Privatisering, marked og konkurranse
Uverdig anbudspraksis
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Privatisering, marked og konkurranse
- Publisert tirsdag 04. september 2012 00:50
"Det er uverdig at enkeltpersoners hjelpetilbud dyttes ut på anbudstorget. Gang på gang ser vi at slik anbudsutsetting kommer i konflikt med helselovgivningens krav om et tilstrekkelig helsetilbud. Og tilstrekkelig, i denne sammenheng, dreier seg også om forutsigbarhet, langsiktighet og stabilitet. Det kan ta år å opparbeide et fortrolig forhold mellom en autist eller utviklingshemmet og behandlings- eller miljøpersonalet. Da kan vi ikke bruke et anbudssystem som forutsetter korte anbudsperioder og potensielt skifte av bolig eller omsorgsopplegg hvert 4 eller 6 år.Dette er ikke en diskusjon om offentlig eller private tjenestetilbud. For lovgivningen er her slik at kommunen kan kjøpe tjenester fra private omsorgsleverandører uten å gå veien om anbud. Men det borgerlige bystyreflertallet sverger av ideologiske grunner til anbud. De påfører gjennom dette en betydelig belastning på hjelpetrengende i denne byen og deres pårørende," skriver jeg blant annet i mitt bidrag på Oslo SV-blo som ble lansert i går.
Les hele blogginnlegget nedenfor
Mitt innlegg på Oslo SVs blogg:
Brukermedvirkning, snakkes det så varmt om fra alle politiske partier. Men jeg får - om ikke hver uke - så relativt ofte henvendelser fra pårørende til sterkt hjelpetrengende funksjonshemmede barn og unge hvor Oslo kommune har satt deres hjelpetilbud ut på anbud. Det kan være dagsenterplass, avlastningstiltak eller heldøgns omsorgstilbud. Dette er svært ressurskrevende hjelpetrengende. Ofte multifunksjonshemmede.
Det er uverdig at enkeltpersoners hjelpetilbud slik dyttes ut på anbudstorget. Gang på gang ser vi at slik anbudsutsetting kommer i konflikt med helselovgivningens krav om et tilstrekkelig helsetilbud. Og tilstrekkelig, i denne sammenheng, dreier seg også om forutsigbarhet, langsiktighet og stabilitet. Det kan ta år å opparbeide et fortrolig forhold mellom en autist eller utviklingshemmet og behandlings- eller miljøpersonalet. Da kan vi ikke bruke et anbudssystem som forutsetter korte anbudsperioder og potensielt skifte av bolig eller omsorgsopplegg hvert 4 eller 6 år.
Og er det noe som først og fremst kjennetegner sykdom så er det at den er ustabil. Endrer seg fra dag til dag, måned til måned. Derfor er hjelpetilbudets form, innhold og dimensjonering vanskelig å plassere inn i et Excel-ark. Anbudssystemets dynamikk gir ikke tilstrekkelig fleksible helsetjenester.
Anbudsgjennomføringen i seg selv kan være fortvilende, der følsomme, taushetsbelagte, personopplysninger spres til potensielle anbydere. Og skal anbydere levere et tilpasset og godt anbud er de avhengig av å få denne informasjonen. Ja, jeg vil nok også si at en forutsetning for å levere et faglig godt anbud også innebærer mer enn bare å forholde seg til skrivebordet og de offisielle papirer. Da må man også snakke med den det gjelder og de pårørende.
Ved anbud trår forretningsverdenens språkbruk og mekanismer inn. "Leverandøren" driver jo butikk, og ønsker mest mulig økonomisk avkastning. Og for en presset bydelsøkonomi er bydelen interessert i lavest mulig pris, innenfor et definert kvalitetsnivå.
Men det de pårørende først og fremst fortviles over er at anbudsprosessene setter til side alt det kloke som ellers understrekes om brukermedvirkning. Ja, som også er lovfestet. Men forutsetning for en god brukermedvirkning er åpenhet og innsyn. Men her har Oslo bydeler, støttet av Høyre, Venstre og Kr-F-Byrådet, lagt seg på en særs uklok linje. Til nød får pårørende være med å gi innspill til kravene i anbudsspesifikasjon, men der stopper det. Hold dere unna, sier bydelene. Dette er vårt bord.
Anbudsfristen er ute, og bydelen skal vurdere hvem som kan levere det beste heldøgns omsorgstilbudet til 15-årige autisten Anne, eller 17-årige utviklingshemmede Per, og som begge har tunge tilleggsdiagnoser. Foreldrene sitter på den fremste spisskompetansen, men nektes å delta. De ber om innsyn i anbudsdokumentet til det firma som bydelen mener skal overta heldøgnsansvaret for deres barn, men får tydelig beskjed: nei, dokumentene inneholder forretningshemmeligheter.
Fortvilte foreldre ringer meg, og spør hva de skal gjøre. De forteller at firmaet bydelen har valgt har dårlig rykte blant foreldre til andre multifunksjonshemmede barn. Eller de kan fortelle at det foreligger sterke faglige uttalelser om at det er forbundet med helsefare og kan føre til forsterking av sucidale tanker (som ofte har resultert i handling) om hun brytes opp fra nåværende behandlingsmiljø.
Jeg gir råd og veiledning. Kobler foreldre med like situasjoner sammen. Forteller om anke- og klagemuligheter, og - om de ikke allerede har det - ber dem engasjere advokat. Foreldre med funksjonshemmede barn har en fra før av krevende hverdag, og det er ille at Oslo kommune påfører dem en betydelig tilleggsbelastning.
Dette er ikke en diskusjon om offentlig eller private tjenestetilbud. For lovgivningen er her slik at kommunen kan kjøpe tjenester fra private omsorgsleverandører uten å gå veien om anbud. Men det borgerlige bystyreflertallet sverger av ideologiske grunner til anbud. De påfører gjennom dette en betydelig belastning på hjelpetrengende i denne byen og deres pårørende.
Følg meg på Twitter
Få tilsendt temavise nyhetsbrev
Kommentarer
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.