Privatisering, marked og konkurranse

St. Halvardshjemmet: Eiendomsretten står åpenbart for fall når Frp finner det opportunt

St. Halvardshjemmet: Eiendomsretten står åpenbart for fall når Frp finner det opportunt

Jeg skriver om Fr.P.s holdning til privat eiendomsrett i Dagbladet i dag:

Toppolitikere i Oslo Frp har gjennom nylige utspill avslørt en alvorlig mangel på forståelse for forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett. Tilsynelatende mener Oslo Frp at når en privat aktør først har stilt eiendommer til disposisjon for det offentlige gjennom en kontrakt, gir de også fra seg råderetten over eiendommen når kontrakten utløper. Dette er oppsiktsvekkende fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at det «anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten.»

I Nettavisen 13. juni kritiserer politisk nestleder i Oslo Frp, Tone Ims Larssen, først et kontraktsforhold som ble inngått da Frp utgjorde en del av det styrende flertallet i Oslo. Hun mener at kontrakten om sykehjemsdrift i St. Hlavardshjemmet ikke var god nok, og at driften burde ha blitt faset ut i takt med at beboerne selv ønsket å flytte eller døde. Tilsvarende kritikk er fremmet av Aina Stenersen i forbindelse med at kontrakten med Frogner menighet om drift av Frognerhjemmet går ut.

Det er én sak at Oslo Frp er misfornøyd med kontrakter de selv har kunnet legge premissene for, og vil pålegge private aktører uøkonomisk drift med lavt belegg og uforutsigbar tidshorisont. En annen sak er at de legger for dagen en fullstendig mangel på forståelse for lovverket knyttet til offentlige anskaffelser, der kommunen på ingen måte bare kan øke kontraktsverdiene etter eget forgodtbefinnende. Det virkelig oppsiktsvekkende er likevel at partiet tydeligvis mener at det er et rent politisk spørsmål om kommunen skal kunne båndlegge eiendom ut over det som framgår av kontrakten. Dersom Frp mener at en kontrakt skal forlenges, skal det tilsynelatende bare kunne besluttes, uten at eieren har all verdens de skulle ha sagt. Eventuelt skal eiendomsbesittere måtte forholde seg til et uforutsigbart lappeteppe av tilleggsanskaffelser som undergraver muligheten til strategisk disponering av eiendommene for å tilfredsstille partiets vilkårlige innfall.

Når kontrakten først er utløpt mener Ims Larssen at Kirkens bymisjon ikke skal kunne drive den virksomhet de selv ønsker i byggene som fristilles. Et interessant standpunkt fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at «det stadig voksende offentlige byråkratiet er en trussel (…)» og at «regler, rammer og skattesystem må være forutsigbare».

Det er selvsagt mulig at Oslo Frp  ikke faktisk mener det partiets representanter sier. Dersom partiet står bak dem, snakker vi om et syn på forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett der eiendomsretten står for fall når partiet finner det opportunt.

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Denne uka diskuterte Stortinget Arbeiderpartiets forslag om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet.

Og som Helene Bank i For velferdsstaten skriver: "Krf var på vippen og stemte imot forslaget. Dermed falt Aps forslag. Derimot ble det flertall for et alternativt forslag fra AP, SP og SV: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

SP og SV hadde tatt poengene fra høringsinstansene om at profittjag medfører risiko for at de bevilgete midlene ikke går til barnas beste, og at anbudsregimet fører til et dårligere barnevern der barn flyttes, fagmiljøer splittes opp og samarbeid erstattes av konkurranse. Derfor foreslo SP og SV at anbudsregime og konkurranseutsetting avvikles. Dette forslaget falt. Dessverre. For skal vi sette barnevernsbarna i fokus er anbudssystemet, med forretningshemmeligheter og manglende samarbeid den verst tenkelige løsningen. Dette er det bred enighet om i fagfeltet, noe felleskronikken fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt Barnevernsforum, FO, Fagforbundet og For velferdsstaten «Barnevern er ikke et marked» er et uttrykk for.  Kronikken ble hyppig sitert i debatten i Stortinget," skriver Bank.

