Privatisering, marked og konkurranse

Anbud: Nekt å samtykke i at taushetsbelagt informasjon utleveres

Anbud: Nekt å samtykke i at taushetsbelagt informasjon utleveres

Der kommunen ønsker å sette enkeltpersoner ut på anbud sitter den hjelpetrengende og dennes pårørende reelt sett på stor makt, og kan i mange tilfeller forhindre at det blir anbud. Kjernen i dette er taushetsbelagte personopplysninger. I mange tilfeller er det ikke mulig å gjennomføre anbudskonkurransen uten at taushetsbelagte personopplysninger om den hjelpetrengende må utleveres, og det krever samtykke. Og da er det den hjelpetrengende og dennes pårørende som sitter med makta. For eksempel kan man begrense tillatelsen til

- at opplysningene bare gis til 2 -3 navngitte firmaer, og da må kommunen kun ha anbud blant dem

- at opplysningene bare gis til et bestemt firma, og da må kommunen velge det firma

- at man nekter å gi tillatelse til at det utleveres slike opplysninger. Da må kommunen etablere tilbud i egen regi

De hjelpetrengende har altså makt, og bør bruke den. Les mer under "les mer."

Barnehageanbud og barnets beste

Barnehageanbud og barnets beste

«Vurderingen» av barnets beste i byrådssaken om anbudsutsetting av barnehager er ingen vurdering, kun en oppsummering av de samme argumentene vi foreldre har blitt servert nå i ukesvis, mens vi har sett på skaden som skjer i barnehagene: «Private barnehager er også gode.»

Bare så synd, da, at de beste private drifterne er ute av bildet fordi kommunen ikke har vedlikeholdt byggene godt nok, så synd at tilskuddet skal være lavere enn til noen andre private barnehager fordi kommunen i følge saksfremlegget satser på «effektivisering» i løpet av perioden. Fryktelig synd også at siden disse barnehagene skal ut på anbud hvert 6. år, er det knapt kommunen som er i stand til å rettferdiggjøre en slik tilrettelegging for manglende stabilitet.

En tilbyder står igjen; Norlandia. Mange foreldre har bedt Norlandia la være å legge inn anbud, uten å vite så mye om Norlandia fra før, annet at det er et selskap med store penger involvert. Vi ønsket kun å oppfordre de private tilbyderne til ikke å legitimere det vi mener har vært en ulovlig prosess fra kommunens side. Alle som forstår noe om medvirkning vet at disse ordene fra byråden betyr at vi foreldre ikke har blitt begunstiget med noen medvirkning i det hele tatt:

«Byråden konkluderer med at den gjennomførte høringsrunden ikke har frembrakt momenter eller forhold knyttet til den enkelte barnehage, som gjør at det er grunnlag for å foreslå endringer i utvalget av barnehager som skal konkurranseutsettes.»

Dette skriver Guri Waalen Borch, forelder til to barn i Smedbakken barnehage, i dagens gjesteblogginnlegg.

Kommunalt anbud på renholdstjenester: Laveste pris vinner

Kommunalt anbud på renholdstjenester: Laveste pris vinner

Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) er nå ute med anbud for prekvalifisering av firmaer som skal inngå i en rammeavtale på renhold i Oslo kommune, en samkjøpsavtale som samlet sett antas å ha en verdi på rundt 100 millioner kroner.

Jeg hadde forventet at en prekvalifisering av renholdsfirmaer handler om å kvalitetssikre tilbyderne gjennom å påse at foretakene er lovlige, har alle formelle dokumenter i orden, innehar kompetanse og er i stand til å levere de tjenester som blir etterspurt, og at timepris i denne sammenheng skal gjenspeile de faktiske kostnadene. Jeg hadde også forventet at tildelingskriteriene omhandler det vi alle vet er viktig: kvalitet, kompetanse og pris.

