Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 04. juni 2014 02:44

"Det er en helt avgjørende svakhet med anbudsregimet: det gir manglende langsiktighet og stabilitet for den hjelpetrengende. Relativt korte anbudsperioder, og når perioden er ute risikerer den hjelpetrengende å måtte avbryte noe som fungerer svært godt, for å bli «kjøpt» av en annen tilbyder der ute på anbudstorget som kan levere litt billigere. Dette måtte vi få slutt på.

Det heter derfor i den politiske avtalen mellom byrådspartiene og SV: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet». Brukervalg i denne sammenheng er noe annet enn det firmalogo-valg vi kjenner fra hjemmetjenestene. Dette er en reell valgfrihet på det som virkelig betyr noe for den hjelpetrengende.

I folkelig språkbruk ville jeg sagt: Det skal bli slutt på å sette enkeltpersoner ut på anbud. Vi flytter makt fra forvaltningen og over til den hjelpetrengende selv eller dennes pårørende. Til den som kanskje har de aller beste forutsetninger for å vite hvilket hjelpetilbud som er best."

Dette uttalte jeg blant annet da jeg innledet på Utviklings- og kompetanseetatens leverandørkonferanse for brukervalgsordning på dagsenter i Oslo kommune. Les hele innlegget nedenfor.

Leverandørkonferanse –

Brukervalgsordning på dagsenter i Oslo kommune

Innledning ved Ivar Johansen, bystyremedlem for SV

Jeg tar det fulle ansvar for at vi er samlet her i dag. Det er min skyld. 

Mitt grunnsyn er:

-         Vi skal ha gode og tilstrekkelige offentlige tjenester, men med privat supplement – særlig fra frivillig/ideell sektor

-         Helse og omsorg egner seg dårlig som en vare ute i markedet

La meg lese fra et anbud fra 2010, fra bydel Frogner. Et åpent anbud for alle og enhver.

«19 år. Mann. Bydel Frogner.

Bruker har diagnosen ADHD og tilknytnings- og adferdsvansker. Han har i tillegg en organisk hjerneskade på bakgrunn av mors metadonbruk i svangerskapet. Dette sammen med andre påkjenninger gjør at han har hatt tilbakvendende depressive episoder.

Han ble adoptert rett før fyllte 1 år. Adoptivmor døde da han var rundt 14 år gammel. Far er nå bosatt i utlandet.

Per i dag soner han en dom på 1 1/2 år grunnet legemsbeskadigelse. Han har tidligere hatt flere dommer hvor han har blitt dømt til samfunnstjeneste. Disse hendelser har skjedd mens han har vært på institusjoner i regi av Barnevernet.

Han har en utagerende og tildels uforutsigbar atferd. Han er sterk og kan benytte fysisk vold mot personer. Mange brutte relasjoner helt fra spebarnsalder og flyttinger har gjort at han har tilknytningsvansker.

Bruker har vært utprøvende ift rus, drevet med hasj og prøvd andre rusmidler, men i mindre grad." Bydel Frogner opplyser også hvilke medisiner gutten går på: Strattera, Lamictal og Loratadin. Jeg mener kommunen, gjennom å eksponere så detaljerte, følsomme, personopplysninger i offentligheten påfører ungdommen økt skade.

Dette er en offentlig gapestokk. Og det har vært mange slike anbudsutlysninger.

Vi skal ikke akseptere at enkeltpersoner slik settes ut på anbudstorget. Av særlig 4 grunner:

-         Uakseptabel spredning av svært sensitive personopplysninger

-         Tendens til større fokus på pris enn kvalitet

-         Gjennomgående svikt i brukermedvirkning

-         Lukkede prosesser og manglende innsyn for dem det gjelder og deres pårørende

Og slik jeg ser det er det en helt avgjørende svakhet med dette anbudsregimet: det gir manglende langsiktighet og stabilitet for den hjelpetrengende. Relativt korte anbudsperioder, og når perioden er ute risikerer den hjelpetrengende å måtte avbryte noe som fungerer svært godt, for å bli «kjøpt» av en annen tilbyder der ute på anbudstorget som kan levere litt billigere.

Dette måtte vi få slutt på.

Politikk dreier seg om makt. Makt er ikke noe man får, men noe man skaper gjennom blant annet kløktig arbeid.

Som dere vet: Bygging og plassering av er nytt Munchmuseum var ute på en ørkenvandring.  Det kunne bare ikke fortsette slik. Noen  måtte skjære igjennom, og fra SVs side tok vi ansvar. Gjennom en tredelt avtale fikk vi

a)    Løsning på Munchmuseet-plasseringen

b)    Et betydelig 5-årig områdeløft for Tøyen

c)     En rekke viktige politiske løsninger, som f.eks. bemanningsnorm i kommunale barnehager, en betydelig kulturskolesatsing og  en nettoøkning fram til 2017 på 600 kommunale boliger

Og så altså årsaken til at vi er her i dag. Det heter i den politiske avtalen mellom byrådspartiene og SV: «Det igangsettes umiddelbart et arbeid for å innføre fritt brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet».

Brukervalg i denne sammenheng er noe annet enn det firmalogo-valg vi kjenner fra hjemmetjenestene. Dette er en reell valgfrihet på det som virkelig betyr noe for den hjelpetrengende.

I folkelig språkbruk ville jeg sagt: Det skal bli slutt på å sette enkeltpersoner ut på anbud. Vi flytter makt fra forvaltningen og over til den hjelpetrengende selv eller dennes pårørende. Til den som kanskje har de aller beste forutsetninger for å vite hvilket hjelpetilbud som er best.

Jeg har hørt masser av innvendinger, av juridisk art, av praktisk art og politisk art. Men vi har fra SVs side vært steile, og stått hardnakket på at sånn skal det bli. Og tidvis til fortvilelse for byråden, og hennes rådgivere, som f.eks. Kommuneadvokaten.

Så er det slik at det finnes noen formalformer for hvordan anskaffelser skal skje, og som vi selvsagt skal forholde oss til. Men Oslo, og Norge, trenger ikke være mer EU-lojale enn EU-landene selv. Men på hvordan vi helt konkret bør utforme dette er jeg svært interessert i å lytte til fagfolk av alle slag: de ansatte, forvaltningen, juristene, og de for meg aller viktigste fagfolk: fagfolk ofte uten høyskoleutdanning, men med lang og særs relevant livserfaring; de hjelpetrengende og deres pårørende. Det er først og fremst de hjelpetrengendes interesser jeg som bystyremedlem er valgt til å ivareta. Det jeg kaller «i folkets tjeneste.»