Privatisering, marked og konkurranse

SV, Rødt og MDG: Fremmer lovlighetsklage av anbud på barnehager

SV, Rødt og MDG: Krever lovlighetsklage av anbud på barnehager

Bystyregruppene til SV, Rødt og Miljøpartiet De Grønne bringer bystyrets vedtak ved anbudsutsetting av barnehager inn for Fylkesmannen i Oslo og Akershus til lovlighetskontroll.

Barneombudet har understreket at ”Kommunen plikter å ta utgangspunkt i barnets beste i alle avgjørelser som berører barn. Det følger av barnekonvensjonens artikkel 3. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettighetsloven og har status som norsk lov. Dersom prinsippet om barnets beste ikke er tilstrekkelig utredet i saksfremlegget, kan det foreligge en saksbehandlingsfeil som kan medføre at vedtaket er ugyldig."

Verken bystyrets vedtak, eller forutgående vedtak hos Byrådet, inneholder en drøfting av hva som er barnets beste, og bystyregruppene mener derfor at dette er en alvorlig saksbehandlingsfeil som gjør vedtakene ugyldige.

OPS-sykehjem: Private med sugerør i kommunekassa?

OPS-sykehjem: Private med sugerør i kommunekassa?

Jeg skulle tro det burde være av interesse for Oslo bystyre å vite hvem som økonomisk tjener på Byrådets forslag om at nytt sykehjem på Ellingsrud blir et OPS-prosjekt: Private utbyggere eller Oslo kommune? Men beslutningsgrunnlaget Byrådet har sendt fram til bystyret er kjemisk fri for denslags økonomiske beregninger.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite:

"Byrådet ønsker å etablere bygge/drifte sykehjemmet som et OPS-prosjektet.

Jeg må forutsette at det er foretatt en økonomisk beregning av alternativene; ordinær anbudsutsettelse av bygging, og ordinær drift som kommunalt sykehjem i regi av Sykehjemsetaten eller en ideell organisasjon.

Det bes om at finanskomiteen blir presentert de sammenlignbare kostnader for en "kommunal løsning", på en måte som gjør at de to alternativer kan vurderes opp mot hverandre."

02 180 -sentral for kommunens kjerneoppgaver

02 180 -sentral for kommunens kjerneoppgaver

Ringer du Oslo kommune på telefon 02 180, er det i dag kommunens egne ansatte som svarer på telefonen. Får finansbyråd Torger Ødegaard (H) det som han vil, skal imidlertid en privat bedrift overta sentralbordet.

SVs Ivar Johansen advarer mot følgene av å få for lang avstand mellom sentralbordet og kommunen for øvrig. Han minner om erfaringene med å overlate TT-tjenestens (tilrettelagt transport) sentralbord til svenske og estiske operatører med dårlig kjennskap til Oslo-kartet. - Vi risikerer at de som ringer vil oppleve at de snakker med noen som ikke kjenner kommunen, sier Johansen.

- Dette virker som privatisering for privatiseringens skyld. Sentralbordet henger så tett sammen med kommunens kjerneoppgaver at tjenestene blir dårligere hvis man setter dem for langt ut, sier jeg blant annet i Osloby.no

Barnehageprivatisering: Byråden erkjenner dårlig jobb, og tar to steg tilbake

Barnehageprivatisering: Byråden erkjenner dårlig jobb, og tar to steg tilbake

Byrådet bøyde klokelig av og utsetter privatiseringen av kommunale barnehager.

For 14 dager siden utfordret jeg Byrådet på hvordan de har ivaretatt barnehagelovens forutsetning om at "barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget."

Så kom meldingen om at Byrådet bøyer av, og i et brev til de aktuelle foreldreråd og samarbeidsutvalg ber Byrådet om deres uttalelser. Til media sier hun:

"– I denne dialogen har det vært reist spørsmål om tolkning av barnehagelovens paragraf §4 om foreldreråd og samarbeidsutvalg. Jeg mener at vi har holdt oss innenfor loven slik vi har tolket den. Hvis det kan reises tvil om dette, er det viktig at foreldrene også kan få sagt sin mening skriftlig, sier byråden.  For å sikre at byrådet har alle relevante opplysninger, vil jeg forelegge saken på nytt med momenter fra samarbeidsutvalgene og foreldrerådene, understreker Hauglie."

Takk til ansatte og barnehageforeldre som sloss mot privatiseringen av  barnehagene. Møt fram til fakkeltog ved Rådhuset (Borggården) i ettermiddag kl. 17.00.

Anbud på omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser: Utrygt marked

Anbud på omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser: Utrygt marked

Jeg er enig med bladet Fontene, når de på lederplass blant annet skriver dette: "En kommune som konkurranseutsetter renhold kan med rimelighet anta at vinnerfirmaet har ansatte som kan svinge kost og klut. Dessuten vil de kommunalt ansatte klage dersom det er for støvete i krokene, altså hvis oppdragstaker ikke leverer det kjøper betaler for. Når kommunen derimot setter på anbud omsorgen for utviklingshemmede med psykiske lidelser, er kravspesifikasjonen mer komplisert. Det er ikke gitt at kommunen har full oversikt over hvilke tjenester den bør kjøpe, langt mindre hvordan den skal følge opp og kontrollere at  anbudsvinneren leverer det brukerne av tjenestene trenger."

