|
Privatisering, marked og konkurranse
|
|
fredag 30. juli 2010 03:26 |
 Det er helt greit i forhold til taushetsplikten å legge særs følsomme og detaljerte personopplysninger ut på internett, tilgjengelig for alle og enhver, når dette gjøres i forbindelse med en anbudskonkurranse. Dette er konsekvensen av det svar byråd Sylvi Listhaug har sendt fram til bystyrets finanskomite som svar på at jeg i bystyrets siste møte tok opp at bydel Frogner hadde lagt tjenestetilbudet til en 19-åring ut på det åpne anbudstorget.
Samtidig gir byråden bydelen korreks for ikke å ha fulgt instruks: "Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har i brev av 26.08.2009 instruert bydelene i at anskaffelse av helse- og omsorgstjenester for enkeltpersoner skal gjennomføres i en to trinns prosess for å ivareta kommunens taushetsplikt."
Men jeg følger sak opp med tilleggsspørsmål Byrådet må besvare (se Les mer), bl.a.:
Kan ansatte i Oslos barnevern sende opplysninger om nåværende eller tidligere klienter med tilsvarende detaljeringsgrad til sekretariatet for bystyrets helse- og sosialkomite (gitt at den barnevernsansatte anser det viktig for å underbygge et forhold den ansatte mener er nødvendig at tilsynsorganet er kjent med) uten at det anses som brudd på taushetsplikt eller fører til personalmessige forføyninger?
Til: Finanskomiteen
Fra: Byråden for eldre og sosiale tjenester
Dato: 14.07.2010
SPØRSMÅL FRA IVAR JOHANSEN I BYSTYRETS SPØRRETIME - ANBUDSKONKURRANSE I BYDEL FROGNER
Bydel Frogner har i mai 2010 utlyst åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bolig- og oppfølgingstjenester til en bruker. I bystyrets spørretime ble anskaffelsen tatt opp av Ivar Johansen. I tillegg har jeg mottatt e-post fra Ivar Johansen med følgende innhold:
”Min kommentar til dette er:
Den mest skånsomme måten å gjøre dette på overfor ungdommen ville være en 2-trinnsrunde:
først en åpen anbudsutlysning for å prekvalifisere potensielle leverandører. Der holder det med bare en setning eller to om ungdommen.
Dernest kunne man ha en lukket anbudsrunde blant disse leverandører, og som da selvsagt også gis innsyn i de taushetsbelagte opplysninger.
Jeg kan ikke tro at ungdommen selv og hans advokat er blitt presentert for, og godkjent, at de svært detaljerte opplysningene skulle ligge ute på det åpne anbudstorget. Og i alle fall ikke fått valget mellom dette og den mer skånsomme prekvalifiserte 2-trinnsløsningen. Det er den siste løsningen som er normal-løsningen i de fleste andre bydeler.
For øvrig vil jeg minne om at det i situasjoner som dette ikke er særlig grad av valgfrihet. det er koDmmunen selv som er den sterke part, og de sårbare ungdommene selv og deres representanter får nok ofte inntrykk av at de ikke har annet valg enn å følge det kommunen presenterer.
Helse- og omsorg er uprioriterte tjenester etter EU-reglene.
Kommunen står derfor mye friere til å la være å behandle anskaffelse av omsorgstjenester som om
det var en hvilken som helst vare.”
Svar:
Bydel Frogner utlyste i mai 2010 en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av bolig- og oppfølgingstjenester til en bruker. Utlysningen er i tråd med lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69, forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 405 og Oslo kommunes regler for gjennomføring av tjenestekjøp. Bakgrunnen for utlysningen er at bruker ønsker et privat tilbud utenfor Oslo.
Jeg har fått informasjon om at bruker er gjort kjent med konkurransen og har gjennomgått dokumenter og kravspesifikasjonen i detalj. På bakgrunn av brukers egne tilbakemeldinger er det lagt inn detaljer, tilføyelser og presiseringer i tråd med brukers ønsker. Anbudsdokumentene har i tillegg vært forelagt brukerens advokat i god tid før utlysningen. Det foreligger skriftlig bekreftelse fra bruker om å bruke anbudet i sin foreliggende form.
Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester har i brev av 26.08.2009 instruert bydelene i at anskaffelse av helse- og omsorgstjenester for enkeltpersoner skal gjennomføres i en to trinns prosess for å ivareta kommunens taushetsplikt. I brevet er det dessuten vist til at helse- og
omsorgstjenester er å anse som uprioriterte tjenester i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser av 7. april 2006 nr. 405.
Anskaffelsen er i tråd med gjeldende anskaffelsesregelverk og bryter ikke taushetspliktreglene.
