|
Privatisering, marked og konkurranse
|
|
torsdag 22. april 2010 03:01 |
En framtredende kineser sa en gang: "Det er likegyldig om katten er svart eller grå, bare den fanger mus". Ja, og sånn sett er byens innbyggere kanskje likegyldige til hvorvidt et sykehjem drives av Profittsenteret AS eller Oslo kommune. Det er vel så viktig at de faktisk får sykehjemsplass når de trenger det. Den katten byrådet og bystyreflertallet satser på kan imidlertid ikke fange mus. Den kan ikke sikre den stabilitet og valgfrihet i tjenestetilbudet som byens eldre fortjener.
Bystyrets borgerlige flertall vedtok i går kveld å sende enda flere av Oslos sykehjemsbeboere ut på anbud. Denne gangen 4 nye sykehjem.
En framtredende kineser sa en gang: "Det er likegyldig om katten er svart eller grå, bare den fanger mus". Ja, og sånn sett er byens innbyggere kanskje likegyldige til hvorvidt et sykehjem drives av Profittsenteret AS eller Oslo kommune. Det er vel så viktig at de faktisk får sykehjemsplass når de trenger det.
Men for byens innbyggere er kvaliteten på sykehjemstilbudet viktig, og noe av det aller viktigste i pleie- og omsorg er helhetlig og samvirkende tjenester, og eller viktigst: stabilitet. Et sykehjem er det private hjem for beboerne, og ved hvert skifte av driftsoperatør etter et anbud skapes det ustabilitet og utrygghet for beboerne, med skifte av driftskonsept og ledelse. Selv om SV sier nei til konkurranseutsetting av sykehjem sier vi derfor allikevel; vel om det så allikevel blir konkurranseutsetting bør anbudsperioden være lang: 8 år.
Det borgerlige flertallet i bystyret snakker så vakkert om bestemødrenes valgfrihet, men de eldres valgfrihet underordnes det borgerlige bystyreflertallets ideologiske motiverte anbudsregime. Eldre som bevisst har valgt for eksempel Bymisjonen kan risikere å pådyttes et helt annet driftskonsept. Dette er respektløst overfor byens eldre.
Byrådet sier at målsettingen er ”å forbedre kvaliteten ytterligere”. Ja, vel. Men hvorfor stemmer da det borgerlige bystyreflertallet ned et virkemiddel for kvalitetsforbedring som i dag brukes i svært mange andre kommuner gjennom det såkalte Kvalitetskommuneprogrammet? Ville det ikke da være logisk også å bruke omstilling i offentlig regi?
Byrådet sier også at ”gjennomsnittlig pris pr. sykehjemsplass skal ned”. Ja, vel. Byrådssaken understreker at kommunen har 10 års erfaring med konkurranseutsetting av sykehjem, og de 3 siste årene av disse har vi hatt sentralisert sykehjemsdrift gjennom Sykehjemsetaten. Men perioden sett under ett har vi hatt en formidabel økning i driftskostnader pr. sykehjemsplass, og uten at dette påviselig har gitt beboerne tilsvarende økning av kvaliteten. Bemanningsfaktoren er i alle fall ikke økt.
Byrådet har brukt 2,5 år på å lage den byrådssaken på 8 sider som ble behandlet i går. Jeg synes derfor det er rart at byrådssakens ideologiske teser om at konkurranse og anbud gir bedre kvalitet og billigere tjenester ikke er belagt med historiske tallfakta som underbygger en slik tese.
Mang en gang har jeg lest uttalelser fra byrådshold om at kommunen gjennom anbud har vært flinke til å presse priser – kanskje for flinke – men ikke har hatt like godt fokus på kvalitet. Den aller viktigste kvalitet – og største kostnadspost - på et sykehjem er bemanningsfaktoren; at en har en tilstrekkelig bemanning til at sykehjemmet blir mer enn et oppbevaringssted. Dessverre er det nok slik at kostnadene nå er presset så langt at sykehjemmene praktisk talt ikke kan drive rehabilitering, og begrenser seg til habilitering: hindre forverring av helsetilstanden. Kvalitet må måles i noe mer enn at beboerne kan få rødvin til maten hver dag.
Denne saken kunne vært en sak som hadde et bredt knippe av tiltak og virkemidler som kunne kombinere bedre ressursutnyttelse/effektivisering med kvalitetsøkning av sykehjemsdriften. For vi vet mye om det. SV og Ap fremmet to slike forslag i vårt primærforslag 2 og 3, men borgerligheta rister bestemt på hodet. Sånt vil de ikke ha noe av. Her er konkurranseutsetting blitt et mål i seg selv. Det er byens eldre som blir taperne.
Den katten byrådet satser på kan ikke fange mus. Den kan ikke sikre den stabilitet og valgfrihet i tjenestetilbudet som byens eldre fortjener.
Les mer fra bystyrebehandlingen
 |
Det er i denne sammenhengen som i utviklingslæren; samarbeid har i langt større grad enn konkurranse preget menneskets evolusjon.