Lese hele artikkelen nedenfor.

Det koster å privatisere offentlige tjenester

Det koster å privatisere offentlige tjenester

En artikkel av Fagforbundets Stein Gulbrandsen.

«Søppelskandalene – først med Veireno i Oslo og siden med konkursen i RenoNorden som berørte 133 kommuner i hele landet – har bidratt til og forsterket en offentlig oppmerksomhet rundt de private aktørene innenfor offentlige tjenester. De framstår som i økende grad som grådige, useriøse og uansvarlige."

Han illustrerer med henvisning til buss-sektoren at anbud hindrer innovasjon og fornyelse:

«At bestillerselskapet gjennom kontrakten bestemmer både hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres, setter i virkeligheten stopper for innovasjon, endringer og fornyelse i anbudsperioden.  Systemet påfører operatørene en forretningsmodell som går ut på å levere et absolutt minimum av det kontrakten forplikter dem til, og å gjøre det så billig som mulig. Å gjøre noe mer eller noe annet enn det kontrakten forutsetter, er et tapsprosjekt. Enhver ekstraordinær bussavgang, enhver fleksibel tilpasning til publikums skiftende behov og enhver justering av tilbudet må forhandles om og betales for gjennom et veritabelt apparat av kontraktsjurister og økonomer.

Ved anbud kjøpes det nye busser ved oppstart, og de går hele anbudsperioden med stadig mindre vedlikehold mot slutten av perioden. Når  kontraktsperioden utløper, har bussene grovt regnet kjørt bare 2/3 av din levetid, men er ikke omsettelige. En mer langsiktig bærekraftig forvaltning av bussparken kunne baseres på for eksempel ti prosent  årlig fornyelse. En slik langsiktighet forutsetter imidlertid en drift i fylkeskommunal egenregi, ettersom den ikke er forenlig med anbudsordningens tidsavgrensede kontraktsperiode, der bussoperatørenes investering skal gi full avkastning i løpet av fem til sju år,» skriver Gulbrandsen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Oslo havn: Kamp mot sosial dumping

Oslo havn: Kamp mot sosial dumping

Det er viktig å bekjempe sosial dumping og bidra til at vi får et anstendig arbeidsliv. Dette gjelder alle områder Oslo kommune har ansvaret for. Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF) har,  som den første havn i Europa, gitt Oslo Havn stempelet bekvemmelighetshavn (port of convenience). På folkemunne; pirathavn. Dette er en betegnelse som er forbeholdt havner hvor de registrerte havnearbeiderne ikke blir brukt til lasting og lossing av skip. Oslo blir den andre havna på verdensbasis som får en slik betegnelse. Den andre er havna ved Barrow Island utenfor Australia.

Dette er en grunn i seg selv til å understreke at kamp mot sosial dumping selvsagt også gjelder Oslo havn. Sosial dumping skal ikke forekomme på havna. Havnestyret vedtok 15. juni en rekke vedtak som har som mål å bekjempe dette. Byrådet og styret i Oslo havn har slått fast at ILO 137 skal følges.

Som oppfølging av dette har Oslo Havn KF vært tydelige utad på at de forutsetter i samhandlingen med sine kunder og i sine kontrakter at gjeldende lover og regler følges. Oslo havns holdning er at sosial dumping ikke skal forekomme. Hvis Oslo havn blir oppmerksom på ulovlig arbeid eller sosial dumping vil de selv melde dette til de rette forbund eller myndigheter.

Det er private operatører som håndterer varer og gods på de ulike havneterminaler.  Oslo Havn er ikke part i saker eller tilsynsmyndighet når det gjelder losse- og lastearbeid i havna.  Men Oslo Havn oppfordrer enhver som mener at ulovligheter foregår til å melde fra om dette.  Oslo Havn KF har gjort det klart at leietakere som ikke følger lover og regler risikerer å miste leiekontrakten.