Jeg mener uansett at bydelen burde fulgt instruksen som ble gitt om å bruke en to trinns prosess, og byrådsavdelingen har formidlet dette til bydelen.
Forøvrig er anskaffelsesportalen konstruert slik at anbudsinnbydelsen automatisk fjernes ved tilbudsfristens utløp 25.6.2010, i motsetning til opplysninger som legges ut på det ordinære nettet.
Sylvi Listhaug
byråd
Dette har foranledighet at jeg 20. juli sendte fram følgende oppfølgingsspørsmål til Byrådet:
Byrådet
Her
Anbud bydel Frogner
Jeg viser til byråd Listhaugs notat til Finanskomiteen av 14. juli som svar på mitt spørsmål i bystyrets siste møte vedr anbudskonkurranse på tjenestetilbudet til en 19-åring i bydel Frogner.
Byråden skriver bl.a.:
”Jeg har fått informasjon om at bruker er gjort kjent med konkurransen og har gjennomgått dokumenter og kravspesifikasjonen i detalj. På bakgrunn av brukers egne tilbakemeldinger er det lagt inn detaljer, tilføyelser og presiseringer i tråd med brukers ønsker. Anbudsdokumentene har i tillegg vært forelagt brukerens advokat i god tid før utlysningen. Det foreligger skriftlig bekreftelse fra bruker om å bruke anbudet i sin foreliggende form.”
Mitt spm er da:
Av formuleringene kan det se ut det er brukeren og/eller dens advokat som selv aktivt har ønsket/valgt full eksponering i offentligheten av de følsomme personopplysningene. Fikk brukeren/advokaten mulighet til å velge mellom de to relevante alternative formene for anbud: 1) en prekvalifisering av kvalifiserte leverandører, og uten at detaljerte/følsomme personopplysninger ble gitt overfor offentligheten eller b) full utlegging av alle følsomme personopplysninger på oppslagsbase med tusener av brukere, og hvor i prinsippet alle og enhver kan registrere seg og lese?
Byråden skriver bl.a.: ”Anskaffelsen er i tråd med gjeldende anskaffelsesregelverk og bryter ikke taushetspliktreglene.”
Min kommentar blir da:
Taushetsplikt dreier seg ikke bare om å offentliggjøre navn på en person.Taushetsplikten kan også anses brutt hvis det gis så detaljerte opplysninger om vedkommende at opplysningene, sett i sammenheng, allikevel kan identifisere ham.
På det åpne anbudstorget ble bl.a følgende opplysninger gitt:
”Mann 19 år.Tilhørighet bydel Frogner
Bruker har diagnosen ADHD og tilknytnings- og adferdsvansker. Han har i tillegg en organisk hjerneskade på bakgrunn av mors metadonbruk i svangerskapet. Dette sammen med andre påkjenninger gjør at han har hatt tilbakvendende depressive episoder.
Han ble adoptert rett før fylte 1 år. Adoptivmor døde da han var rundt 14 år gammel. Far er nå bosatt i utlandet.
Per i dag soner han en dom på 1 1/2 år grunnet legemsbeskadigelse. Han har tidligere hatt flere dommer hvor han har blitt dømt til samfunnstjeneste. Disse hendelser har skjedd mens han har vært på institusjoner i regi av Barnevernet.
Han har en utagerende og tildels uforutsigbar atferd. Han er sterk og kan benytte fysisk vold mot personer. Mange brutte relasjoner helt fra spebarnsalder og flyttinger har gjort at han har tilknytningsvansker.
Bruker har vært utprøvende ift rus, drevet med hasj og prøvd andre rusmidler, men i mindre grad.
Bruker/søker står på Strattera 80 mg, Lamictal 50 mg og Loratadin 10 mg. Det er i dag fengselslege som skriver ut disse, men det forutsettes opprettet fastlege der hvor bruker bosettes.”
Det finnes bare en person i Norge som kan tilfredsstille den beskrivelsen, og i fengsels- og behandlingsmiljøer vil han opplagt være lett identifiserbar.
Opplysningene er i praksis blåst for tusener av personer.
Mitt spm blir da:
Mener Byrådet at overnevnte opplysninger ikke er taushetsbelagt?
Mitt neste spm blir: Kan ansatte i Oslos barnevern sende opplysninger om nåværende eller tidligere klienter med tilsvarende detaljeringsgrad til sekretariatet for bystyrets helse- og sosialkomite (gitt at den barnevernsansatte anser det viktig for å underbygge et forhold den ansatte mener er nødvendig at tilsynsorganet er kjent med) uten at det anses som brudd på taushetsplikt eller fører til personalmessige forføyninger?
Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her
 |
Temaer 
RSS for kommentarer
De samme hensyn må tas om det er på nett eller andre steder.