Privatisering, marked og konkurranse

Konkurranseutsetting: Erfaringer fra Sverige, Danmark og Storbritannia

Konkurranseutsetting: Erfaringer fra Sverige, Danmark og StorbritanniaLO oppsummerer erfaringer med konkurranseutsetting av velferdstjenesten:

"Et sentralt skille i norsk politikk er synet på konkurranseutsetting av velferdstjenester. Alle partier har vært med på konkurranseutsetting enten for å spare utgifter eller for å sikre et visst effektivitetspress i offentlig økonomi. Det er likevel ingen tvil om at høyresiden har dette som et satsingsområde. Begrunnelsen er blant annet økt valgfrihet og å bremse sysselsettingen i offentlig sektor.

Bondevik II-regjeringen hadde omfattende planer for konkurranseutsetting i staten da den gikk av. De rød-grønne reverserte flere konkrete vedtak om da de overtok regjeringsmakten i 2005, og stoppet langt på vei videre konkurranseutsetting.

Høyresiden har varslet omfattende privatisering og konkurranseutsetting hvis de igjen kommer til makten. Det dreier seg både om statlig sektor og om å legge til rette for økt konkurranseutsetting i kommunene. Her presenteres utviklingen og erfaringene fra noen land, som har gjennomført omfattende konkurranseutsetting av velferdstjenester og som demonstrerer viktige problemstillinger også for den norske debatten."

 

Les hele notatet
Og her sammenlignes LOs politikk med hva Høyre og Fr.P vil

Sykehjemsanbud: Velkommen etter, Kr.F

Sykehjemsanbud: Velkommen etter, Kr.FSikkert i 15 - 20 år har jeg i bystyret understreket at de borgerlige partiers ideologiske konkurranseregime skviser ut de ideelle organisasjoner fra å drifte sykehjem-, rus- og barnevernsinstitusjoner på oppdrag fra kommunen. Kirkens Bymisjon har f.eks. eksplisitt sagt at de verken kan eller vil stille opp i konkurranse med kommersielle aktører fordi det altfor ensidig er en konkurranse på pris og i den sammenheng taper uansett Bymisjonen fordi de har en anstendig pensjon, på linje med kommunens.

Leit synes jeg særlig det har vært at Kristelig Folkeparti har vendt det døve øret til for denne problemstilling, med den konsekvens at de ideelle organisasjoner tilstedeværelse på helse- og omsorgssektoren i Oslo kommune gradvis har blitt svekket.

Nå har endelig Kristelig Folkepartis eldrebyråd Aud Kvalbein tatt lærdom at tidligere feil: I Vårt Land i dag forteller hun at framtidig anbudsutsettelse av Rødtvet sykehjem vil være forbeholdt de ideelle organisasjoner. Gitt at det skal være anbud, som er særs lite egnet på helse- og omsorgstjenester, så er dette en klok beslutning.

Les artikkel i dagens Vårt Land (pdf)
Les Byrådets pressemelding

OPS - dyrt og dumt

OPS - dyrt og dumtBent Høie, som også er Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, sier til Dagens Næringsliv, at fordelen med OPS for Norge ikke ligger i å skyve på investeringskostnader, men at risikoen ved utbyggingene legges på private og at det offentlige skaffer seg en langsiktig stabil avtale med et privat firma som bygger, drifter og vedlikeholder sykehus over flere tiår.

Men Hallvard Bakke påpeker helt riktig: "Problemet er at private ikke tar på seg slik risiko uten at ta klekkelig betalt for det. Det har vist seg at OPS kan koste opp til 25 prosent mer enn ved konvensjonelle kontrakter der det offentlige er byggherre og selve byggingen overlates til private entreprenører. Det internasjonale pengefondet har vist til at det offentlige ofte betaler alt for mye for risikooverføring. Og hvis den private kontraktøren går konkurs vil det likevel være skattebetalerne som sitter igjen med regningen. Høyre vil også bygge veier, jernbane og skoler med OPS. Det er virkelig å sløse bort skattebetalernes penger," skriver Hallvard Bakke i en kommentar.

Dagens Næringsliv hadde en nyttig påminnelse om dette på lederplass forleden: "Offentlig-privat samarbeid kan være et nyttig verktøy, men det er også et farlig redskap i hendene på politikere som vegrer seg for upopulære prioriteringer."

Les Hallvard Bakkes artikkel nedenfor.

Mer bestiller-utførermodell ble svaret, men hva var spørsmålet?

