert i debatten i Stortinget," skriver Bank.

Lese hele artikkelen nedenfor.

Det koster å privatisere offentlige tjenester

Det koster å privatisere offentlige tjenester

En artikkel av Fagforbundets Stein Gulbrandsen.

«Søppelskandalene – først med Veireno i Oslo og siden med konkursen i RenoNorden som berørte 133 kommuner i hele landet – har bidratt til og forsterket en offentlig oppmerksomhet rundt de private aktørene innenfor offentlige tjenester. De framstår som i økende grad som grådige, useriøse og uansvarlige."

Han illustrerer med henvisning til buss-sektoren at anbud hindrer innovasjon og fornyelse:

«At bestillerselskapet gjennom kontrakten bestemmer både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres, setter i virkeligheten stopper for innovasjon, endringer og fornyelse i anbudsperioden.  Systemet påfører operatørene en forretningsmodell som går ut på å levere et absolutt minimum av det kontrakten forplikter dem til, og å gjøre det så billig som mulig. Å gjøre noe mer eller noe annet enn det kontrakten forutsetter, er et tapsprosjekt. Enhver ekstraordinær bussavgang, enhver fleksibel tilpasning til publikums skiftende behov og enhver justering av tilbudet må forhandles om og betales for gjennom et veritabelt apparat av kontraktsjurister og økonomer.

Ved anbud kjøpes det nye busser ved oppstart, og de går hele anbudsperioden med stadig mindre vedlikehold mot slutten av perioden. Når  kontraktsperioden utløper, har bussene grovt regnet kjørt bare 2/3 av din levetid, men er ikke omsettelige. En mer langsiktig bærekraftig forvaltning av bussparken kunne baseres på for eksempel ti prosent  årlig fornyelse. En slik langsiktighet forutsetter imidlertid en drift i fylkeskommunal egenregi, ettersom den ikke er forenlig med anbudsordningens tidsavgrensede kontraktsperiode, der bussoperatørenes investering skal gi full avkastning i løpet av fem til sju år,» skriver Gulbrandsen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Oslo havn: Kamp mot sosial dumping

Oslo havn: Kamp mot sosial dumping

Det er viktig å bekjempe sosial dumping og bidra til at vi får et anstendig arbeidsliv. Dette gjelder alle områder Oslo kommune har ansvaret for. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) har,  som den første havn i Europa, gitt Oslo Havn stempelet bekvemmelighetshavn (port of convenience). På folkemunne; pirathavn. Dette er en betegnelse som er forbeholdt havner hvor de registrerte havnearbeiderne ikke blir brukt til lasting og lossing av skip. Oslo blir den andre havna på verdensbasis som får en slik betegnelse. Den andre er havna ved Barrow Island utenfor Australia.

Dette er en grunn i seg selv til å understreke at kamp mot sosial dumping selvsagt også gjelder Oslo havn. Sosial dumping skal ikke forekomme på havna. Havnestyret vedtok 15. juni en rekke vedtak som har som mål å bekjempe dette. Byrådet og styret i Oslo havn har slått fast at ILO 137 skal følges.

Som oppfølging av dette har Oslo Havn KF vært tydelige utad på at de forutsetter i samhandlingen med sine kunder og i sine kontrakter at gjeldende lover og regler følges. Oslo havns holdning er at sosial dumping ikke skal forekomme. Hvis Oslo havn blir oppmerksom på ulovlig arbeid eller sosial dumping vil de selv melde dette til de rette forbund eller myndigheter.

Det er private operatører som håndterer varer og gods på de ulike havneterminaler.  Oslo Havn er ikke part i saker eller tilsynsmyndighet når det gjelder losse- og lastearbeid i havna.  Men Oslo Havn oppfordrer enhver som mener at ulovligheter foregår til å melde fra om dette.  Oslo Havn KF har gjort det klart at leietakere som ikke følger lover og regler risikerer å miste leiekontrakten.

Det har vært tilfeller hvor IFTs inspektører har avdekket av ureglementert arbeid på skip. I et tilfelle ble det funnet avvik hvor mannskapet kjørte heis ombord uten å motta kompensasjon for dette. Dette var i strid med de inngåtte tariffavtalene.

