Privatisering, marked og konkurranse

OPS - dyrt og dumt

Detaljer: Overordnet kategori: Temaer; Kategori: Privatisering, marked og konkurranse; Publisert søndag 10. mars 2013 17:27

Bent Høie, som også er Høyres helsepolitiske talsperson på Stortinget, sier til Dagens Næringsliv, at fordelen med OPS for Norge ikke ligger i å skyve på investeringskostnader, men at risikoen ved utbyggingene legges på private og at det offentlige skaffer seg en langsiktig stabil avtale med et privat firma som bygger, drifter og vedlikeholder sykehus over flere tiår.

Men Hallvard Bakke påpeker helt riktig: "Problemet er at private ikke tar på seg slik risiko uten at ta klekkelig betalt for det. Det har vist seg at OPS kan koste opp til 25 prosent mer enn ved konvensjonelle kontrakter der det offentlige er byggherre og selve byggingen overlates til private entreprenører. Det internasjonale pengefondet har vist til at det offentlige ofte betaler alt for mye for risikooverføring. Og hvis den private kontraktøren går konkurs vil det likevel være skattebetalerne som sitter igjen med regningen. Høyre vil også bygge veier, jernbane og skoler med OPS. Det er virkelig å sløse bort skattebetalernes penger," skriver Hallvard Bakke i en kommentar.

Dagens Næringsliv hadde en nyttig påminnelse om dette på lederplass forleden: "Offentlig-privat samarbeid kan være et nyttig verktøy, men det er også et farlig redskap i hendene på politikere som vegrer seg for upopulære prioriteringer."

Les Hallvard Bakkes artikkel nedenfor.

OPS - dyrt og dumt

Av Hallvard Bakke, siviløkonom og tidligere Ap-statsråd

Etter at Wegard Harsvik kom med sin bok ”Blåkopi”, med undertittelen ”Høyres svenske strategi for et annerledes samfunn”, har Høyre indignert avvist at de har noen som helst tanker om å kopiere den svenske borgerlige regjeringens politikk hvis de blåblå skulle vinne valget. Dermed er det vel snart bare Erik Solheim igjen som beundrer Reinfeldt og hans politikk.

Like fullt hadde Dagens Næringsliv i forrige uke en reportasje om partiets nestledere Bent Høie og Jan Tore Sanner på besøk i Sverige med overskriftene ”Høyre vil ha svensk modell” og ”Høyre om for sykehus”.

Vi kunne der lese om hvor begeistret de to nestlederne var for prosjektet i Stockholm der man skal bygge landets mest avanserte sykehus Nye Karolinska Solna til 14,5 milliarder kroner ved hjelp av offentlig-privat samarbeid (OPS).

Ved offentlige byggeprosjekter er det så godt som alltid et samarbeid med private entreprenører som står for byggingen. Det spesielle ved OPS er at staten eller en kommune inngår en langsiktig avtale med en privat aktør for å finansiere, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Staten eller kommunen betaler så et årlig beløp til den private aktøren i avtalens løpetid, gjerne 25-30 år.

Hvis Høie og Sanner ønsket å lære mer om erfaringer med OPS og sykehus, burde de nok heller reist til Storbritannia og snakket med sine partivenner statsminister Cameron og finansminister Osborne. OPS, eller PFI som det heter der, oppsto i Storbritannia i begynnelsen av 1990-tallet under den konservative regjeringen. Men ordningen skjøt først fart etter at Labour vant valget i 1997, og Tony Blair ble statsminister og Gordon Brown finansminister. Senere har over halvparten av alle OPS-kontrakter i Europa blitt inngått i Storbritannia.

Mens man ellers i Europa i hovedsak brukte OPS ved bygging av veier, ble det i Storbritannia også brukt til å bygge sykehus og skoler. De konservative var sterkt i mot OPS. Før de konservative vant valget i 2010 sa den daværende skyggefinansminister og nåværende finansminister George Osborne til avisen The Daily Telegraph at ”Under Gordon Browns OPS-prosjekter har vi fått den verste av alle verdener. Vi har fått alle minussidene med dyre og lite fleksible kontrakter, samtidig som skattebetalerne må ta regningen hvis noe går galt”.

Da den nye regjeringen tiltrådte i mai 2010 var 103 sykehus bygd med OPS. Den samlede verdien av OPS-sykehusene som var bygd under Labour var 11,4 milliarder pund eller ca 100 milliarder kroner. I 2049, når den siste kontrakten løper ut, vil National Health Service (NHS) ha betalt over 70 milliarder pund, eller 700 milliarder kroner, for regningene, som riktignok også inkluderer vedlikehold og renhold.

Over 60 sykehus er nå kommet i alvorlige finansielle vansker på grunn av OPS- kontraktene. South London Healthcare er satt under administrasjon. Flere vil antakelig følge etter. Ved mange sykehus er personell sagt opp og behandlingen av pasienter redusert. En beregning går ut på at driften ved OPS-finansierte sykehusene er 12 prosent dyrere enn ved offentlige sykehus. Financial Times skrev i august 2010 at de private kontraktørene tar sikte på en årlig avkastning på 8-10 prosent. I noen tilfeller er fortjenesten langt høyere.

Noen av konsulentene som har vært rådgivere for OPS-kontraktene sier, ifølge The Economist, at det er ”helt perverst” å kanalisere offentlige penger til private finansieringsopplegg på denne måten. Mens de konservative har anmodet Labour om å be om unnskyldning for å ha ført et stort antall sykehus ut i gjeldskrise, forsvarer tidligere statsminister Tony Blair ordningen og sier til Sky News at OPS har bidratt til en fornyelse av landets infrastruktur som har vært enorm (”immense”) og at OPS er blitt kopiert over hele verden.

Grunnen til at man tok i bruk OPS var at disse kontraktene ikke ble regnet som offentlig gjeld i regnskapene. Man var derfor villig til å betale en høyere pris for privat finansiering for at regnskapene skulle se bedre ut.

Bent Høie, som også er Høyres helsepolitiske talsperson, sier til Dagens Næringsliv, at fordelen med OPS for Norge ikke ligger i å skyve på investeringskostnader, men at risikoen ved utbyggingene legges på private og at det offentlige skaffer seg en langsiktig stabil avtale med et privat firma som bygger, drifter og vedlikeholder sykehus over flere tiår.

Problemet er at private ikke tar på seg slik risiko uten at ta klekkelig betalt for det. Det har vist seg at OPS kan koste opp til 25 prosent mer enn ved konvensjonelle kontrakter der det offentlige er byggherre og selve byggingen overlates til private entreprenører. Det internasjonale pengefondet har vist til at det offentlige ofte betaler alt for mye for risikooverføring. Og hvis den private kontraktøren går konkurs vil det likevel være skattebetalerne som sitter igjen med regningen. Høyre vil også bygge veier, jernbane og skoler med OPS. Det er virkelig å sløse bort skattebetalernes penger.

(også trykket i Klassekampen 8. mars 2013)

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
Få tilsendt temavise nyhetsbrev