Mer bestiller-utførermodell ble svaret, men hva var spørsmålet?Konsulentfirmaet Deloitte konkluderer i en rapport for Kommunesektorens organisasjon (KS) at ekstrem bestiller-utførermodell med stykkprisfinansiering bør innføres i kommunale helse- og omsorgstjenester. Rapporten er bestilt av KS sitt Program for storbyforskning. Oppdraget var å utrede kostnader og gevinster ved bestiller-utførermodeller (BUM) innenfor helse- og omsorgstjenesten i syv storbyer og fem bydeler i Oslo. 

Konsulentrapporten svarer imidlertid ikke på spørsmålet som KS stiller. Feil i metode og tilnærming gjør anbefalingene og analysene til konsulentene i beste fall uinformerte, i verste fall til partsinnlegg for markedsstyring og konkurranseutsetting. Viktige funn i deres egen studie taler i mot deres egen konklusjon og er i realiteten argument for en tradisjonell forvaltningsmodell for disse tjenestene:

”Hovedinntrykket fra intervjuene er at incentivet til forebyggende innsats først og fremst ligger i den enkelte medarbeiders faglige stolthet, og at det oppleves som riktig å jobbe for å forebygge funksjonssvikt, framfor at modellen i seg selv har påvirkning på dette”. Dette blir imidlertid ikke framhevet verken i konklusjon eller i anbefalinger fra konsulenten. For Velferdsstatens Helene Bank har foretatt en kritisk gjennomgang av rapporten.

Les konsulentfirmaets rapport
Les Helene Banks detaljerte kritikk av rapporten
Les min tidligere kritikk av rapporten

Byrådet: Vi setter fortsatt hjelpetrengende enkeltpersoner ut på anbudstorget

Byrådet: Vi setter fortsatt hjelpetrengende enkeltpersoner ut på anbudstorgetKlagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)  har tidligere fastslått "at det økonomiske aspektet ved inngåelse av avtale om kjøp av institusjonsplass til ett enkelt barn er så underordnet, sett fra oppdragsgivers ståsted, at det ikke dreier seg om en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand." Dermed er det ikke noe krav om å bruke anbud. Begrunnelsen KOFA bygger på kan selvsagt også gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner.

Men Oslo kommune har neglisjert KOFAs avgjørelse, og fortsatt å sette enkeltbarn ut på anbudstorget. Og i en utredning byråd Aud Kvalbein - på spørsmål fra meg - har sendt fram til bystyrets finanskomite underkjenner Byrådets fagfolks KOFA-avgjørelsen:

"Rekkevidden av avgjørelsene i sak 2010/364 og 2011/75 er uklar, og gode grunner taler for at kommunen bør være forsiktig med å analogisere avgjørelsene til andre tjenesteområder. Selv om begrunnelsen KOFA bygger på, langt på vei kan gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner, mener vi at KOFAs avgjørelser ikke bør føre til at kommunen unnlater å gjennomfore konkurranser på andre deler av helse- og omsorgsfeltet.

For det første innebærer KOFAs avgjørelser et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at en kontrakt har økonomisk verdi såfremt oppdragsgiver betaler vederlag. Videre bør det utvises forsiktighet med hensyn til å innskrenke forskriftens anvendelsesområde yfterligere. Prosjektgruppen er også usikker på om KOFAs avgjørelser gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning," skriver Byrådets utredere.

Mao: her skal rimelig tvil ikke legge til grunn hva som er barnets beste. Heller ikke der Statens fagorgan gjennom avgjørelse har sagt at det er mulig. Oslo har et valg, men Byrådet velger bevisst fortsatt at sterkt hjelpetrengendes hjelpetilbud skal settes ut på anbud.

Les Byrådets notat til bystyrets finanskomite, samt utredningen

Dagsentre for utviklingshemmede: Fortsatt usikkerhet

Dagsentre for utviklingshemmede: Fortsatt usikkerhetDagsentrene for psykisk utviklingshemmede må fortsatt leve med utrygge driftsrammer. Bystyreflertallet sa onsdag nei til å rydde opp. Jeg sa i den sammenheng blant annet:


"Psykisk utviklingshemmede er en særs sårbar gruppe. Mer enn kanskje noen andre brukere av kommunale tjenester er de avhengig av stabilitet i hjelpetilbudet. Det kan ta år å etablere nødvendig trygghet og fortrolighet mellom den utviklingshemmede og hjelperne på dagsenteret, organisering av oppgavene og ikke minst: trygghet i forhold de øvrige deltakerne i dagsentertilbudet.

