Privatisering, marked og konkurranse

Veireno-exit

Veireno - gir læring

Tre krystall-klare lærdommer av Veireno-skandalen:

- Normalt vil en tenke at blårussen på høyresida i alle fall er god til forretning. Men den gang ei: At Venstre/Høyre-byrådet ga det private Veireno monopol på byens søppelhåndtering, og til en røverpris, var helt hasardiøst.

- Oslo kommune skal være en krevende kunde. Kommunen kan ikke tolerere at leverandører ikke leverer det kontrakten forutsetter, og aksepterer selvsagt ikke sosial dumping og brudd på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Kommunens aktsomhet må skjerpes.

- Renovasjon er helt vital del av samfunnets infrastruktur som det offentlige må ha full kontroll over. SV mener dette bare kan skje ved at kommunen selv står for driften. I Oslo er dette sikret for resten av denne bystyreperioden, men Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne åpner for nye arbeidsrunder etter 2019. Jeg håper siste ord om dette ikke er sagt i Ap og MDG.

Jeg mener det rødgrønne byrådet, ut fra den drittpakke Høyre/Venstre-byrådet etterlot seg, har håndtert Veireno-saken bra, selv om det i etterkant alltid er lett å se forbedringspunkter. Særlig når det gjelder håndtering av arbeidsmiljølovbrudd. Men det kunne bare ende som det gjorde i dag.

ASOR, som velferdsprofitør

ASOR, som velferdsprofitør

Oslo Kommune kastet ut Orange Helse av brukervalgsordningen for hjemmetjenesten og da jeg forleden skrev at det samme har skjedd med Total Helseservice skrev en faglig tillitsvalgt: «Veldig bra!! Hadde vært på tide å gjort det samme med Asor.» Jeg svarte at jeg ville sjekke ut Helseetatens kontraktsoppfølging av ASOR.

I For velferdsstatens hefte om private velferdsprofitører heter det: I november og desember 2008 skrev Dagsavisen om sosial dumping i omsorgssektoren i Oslo. Den konkrete saken knyttet seg til filippinske helsearbeidere som jobbet i Norge gjennom selskapet ASOR. En granskningsrapport utarbeidet av konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers (PWC), viste at helsearbeiderene jobbet langt utover det som er lovlig ifølge Arbeidsmiljøloven, at de var lønnet godt under tariff og at de ikke hadde pensjonsordninger. Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), uttalte tross det at «Rapporten påpeker riktignok at det skjer avvik i forbindelse med arbeidstid og lønnsforhold, men så langt vi kan se kan ikke dette sies å falle innenfor definisjonen av sosial dumping.» I august 2010 kom kommunerevisjonen med sin rapport om ASOR. Gjennomgang av fakturaer fra 2006 til 2008 viser at 20 filippinske sykepleiere ikke har fått betaling for 660 timers arbeid for kommunen. «Dette er uryddig og i verste fall sosial dumping», konkluderte Kommunerevisjonen.

Men hvordan er dette i 2017? Helseetatens siste kvalitetsrevisjon av ASOR har ingen kritiske anførsler av ASOR og det samme viser kontraktsoppfølgingen. ASOR i 2017 er altså - ser det ut til - noe annet enn ASOR i 2010. Da må jeg jo legge det til grunn, så sant ingen bringer opp annen informasjon. Den som måtte ha opplysninger eller innspill bes ta kontakt. Men, for alle del: Dermed ikke sagt at Oslo kommune skal benytte velferdsprofitører, men det er en politisk diskusjon.

Vi må ta språket tilbake

Vi må ta språket tilbake

 Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon.

"I et raust og inkluderende samfunn, med gode velferdstjenester til alle som av ulike grunner trenger det, er det behov for å ta ordene tilbake. Hvordan vi snakker om saker og ting, definerer også hvordan vi forstår saker og ting. Av den grunn er jeg redd vi er på ville veier i offentlig sektor. Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon. Eller rettere sagt tjenesteproduksjon. Eller tjenesteleveranser. Eller bruker andre ord som fordekker det som skjer i møte mellom mennesker. For i møte med mennesker med rusbakgrunn, er det ikke produksjon som er det sentrale. Det er mye annet som skjer. Relasjoner bygges, håp etableres og endring finner sted. I stell på sykehjem er det lite produksjon, men mye omsorg og helse. I støtten fra NAV er det lite produksjon, men mye ivaretakelse og verdighet.

I en godt utbygd velferdsstat, med offentlige tjenester fra vugge til grav, er det mye omsorg, støtte, ivaretakelse, verdighet, trøst, kjærlighet og bistand. Og i disse møtene mellom mennesker, styrkes samholdet. Vi passer på hverandre. I disse møtene mellom mennesker, skjer mye som ikke kan telles og måles. Dette er noe annet enn produksjon! Ved å redusere arbeidet i velferdstjenestene til å handle om produksjon, skjules og tildekkes hva vi driver med og hvorfor. Og vi sitter fattige tilbake, og forsøker å gripe tak i det som ikke kan gripes.

Jeg er glad for at byrådet i Oslo ruller ut en tillitsreform, som gir bedre velferd og sterkere fellesskap. Vi trenger offentlige tjenester uten markedstenkning, måling, veiing og kontroll. Og vi må ta språket tilbake. Vi må riste av oss åket fra new-public-management, og ta i bruk ord som mer presist beskriver velferdstjenestene. Kanskje vi da kan øke forståelsen for det (livs-)viktige arbeidet som gjøres i møter mellom mennesker hver dag, og styrke velferden?" skriver Stine Westrum,hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo.

Oslo bystyre prioriterer ideelle aktører, foran kommersielle

Oslo bystyre prioriterer ideelle aktører, foran kommersielle

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke jubler: Supersterkt vedtak.

Onsdag vedtok Oslo bystyre en tydelig og ambisiøs målsetting for ideelt innslag i kommunen. Erik Lunde (KrF), Khamshajiny Gunaratnam (Ap), Eivind Trædal (MDG), Ivar Johansen (SV) og Bjørnar Moxnes (R) var forslagsstillere på følgende vedtak:

1. Bystyret ber byrådet legge frem en strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslos velferdstjenester. Det skal vektlegges at ideelle aktører har en særlig egenverdi.

2. Bystyret ber byrådet innføre et mål om at om lag 25 prosent av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025, så sant dette ikke får vesentlige negative konsekvenser for kommunens eget tjenestetilbud.

3. Bystyret ber byrådet bruke handlingsrommet så langt det er mulig for å gi ideelle aktører en forrang foran kommersielle når eksisterende kontrakter med private driftere løper ut og/eller nye kontrakter skal inngås om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Les mitt innlegg i debatten under "les mer."

Avfallshåndtering: Kommunens leverandører må forstå og respektere loven

Avfallshåndtering: Kommunens leverandører må forstå og respektere loven

Lange arbeidsdager på 12 til 14 timer truer både helse og sikkerhet, mener Transportarbeiderforbundet. Renovasjonsarbeidere jobber på spreng for å hente søppelet som hoper seg opp i Oslo.

Men det private Veireno avviser at de bryter loven. I en e-post til NRK skriver administrerende direktør Jonny Enger: «Vi har mange ansatte som ønsker selv å jobbe noe lengre arbeidsdager for å lære sine ruter, få system på sine nøkler og kjøre inn sine ruter». «Vi pålegger ikke våre ansatte å arbeide overtid utover lovens rammer».

En seriøs leverandør til Oslo kommune bør vite bedre. Arbeidsmiljøloven er selvsagt ikke slik at den bare setter rammer for hvilken arbeidsbelastning arbeidsgiver kan pålegge den enkelte ansatte, mens den enkelte selv kan jobbe så lenge man ønsker. Og jeg vet jo også at man ofte kan sette i anførselsestegn hvor frivillig sånt er.

Arbeidsgiver har en plikt til å påse at den enkelte ansatte følger arbeidstidsbestemmelsene i loven.

Oslo kommune må forsikre seg om at kommunens leverandører forstår og følger norsk lov.

Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting

Tidligere driftstyreleder Torleif Werenskiold ved Manglerudhjemmet: Mistet demenskompetanse ved anbudsutsetting.

"Manglerudhjemmet var et spesialsykehjem for pasienter med alderdemens og alderspsykiatriske sykdommer. Sykehjemmet bestod av små oversiktlige skjermede enheter, samt forutsigbare rutiner, stabil bemanning og de ansatte hadde en god kompetanse i forhold til denne pasientgruppen. Manglerudhjemmet hadde totalt 63 døgnplasser hvorav 55 var skjermede plasser for demente, og tre av disse bruktes som rullende korttidsplasser. Videre var det åtte aldershjemsplasser for demente.

Ut i fra driftsstyremøter jeg hadde med institusjonssjef June Melby fikk jeg den forståelsen av at hun hadde et tydelig fokus for pasientenes beste ved oppfølging, kompetanseheving, kvalitetssikring og at hun ved bruk av vikarer bare hentet inn de som tidligere har arbeidet der. Det siste er på grunn av at kjente personer var med på å skape stabilitet og ro rundt de aldersdemente pasientene, i motsetning til ukjente som ikke kjente pasientene og som kunne skape uro blant de demente.

Med den bakgrunnen hadde Manglerudhjemmet opparbeidet seg en meget god kompetanse med aldersdemente. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet mistet man deler av denne kompetansen, og spørsmålet er hvor mye dette gikk utover pasientene ved sykehjemmet. Det er vanskelig å vurdere dette spørsmålet da privatiseringen av sykehjem fører til hemmelighold av viktig informasjon, dette i motsetning til offentlig drevne sykehjem hvor all informasjon er tilgjengelig for alle. Ved privatiseringen av Manglerudhjemmet ble derfor ordningen med driftsstyret avviklet. Forklaringen på denne hemmeligholdelse er taushetsplikten for forretningshemmeligheter. Dette da vi har et lovverk som gjør det mulig å holde bemanningen på private sykehjem i Oslo hemmelig for offentligheten," skriver Torleif Werenskiold, tidligere leder av driftsstyret ved Manglerudhjemmet blant annet.

Les mer under "les mer."

Barnevern: Kommunene ønsker bli mer selvhjulpne

Barnevern: Kommune ønsker bli mer selvhjulpne

På oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet har Vista Analyse kartlagt bruken av private aktører i barnevernet, og vurdert konsekvensene av dagens praksis og behovet for endringer på dette området. Her understrekes det blant annet:

"Når så mange av de kommunale barnevernlederne ønsker å bli mer selvhjulpne, skyldes det at de selv er bevisste på de mulige ulempene ved å bruke private aktører. De trekker særlig frem følgende:

- Hensynet til rettsikkerheten for barna og deres familier. Barnevernet får mindre kontroll med kvaliteten på tjenester som settes ut. I tillegg er det en fare for at leverandøren setter inn mer omfattende tjenester enn det barna og familiene har behov for. I bunn ligger at leverandøren står overfor to hensyn som ofte vil være motstridende: De skal tjene penger og levere tjenesten i tråd med god myndighetsutøvelse.

- Habilitetsproblemer. Mange av leverandørene tilbyr kjeder av tjenester og tiltak, alene eller i samarbeid med andre. Det er også flere eksempler på personer som er ansatt i Bufetat eller BUP samtidig som de selger tjenester til kommunene. Forekomstene av inhabilitet sår ytterligere tvil om leverandørenes motivasjon.

- Høye kostnader, både direkte og indirekte. Tjenestene er i seg selv dyre, særlig når det tilkommer reisekostnader. I tillegg må barnevernet bruke større ressurser på kontroll enn dersom de hadde utført dem selv, og på selve anskaffelsesprosessen."

Mange kloke innspill her.

Er NHO-analysene riktige?

Er NHO-analysene riktige?

NHO mener det er mulig for kommunene å spare 5 milliarder på konkurranseutsetting av renhold og drift av formålsbygg. Men er tallgrunnlaget riktig?

Einar Kåre Johnsen har sett nærmere på tallene for Akershus fylke. Ifølge NHO-tallene har renholdskostnadene i nesten alle kommunene økt med 60 prosent. Det innebærer en økning på 343 millioner kroner. Beregnet innsparingspotensial ved konkurranseutsetting: 216 millioner (23 prosent). Den samme økningen til 360 kroner per m² per år har også skjedd i alle andre kommuner. Så jeg stiller han spørsmålet: Er dette mulig? Og: Er det ingen kommuner som har effektivisert og redusert kostnader?

Gjennom flere konkrete eksempler viser han at NHOs tall ikke er i overensstemmelse med virkeligheten: Der kommunen drifter billigere enn NHOs priser for sine private medlemmer, og hvor NHO mener det foreligger innsparingspotensiale, er kommunene i virkeligheten mange millioner billigere enn de private.Hvorfor blir ikke gevinstene av effektiviseringstiltak registrert i analysene? Og: Hvorfor har alle kommuner lik kvadratmeterpris?

"Den kommunale renholdsorganisasjonen er en stor potensiell ressurs for kommunene og samfunnet. Renholderne er inne i hvert eneste bygg, mer eller mindre daglig hele året, og er i et samspill med alle andre yrkesgrupper. Dette kan benyttes kreativt til å løse utfordringer og oppgaver.

Samhandling mellom driftsoperatører og renholdere er et område hvor det er store gevinster å hente. En utviklingstrend med konkurranseutsetting av disse to gruppene i tiden framover vil etter min oppfatning være en sløsing med store samfunnsressurser – en utvikling som kanskje ikke lar seg reversere," spør Einar Kåre Johnsen.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Oslo kommune kaster ut Orange Helse

Oslo kommune kaster ut Orange Helse

Oslo kommune, ved Helseetaten, har sagt opp avtalen med Orange Helse. Oppsigelsestiden er 6 mnd. Det betyr at avtalen opphører 11.10.2016.

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

Jeg tok saken opp med ny byråd Inga Marte Thorkildsen straks etter at hun tiltrådde, og jeg er glad for at byråden har tatt saken særs alvorlig. Hensynet til brukerne av Oslos helse- og omsorgstjenester gjør at vi selvsagt ikke kan ha slike leverandører.

Helseetatens anførsler mot Orange Helse er blant annet:

- Gjentatte brudd på lover, forskrifter og instrukser

- Gjentatte brudd på forhold som går ut over brukernes helse og trivsel

- Gjentatte brudd på manglende evne/vilje til å etterkomme Oslo kommunes pålegg om å oppfylle kontrakten

Byrådet bør nå initiere en tilsvarende gjennomgang av de øvrige leverandørene i brukervalgordningen.

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Eldreomsorg: Samarbeid og deling, framfor anbud og konkurranse

Bystyret diskuterte i går velferdsprofitørenes plass i Oslos eldreomsorg.

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Bystyreflertallet avviste Høyres forslag om at Norlandia fortsatt skal drifte Madserudhjemmet. Les hele mitt innlegg under "les mer."

Orange Helse: Oslo kommune bør kaste dem ut

Orange Helse: Oslo kommune bør kaste dem ut

Orange Helse AS er en tvilsom velferdsprofitør i bydelenenes brukervalgsordning for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Fordi jeg har hatt grunn til å tro at firmaet blant annet driver med sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven stilte jeg kritiske spørsmål til daværende Kr.F-byråd Aud Kvalbein. Byråden frikjente firmaet, og gikk god for at alt er i sin skjønneste orden. Men byråden ga offentligheten/bystyret begrenset innsyn i anbudsdokumentene, så her var det tydeligvis ikke alt som ville tåle offentlighetens lys.

På min anmodning har det rødgrønne byråds Inge Marte Thorkildsen under vurdering økt åpenhet om saken, samt offentliggjøring av korrespondanse og rapporter fra kontraktsoppfølging. Dette skal foreligge i løpet av noen dager.

De statlige regionale helseforetakene har nå sagt opp rammeavtalen for leveranse av helsepersonellvikarer (sykepleiere) med Orange Helse AS. I oppsigelsesbrevet skriver de bl.a. at det ved Deloittes revisjon ble avdekket avtalebrudd «av en slik karakter at det er uforenlig med kravene som stilles for å være en kompetent og kvalifisert leverandør av helsepersonellvikarer.» Det gjelder blant annet alvorlig brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser og bruk av underleverandører i strid med kontraktens bestemmelser.

Deloittes revisjon har en rekke eksempler på særs alvorlige arbeidsmiljølov-brudd som har skjedd ved Orange Helses oppdrag for Oslo kommune. Jeg kan ikke se det annerledes enn at Oslo kommune bør ta konsekvensen av dette: dette er ikke et seriøst firma, og kommunen bør si opp avtalen med dem.