Høyre ansvarlig?

Høyre ansvarlig?Bjørn Rune Gjelsten tilbød seg å bygge nytt sykehus i Molde. Men offentlig-privat samarbeid i helsesektoren koster mye penger, og en Gjelsten-modell vil kunne redusere behandlingstilbudet til folk i Molde og Omegn, skriver Hallvard Bakke.


Høyre ansvarlig?

Av Hallvard Bakke

Erna Solberg har gang på gang forsikret at Høyre står for en ansvarlig linje i den økonomiske politikken, og at dette vil bli videreført i en eventuell blå-blå regjering med Fremskrittspartiet. Hvis ikke Frp er med på det, blir det ingen slik regjering har vi fått vite. Etter Høyres og nestleder Jan Tore Sanners sprell i forbindelse med sykehussaken i Molde, er det all grunn til å ta den slags forsikringer med atskillige klyper salt. Vi kjenner bakgrunnen. Meningen var at byggingen av et nytt Molde-sykehus skulle starte i 2012. Regjeringen sa seg villig til å delta på vanlig måte i finansieringen forutsatt at Helse Midt-Norge stilte med sin del. Men helseregionen har brukt så mye på St. Olavs Hospital i Trondheim at de ikke vil ha slike penger før i 2018.

Dette førte til store protester i Molde. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen reiste til løvens hule og måtte stå skolerett. Regjeringen hadde brutt sitt løfte om byggestart i 2012 ble det hevdet. Det hadde regjeringen ikke gjort. Det var helseregionen som hadde prioritert annerledes.

Da var det eiendomsselskapet Fabritius, som er kontrollert av Bjørn Rune Gjelsten, tilbød seg å bygge og drive et nytt sykehus i Molde. Dermed kunne man få byggestart i 2012 likevel. I første omgang kunne det høres ut som Gjelsten ville donere et nytt sykehus til Molde. Slik var det ikke. Sykehuset skulle leies ut til helseregionen. Det er ingen grunn til å bebreide Gjelsten for det. Han er forretningsmann og opptatt av å tjene penger på sine investeringer.

Derimot er det all grunn til å bebreide Høyres nestleder Jan Tore Sanner, som umiddelbart tok opp konkurransen med Frps helsepolitiske talsmann Per Arne Olsen om å være mest populistisk. Dette var et glimrende forslag fra Gjelsten, sa Sanner. Høyre er veldig positive til offentlig-privat samarbeid (OPS) Og når både helsedepartementet og statsministeren sa nei, var det et utslag av Arbeiderpartiets ideologiske motvilje mot private. Legg bort dogmatismen og vær mer pragmatiske, var hans oppfordring til regjeringen. For det er jo bred enighet om behovet for et nytt sykehus i regionen, sa Høyres nestleder til NRK.

Tidligere har jo også Høyre advart mot Frps politikk, når dette partiet har villet øke bevilgningene på statsbudsjettet til gode formål som veier, sykehus, sykehjem og lignende. Ikke fordi det ikke er behov for disse investeringene, men fordi ikke alt kan gjøres på en gang. Nå har Høyre tydeligvis forlatt den linjen.

Statssekretæren i helsedepartementet Robin Kåss avviste forslaget med at summene staten må betale blir de samme selv om private bygger og driver sykehuset. Der tar statssekretæren feil. Summene staten må betale blir vesentlig større ved et slikt OPS-opplegg.

I Storbritannia har man prøvd dette. Der er det beregnet at driften ved OPS-finansierte sykehus er 12 prosent dyrere enn ved offentlige sykehus. I august i fjor skrev Financial Times at de private kontraktørene tar sikte på en årlig avkastning på 8-10 prosent. I noen tilfeller er fortjenesten langt høyere. Jeg vet ikke hvor høy fortjeneste Gjelsten hadde tenkt seg, men det er vel neppe trolig at den ville vært særlig mye lavere.

Finansieringskostnadene vil være vesentlig høyere ved privat finansiering enn når investeringen finansieres av det offentlige. Molde sykehus skal koste 3000 millioner. En nøktern merkostnad på to prosent årlig betyr at det offentliges utbetalinger over en normal kontraktsperiode på 25 år vil bli 1 500 millioner kroner høyere. Dersom bygget gradvis nedbetales over perioden, vil merutgiftene bli 750 millioner kroner. Pragmatisk er det kanskje, men dyrt blir det.Ikke bare vil en Gjelsten-modell gi høyere kostnader. Den vil også kunne redusere behandlingstilbudet til folk i Molde og omegn.

Kontrakten med Gjelsten ville måtte oppfylles i 25 år fremover. Hvis ikke helseregion Midt-Norge skulle få ekstraordinære penger, vil de økte kostnadene måtte tas fra andre poster, som antall ansatte og behandlingen av pasientene. Kontrakten vil være basert på situasjonen når sykehuset blir bygget. Den britiske legeforeningen (BMA) har vært svært kritiske til OPS-modellen og vist til at medisinen vil utvikle seg i løpet av 25 år, noe som vil kreve endringer. Her ville Gjelsten ha bukten og begge endene i forhandlinger om de økonomiske konsekvensene av slike endringer. BMA viser til en rapport fra den britiske riksrevisjonen fra 2008, der det står at det offentlige i Storbritannia i 2006 måtte betale 180 millioner pund (ca. 1800 millioner kroner) for å få gjennomført endringer i kontraktene.

Den nye Cameron-regjeringen i Storbritannia har avlyst alle nye OPS-kontrakter fordi det betyr sløsing med offentlige penger. Kanskje Sanner burde ta seg en studietur til sine britiske partivenner?

(Klassekampen 7. jan. 2011)

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.

Comments are now closed for this entry