Dagsentertilbudet som drives av de 3 ideelle organisasjonene kan unntas fra anbud og konkurranse, dersom kommunen vil. Konkurranselovgivningen gir rett til unntak. Det er derfor politisk ideologi som gjør at Byrådet allikevel fortsetter som før. Man velger frivillig og aktivt anbud, selv om vi vet at dette ikke gir den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet for brukerne av tjenestene.

Når det er sagt: Høyre- og Fr.P-representantene Blich og Holstad har her innenfor konkurransemantraets   ramme, fremmet et i hovedsak klokt forslag. De foreslår å flytte makt fra forvaltningen og over til de psykisk utviklingshemmede selv og deres pårørende. Det er bra! Men så skjønner jeg ikke hvorfor helse- og sosialkomiteen, initiert av de borgerlige partier, ønsker å skyte ned forslaget,"  sa jeg blant annet.

Les hele mitt innlegg nedenfor
Les mer fra bystyrebehandlingen

Ammerudlunden sykehjem: Igjen en kommersiell drifter

Ammerudlunden sykehjem: Igjen en kommersiell drifterFra 2. april 2013 overtar Unicare omsorg driften av Ammerudlunden sykehjem. Kontraktsperioden varer i seks år. Sykehjemsetaten har mulighet til å forlenge kontraktsperioden med inntil to år.

Og igjen ser vi: de private - kommersielle - drifterne vinner på en dårligere pensjonsordning for de ansatte. Med andre ord: det er de ansatte som sitter igjen med svarteper for Høyre, Fr.P, Venstre og Kristelig Folkeparti ideologisk motiverte anbuds- og konkurranseregime.

Det kommunale foretaket Oslo Omsorg KF betaler nå 26 % av lønnen i pensjonskostnader, i motsetning til de private som bare betaler ca 2 %. Ved anbudsutsetting av et sykehjen betyr det 5 mill kr mer i pensjonsutgifter enn enn for de private. Dette er konkurranse på ulike vilkår, og vil bety at hvert eneste sykehjem Kr.F-byråd Aud Kvalbein setter ut på anbud betyr et nytt sykehjem som skal driftes av private.

Og beboerne på Ammerudlunden er ikke spurt om de - denne gang etter kun 2 år - igjen vil ha en ny drifter av sykehjemmet de bor på. Valgfrihet og beboerinnflytelse er vakre slagord som bare brukes i valgkamper.

NHO fortsetter med tall-triksing

NHO fortsetter med tall-triksingDersom Oslo kommune hadde vært drevet like effektivt som de beste kommunene gjør kunne man årlig frigjort 1,2 milliarder kroner til å skape mer velferd for, hevder NHO Service. De har regnet på driftskostnader innenfor sykehjem, hjemmetjenester, rengjøring og drift av bygg og utearealer. NHO ønsker mer anbud og konkurranse og flere kunder for sine medlemsbedrifter.

Ja, selvsagt kan offentlig sektor effektiviseres - f.eks. når det gjelder avbyråkratisering - men NHOs tall er ren fantasi. Det litt tabloide svaret til NHO er at selvsagt er det mulig å drifte sykehjem og renhold billigere, hvis man tøyer den nedre grensen for hva slags kvalitet brukerne av helse- og omsorgstjenester skal møtes med eller og hva slags arbeidsbetingelser som er akseptable. Men Oslo kommune må ha høyere ambisjoner enn å være i Adecco-ligaen.

NHO driver med talltriksing, dokumenterte For Velferdsstaten sist gang NHO var ute med regnestykkene. ”Sammenligninger i utgifter mellom kommuner og eventuell ’beste praksis’ baserer seg på en lang rekke kjennetegn og indikatorer for hele pleie- og omsorgstjenesten under ett. Dette kan normalt bare foretas ved konkret innhenting av data fra de enkelte kommunene som en vil sammenligne”, skrev KS. – Dersom dette slukes rått av folkevalgte, er jeg rimelig sikker på at det er mer villedende enn veiledende, sa direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til Kommunal Rapport.

Det er greit at NHO kjemper for sine kommersielle næringsinteresser, men dette blir for lettvint.

Les NHO-rapporten
Les KS sitt brev til landets kommuner om rapportene og en grundigere faglig gjennomgang
Les fra For Velferdsstaten
Les uttalelse fra styret i Attac
Les Fagforbundets slakt sist NHO prøvde seg

Trondheim: OPS ikke en opplagt løsning

Trondheim: OPS ikke en opplagt løsning"Deler ordføreren SINTEFs konklusjoner om at offentlig-privat bygging av skoler med vedlikeholdsavtale kan gi bedre og billigere skolebygg?", spurte Fr.P i Trondheim bystyre i en interpellasjon.