Oslo Havn har sendt brev til Sjøfartsdirektoratet i den anledning og for å komme i dialog om Sjøfartsdirektoratets forventninger til havnen, om og eventuelt hva Sjøfartsdirektoratet har tenkt å foreta seg ved eventuelle tilfeller av sosial dumping i Oslo Havn. Det ble også stilt spørsmål om Sjøfartsdirektoratets ønsker og tips dersom Oslo Havn mottar informasjon eller rapporter som skulle vise at det forekommer sosial dumping i havnen.

I dagens Klassekampen understreker flertallspartiene i Oslo bystyre (Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt) at vi er opptatt av Oslo havn jobber aktivt for å bekjempe sosial dumping og mener det er tatt viktige grep i riktig retning og at dette arbeidet må følges tett opp.

Kommunen tar over driften av Sørenga barnehage

Kommunen tar over driften av Sørenga barnehage

Byrådet bremser kommersialiseringa.

På Sørengautstikkeren ligger Sørenga barnehage, en barnehage som eies av Oslo kommune men hvor det daværende byrådet i 2012– etter anbud – satte driften ut til Norlandiakonsernet. I barnehagen er det 60 barn, fordelt på to avdelinger.

Anbudsutsettingen var omstridt og foreldre oppfordret barnehageaktører til ikke å delta i anbudskonkurransen av 7 barnehager. Nærmere 400 foreldre og barn møtte opp utenfor Norlandias kontorer i Rådhusgata i håp om at selskapet ikke ville legge inn anbud på barnehagene deres. Men forgjeves. Les om bakgrunnen her.

Parallelt vedtok det daværende borgerlige bystyreflertallet at det ikke skulle bygges en eneste ny kommunal barnehage framover. All utbygging skulle skje i privat regi, et vedtak det rødgrønne flertallet har opphevet. Oslo har pr. i dag 749 barnehager, hvorav 413 er private.

Barnehageansatte gjør en utmerket jobb, helt uavhengig av eierskap. Men barnehager skal ikke være big business. Foreldrebetaling og offentlige tilskudd skal komme barna til gode, og ikke ende hos velferdsprofitører og i skatteparadiser. Norlandia-brødrene Kristian og Roger Adolfsen tok ut 102 millioner kroner i rent utbytte på to år (2015/2016) fra selskapet sitt Norlandia Care. Samme år solgte medeierne Benn Eidissen og Even Carlsen seg ut av selskapet, og satt igjen med en samlet gevinst på 500 millioner kroner. Det er god butikk å ha sugerør ned i kommunekassa.

Kontrakten på driften av Sørenga barnehage går ut 31. juli neste år, og en prosess er nå i gang for å forberede at kommunen selv tar over driften. Samtidig er det byrådets intensjon etter hvert også å ta over 7 andre barnehager som er anbudsutsatt, men det ligger noe lenger fram i tid - når kontraktene går ut.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Dyrt med offentlig-privat samarbeid

Dyrt med offentlig-privat samarbeid

Nye private selskap vil få mulighet til å putte sugerøret i offentlig finansieringskilder gjennom offentlig-privat samarbeid, skriver Noralv Veggeland.

"Et OPS-prosjekt kan være bygging av et sykehus. Arbeidet med sykehuset blir finansiert og bygget av en private utbyggeren og leid ut til sykehusmyndigheten. Utbyggeren er altså utleier slik Skattedirektoratet bestemte. Utbyggeren fungerer som huseier, og tilbyr vedlikehold og andre ikke-medisinske tjenester. I ettertid, over mange år og i henhold til kontrakten, vil sykehuset bli nedbetalt og profitt hentet ut, og til slutt tilfalle det offentlige som eiendom. Det kan bli en kostbar eiendom å løse ut.

OPS tilbyr ikke samfunnet fysisk infrastruktur uten profitt som blir til kostnader for det offentlige. Tvert imot blir prosjektene dyrere som følge av økte rentekostnader og profitt til utbyggerne. I det offentlige blir kostnadene, samt merkostnadene, overført til framtidige statsbudsjetter," skriver Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer, blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."