Utviklings- og kompetanseetaten har valgt en helt annen strategi. Om tilbyderne oppfyller alle formelle krav til dokumentasjon, vil de gå videre til vurdering basert et eneste tildelingskriterium. Lavest pris vinner.

Jeg tar saken opp med Byrådet, som bør utdype dette overfor bystyrets finanskomite. Les mer om bakgrunnen nedenfor.

SV, Rødt og MDG: Fremmer lovlighetsklage av anbud på barnehager

SV, Rødt og MDG: Krever lovlighetsklage av anbud på barnehager

Bystyregruppene til SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne bringer bystyrets vedtak ved anbudsutsetting av barnehager inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus til lovlighetskontroll.

Barneombudet har understreket at ”Kommunen plikter å ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det følger av barnekonvensjonens artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom prinsippet om barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket er ugyldig."

Verken bystyrets vedtak, eller forutgående vedtak hos Byrådet, inneholder en drøfting av hva som er barnets beste, og bystyregruppene mener derfor at dette er en alvorlig saksbehandlingsfeil som gjør vedtakene ugyldige.

OPS-sykehjem: Private med sugerør i kommunekassa?

OPS-sykehjem: Private med sugerør i kommunekassa?

Jeg skulle tro det burde være av interesse for Oslo bystyre å vite hvem som økonomisk tjener på Byrådets forslag om at nytt sykehjem på Ellingsrud blir et OPS-prosjekt: Private utbyggere eller Oslo kommune? Men beslutningsgrunnlaget Byrådet har sendt fram til bystyret er kjemisk fri for denslags økonomiske beregninger.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite:

"Byrådet ønsker å etablere bygge/drifte sykehjemmet som et OPS-prosjektet.

Jeg må forutsette at det er foretatt en økonomisk beregning av alternativene; ordinær anbudsutsettelse av bygging, og ordinær drift som kommunalt sykehjem i regi av Sykehjemsetaten eller en ideell organisasjon.

Det bes om at finanskomiteen blir presentert de sammenlignbare kostnader for en "kommunal løsning", på en måte som gjør at de to alternativer kan vurderes opp mot hverandre."

02 180 -sentral for kommunens kjerneoppgaver

02 180 -sentral for kommunens kjerneoppgaver

Ringer du Oslo kommune på telefon 02 180, er det i dag kommunens egne ansatte som svarer på telefonen. Får finansbyråd Torger Ødegaard (H) det som han vil, skal imidlertid en privat bedrift overta sentralbordet.

SVs Ivar Johansen advarer mot følgene av å få for lang avstand mellom sentralbordet og kommunen for øvrig. Han minner om erfaringene med å overlate TT-tjenestens (tilrettelagt transport) sentralbord til svenske og estiske operatører med dårlig kjennskap til Oslo-kartet. - Vi risikerer at de som ringer vil oppleve at de snakker med noen som ikke kjenner kommunen, sier Johansen.

- Dette virker som privatisering for privatiseringens skyld. Sentralbordet henger så tett sammen med kommunens kjerneoppgaver at tjenestene blir dårligere hvis man setter dem for langt ut, sier jeg blant annet i Osloby.no

Barnehageprivatisering: Byråden erkjenner dårlig jobb, og tar to steg tilbake

Barnehageprivatisering: Byråden erkjenner dårlig jobb, og tar to steg tilbake

Byrådet bøyde klokelig av og utsetter privatiseringen av kommunale barnehager.

For 14 dager siden utfordret jeg Byrådet på hvordan de har ivaretatt barnehagelovens forutsetning om at "barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget."

Så kom meldingen om at Byrådet bøyer av, og i et brev til de aktuelle foreldreråd og samarbeidsutvalg ber Byrådet om deres uttalelser. Til media sier hun:

"– I denne dialogen har det vært reist spørsmål om tolkning av barnehagelovens paragraf §4 om foreldreråd og samarbeidsutvalg. Jeg mener at vi har holdt oss innenfor loven slik vi har tolket den. Hvis det kan reises tvil om dette, er det viktig at foreldrene også kan få sagt sin mening skriftlig, sier byråden.  For å sikre at byrådet har alle relevante opplysninger, vil jeg forelegge saken på nytt med momenter fra samarbeidsutvalgene og foreldrerådene, understreker Hauglie."

Takk til ansatte og barnehageforeldre som sloss mot privatiseringen av  barnehagene. Møt fram til fakkeltog ved Rådhuset (Borggården) i ettermiddag kl. 17.00.

Anbud på omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser: Utrygt marked

Anbud på omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser: Utrygt marked

Jeg er enig med bladet Fontene, når de på lederplass blant annet skriver dette: "En kommune som konkurranseutsetter renhold kan med rimelighet anta at vinnerfirmaet har ansatte som kan svinge kost og klut. Dessuten vil de kommunalt ansatte klage dersom det er for støvete i krokene, altså hvis oppdragstaker ikke leverer det kjøper betaler for. Når kommunen derimot setter på anbud omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser, er kravspesifikasjonen mer komplisert. Det er ikke gitt at kommunen har full oversikt over hvilke tjenester den bør kjøpe, langt mindre hvordan den skal følge opp og kontrollere at  anbudsvinneren leverer det brukerne av tjenestene trenger."

Tidsskriftet har en  fagartikkel som gjennomgår hvordan norske kommuner organiserer tjenester for utviklingshemmede som har autisme og alvorlige psykiske lidelser. Og som forfatterne påpeker; i den grad det finnes et regelverk som regulerer kommunenes kjøp av tjenester, er det regler laget for å ivareta markedet, ikke menneskene. Årlige anbudsrunder kan være bra for private aktører som vil inn på et voksende omsorgsmarked. For sårbare mennesker som mer enn de fleste av oss trenger trygghet og forutsigbarhet i hverdagen kan det derimot være katastrofe å miste dagsenteret.

Det er særs uverdig når svært sårbare menneskers liv settes ut på anbudstorget. Les hele artikkelen under "les mer".

Byrådet definerer konkurranseutsatte barnehager som kommunale

Byrådet definerer konkurransutsatte barnehager som kommunale

Gjennom å definere konkurranseutsatte barnehager som kommunale reduserer Oslo kommune (ved Byrådet) det offentlige driftstilskuddet til alle Oslos private barnehager. I et notat til bystyret, på spørsmål fra meg, begrunner de dette slik:

”Med ikke-kommunale barnehager menes alle barnehager som ikke eies av kommunen, slik som private, fylkeskommunale og statlige barnehager. Det er med andre ord eierformen som avgjør hvilke barnehager som skal få tilskudd. De konkurranseutsatte barnehagene eies av kommunen, og vil følgelig ikke falle inn under definisjonen av en ikke-kommunal barnehage.”

"Ved konkurranseutsetting av barnehagedrift vil kommunen fremdeles eie barnehagebygget, mens en privat tilbyder av barnehagetjenester vil overta drifts- og arbeidsgiveransvaret. Barnehagen vil dermed være kommunalt eid og privat driftet."

Jeg finner ikke formuleringer i verken lov, forskrift eller forskriftens rundskriv som gir dekning for den definisjonen som her gis: at eierskapet avgjøres av hvem som eier bygningene. For meg fremstår det som helt åpenbart at det er hvem som drifter barnehagen som gir grunnlag for definisjonen av hvorvidt den er privat eller kommunale. Slik som definisjonen her legges, så ville det blitt en privat barnehage dersom Oslo kommune leide lokaler i det private utleiemarked for å drive en barnehage. Og det virker ulogisk.

I barnehageloven §7 Barnehageeiers ansvar, står det: "Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk." Dette tyder, i motsetning til byrådens definisjon, på at barnehageeier defineres som den som drifter virksomheten.

Jeg har bedt om at Byrådet påviser het eksakt hvor lov, forskrift eller forskriftens rundskriv gir grunnlag for deres noe spesielle forståelse for hva som er en kommunal barnehage.

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Byrådet har sendt fram forslag om at bystyret vedtar følgende:

"- Oslo kommune 02 180 konkurranseutsettes uten bruk av internbud.

- Byrådet foretar nærmere avgrensning av omfanget av konkurranseutsettingen."

Det er grunn til merke seg at høyresida stadig oftere ved anbudsutsetting understreker at kommunen selv ikke skal levere anbud; "uten bruk av internbud". Mens det tidligere - i alle fall i det borgerlige styrte Oslo - har vært vanlig at kommunen selv ved anbudsutsetting leverer internbud, er beslutningen nå: "konkurranseutsetting uten bruk  av internbud." Enhver beslutning om anbud og konkurranseutsetting er derfor samtidig en beslutning om at dette er en tjeneste som skal driftes av private. Dette er et ideologisk valg, helt uavhengig av hvorvidt dette blir billigere for kommunen. Med andre ord er det blitt en viktig del av Byrådets og høyresidens politikk å bygge ned offentlig sektor.

Tilsynelatende kan det høres uskyldig ut å sette bort sentralbord-tjenester. Men som forbrukere merker vi at det ikke er likegyldig hvorvidt SAS, bankene eller andre møter oss med helautomatiske tjenester hvor du må jobbe deg igjennom en masse tastetrykk før du kanskje aller nådigst kan få snakke med et menneske. Eller hvorvidt du blir møtt med et sentralbord som er outsourcet til Litauen eller India, og hvor sentralbordtjeningen har relativt lite kunnskap om virksomheten.

Motsatsen er at du har et sentralbord som er godt integrert i virksomheten, med til enhver tid oppdatert og detaljert kunnskap. Det kan kombineres med resepsjonstjeneste, kan være organisasjonens kundesenter eller i alle fall: være betjening som kan løse saken din, uten å sende deg videre fra sted til sted. Jeg mener vi skaper dårligere tjenester for innbyggerne ved den oppsplitting og pulverisering av ansvar vi opplever stadig mer av.

Et Oslo kommune-sentralbord i Litauen eller India er opplagt ikke noen god løsning.  

Konkurranseutsatte barnehager: Kommunale eller private?

Konkurranseutsatte barnehager: Kommunale eller private?

Private, kommersielle, aktører som drifter barnehager etter å ha vunnet anbud Oslo kommune har utlyst vil de fleste av oss si er private barnehager. Men byrådet driver med dobbelt bokholderi:

- i forhold til tilskudd anser kommunen barnehagene som kommunale

- i forhold til bemanningsnorm anser kommunen barnehagene som private

Private barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd, og har krav på tilskudd basert på gjennomsnittet av de kommunale. Når Byrådet ikke definerer de konkurranseutsatte barnehagene som private har de dermed ikke krav på samme tilskudd, og tilskuddet fastsettes gjennom kontrakt mellom kommunen og drifteren. Gjennom dette kan drifteren tilby å drifte for mindre tilskudd enn det en annen privat barnehage gjør.

Men dette har en særs uheldig konsekvens for alle andre private barnehager: Siden barnehagen fortsatt regnes som kommunal vil den trekke ned snittet av prisen på de kommunale barnehagene, og alle de øvrige private barnehagene vil få enda mindre i tilskudd. Forenklet sagt er det grunn til å tro at den besparelse kommunen får på de konkurranseutsatte barnehager i stor utstrekning betales av de øvrige private barnehager gjennom redusert kommunalt driftstilskudd. Anbuds- og konkurranseutsetting av barnehager er derfor et verktøy for å presse kostnader i hele barnehagesektoren, med alvorlige følger for kvaliteten.

Jeg har sendt fram spørsmål om dette, som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite.