Offentlige anskaffelser og kjøp av tjenester – Er pris det eneste som vektlegges?

Offentlige anskaffelser og kjøp av tjenester – Er pris det eneste som vektlegges?Oslo Håndverks- og Industriforening gjør en særs viktig jobb i forhold til å sørge for at håndverksnæringen forblir en en seriøs bransje, uten svart arbeid og sosial dumping. Men de føler at Oslo kommune undegraver konkurranseevnen til den seriøse bransje ved ikke å vektlegge kvalitet, men ensidig legge laveste pris til grunn. Som en håndverker fortalte i et møte med bystyrets finanskomite; "når jeg overfor Omsorgsbygg påpekte at det ikke er mulig å levere tjenester til den pris Omsorgsbygg krevde, uten å drive med sosial dumping eller svart arbeid, svarte Omsorgsbygg: du får skaffe deg polakker du også. Les Oslo Håndverks- og Industriforenings budskap til bystyrets finanskomite.

Offentlige anskaffelser og kjøp av tjenester – Er pris det eneste som vektlegges? 

Oslo Håndverks- og Industriforening stiller dette spørsmålet med bakgrunn i følgende problemstillinger: 

Som seriøs håndverksgruppe er vi opptatt av å bli tatt på alvor og at byggenæringen framstilles som en seriøs aktør som skal ha en plass i et seriøst marked. 

Skal byggenæringen overleve også på lang sikt, må vi som næring framstå på en slik måte at ungdommen (les foreldrene) velger byggenæringen som sitt nedslagsfelt. Vi trenger dyktige lærlinger som ønsker å bli gode håndverkere og bringe fagene videre. Våre lærebedrifter har  ikke rom for kortsiktig tenkning hva rekruttering angår, vi skal ha helse, miljø og sikkerhet i fokus i alle ledd på en byggeplass, det være seg stillaser, rekkverk, sikring mot fall, pesonlig verneutstyr, sikkert verktøy og opplæring i alle ledd. Samarbeidet mellom skole og næringsliv er helt nødvendig for at yrkesopplæringen etter det norske utdanningssystemet skal fungere.  

Opplæring i bedrift er som kjent en integrert del av fagutdanningen i vårt land.  Opplæring koster, og vi mener det må kunne forventes at lærebedrifter stiller sterkt i konkurransen ved offentlige innkjøp av håndverkstjenester. Slik er det dessverre ikke. Laveste pris gjelder. Om jobben blir utført av fagutdannete håndverkere spiller ingen rolle.  

Som eksempel kan vi bruke hvordan Omsorgsbygg i fjor ga anbudet om maling av 69 barnehager til et vaktmester- og rengjøringsfirma uten malerfaglig bakgrunn. Uten en eneste malermester eller lærling i faget ansatt. Flere malermesterfirmaer med lang erfaring og fagutdanning, la også inn anbud. Det som provoserte oss mest var at Omsorgsbygg påsto at dette firma vant på alle kriterier, pris, kvalitet og gjennomføringstid (og denne var i utgangspunktet gitt). På denne måten undergraves det norske fagutdanningssystemet av offentlige innkjøpere. 

Så hvorfor ta en fagutdanning? Det er jo de smarte formidlerne av billig, importert arbeidskraft som tjener de kjappe pengene likevel. Utdanning er et offentlig ansvar i Norge. Fag- og yrkesopplæringen fungerer ikke uten aktiv medvirkning fra næringslivet. Samarbeidet mellom skole og næringsliv er helt nødvendig for at yrkesopplæringen etter det norske utdanningssystemet skal fungere. I våre mange samtaler med blant annet dere bystyrepolitikere om utdanning og rekruttering til yrkesfagene, blir det stadig vist til at næringslivet må vise ansvar og ta inn læringer. – Og under festtalene i Rådhuset under fag- og svennebrevutdelingen får de unge høre hvor viktig det er med en fagutdanning.   

Når det er sagt, har vi selvfølgelig ikke noe i mot utenlandsk arbeidskraft, men det bør i størst mulig grad være for å ta høyde for toppene i næringen. Det jevne, dvs. lærlingene må komme fra egne rekker.  

Slik byggenæringen har blitt framstilt i mange avisoppslag i de siste 2-3 årene, er avgjort ikke til vår fordel. Dette beklager vi, men minner om at det innen alle fagområder alltid vil være noen som tenker kortsiktig.  De fleste håndverksfagene har egne laug med interne regler som skviser ut de som driver uærlig.  

Som næring har vi i alle år jobbet for økte bevilgninger til Arbeidstilsynet, slik at kontrollen skal bli så reel som mulig. Vi har støttet kravet om allmenngjøring av tariffen for å hindre konkurransevridning. Byggenæringen har gått i bresjen for å få på plass ID-kort for alle innen næringen, og vi har bedt om at det settes fokus på kvalitetsikring av de firmaene som driver med utleie av billig arbeidskraft. Mye har vi fått gjennomslag for, men fortsatt er det en vei å gå. 

Det som ikke slutter å forunder oss er den ofte kortsiktige måten det offentlig som byggherre handler. En gjenganger blant mange av våre medlemmer er innholdet av rammeavtalene som inngås mellom våre medlemsbedrifter og aktører som Omsorgsbygg og Undervisningsbygg. Mange av disse avtalene krever nesten umennesklig mye av bedriften, ofte så mye at begge parter (under hånden) er klar over at kravene ikke lar seg innfri, men undertegner i den forvisning om at ”det ordner seg vel”. Når timeprisen i rammeavtalen skal dekke både håndverker, opplæring, servicebil, verktøy samt uttrykning til alle døgnes tider, så fører det til at man nærmest blir tvunget til å ta i bruk metoder som ikke tåler dagslys. 

Det bekymrer oss at offentlige innkjøpere tilsynelatende ikke vektlegger fagkunnskap, kun pris, og dermed utsetter sin arbeidsgiver, det vil si Oslo kommune, for dårlig kvalitet på den leverte tjenesten. Over tid ser vi veldig ofte at den laveste prisen blir den dyreste.  

I tillegg kan det virke som offentlige innkjøpere i verste fall oppmuntrer til ulovligheter ved sitt ensidige fokus på pris. 

I saken om Byggmester Langemyhr fra Tønsberg leser vi om aggresiv timeføring og overfakturering. Slik vi oppfatter denne påstanden virker det som om det offentlige har inngått kontrakt om at arbeidet skal utføres som regningsarbeid, og det på et nybygg? På småjobber er dette vanlig, men når det skal bygges nye skoler og barnehager må vi forvente oss at de bedriftene som skal delta i anbudsrunden allerede er prekvalifisert av innkjøper, og regner sine anbud under tilnærmet like vilkår, dvs. at HMS er i varetatt, allmenngjøringsvedtak fulgt opp og at bedriften har nødvendig fagarbeidere for å kunne levere et kvalitetsbygg.  

Hvilke krav stiller O. eller U.bygg til gjennomføring av en jobb?
Hvilke krav stiller O. eller U.bygg til kontroll av gjennomført jobb?
Hvilke krav stiller O. eller U.bygg til at bedriften har lærlingordning?
Hvilke krav stilles det til kompetansen i bedriften som inngår en rammeavtale med O eller U.bygg?
Offentlige innkjøpere vektlegger tilsynelatende ikke fagkunnskap, kun pris. Offentlige innkjøperes holdning undergraver det norske fagopplæringssystemet når de plasserer betydelige oppdrag hos virksomheter som verken har bransjetilhørighet eller faglig kompetanse, og som derfor ikke kan være opplæringsbedrift i faget.
Offentlige innkjøpere oppmuntrer til sosial dumping      

Med vennlig hilsen

Oslo Håndverks- og Industriforening

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode (3 tall)