Privatisering, marked og konkurranse
Privatisering av velferden - dyrt og dødelig
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert onsdag 29. februar 2012 01:25
En ny svensk rapport skrevet av professor Inge Axelsson sammenligner kvaliteten på omsorgstjenester utført av kommersielle og ikke-kommersielle aktører de siste tiårene. Axelssons konklusjon er enkel: «Undvik vård på sjukhus eller vårdhem som drivs med vinstkrav. Landstingen [fylkeskommunene] bör inte sluta avtal med sådane institutioner.»Les mer under
En ny svensk rapport skrevet av professor Inge Axelsson sammenligner kvaliteten på omsorgstjenester utført av kommersielle og ikke-kommersielle aktører de siste tiårene. Axelssons konklusjon er enkel: «Undvik vård på sjukhus eller vårdhem som drivs med vinstkrav. Landstingen [fylkeskommunene] bör inte sluta avtal med sådane institutioner.»
I artikkelen «Vinstkrav forsämrar och fördyrar vården» viser Axelsson blant annet til amerikansk forskning som finner at dødeligheten på profittdrevne sykehus er høyere enn i ikke-komersielle virksomheter. Videre vises det til kanadiske forskere som har kommet fram til at de profittdrevne sykehusene har «lav effektivitet på grunn av høye utbytter og dyr administrasjon med høye lønninger og bonuser til toppsjefene.»
Daniel Suhonen, redaktør i det svenske tidsskriftet Tiden, skriver i artikkelen «Sälj inte vår (s)jäl till riskkapitalister» om de svenske sosialdemokratenes uavklarte holdning til profittuttak i omsorgssektoren.
Han skriver: «S [Sosialdemokraterna] måste ta klar ställning mot vinst i välfärden med ett förslag om förbud mot vinstuttag i alla delar av välfärden som handlar om vård, skola, omsorg. I skattefinansierad verksamhet som riktas mot människor direkt får inte finnas incitament att dra ner på kvalitet eller service för att öka vinsten. S måste sluta låta som om man levde på 1980-talet. Det är inte små kooperativ eller ens aktiebolag som dominerar den privata välfärden utan stora koncerner som snart utgör privata välfärdsmonopol. [...]
Det som i dag beskrivs som positivt laddad valfrihet är i själva verket en organiserad flykt från ett delvis sönderslaget välfärdssamhälle. Genom skolpengar och vårdval skapas bakdörrar för de som orkar och förmår välja något lite bättre. De flesta skulle vilja ha en bra skola för alla. Men när den solidariska lösningen inte längre erbjuds måste var och en se om sitt hus. Det är det vi ser nu. Frågan är om socialdemokratin ska se klart och våga axla sin historiska uppgift.»
For Velferdsstatens Asbjørn Wahl skrev nylig en kronikk i Klassekampen der han spør seg om Norge, med sitt gode utgangspunkt, framover evner å utvikle et politisk alternativ til kommersialiseringen av velferdssektoren.
Han peker på hvordan den enorme veksten av finanskapital de seneste tiårene, og dens desperate jakt etter profitable investeringer, bidro sterkt til utviklingen av finansbobler og dermed utløsningen av den globale finanskrisa i 2008.
Eierne av denne finanskapitalen øyner nå muligheten for å gjøre inntog på det som hittil i hovedsak har vært offentlig sektors domene, for som Wahl påpeker: «De offentlig finansierte velferdstjenestene er attraktive investeringsområder, ikke minst i disse krisetider. De gir omtrent risikofrie investeringer og en sikker avkastning.»
Wahl avslutter: «Det finnes imidlertid alternativer til denne utviklingen. Det finnes modeller for hvordan vi kan ta tjenestene tilbake til offentlig egenregi. Det finnes konkrete forslag til hvordan vi kan gjenerobre full offentlig kontroll og eierskap til barnehagesektoren. Det finnes forslag til hvordan helsevesenet kan organiseres, bygd på erfaringer fra andre land. Det finnes forslag til hvordan man kan mobilisere de ansatte, brukerne og lokalbefolkningen til demokratiske og brukerorienterte tjenester i kommunene. Det mangler ikke på forslag til grunnleggende grep for framtidas velferdsmodell og et tydeligere brudd med den markedsliberale utviklingen. Det vi trenger, er et omfattende prosjekt for å gjennomføre slike reformer. En ting er sikkert: Venstresida vinner ikke valget i 2013 kun med et budskap om at alternativet er verre.»
(i sin helhet fra Manifest Analyse)
Følg Ivar Johansen på Twitter eller LinkedIn
Få tilsendt nyhetsbrev
Kommentarer
beste hilsen
Jon Severud
I dag har vi et statlig system som er verdens dyreste eller nest dyreste.
Og vi er langt fra verdens beste eller nest beste.
Derfor - det er kanskje bedre å diskutere det vi har i dag, enn det vi IKKE har i dag, Ivar?
og da er det viktig å diskutere utnyttingen av helsekronene.
for eksempel om det er for mange kommersielle interesser (både i privat og offentlig regi) som spiser for mye av lasset underveis.
at vi bruker for mye ressurser på å sende regninger til hverandre, oppfinnsomhet på DRG-er som gir mye uttelling osv.
at vi har for mye fokus på hva som kortsiktig gir mest mulig penger i kassa, og ikke hva som på noe lengre og lang sikt gir god helse - og dermed også bedre samfunnsøkonomi .
Jeg tror du er på feil spor.
Om det var slik at kommersielle interesser drar prisen opp så må det da nødvendigvis være slik at de som får mer helse pr krone enn oss har MINDRE komersielle aktører enn oss.
Tror du det er slik?
Eller tror du kanskje skoen trykker et annet sted?
Vi har sykepleiere som i snitt jobber ca 50% med sykepleie. De får mange andre oppgaver i tillegg som ikke er under deres felt.
Se her : spekter.no/.../...
I andre land er leger mer produktive enn her.
Samme målinger gjelder for sykepleiere også.
Vi har altså dyrt utdannede mennesker som har gode lønninger og som gjør ting utenfor deres område.
Tror du det er dyrt?
Se litt på skjemaene her, Anita :
www.spekter.no/.../
Kanskje vi skal se på måten vi gjør ting på før vi snakker om hva vi ikke vil ha?
Du kan se raske små overskrifter her - og fordype deg om du vil :
tv2.no/.../...
En av linkene jeg svarer til Jon er at det jobber ca 20% av norges arbeidsstyrke i helsevesenet!!! Det er MYE!
Det er dobbelt så mye som snittet i OECD!
Noen tanker om hvorfor vi har et dyrt helsevesen i Norge?
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.