Privatisering, marked og konkurranse

Byrådet: Vi setter fortsatt hjelpetrengende enkeltpersoner ut på anbudstorget

Byrådet: Vi setter fortsatt hjelpetrengende enkeltpersoner ut på anbudstorgetKlagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)  har tidligere fastslått "at det økonomiske aspektet ved inngåelse av avtale om kjøp av institusjonsplass til ett enkelt barn er så underordnet, sett fra oppdragsgivers ståsted, at det ikke dreier seg om en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand." Dermed er det ikke noe krav om å bruke anbud. Begrunnelsen KOFA bygger på kan selvsagt også gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner.

Men Oslo kommune har neglisjert KOFAs avgjørelse, og fortsatt å sette enkeltbarn ut på anbudstorget. Og i en utredning byråd Aud Kvalbein - på spørsmål fra meg - har sendt fram til bystyrets finanskomite underkjenner Byrådets fagfolks KOFA-avgjørelsen:

"Rekkevidden av avgjørelsene i sak 2010/364 og 2011/75 er uklar, og gode grunner taler for at kommunen bør være forsiktig med å analogisere avgjørelsene til andre tjenesteområder. Selv om begrunnelsen KOFA bygger på, langt på vei kan gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner, mener vi at KOFAs avgjørelser ikke bør føre til at kommunen unnlater å gjennomfore konkurranser på andre deler av helse- og omsorgsfeltet.

For det første innebærer KOFAs avgjørelser et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at en kontrakt har økonomisk verdi såfremt oppdragsgiver betaler vederlag. Videre bør det utvises forsiktighet med hensyn til å innskrenke forskriftens anvendelsesområde yfterligere. Prosjektgruppen er også usikker på om KOFAs avgjørelser gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning," skriver Byrådets utredere.

Mao: her skal rimelig tvil ikke legge til grunn hva som er barnets beste. Heller ikke der Statens fagorgan gjennom avgjørelse har sagt at det er mulig. Oslo har et valg, men Byrådet velger bevisst fortsatt at sterkt hjelpetrengendes hjelpetilbud skal settes ut på anbud.

Les Byrådets notat til bystyrets finanskomite, samt utredningen



Utdrag fra Oslo kommunes utredning "Anskaffelse av helse-og omsorgstjenester til enkeltbrukere":

8. KOFAs avgjørelser i saker om barnevern — unntak fra kunngjøringsplikten

KOFA avsa i juli 2011 avgjørelse i sak 2010/364. Saken gjaldt anskaffelse av enkeltstående institusjonsplasser i medhold av barnevernloven § 4-12, jf § 4-14, § 4-24 og § 4-26 til barnevernet (Bufdir), og spørsmålet var om det var foretatt ulovlige direkte anskaffelser. KOFA fant at dette ikke var tilfellet fordi kunngjøringsplikten etter forskrift om offentlige anskaffelser ikke kom til anvendelse. KOFA begrunnet dette med at det økonomiske aspektet ved inngåelse av avtale om kjøp av institusjonsplass til ett enkelt barn er så underordnet, sett fra oppdragsgivers ståsted, at det ikke dreier seg om en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand.

Avgjørelsen er senere fulgt opp i sak 2011/75, og også ved klagenemndas omgjøringsvedtak i sak 2010/105 som begge gjaldt anskaffelse av tiltakstjenester etter barnevernloven § 4-4 annet ledd. KOFA konkluderte også her med at forskriftens kunngjøringsplikt ikke kom til anvendelse fordi kjøpene av tiltakstjenester ikke kunne anses som kontrakter i forskriftens forstand.

I sin begrunnelse gir KOFA uttrykk for at det er et spenningsforhold mellom de toneangivende hensyn i de ulike regelverkene. I barnevernloven er det barnets beste som skal danne grunnlag for alle tiltak besluttet i medhold av  loven, mens det i anskaffelsesregelverket er det økonomiske elementet som dominerer, selv om det også åpnes for å ta andre hensyn enn de rent økonomiske.

8.1 Vurdering

Rekkevidden av avgjørelsene i sak 2010/364 og 2011/75 er uklar, og gode grunner taler for at kommunen bør være forsiktig med å analogisere avgjørelsene til andre tjenesteområder. Selv om begrunnelsen KOFA bygger på, langt på vei kan gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner, mener vi at KOFAs avgjørelser ikke bør føre til at kommunen unnlater å gjennomfore konkurranser på andre deler av helse — og omsorgsfeltet.

For det første innebærer KOFAs avgjørelser et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at en kontrakt har økonomisk verdi såfremt oppdrausuiver betaler vederlag. Videre bor det utvises forsiktighet med hensyn til å innskrenke forskriftens anvendelsesområde yfterligere. Prosjektgruppen er også usikker på om KOFAs avgjørelser gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning.

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
temavise nyheter