Rådmannen ga dem et svar som pekte på OPS ikke nødvendigvis er en god løsning: "Evalueringsrapporten fra SINTEF er (..) mer nyansert enn man kan lese av medieoppslagene om saken, og de peker på flere utfordringer. Så rådmannen deler ikke interpellantenes syn om at konklusjonene er entydige.

Det er på det rene at det offentlige har lavere finansieringskostnader enn det private markedet. I tillegg vil det private beregne inn en fortjenestemargin. Dersom en OPS-modell skal være lønnsom må det derfor sannsynliggjøres en effektiviseringsgevinst som overstiger merkostnaden gjennom økt finansieringskostnad og fortjeneste.

Erfaringene fra Oslo viser at en OPS-modell krever en tidlig politisk beslutning av prosjektet, noe som vil påvirke kostnadsnivået positivt uavhengig av modell. En slik tidlig beslutningsprosess kan imidlertid være begrensende når det gjelder kommunens prioritering av prosjekter.

Erfaringene fra Oslo gjelder foreløpig bare de første driftsårene etter at skolen er tatt i bruk - en periode som generelt ikke krever stor drifts- og vedlikeholdsinnsats. Det er derfor for tidlig å si hvordan OPS-modellene fungerer på lengre sikt, blant annet når det vil oppstå behov for større vedlikeholdsoppgaver eller oppgraderingsbehov.

Rådmannens vurdering og konklusjon er at man ikke ser et stort potensial i en OPS-modell i dagens marked her i Trondheim."

Les hele notatet her 
Les også Hallvard Bakke: Offentlig-privat samarbeid. Dyrt og dumt

Tvilsomme OPS-valg av skoleprosjekter

Tvilsomme OPS-valg av skoleprosjekterFlertallet i Oslo bystyre vedtok i siste møte at bygging av nye Gran skole og Veitvet barne- og ungdomsskole skal skje gjennom OPS-prosjekter.

Det er pussig hvor stor forskjell det er mellom hvordan borgerlige politikere organiserer egen virksomhet, og hvordan de vil organisere offentlig sektor. Mantraet er jo at det er mer lønnsomt å eie, framfor å leie. Men Høyre selger jo ikke Høyres Hus, for så å leie det tilbake. Og jeg har også til gode å se at byrådene satser på OPS-tenkningen når det gjelder organisering av egen bolig.

OPS-prosjekter gir tilleggsverdi i form av nye løsninger, sies det. Men se på Operaen, Deichmann eller Munchmuseet. Disse arkitektkonkurransene har da sannelig ikke vært preget av mangel på kreativitet eller nye løsninger, selv om det – så langt – har vært forutsatt at Stat og kommune selv skulle være byggherre. Anbud gjennom et OPS-prosjekt eller anbud gjennom et byggeprosjekt mobiliserer de samme kreative aktører. De to aktørene som Byrådet her har framforhandlet avtale med er jo de samme som vi møter ellers når anbud utlyses.

Les mitt bystyreinnlegg nedenfor

Oslo Canser Cluster Innovasjonspark: Tvilsom avtale velter kostnader over på kommunen

Oslo Canser Cluster Innovasjonspark: Tvilsom avtale velter kostnader over på kommunenDet snakkes så ofte om at OPS og OPS-lignende prosjekter gjør at man reduserer kommunens risiko, og skyver denne over på private aktører. Det blir mer forutsigbarhet for kommunen, dog på et dyrere nivå.

Men med eksempelet Oslo Canser Cluster Innovasjonsjonspark og nye Ullern Videregående Skole så ser vi at virkeligheten er en annen: Her kan de bare true med konkurs, og straks tvinges kommunen til å gi den private aktøren mere grunker fra kommunekassa. Eller for å bruke Byrådets språk: “Uten reforhandlinger ville OCCI etter byrådets vurdering vært uten evne til å oppfylle sine forpliktelser overfor kommunen, slik at unnlatt reforhandling ville innebåret at kommunen ikke hadde fått realisert sitt prosjekt."

Her er det faktisk verre enn OPS-prosjektene, for risiko flyttes nå andre veien. Sitat fra byrådssaken: “Med tilleggsavtalen blir risikoen for markedsnivå for rentepåslag overført til kommunen.” I notat til finanskomiteen estimerer Byrådet at eierne av OCCI gjennom dette – over 25 år – får en forbedring av sitt prosjekt i nåverdi med 58 millioner. Dette er OPS på sitt verste.

Les mitt innlegg i bystyret om saken.