Det har vært tilfeller hvor IFTs inspektører har avdekket av ureglementert arbeid på skip. I et tilfelle ble det funnet avvik hvor mannskapet kjørte heis ombord uten å motta kompensasjon for dette. Dette var i strid med de inngåtte tariffavtalene.

Oslo Havn har sendt brev til Sjøfartsdirektoratet i den anledning og for å komme i dialog om Sjøfartsdirektoratets forventninger til havnen, om og eventuelt hva Sjøfartsdirektoratet har tenkt å foreta seg ved eventuelle tilfeller av sosial dumping i Oslo Havn. Det ble også stilt spørsmål om Sjøfartsdirektoratets ønsker og tips dersom Oslo Havn mottar informasjon eller rapporter som skulle vise at det forekommer sosial dumping i havnen.

I dagens Klassekampen understreker flertallspartiene i Oslo bystyre (Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt) at vi er opptatt av Oslo havn jobber aktivt for å bekjempe sosial dumping og mener det er tatt viktige grep i riktig retning og at dette arbeidet må følges tett opp.

Kommunen tar over driften av Sørenga barnehage

Kommunen tar over driften av Sørenga barnehage

Byrådet bremser kommersialiseringa.

På Sørengautstikkeren ligger Sørenga barnehage, en barnehage som eies av Oslo kommune men hvor det daværende byrådet i 2012– etter anbud – satte driften ut til Norlandiakonsernet. I barnehagen er det 60 barn, fordelt på to avdelinger.

Anbudsutsettingen var omstridt og foreldre oppfordret barnehageaktører til ikke å delta i anbudskonkurransen av 7 barnehager. Nærmere 400 foreldre og barn møtte opp utenfor Norlandias kontorer i Rådhusgata i håp om at selskapet ikke ville legge inn anbud på barnehagene deres. Men forgjeves. Les om bakgrunnen her.

Parallelt vedtok det daværende borgerlige bystyreflertallet at det ikke skulle bygges en eneste ny kommunal barnehage framover. All utbygging skulle skje i privat regi, et vedtak det rødgrønne flertallet har opphevet. Oslo har pr. i dag 749 barnehager, hvorav 413 er private.

Barnehageansatte gjør en utmerket jobb, helt uavhengig av eierskap. Men barnehager skal ikke være big business. Foreldrebetaling og offentlige tilskudd skal komme barna til gode, og ikke ende hos velferdsprofitører og i skatteparadiser. Norlandia-brødrene Kristian og Roger Adolfsen tok ut 102 millioner kroner i rent utbytte på to år (2015/2016) fra selskapet sitt Norlandia Care. Samme år solgte medeierne Benn Eidissen og Even Carlsen seg ut av selskapet, og satt igjen med en samlet gevinst på 500 millioner kroner. Det er god butikk å ha sugerør ned i kommunekassa.

Kontrakten på driften av Sørenga barnehage går ut 31. juli neste år, og en prosess er nå i gang for å forberede at kommunen selv tar over driften. Samtidig er det byrådets intensjon etter hvert også å ta over 7 andre barnehager som er anbudsutsatt, men det ligger noe lenger fram i tid - når kontraktene går ut.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Dyrt med offentlig-privat samarbeid

Dyrt med offentlig-privat samarbeid

Nye private selskap vil få mulighet til å putte sugerøret i offentlig finansieringskilder gjennom offentlig-privat samarbeid, skriver Noralv Veggeland.

"Et OPS-prosjekt kan være bygging av et sykehus. Arbeidet med sykehuset blir finansiert og bygget av en private utbyggeren og leid ut til sykehusmyndigheten. Utbyggeren er altså utleier slik Skattedirektoratet bestemte. Utbyggeren fungerer som huseier, og tilbyr vedlikehold og andre ikke-medisinske tjenester. I ettertid, over mange år og i henhold til kontrakten, vil sykehuset bli nedbetalt og profitt hentet ut, og til slutt tilfalle det offentlige som eiendom. Det kan bli en kostbar eiendom å løse ut.

OPS tilbyr ikke samfunnet fysisk infrastruktur uten profitt som blir til kostnader for det offentlige. Tvert imot blir prosjektene dyrere som følge av økte rentekostnader og profitt til utbyggerne. I det offentlige blir kostnadene, samt merkostnadene, overført til framtidige statsbudsjetter," skriver Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Høyskolen i Innlandet, Lillehammer, blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Renholdsbransjen: Fortsatt ikke rent

Renholdsbransjen: Fortsatt ikke rent

Oslo kommune har foretatt en kontroll av hvorvidt kommunens renholdsleverandører etterleverer kontraktsbestemmelsene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.

Deloitte har levert 2 rapporter, og konkluderer:

"Revisjonens kontroll viser at leverandørene har avvik knyttet til oppfølging av vikarers hviletid samt avvik knyttet til utbetaling av lønn og da spesielt utbetaling av tillegg, både overtid, kveldstillegg og utbetaling av lønn på arbeidsfrie helligdager. Det er også identifisert avvik mellom medarbeideres timeliste og faktisk lønnsutbetaling. Det er identifisert enkelte medarbeidere som ikke hadde signert arbeidsavtale tidsriktig. For to av leverandørene i stikkprøven kan det synes som om lønn utbetales basert på arbeidsplaner og ikke faktisk arbeidstid.

Det er videre foretatt uanmeldt stedlig kontroll på renholdslokasjon for samtlige leverandører som inngår i tilleggsrapporten. Totalt ble 30 medarbeidere kontrollert. Under denne kontrollen bar ingen av medarbeiderne HMS-kortet synlig og flere av medarbeiderne hadde ikke HMS-kort. En medarbeider i kontrollen hadde HMS-kort som var utløpt på dato (april 2016). I kontrollen ble det avdekket språklige utfordringer, hvorav det for en medarbeider måtte tolkes fra morsmål samt at det for flere medarbeidere måtte gjennomføres intervju på engelsk. Det er også identifisert at ikke alle medarbeidere benytter arbeidsantrekk med leverandørens logo."

Med andre ord: Her har vi fortsatt en jobb å gjøre. Kommunen skal ha null-toleranse for avvik på dette. Det er derfor bra at kommunen  nå ved inngåelse av nye kontrakter har skjerpet kravene betydelig overfor leverandørene, for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Finansbyråden har sendt fram informasjon til bystyrets finanskomite.

Dette heier jeg på.

RIOs Kenneth Arctander Johansen: Vi må fjerne insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte

RIOs Kenneth Arctander Johansen: Vi må fjerne insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte

Det er feil å gi velferdsaktørene insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte. Insentivene fjerner man om man ikke lar virksomheten drive for profit, sier Kenneth Arctander Johansen i RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Han forteller om erfaringer fra da han for noen år siden arbeidet ved en relativt stor kommersiell barnevernstjeneste.

"Det første som skjedde da jeg ble ansatt var at jeg ble oppført som at jeg jobbet på en annen avdeling enn jeg egentlig gjorde for at fagdekningen skulle se riktig ut overfor Bufetat. I motsetning til de fleste andre steder jeg har arbeidet ønsket man så langt det lot seg gjøre å ha ufaglærte i turnus ettersom det er billigere. Dette er en beslutning organisasjonen tar for at den skal gå mest mulig i overskudd. På bekostning av kvaliteten i tilbudet til ungdommen. Og det er noe som burde gjøre de aller fleste ganske forbanna. For dette er ungdom med helt jævlige historier bak seg. Flere har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk av foreldre og omsorgspersoner, gått fra fosterhjem til fosterhjem, fra institusjon til institusjon og til slutt endt opp hos et kommersielt foretak som gjerne var de siste i rekken som ville ta ungdommen. Og dette betalte Bufetat gode penger for, noe som ga ga et godt overskudd som gjorde at virksomheten kunne spekulere på børs," skriver han blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Velferdsprofitører perler ikke hjerter

Velferdsprofitører perler ikke hjerter

Barnehage-ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene, skriver Lina Aas-Eng:

"Det er hundrevis av ildsjeler som driver private barnehager landet rundt, uten at de gjør det for å tjene seg rike. Dette er de private, ideelle barnehagene. De har ikke fortjeneste som mål. Det som måtte bli av penger til overs, pløyes tilbake i barnehagene. Alt barnehagene får av foreldrebetaling og skattepenger, kommer barna til gode.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at de private, ideelle barnehagene har blitt fortrengt av kommersielle barnehager i stor stil de siste tiårene. Ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene. Men dette hører vi lite om når Høyre snakker varmt om private barnehager. Hvor ble det av engasjementet for de private, ideelle?

Det mangler dessverre ikke eksempler på eiere av kommersielle barnehager som fyller lommene med offentlige midler. Hva tenker Bent Høie om dette? Er dette fornuftig bruk av skattepenger som skulle ha gått til barnas beste? Hva tenker Høie om at 88 % i befolkningen ønsker å begrense eller forby profitt fra velferdstjenester som barnehage?" skriver Lina Aas-Eng blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

KS: OPS blir for dyrt, og velges ikke av kommunene

KS: OPS blir for dyrt, og velges ikke av kommunene

KS-ledelsen har møtt regjeringen i konsultasjonsmøte, og i KS sitt innspillsnotet heter det:

"Kommuner som gjennomfører byggeprosjekter som OPS, Offentlig Privat Samarbeid, herunder skolebygg er underlagt andre regler for merverdiavgiftskompensasjon enn om kommunen gjennomfører prosjektet i egenregi. For kommunene som velger OPS, vil finansieringskostnadene øke da kommunene ikke får dekket merutlegget som det private selskapet får i og med at det ikke innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift.

Dette er en følge av at Skattedirektoratet i desember 2015 kom med en ny uttalelse som er oppfattet som en endring av tidligere praksis. OPS-prosjekter vil derfor ikke bli valgt av kommunene, da dette blir for kostbart i forhold til å gjennomføre byggeprosjekt i egen kommunal regi.

Skal OPS være et reelt alternativ for kommunesektoren bør også merverdikompensasjonen være nøytral for denne organisasjonsformen."

Bør aksjeselskap drive offentlig velferd?

Bør aksjeselskap drive offentlig velferd?

Offentlige velferdstjenester skal imøtekomme behov og løse samfunnsoppgaver.

"Formålet med et aksjeselskap er lønnsomhet. Formålet med offentlige velferdstjenester er å ivareta behov og samfunnsoppgaver som nødvendigvis ikke er lønnsomme. Bør da aksjeselskaper drive offentlige velferdsoppgaver?" spør Anne-Marie Pålsson, tidligere riksdagspolitiker for Moderaterna og dosent i nasjonaløkonomi ved universitetet i Lund.

Hennes svar er: "Aksjeselskapets lønnsomhetsformål og eiernes fravær av personlig ansvar, bryter med fundamentet i den offentlige forvaltningen av en skattefinansiert velferdsstat. Det vil kreve enormt med ressurser, kontrollmekanismer, lovverk og oppfølging for å hindre at aksjeselskaper forfølger lønnsomhetsformålet sitt.

Fordi offentlige velferdstjenester ikke har lønnsomhet som formål, er det formålstjenlig å holde aksjeselskapene unna offentlige velferdstjenester,"  skriver Anne-Marie Pålsson, tidligere Riksdagspolitiker for Moderaterna i Sverige.

Les hele hennes artikkel nedenfor.