|
Privatisering, marked og konkurranse
|
|
søndag 13. juli 2008 06:09 |
I den ideologiske mantra om outsourcing, konkurranse- og markedstenkningen taper Oslo kommune masser av penger, nå sist med Langemyhr- og IKT-skandalen. Bare i IKT-skandalen har kommunen så langt tapt 269 millioner. Det skusles bort så masse penger i den Fremskrittspartiet/Høyrestyre kommunen som i stedet kunne vært benyttet til nødvendige velferdstjenester for byens innbyggere, skriver jeg bl.a. i en artikkel i Aftenposten.
Millionene skusles bort
Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV
Vinderen Bo- og Omsorgssenter er sykehjemmet hvor Oslo kommune gikk på trynet i sin konkurranse- og markedsiver. Firmaet som vant anbudet sa etter noen måneder, i strid med kontrakten: Takk for oss. Profitten blir for lav, så her får kommunen selv ta over. Eldre sykehjemsbeboere måtte leve med utryggheten, og kommunen tapte noen millioner.
”Det kan bli for billig. Vi har gjort våre erfaringer på Vinderen. Da Madserud sykehjem ble konkurranseutsatt ba byrådet bydelen om å prioritere kvalitet framfor pris. Det er grenser for hvor mye prisen kan presses. Derfor vil vi satse på kvalitet framfor pris i framtidens anbudsrunder» sa byrådsleder Erling Lae til Kommunal Rapport 23. april 2003. Men i Langemyhr-skandalen ser vi at byrådet allikevel fortsetter som før, og priser presses til det maksimale - helt uavhengig av kvalitet. Fra Firstventuras nylig framlagte granskningsrapport om Langemyhrsaken leser jeg på side 17: "Det er i konkurransen kun forhandlet med de 2 leverandørene som hadde best pristilbud, ref. følgende formulering i mail fra rådgivende arkitekt ”det ble da besluttet av prosjektleder og Omsorgsbygg å føre forhandlinger med de 2 laveste anbyderne som hadde rimelig mulighet til kontrakt”."
I festtaler ”skryter” byrådslederen at byrådets politikk er at man skal satse på kvalitet framfor pris i framtidige anbudsrunder. Praksis i kommunale etater og foretak er allikevel, som her dokumentert, en helt annen.
Hvor mange millioner taper kommunen på Langemyhr-er, og hvor mange millioner koster alle granskningsrapportene og oppryddingene som må gjøres i etterkant?
IKT-skandalen i Oslo kommune dreier seg også om det ideologiske privatiseringshysteriet, her outsourcing.
Som bladet Computerworld skriver: ”Hun blir kalt inn når kommunen sliter, Marit Langfeldt Ege. Denne gangen er det en IKT-skandale som står på tapeten. Hun har nå tatt grep, fått inn nye folk, satt en ny prosjektorganisasjon og omgruppert. Kommunen går mer vekk fra den hardnakkede outsourcingsmodellen som først lå til grunn, og ser at det kan være nyttig å gjøre noe selv. Målet for prosjektet er også blitt omdefinert som følge av overforbruket. - Nå går vi for en kvalitetsgevinst, ikke en økonomisk gevinst,” sier Ege til bladet Computerworld. Jeg skal ikke si; hva var det vi sa; men IKT-sentraliseringsprosjektet ble presset igjennom av bystyrets flertall, og mange av oss advarte. Det var nettopp den massive outsourcing vi advarte mot. Og samtidig understreket vi at grensesnittet mellom kommunen sentralt og den enkelte virksomhet var gal. Virksomhetene lokalt burde ha opprettholdt nødvendig brukerkompetanse. Og så langt har altså kommunen tapt 269 millioner på ikke å lytte til de mange faglige advarsler.
Det skusles bort så masse penger i den Fremskrittspartiet/Høyrestyre kommunen som i stedet kunne vært benyttet til nødvendige velferdstjenester for byens innbyggere.
(Aftenposten aften 10. juli 2008)
 |