Tidsskriftet har en  fagartikkel som gjennomgår hvordan norske kommuner organiserer tjenester for utviklingshemmede som har autisme og alvorlige psykiske lidelser. Og som forfatterne påpeker; i den grad det finnes et regelverk som regulerer kommunenes kjøp av tjenester, er det regler laget for å ivareta markedet, ikke menneskene. Årlige anbudsrunder kan være bra for private aktører som vil inn på et voksende omsorgsmarked. For sårbare mennesker som mer enn de fleste av oss trenger trygghet og forutsigbarhet i hverdagen kan det derimot være katastrofe å miste dagsenteret.

Det er særs uverdig når svært sårbare menneskers liv settes ut på anbudstorget. Les hele artikkelen under "les mer".

Byrådet definerer konkurranseutsatte barnehager som kommunale

Byrådet definerer konkurransutsatte barnehager som kommunale

Gjennom å definere konkurranseutsatte barnehager som kommunale reduserer Oslo kommune (ved Byrådet) det offentlige driftstilskuddet til alle Oslos private barnehager. I et notat til bystyret, på spørsmål fra meg, begrunner de dette slik:

”Med ikke-kommunale barnehager menes alle barnehager som ikke eies av kommunen, slik som private, fylkeskommunale og statlige barnehager. Det er med andre ord eierformen som avgjør hvilke barnehager som skal få tilskudd. De konkurranseutsatte barnehagene eies av kommunen, og vil følgelig ikke falle inn under definisjonen av en ikke-kommunal barnehage.”

"Ved konkurranseutsetting av barnehagedrift vil kommunen fremdeles eie barnehagebygget, mens en privat tilbyder av barnehagetjenester vil overta drifts- og arbeidsgiveransvaret. Barnehagen vil dermed være kommunalt eid og privat driftet."

Jeg finner ikke formuleringer i verken lov, forskrift eller forskriftens rundskriv som gir dekning for den definisjonen som her gis: at eierskapet avgjøres av hvem som eier bygningene. For meg fremstår det som helt åpenbart at det er hvem som drifter barnehagen som gir grunnlag for definisjonen av hvorvidt den er privat eller kommunale. Slik som definisjonen her legges, så ville det blitt en privat barnehage dersom Oslo kommune leide lokaler i det private utleiemarked for å drive en barnehage. Og det virker ulogisk.

I barnehageloven §7 Barnehageeiers ansvar, står det: "Barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk." Dette tyder, i motsetning til byrådens definisjon, på at barnehageeier defineres som den som drifter virksomheten.

Jeg har bedt om at Byrådet påviser het eksakt hvor lov, forskrift eller forskriftens rundskriv gir grunnlag for deres noe spesielle forståelse for hva som er en kommunal barnehage.

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Oslo kommunes sentralbord: New Dehli her

Byrådet har sendt fram forslag om at bystyret vedtar følgende:

"- Oslo kommune 02 180 konkurranseutsettes uten bruk av internbud.

- Byrådet foretar nærmere avgrensning av omfanget av konkurranseutsettingen."

Det er grunn til merke seg at høyresida stadig oftere ved anbudsutsetting understreker at kommunen selv ikke skal levere anbud; "uten bruk av internbud". Mens det tidligere - i alle fall i det borgerlige styrte Oslo - har vært vanlig at kommunen selv ved anbudsutsetting leverer internbud, er beslutningen nå: "konkurranseutsetting uten bruk  av internbud." Enhver beslutning om anbud og konkurranseutsetting er derfor samtidig en beslutning om at dette er en tjeneste som skal driftes av private. Dette er et ideologisk valg, helt uavhengig av hvorvidt dette blir billigere for kommunen. Med andre ord er det blitt en viktig del av Byrådets og høyresidens politikk å bygge ned offentlig sektor.

Tilsynelatende kan det høres uskyldig ut å sette bort sentralbord-tjenester. Men som forbrukere merker vi at det ikke er likegyldig hvorvidt SAS, bankene eller andre møter oss med helautomatiske tjenester hvor du må jobbe deg igjennom en masse tastetrykk før du kanskje aller nådigst kan få snakke med et menneske. Eller hvorvidt du blir møtt med et sentralbord som er outsourcet til Litauen eller India, og hvor sentralbordtjeningen har relativt lite kunnskap om virksomheten.

Motsatsen er at du har et sentralbord som er godt integrert i virksomheten, med til enhver tid oppdatert og detaljert kunnskap. Det kan kombineres med resepsjonstjeneste, kan være organisasjonens kundesenter eller i alle fall: være betjening som kan løse saken din, uten å sende deg videre fra sted til sted. Jeg mener vi skaper dårligere tjenester for innbyggerne ved den oppsplitting og pulverisering av ansvar vi opplever stadig mer av.

Et Oslo kommune-sentralbord i Litauen eller India er opplagt ikke noen god løsning.  

