Privatisering, marked og konkurranse
Hjelpetrengende på anbudstorget
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert onsdag 04. april 2012 06:55
Det er uverdig å sette enkeltpersoner ut på anbud
Hjelpetrengende på anbudstorget
Av Ivar Johansen, bystyremedlem Oslo (SV)
Oslo bystyre har, med bakgrunn i et privat forslag fra Marianne Borgen og meg, diskutert hvordan Oslo kommune skal takle den opplagte konflikt vi ofte mellom anbuds- og konkurranseregimet og det i gi enkeltmennesker et forsvarlig, langsiktig og forutsigbart hele- og omsorgstilbud. Anbudsmekanismene får brukes der det egner seg, og det egner seg opplagt ikke får sterkt hjelpetrengende mennesker. Vårt forslag var at kommunen umiddelbart skal stoppe å sette enkeltmennesker ut på anbud innenfor barnevern, helse og sosialtjenesten.
Valgfrihet, sies det. Det skal være en viktig kvalitet at den enkelte skal få velge skole, sykehjem eller hjemmetjenesteleverandør. Vi kan - som en del av den politiske debatten - var uenige om verdien av dette. Men de mennesker vi her diskuterer har ingen valgfrihet. De som kanskje trenger det mest. Gode behandlingsresultater er som oftest helt avhengig av god kjemi og fortrolighet mellom behandler og den hjelpetrengende. Men her er det forvaltningens suverene valgfrihet som gjelder, og resultatene av anbudsregimet.
Brukermedvirkning, sies det. Dette er jo også lovpålagt. Den hjelpetrengende skal kunne uttale seg om, og ha innflytelse på behandlingstilbudet. Men anbudsregimet hindrer brukermedvirkning. Brukermedvirkning forutsetter innsyn. Hvordan skal en hjelpetrengende, eller dennes pårørende, kunne uttale seg om et behandlingsopplegg når han nektes innsyn i anbyders tilbud med begrunnelse at dette er forretningshemmeligheter?
Langsiktighet og forutsigbarhet, sies det. Men dersom botilbudet ditt settes ut på anbud, og med 4 - 6 års anbudsperiode, betyr det at du i verste fall kan risikere å måtte etablere deg i et nytt hjem - flytte - kanskje hvert 4 år. Jeg ber hver enkelt av dere tenke igjennom: Ville dere sett det som tilfredsstillende å bli brutt opp fra deres nærmiljø, og tvangsflyttet hvert 4 år?
Det er et kvantesprang fra å diskutere anbudsutsettelse av f.eks. et sykehjem til det som her er tema: å dytte hjelpetilbudet til et enkeltmenneske ut på anbudstorget. Jeg snakker her om mennesker med et svært omfattende og komplisert hjelpebehov. Ofte med flere diagnoser. Deres hjelpebehov kan variere over tid, avhengig av om de er i en god eller dårlig fase. Her er det vanskelig å lage kravspesifikasjon i A4-ark.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttalte forleden at de er av "den oppfatning at regelverket om offentlige anskaffelser står i motstrid til de hensyn lov om sosiale tjenester skal ivareta der bolig- og omsorgstjenester ytes til mennesker med særlige behov." En KOFA-dom har slått fast anbudslovgivningen ikke gjelder ved plassering av enkeltbarn i barnevernet.
Dersom spesialisthelsetjenesten etter års leting endelig har funnet et privat hjelpetilbud som fungerer, og som påviselig gir god framgang for en sterkt hjelpetrengende jente med ADHD og tunge psykiske lidelser, er det galematias å sette i gang anbud og flytte jenta ut av et tilbud som fungerer. Ei jente som fram til i fjor sommer nesten hadde ukentlige selvmordsforsøk.
Jeg er opptatt av at vi ikke skal være mer katolske enn paven. Anbud må være et virkemiddel, og ikke bli et mål i seg selv. Der anbud står i motstrid til kravet om et forsvarlig helse- og omsorgstilbud må kommunen droppe anbud.
Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne støttet oss, mens borgerligheta (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) så langt vil fortsette som før.
(Trykket i Klassekampen 4. april 2012)
Følg meg på Twitter
Få tilsendt nyhetsbrev
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.