Privatisering, marked og konkurranse

Renholdsbransjen: Fortsatt ikke rent

Renholdsbransjen: Fortsatt ikke rent

Oslo kommune har foretatt en kontroll av hvorvidt kommunens renholdsleverandører etterleverer kontraktsbestemmelsene knyttet til lønns- og arbeidsvilkår.

Deloitte har levert 2 rapporter, og konkluderer:

"Revisjonens kontroll viser at leverandørene har avvik knyttet til oppfølging av vikarers hviletid samt avvik knyttet til utbetaling av lønn og da spesielt utbetaling av tillegg, både overtid, kveldstillegg og utbetaling av lønn på arbeidsfrie helligdager. Det er også identifisert avvik mellom medarbeideres timeliste og faktisk lønnsutbetaling. Det er identifisert enkelte medarbeidere som ikke hadde signert arbeidsavtale tidsriktig. For to av leverandørene i stikkprøven kan det synes som om lønn utbetales basert på arbeidsplaner og ikke faktisk arbeidstid.

Det er videre foretatt uanmeldt stedlig kontroll på renholdslokasjon for samtlige leverandører som inngår i tilleggsrapporten. Totalt ble 30 medarbeidere kontrollert. Under denne kontrollen bar ingen av medarbeiderne HMS-kortet synlig og flere av medarbeiderne hadde ikke HMS-kort. En medarbeider i kontrollen hadde HMS-kort som var utløpt på dato (april 2016). I kontrollen ble det avdekket språklige utfordringer, hvorav det for en medarbeider måtte tolkes fra morsmål samt at det for flere medarbeidere måtte gjennomføres intervju på engelsk. Det er også identifisert at ikke alle medarbeidere benytter arbeidsantrekk med leverandørens logo."

Med andre ord: Her har vi fortsatt en jobb å gjøre. Kommunen skal ha null-toleranse for avvik på dette. Det er derfor bra at kommunen  nå ved inngåelse av nye kontrakter har skjerpet kravene betydelig overfor leverandørene, for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Finansbyråden har sendt fram informasjon til bystyrets finanskomite.

Dette heier jeg på.

RIOs Kenneth Arctander Johansen: Vi må fjerne insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte

RIOs Kenneth Arctander Johansen: Vi må fjerne insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte

Det er feil å gi velferdsaktørene insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte. Insentivene fjerner man om man ikke lar virksomheten drive for profit, sier Kenneth Arctander Johansen i RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Han forteller om erfaringer fra da han for noen år siden arbeidet ved en relativt stor kommersiell barnevernstjeneste.

"Det første som skjedde da jeg ble ansatt var at jeg ble oppført som at jeg jobbet på en annen avdeling enn jeg egentlig gjorde for at fagdekningen skulle se riktig ut overfor Bufetat. I motsetning til de fleste andre steder jeg har arbeidet ønsket man så langt det lot seg gjøre å ha ufaglærte i turnus ettersom det er billigere. Dette er en beslutning organisasjonen tar for at den skal gå mest mulig i overskudd. På bekostning av kvaliteten i tilbudet til ungdommen. Og det er noe som burde gjøre de aller fleste ganske forbanna. For dette er ungdom med helt jævlige historier bak seg. Flere har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk av foreldre og omsorgspersoner, gått fra fosterhjem til fosterhjem, fra institusjon til institusjon og til slutt endt opp hos et kommersielt foretak som gjerne var de siste i rekken som ville ta ungdommen. Og dette betalte Bufetat gode penger for, noe som ga ga et godt overskudd som gjorde at virksomheten kunne spekulere på børs," skriver han blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Velferdsprofitører perler ikke hjerter

Velferdsprofitører perler ikke hjerter

Barnehage-ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene, skriver Lina Aas-Eng:

"Det er hundrevis av ildsjeler som driver private barnehager landet rundt, uten at de gjør det for å tjene seg rike. Dette er de private, ideelle barnehagene. De har ikke fortjeneste som mål. Det som måtte bli av penger til overs, pløyes tilbake i barnehagene. Alt barnehagene får av foreldrebetaling og skattepenger, kommer barna til gode.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at de private, ideelle barnehagene har blitt fortrengt av kommersielle barnehager i stor stil de siste tiårene. Ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene. Men dette hører vi lite om når Høyre snakker varmt om private barnehager. Hvor ble det av engasjementet for de private, ideelle?

Det mangler dessverre ikke eksempler på eiere av kommersielle barnehager som fyller lommene med offentlige midler. Hva tenker Bent Høie om dette? Er dette fornuftig bruk av skattepenger som skulle ha gått til barnas beste? Hva tenker Høie om at 88 % i befolkningen ønsker å begrense eller forby profitt fra velferdstjenester som barnehage?" skriver Lina Aas-Eng blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

KS: OPS blir for dyrt, og velges ikke av kommunene

KS: OPS blir for dyrt, og velges ikke av kommunene

KS-ledelsen har møtt regjeringen i konsultasjonsmøte, og i KS sitt innspillsnotet heter det:

"Kommuner som gjennomfører byggeprosjekter som OPS, Offentlig Privat Samarbeid, herunder skolebygg er underlagt andre regler for merverdiavgiftskompensasjon enn om kommunen gjennomfører prosjektet i egenregi. For kommunene som velger OPS, vil finansieringskostnadene øke da kommunene ikke får dekket merutlegget som det private selskapet får i og med at det ikke innrømmes fradrag for inngående merverdiavgift.

Dette er en følge av at Skattedirektoratet i desember 2015 kom med en ny uttalelse som er oppfattet som en endring av tidligere praksis. OPS-prosjekter vil derfor ikke bli valgt av kommunene, da dette blir for kostbart i forhold til å gjennomføre byggeprosjekt i egen kommunal regi.

Skal OPS være et reelt alternativ for kommunesektoren bør også merverdikompensasjonen være nøytral for denne organisasjonsformen."

Bør aksjeselskap drive offentlig velferd?

Bør aksjeselskap drive offentlig velferd?

Offentlige velferdstjenester skal imøtekomme behov og løse samfunnsoppgaver.

"Formålet med et aksjeselskap er lønnsomhet. Formålet med offentlige velferdstjenester er å ivareta behov og samfunnsoppgaver som nødvendigvis ikke er lønnsomme. Bør da aksjeselskaper drive offentlige velferdsoppgaver?" spør Anne-Marie Pålsson, tidligere riksdagspolitiker for Moderaterna og dosent i nasjonaløkonomi ved universitetet i Lund.

Hennes svar er: "Aksjeselskapets lønnsomhetsformål og eiernes fravær av personlig ansvar, bryter med fundamentet i den offentlige forvaltningen av en skattefinansiert velferdsstat. Det vil kreve enormt med ressurser, kontrollmekanismer, lovverk og oppfølging for å hindre at aksjeselskaper forfølger lønnsomhetsformålet sitt.

Fordi offentlige velferdstjenester ikke har lønnsomhet som formål, er det formålstjenlig å holde aksjeselskapene unna offentlige velferdstjenester,"  skriver Anne-Marie Pålsson, tidligere Riksdagspolitiker for Moderaterna i Sverige.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Clear Channel/Sporveien: 140 kroner timen i grunnlønn?

Clear Channel/Sporveien: 140 kroner timen i grunnlønn?

Sporveisarbeiderne mener en underleverandør til Sporveien driver sosial dumping.

"Sporveien står foran store utfordringer i årene som kommer. Store infrastrukturprosjekter både på trikk og T-banen skal gjennomføres. Sentralt tema i alt vi gjør er økonomi. Best 2020 legger opp til innsparinger på 75 millioner kroner hvert år fram til 2020. Det er viktig at Sporveien framstår som en effektiv bedrift som leverer gode tjenester til byens befolkning. Ny kamp om privatisering og oppsplitting kan fort komme på dagsorden igjen hvis de blå vinner kommunevalget i 2019.

Sosial dumping har blitt et stort problem innen mange virksomheter. De 6 største bemanningsselskapene har i dag flere innleide enn de 6 største entreprenørene har faste ansatte.

Som offentlige eid bedrift må Sporveien være ekstra påpasselig slik at ikke vi blir tatt med buksa nede i jakten på innsparinger. Et eksempel er ny kontrakt på rengjøring. Ofte er det slik at billigste pris gir dårligere tjenester som rammer ansatte i disse bransjene. Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) er kjent med at Clear Channel som vant anbudet om reklamerettigheter på stasjoner og vognmateriell bruker bemanningsselskapet Pecus AS til å henge opp reklameplakater. 140 kroner timen i grunnlønn. og hvor ansatte må ta med avfallet i privatbilene sine, er noen påstander OSA har bedt Sporveien sjekke ut med Clear Channel om stemmer.

AP vil ha tøffere reguleringer. SP vil at det offentlige skal slutte å bruke dem og SV vil ha full stopp. Veldig bra. Vi får bare håpe på regjeringsskifte i 2017!

Norsk arbeidsliv kan ikke i framtiden bestå av et flertall av løsarbeidere med dårlige lønns- og arbeidsvilkår som blir ringt etter når arbeidsgiver trenger dem. I Sporveien har ansatte sikker inntekt og ordnede arbeidsforhold. OSA forventer at Sporveien krever det samme fra de samarbeidspartnere som skal operere på Sporveiens områder.

Innleie slik det praktiseres i dag er fagforeningsknusing og burde vært forbudt. OSA kan ikke akseptere at Sporveien bruker leverandører som igjen bruker bemanningsbyråer som går på arbeidskontrakter som undergraver det organiserte arbeidslivet i Norge," skriver Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening i OSA-posten.  Ledelsen i Clear Channel og Pecus har fått tilbud om å kommentere overstående, noe de så langt ikke har benyttet.

Deutsche Bahn over Finse?

Deutsche Bahn over Finse?

"EUs jernbanepakke IV fra september 2010 vil bety en ny bølge av konkurranseutsetting og privatisering av jernbanedrift i Europa.

Samtidig blir det fri etablering av jernbaneselskap på tvers av alle grenser, mens alle drifts- og vedlikeholdsoppgaver etter hvert ut skal legges ut på anbud.

Godstrafikken er for lengst konkurranseutsatt. Men til nå har det vært opp til hvert enkelt land å avgjøre om innenlandsk persontrafikk med tog skal konkurranseutsettes. Her i Norge skjedde det da Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud i 2004. Men det var en norsk avgjørelse, ikke påtvunget fra Brussel.

I Norge stiller organisasjonene til de ansatte seg sterkt kritisk til jernbanepakka. Det gjelder både Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannforbund, og de har full støtte fra LO. Begge forbunda har advart mot ei jernbanepakke som vil svekke den politiske og økonomiske styringa av jernbanedriften. De mener også at lønninger og arbeidsvilkår kan komme under press siden utenlandske togselskap har et avtaleverk som gjennomgående er svakere enn det norske. Det er bare de fire partiene til høyre i norsk politikk som vil slippe løs full konkurranse om passasjertransporten på jernbanen. Men de har flertall på Stortinget – inntil videre. Blir vedtaket stående, vil vi om få år ha fri konkurranse om all jernbanedrift her i landet. Den hardeste konkurransen vil etter hvert komme fra utenlandske selskap. Når konkurransen slippes fri, vil både lønninger, pensjoner og arbeidsvilkår komme i spill.

Tas jernbanepakka inn i EØS-avtalen, bindes vi til varig konkurranse om togtransporten. Avviser vi direktivet, står vi fritt til å bruke anbud så mye vi vil – men bare hver gang – og så lenge - det er lønnsomt og lurt," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Veireno-exit

Veireno - gir læring

Tre krystall-klare lærdommer av Veireno-skandalen:

- Normalt vil en tenke at blårussen på høyresida i alle fall er god til forretning. Men den gang ei: At Venstre/Høyre-byrådet ga det private Veireno monopol på byens søppelhåndtering, og til en røverpris, var helt hasardiøst.

- Oslo kommune skal være en krevende kunde. Kommunen kan ikke tolerere at leverandører ikke leverer det kontrakten forutsetter, og aksepterer selvsagt ikke sosial dumping og brudd på tariffavtaler og arbeidsmiljølov. Kommunens aktsomhet må skjerpes.

- Renovasjon er helt vital del av samfunnets infrastruktur som det offentlige må ha full kontroll over. SV mener dette bare kan skje ved at kommunen selv står for driften. I Oslo er dette sikret for resten av denne bystyreperioden, men Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne åpner for nye arbeidsrunder etter 2019. Jeg håper siste ord om dette ikke er sagt i Ap og MDG.

Jeg mener det rødgrønne byrådet, ut fra den drittpakke Høyre/Venstre-byrådet etterlot seg, har håndtert Veireno-saken bra, selv om det i etterkant alltid er lett å se forbedringspunkter. Særlig når det gjelder håndtering av arbeidsmiljølovbrudd. Men det kunne bare ende som det gjorde i dag.

ASOR, som velferdsprofitør

ASOR, som velferdsprofitør

Oslo Kommune kastet ut Orange Helse av brukervalgsordningen for hjemmetjenesten og da jeg forleden skrev at det samme har skjedd med Total Helseservice skrev en faglig tillitsvalgt: «Veldig bra!! Hadde vært på tide å gjort det samme med Asor.» Jeg svarte at jeg ville sjekke ut Helseetatens kontraktsoppfølging av ASOR.

I For velferdsstatens hefte om private velferdsprofitører heter det: I november og desember 2008 skrev Dagsavisen om sosial dumping i omsorgssektoren i Oslo. Den konkrete saken knyttet seg til filippinske helsearbeidere som jobbet i Norge gjennom selskapet ASOR. En granskningsrapport utarbeidet av konsulentfirmaet PriceWaterhouseCoopers (PWC), viste at helsearbeiderene jobbet langt utover det som er lovlig ifølge Arbeidsmiljøloven, at de var lønnet godt under tariff og at de ikke hadde pensjonsordninger. Byråd for velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), uttalte tross det at «Rapporten påpeker riktignok at det skjer avvik i forbindelse med arbeidstid og lønnsforhold, men så langt vi kan se kan ikke dette sies å falle innenfor definisjonen av sosial dumping.» I august 2010 kom kommunerevisjonen med sin rapport om ASOR. Gjennomgang av fakturaer fra 2006 til 2008 viser at 20 filippinske sykepleiere ikke har fått betaling for 660 timers arbeid for kommunen. «Dette er uryddig og i verste fall sosial dumping», konkluderte Kommunerevisjonen.

Men hvordan er dette i 2017? Helseetatens siste kvalitetsrevisjon av ASOR har ingen kritiske anførsler av ASOR og det samme viser kontraktsoppfølgingen. ASOR i 2017 er altså - ser det ut til - noe annet enn ASOR i 2010. Da må jeg jo legge det til grunn, så sant ingen bringer opp annen informasjon. Den som måtte ha opplysninger eller innspill bes ta kontakt. Men, for alle del: Dermed ikke sagt at Oslo kommune skal benytte velferdsprofitører, men det er en politisk diskusjon.

Vi må ta språket tilbake

Vi må ta språket tilbake

 Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon.

"I et raust og inkluderende samfunn, med gode velferdstjenester til alle som av ulike grunner trenger det, er det behov for å ta ordene tilbake. Hvordan vi snakker om saker og ting, definerer også hvordan vi forstår saker og ting. Av den grunn er jeg redd vi er på ville veier i offentlig sektor. Vi har adoptert industriens språk, og omtaler arbeidet i velferdsordningene som produksjon. Eller rettere sagt tjenesteproduksjon. Eller tjenesteleveranser. Eller bruker andre ord som fordekker det som skjer i møte mellom mennesker. For i møte med mennesker med rusbakgrunn, er det ikke produksjon som er det sentrale. Det er mye annet som skjer. Relasjoner bygges, håp etableres og endring finner sted. I stell på sykehjem er det lite produksjon, men mye omsorg og helse. I støtten fra NAV er det lite produksjon, men mye ivaretakelse og verdighet.

I en godt utbygd velferdsstat, med offentlige tjenester fra vugge til grav, er det mye omsorg, støtte, ivaretakelse, verdighet, trøst, kjærlighet og bistand. Og i disse møtene mellom mennesker, styrkes samholdet. Vi passer på hverandre. I disse møtene mellom mennesker, skjer mye som ikke kan telles og måles. Dette er noe annet enn produksjon! Ved å redusere arbeidet i velferdstjenestene til å handle om produksjon, skjules og tildekkes hva vi driver med og hvorfor. Og vi sitter fattige tilbake, og forsøker å gripe tak i det som ikke kan gripes.

Jeg er glad for at byrådet i Oslo ruller ut en tillitsreform, som gir bedre velferd og sterkere fellesskap. Vi trenger offentlige tjenester uten markedstenkning, måling, veiing og kontroll. Og vi må ta språket tilbake. Vi må riste av oss åket fra new-public-management, og ta i bruk ord som mer presist beskriver velferdstjenestene. Kanskje vi da kan øke forståelsen for det (livs-)viktige arbeidet som gjøres i møter mellom mennesker hver dag, og styrke velferden?" skriver Stine Westrum,hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo.

Oslo bystyre prioriterer ideelle aktører, foran kommersielle

Oslo bystyre prioriterer ideelle aktører, foran kommersielle

Arbeidsgiverorganisasjonen Virke jubler: Supersterkt vedtak.

Onsdag vedtok Oslo bystyre en tydelig og ambisiøs målsetting for ideelt innslag i kommunen. Erik Lunde (KrF), Khamshajiny Gunaratnam (Ap), Eivind Trædal (MDG), Ivar Johansen (SV) og Bjørnar Moxnes (R) var forslagsstillere på følgende vedtak:

1. Bystyret ber byrådet legge frem en strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslos velferdstjenester. Det skal vektlegges at ideelle aktører har en særlig egenverdi.

2. Bystyret ber byrådet innføre et mål om at om lag 25 prosent av institusjonsplassene i helse- og omsorgssektoren skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025, så sant dette ikke får vesentlige negative konsekvenser for kommunens eget tjenestetilbud.

3. Bystyret ber byrådet bruke handlingsrommet så langt det er mulig for å gi ideelle aktører en forrang foran kommersielle når eksisterende kontrakter med private driftere løper ut og/eller nye kontrakter skal inngås om drift av tjenester i helse- og omsorgssektoren.

Les mitt innlegg i debatten under "les mer."