Konkurranseutsatte barnehager: Kommunale eller private?

Konkurranseutsatte barnehager: Kommunale eller private?

Private, kommersielle, aktører som drifter barnehager etter å ha vunnet anbud Oslo kommune har utlyst vil de fleste av oss si er private barnehager. Men byrådet driver med dobbelt bokholderi:

- i forhold til tilskudd anser kommunen barnehagene som kommunale

- i forhold til bemanningsnorm anser kommunen barnehagene som private

Private barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager i forhold til offentlig tilskudd, og har krav på tilskudd basert på gjennomsnittet av de kommunale. Når Byrådet ikke definerer de konkurranseutsatte barnehagene som private har de dermed ikke krav på samme tilskudd, og tilskuddet fastsettes gjennom kontrakt mellom kommunen og drifteren. Gjennom dette kan drifteren tilby å drifte for mindre tilskudd enn det en annen privat barnehage gjør.

Men dette har en særs uheldig konsekvens for alle andre private barnehager: Siden barnehagen fortsatt regnes som kommunal vil den trekke ned snittet av prisen på de kommunale barnehagene, og alle de øvrige private barnehagene vil få enda mindre i tilskudd. Forenklet sagt er det grunn til å tro at den besparelse kommunen får på de konkurranseutsatte barnehager i stor utstrekning betales av de øvrige private barnehager gjennom redusert kommunalt driftstilskudd. Anbuds- og konkurranseutsetting av barnehager er derfor et verktøy for å presse kostnader i hele barnehagesektoren, med alvorlige følger for kvaliteten.

Jeg har sendt fram spørsmål om dette, som Byrådet skal besvare overfor bystyrets finanskomite.

Dansk byggenæring: Totalentreprise framfor OPS

Dansk byggenæring: Totalentreprise framfor OPS

Mange av de fordelene som knytter seg til offentlig-privat samarbeid (OPS), kan man oppnå på andre måter, eksempelvis via en totalentreprise. Det mener Dansk Byggeri, foreningen for virksomheter i bygg og anlegg og byggindustri. De er ikke motstandere av OPS, heter det i et oppslag i Dansk Kommuner, men bransjen er ikke overbegeistret.

Blant fordelene det er snakk om, er det å gjøre prosjektet ferdig til rett tid, samarbeid og økonomi. Derimot er foreningen opptatt av mer bruk av funksjonsspesifikasjoner i konkurransene, og det stilles spørsmål om det ikke bør tenkes mer i konsepter i offentlige anbudskonkurranser. I en kommune kan det tenkes behov for flere skoler og barnehaver, og da kan konsepttenkning gi gode løsninger, ifølge Dansk Byggeri. (Doffin-nyheter)

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

Privatisering handler om mer enn kost-nytte

"Mange økonomer analyserer spørsmålet om private versus offentlig tjenester med utgangspunkt i incentivteori. De viktigste elementene i denne teorien er innovasjon, kostnadsnivå, tjenestekvalitet, markedskonkurranse og kontrakter. Det overordnede prinsippet som brukes til å studere private og offentlige tjenestetilbud i denne litteraturen er kost-nytte-prinsippet.

Isolert sett er argumentasjonen konsistent og god, men problemet er bare at dette blir et for snevert perspektiv. Ikke bare holdes en rekke politiske faktorer utenfor her som legitimitet og demokratisk forankring, men også mange økonomiske faktorer. Hvem bør ha ansvar for veiutbygging i Norge? Og hvem bør eie og drive våre skoler, sykehjem og fengsler? Dette er spørsmål som økonomer studerer. Og samfunnet trenger økonomenes innsikt her," skriver Thomas Laudal, statsviter og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, i dette gjesteblogginnlegget.

Hurra: Offensivt fra Oslo kommune om etisk handel

Hurra: Offensivt fra Oslo kommune om etisk handel

Vi har brukt veldig mye tid i bystyret, og særlig bystyrets finanskomite, for å presse Byrådet til at Oslo kommune skal være offensive i forhold til etisk handel. Som en av landets største innkjøpere av varer og tjenester kan kommunen bruke sin markedsmakt for å sikre at leverandører følger miljømessige krav, ILOs kjernekonvensjoner og de grunnleggende menneskerettigheter. Nå har vi kommet dit at Byrådet og kommunen inntar en svært offensiv holdning. Det er veldig bra.

I regi av kommunen skal et bredt samarbeid mellom offentlige virksomheter og private bedrifter sikre bedre etisk standard på offentlige anskaffelser. De færreste offentlige oppdragsgivere har kapasitet eller kompetanse til å følge opp overholdelsen av ILOs kjernekonvensjoner og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i leverandørkjedene. Slik bistand kan nå kjøpes gjennom en rammeavtale på kontraktsoppfølging i leverandørkjedene som Oslo kommune har inngått med Det Norske Veritas, MiSA, Deloitte og KPMG. Dette er samarbeidspartnere med bred internasjonal erfaring med revisjonsarbeid og sertifiseringstjenester.

Honnør til Byrådet her.