Privatisering, marked og konkurranse

Stans i anbud på enkeltpersoner

Stans i anbud på enkeltpersoner"Oslo kommune stopper med umiddelbar virkning alle anbudsutsettelser av enkeltpersoner innenfor helse, sosial og barnevernssektoren." Dette er den tydelige konklusjon i et forslag Marianne Borgen og jeg har sendt fram til behandling i Oslo bystyre.

Anbud på enkeltpersoner er uverdig, og gir ikke de hjelpetrengende et forutsigbart, langsiktig og kvalitetsmessig godt hjelpetilbud. Erfaringen viser også at særlig brukermedvirkning og valgfrihet kommer i tydelig konflikt med kommunens ønske om å få det mest kostnadseffektive tilbudet.


Ordføreren
her 

Privat forslag fra Ivar Johansen og Marianne Borgen (SV)  om at Oslo kommune umiddelbart skal stoppe å sette enkeltmennesker ut på anbud både innenfor barnevern, helse og sosialtjenesten
 

Oslo, 21 desember 2011
 

I reglement for bystyrekomiteene kapittel 2 står følgende: "Komiteens medlemmer kan selv ta opp saker til behandling, som komiteen med vanlig flertall kan sende bystyret" 

På denne bakgrunn fremsettes følgende forslag: 

Oslo kommune stopper med umiddelbar virkning alle anbudsutsettelser av enkeltpersoner innenfor helse, sosial og barnevernssektoren.

 
Bakgrunn

Oslo kommune bryter taushetspliktsreglene i såvel helsepersonellloven som forvaltningsloven dersom det utleveres taushetsbelagte opplysninger ved anbudsutsetting av enkeltpersoner. Dette er den krystallklare konklusjonen som må trekkes av en utredning advokatfirmaet Kluge har gjort på oppdrag fra KS.

I valget mellom å bryte anskaffelsesforskriften og å bryte taushetsplikten, er det KS' klare anbefaling at kommunene ivaretar taushetsplikten.

 Fylkesmannen i Oslo og Akershus er av "den oppfatning at regelverket om offentlige anskaffelser står i motstrid til de hensyn lov om sosiale tjenester skal ivareta der bolig- og omsorgstjenester ytes til mennesker med særlige behov."

Helsepersonellovens § 25 åpner for at "med mindre pasienten motsetter seg det, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp". Men som utredningen understreker: Anbudstilbydere er ikke "samarbeidende personell". De kan i høyden karakteriseres som potensielt samarbeidende personell, forutsatt at de vinner konkurransen. Og; det er ikke informasjon som er nødvendig for å kunne gi "forsvarlig helsehjelp." Behovet er jo her et annet: kommunens ønske om å gjennomføre en anbudsprosess. 

Oslo kommunes - og andre kommuners - videreformidling av taushetsbelagt informasjon til anbudstilbydere kan derfor være lovstridig, også når dette skjer gjennom prekvalifisering, jfr. Byrådets instruks til bydelene av 26. august 2009. 

Så kunne svaret på dette være at kommunen sikrer at det ikke utleveres taushetsbelagte opplysninger, og derfor at potensielle anbydere får mindre informasjon enn i dag. De henvendelser vi får fra potensielle anbudsleverandører er at det allerede i dag gis for lite informasjon om den hjelpetrengende. For å bygge opp et godt, helhetlig, bo-, omsorgs- og behandlingstilbud kreves det detaljert informasjon om brukeren, gjerne kombinert med samtale med vedkommende og/eller deres pårørende, og personer som kjenner brukeren. Flere potensielle anbydere sier derfor i dag at de får for liten informasjon til at de kan levere et faglig forsvarlig anbud. 

KOFA har ved sin avgjørelse i sak 2010/364 konkludert med at inngåelse av avtaler om institusjonsplassering av ett enkelt barn etter barnevernsloven § 4-12 jfr. § 4-14 er det økonomiske aspektet så underordnet at dette ikke er en "kontrakt" i anskaffelseslovens og forskriftens forstand.

Det er grunn til å tro, som en konsekvens av KOFA-avgjørelsen, at også flere andre situasjoner vil havne i samme kategori, og derfor ikke vil omfattes av lov om offentlige anskaffelser. Det kan f.eks. gjelde heldøgns omsorg for psykisk utviklingshemmede. 

Vi merker oss Kirkens Bymisjons faglige og etiske begrunnelse for ikke lenger å delta i anbud på enkeltpersoner, hva gjelder bolig:

"Kirkens Bymisjon har etter nøye diskusjoner besluttet at vi ikke kan eller vil delta i konkurranse om tilbud til enkeltpersoner. Dette har både juridiske, faglige og prinsipielle sider.

Varig bolig.

Konkurransen er bygget på en modell der husleieavtale og avtale om oppfølgingstjenester følger hverandre. Dette betyr en klausulering i forhold til husleielov og en innskrenkning av beboers rettigheter. Vi er opptatt av at varighet, trygghet og forutsigbarhet skal være overordnet i dette arbeidet.

Faglig ansvar.

Det er som regel ansatte i sosialtjenesten eller spesialisthelsetjenesten som kjenner beboer best og som gjør en vurdering av om vårt tilbud passer. Likevel er det slik at vi har et helhetlig ansvar for våre hus. Dette kan vi ikke ivareta dersom vi ikke kjenner eller snakker med beboere som skal flytte inn. Et faglig ansvar bygger på kjennskap til den enkelte men omhandler en vurdering av hvordan gruppen best kan settes sammen, vår egen faglige og personlige kompetanse samt den lokale ressursbruken. Ved innflytting basert på konkurranse på enkeltpersoner pulveriseres dette og vi blir ute av stand til å ta et slikt helhetlig ansvar. Dette betyr også etter vår vurdering et dårligere tilbud og lavere faglig kvalitet.

Brukermedvirkning.

Mennesker som skal flytte i bolig gjør viktige valg for egen fremtid. Det er helt grunnleggende for oss å sikre at vi har mulighet for en dialog med aktuelle beboere før så viktige avgjørelser tas. Samtaler før eventuell innflytting er viktige i startfasen av ensamarbeidsrelasjon som skal vare over år."

SV deler Bymisjonens bekymring. 

SV har lenge også hevdet at det er uverdig av kommunen å legge enkeltpersoners hjelpebehov ut på anbud, og har også hevdet at dette strider imot personvernet. Det er også kommet flere henvendelser fra brukerorganisasjoner som har vært sterk kritiske til kommunens anbudspraksis.

Kluge rapportens konklusjoner, i tillegg til KOFA-avgjørelsen, bekrefter at kommunens praksis i en rekke saker kan være rettsstridig. 

Med vennlig hilsen

Marianne Borgen, SV /s/                                               Ivar Johansen, SV/ s/

Følg Ivar Johansen på Twitter
Ivar Johansens temamessige nyhetsbrev

 

 

Kommentarer   

0 #1 Jens Petter Gitlesen 30-12-2011 14:52
Bra initiativ! Det primære bør være å sikre gode tjenester. En har mange eksempler på at anbudsordningen e som benttes, kan slå svært uheldig ut. Skal en benytte anbud, må en ordne tjenestene og anbudet slik at tjenestemottake r ikke blir taperen. Ivar Johansen fremmet et forslag for en tid siden som nettopp tok høyde for også å sikre tjenestemottake rne ved anbud. Oslo kommune bør snarest se på dette forslaget en gang til www.nfunorge.no/.../
0 #2 Torill Fjæran-Granum 30-12-2011 16:02
kjenner at jeg er LITT usikker til å være udelt positiv til dette - at alle skal ha likt tilbud i det offentlige er ikke alltid noe å rope hurra for det heller...
0 #3 Ivar J 30-12-2011 16:03
Torill: Dette handler ikke om offentlig eller privat, men at kjøp av helse- og sosialtjenester fra det private marked skal skje gjennom forhandlinger og langsiktige avtaler, og ikke gjennom kortsiktige anbudsprosesser .
0 #4 xx 30-12-2011 17:15
Som far til barnet som er omhandlet bl.a på denne blogg siden, må jeg si at det er prisverdig at dette løftes nå opp politisk. Vi har kjempet i mange år for å få et godt og sikkert tilbud til vårt barn. For oss har det ikke spilt noen rolle om det er firma A eller B som har utført jobben. Det å utføre denne jobben for vårt barn er en stor oppgave, man skal drive omsorg, behandling, passe på at man ikke klarer å ta selvmord, osv. Når vi nå endelig har funnet et sted (og X har vært innom mange steder) som klarer å håndtere de utfordringer vårt barn har, klarer vi ikke å forstå hvorfor bydelen absolutt vil flytte henne. En ting er at bydelen ønsker å flytte X til et tilbud som X har vært i før og som alle parter vet ikke fungerer. En annen sak er at alle faglige dvs medisinske grunner tilsier at en flytting for å spare noen penger nå, kan få et utfall som for oss foreldre ikke er heldig, men heldig for bydelen da de slipper å betale noe mer. Og bydelen har fått alle opplysninger om hvor farlig en flytting kan være, men velger å se bort i fra dette. HER SKAL DET SPARES PENEGER OG MAN GAMBLER HER MED LIVET TIL ET BARN PÅ 15 ÅR.
Så jeg håper at de som sitter og bestemmer tar til fornuft og stopper den galskapen det er å sette barn ut på anbud, og hvis man allikevel ønsker å gjøre dette, sørg i for at de som skal legge inn anbud får nok og rett informasjon om hva som er utfordringen og at foreldre får innsyn / bruker medvirkning slik at man er sikker på at barnet sitt får den nødvendige behandlingen.
Mitt mål som jeg har sagt lenge er å holde liv i X til hun er 18 år, for så å legge en ny plan. Får bydelen som det vil, er det slutt når X er 16 år. Så dette er litt info om det vi sliter med.
0 #5 Monica Lundstrøm 01-01-2012 20:21
Det er svært viktig å ta innover seg hva utfallet av dette forslaget blir! Dette er en dyptgående etisk og faglig debatt som hanlder om menneskerettigh eter, om verdighet og om Oslo`s sosialøkonomisk e politikk! Jeg er veldig glad for forslaget og for den etiske dimensjonen som den også kommet med. Det blir spennende å følge denne saken og ikke minst se hvilken politikk byrådet vil ha i slike alvorlige saker!

Kjære foreldre, det er prisverdig at dere orker å dele historien deres, jeg er berørt over den lange kampen dere kjemper slik barnet deres skal få ett verdig liv!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode