Privatisering, marked og konkurranse

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

Noralv Veggeland: Økonomisk fundamentalisme og ledelse

"Økonomisme og kvalitetsledelse går ikke sammen, fordi økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare kvaliteter.

De rent økonomiske fordelene ved kvalitetslederskapet, som avviser økonomismens bærende prinsipp, er at økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare virkninger på faglig utvikling, forskning, arbeidsmiljø, bærekraft og miljø og andre kvaliteter. Disse virkningene lar seg vanskelig av flere grunner, blant annet fordi de dreier seg om kvalitet og virkninger som kommer kanskje år senere.

I norsk sykehussektor har vi i dag et eksempel på manglende kvalitetsledelse. Sykehusreformen, vedtatt i 2001, innebar opprettelsen av de regionale helseforetakene. Reformen illustrerer økonomismens normgivende funksjon og konsekvenser for ledelse og organisasjon. Den normgivende ideen bak reformen, representert ved datidens AP regjering, var at sykehusene skulle bli «foretak», og at de skulle drives som bedrifter, med hvert sitt profesjonelle styre, og med staten som eier. Ledelse basert på økonomiske kalkyler, skulle legges til grunn med overordnet mål om effektivisering og økonomisk innsparing.

Vi avventer en nasjonal sykehusplan fra den blåblå regjeringen. Planen er lovet å komme om noen måneder. Med kalkylene på bordet vil planen anbefale stordriftsfortrinn, som de uriktig vil hevde vil bety innsparing på helsebudsjettet.  Forskningen viser noe annet. Det som mangler er et langsiktig perspektiv. I et slikt langsiktig perspektiv kreves det kvalitetsledelse, og ikke økonomisk fundamentalisme," skriver professor Noralv Veggeland blant annet.

 

Økonomisk fundamentalisme og ledelse   

Av Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Høyskolen i Lillehammer

Allerede i Aftenposten 8. januar i 1996 advarer Kåre Willoch mot «økonomisk fundamentalisme og rene økonomiske kalkyler som ensidig beslutningsgrunnlag». I faglitteraturen er dette kalt "økonomisme"; dvs. en ideologi som legitimerer at de fleste tiltak i samfunnet i dag avgjøres på grunnlag av rene økonomiske kalkyler. Økonomisme i politisk tenkning betyr at økonomisk logikk og verdisetting blir et overordnet tenkesett i all ledelse.

NPM

New Public Management (NPM), ,som i dag dominerer offentlig sektor, er en etterligning av organisering og ledelse i privat sektor med ensidig  bedriftsøkonomiske mål.. NPM er et produkt av økonomisk fundamentalisme. Tenkesettet kom med framveksten av nyliberalismen i den vestlige verden på 1980-tallet, og er blitt normgivende for all ledelse i både privat og offentlig sektor. I privat sektor ved at bedrifter ikke lenger tar sosialt samfunnsansvar slik de i langt større grad gjorde tidligere, men aksepterer og alminneliggjør sosial dumping og dårlig arbeidsmiljø fordi «økonomiske kalkyler» viser at utgifter senkes og profitten øker.

Mål- og resultatstyring er blitt en alminnelig akseptert og generell ledelsesmetodikk. Metodikken baserer seg på rapportering og måling av resultater i forhold til oppsatte mål av eiere - statlige og private.

Sømløs ledelse

Økonomismens normgivende funksjon har på et overordnet plan snevret inn begrep som resultat og konsekvenser til målbare økonomiske størrelser avledet av et sett indikatorer. Økonomismen har skapt profesjonelle ledere som begrenser sitt ledelsesansvar og sine oppgaver til økonomistyring i tråd med denne metodikken. Den profesjonelle lederen er en «sømløs» leder. Faglig ledelse underordnes det profesjonelle lederskapet, med sine rene økonomiske kalkyler. Det blir budsjettrammer, evalueringer og maksimering av inntjening som ledelsen fokuserer på. Et godt lederskap vil understreke at slike kalkyler bare er en del av det grunnlaget man må ha før beslutninger fattes i en virksomhet.

Kvalitetsledelse

Mannen bak begrepet «kvalitetsledelse», W. E. Deming, hevdet allerede på 1980-tallet at USA ville tape i den globale konkurransen fordi den inngrodde økonomistiske tenkningen i det amerikanske samfunnet ikke evnet å utnytte tilgjengelige menneskelige ressurser (human capital) som del av verdiskapingen. Likeledes viste han hvordan NPM med sin målstyringsmetodikk og bruk av kortsiktige anbudskontrakter, sammen med deregulering av pengestrømmene i finansmarkedet, hemmet kvalitetsutviklingen i samfunnet. Han forespeilet at en krise ville oppstå, og i 2007-8 kom den – den såkalte finanskrisen.

De rent økonomiske fordelene ved kvalitetslederskapet, som avviser økonomismens bærende prinsipp, er at økonomiske kalkyler ikke tar hensyn til vanskelig målbare virkninger på faglig utvikling, forskning, arbeidsmiljø, bærekraft og miljø og andre kvaliteter. Disse virkningene lar seg vanskelig av flere grunner, blant annet fordi de dreier seg om kvalitet og virkninger som kommer kanskje år senere.

Kvalitet på sikt

Derfor er det slik: Når det økonomiske grunnlaget er klarlagt for en virksomhets utvikling, vil kvalitetsledelse bety at virksomheten kanskje må ofre noen kroner ved å akseptere en noe mindre lønnsom løsning på kort sikt. For å oppnå kvalitet og fordeler på lengre sikt må ledelsen derimot tenke annerledes og ikke henfalle til økonomisme.

Sykehus som bedrifter

I norsk sykehussektor har vi i dag et eksempel på manglende kvalitetsledelse. Sykehusreformen, vedtatt i 2001, innebar opprettelsen av de regionale helseforetakene. Reformen illustrerer økonomismens normgivende funksjon og konsekvenser for ledelse og organisasjon. Den normgivende ideen bak reformen, representert ved datidens AP regjering, var at sykehusene skulle bli «foretak», og at de skulle drives som bedrifter, med hvert sitt profesjonelle styre, og med staten som eier. Ledelse basert på økonomiske kalkyler, skulle legges til grunn med overordnet mål om effektivisering og økonomisk innsparing.

Knut Petter Rønne skriver om foretaksorganiseringen i Ukeavisen Ledelse 13. juni 2014:  …. «det ble ansatt en masse direktører og budsjettbalanse ble helsevesenets nye mantra». Direktørene utgjorde en profesjonell toppledelse med ansvar for økonomistyringen. Denne profesjonelle ledelsen ble overordnet fagstyringen ved sykehusene.

Opprørt helsepersonell

Faglig helsepersonell, ansvarlig for pasienter og omsorgskvaliteter på sykehusene, har hele tiden vært opprørt over situasjonen, og igangsatte for noen år tilbake, den såkalte Helsetjenesteaksjonen, kjent for ett av sine slagord «helse er ikke industri».  De krever kvalitetsledelse, og protesterer mot at mye av deres tid brukes nå på rapportering av resultater og inngrep fra det økonomiske målstyringsbyråkratiet. Dette rammer pasientbehandlingen og medisinsk forskning, noe som vil få langsiktige negative konsekvenser.

Sykehuspersonalet har også påpekt gjentatte ganger at den profesjonelle ledelsen ofte viser seg inkompetent på grunn av manglende kvalitetsledelse og faglighet. Den aktuelle konflikten ved Universitetssykehuset Nord Norge eksemplifiserer denne inkompetansen fra ledelsens side.

Protester lokalt

Norske sykehus slås sammen og lokalsykehus nedlegges. Større konkurransedyktige enheter opprettes, med giganten Oslo Universitetssykehus i tet. Kvaliteter som nærhet og trygghet for folk flest, knyttet til opprettholdelse av lokalsykehusene, er ikke inne i de økonomiske kalkylene. De omfattende protestene lokalt mot nedleggelser, senest nedleggelsen av Rjukan Sykehus, uttrykker at slike kvaliteter opplever folk som viktig for sin helse.  Vi avventer en nasjonal sykehusplan fra den blåblå regjeringen. Planen er lovet å komme om noen måneder.

Blåblå sykehusplan

Vi kjenner ikke konklusjonene, men det er ingen dristig antakelse å hevde at økonomistisk tenkning blir normgivende i denne planen også. Ytterligere sentralisering av sykehustjenestene vil bli anbefalt. Hovedbegrunnelsen for dette vil være knyttet til økonomi og voksende helseutgifter, som krever spesialiserings- og effektiviseringstiltak for å holde disse utgiftene nede.

Med kalkylene på bordet vil planen anbefale stordriftsfortrinn, som de uriktig vil hevde vil bety innsparing på helsebudsjettet.  Forskningen viser noe annet. Det som mangler er et langsiktig perspektiv. I et slikt langsiktig perspektiv kreves det kvalitetsledelse, og ikke økonomisk fundamentalisme.

(også publisert i ukeavisa Ledelse)

Kommentarer   

#1 Ove Kobbeltvedt 01-09-2014 15:06
Ja, slik blir det når man skal leke privatisering: konkurranseutse tting. Å kalkulere priser i et slikt system er et mareritt. Løsningen er full privatisering. Da er det kundenes preferanser som vil bli synlig i prissettingen. Selv om det objektivt ikke er "målbart" hvor høyt jeg verdetter en tjeneste, kan jeg selv vurdere hvor mye jeg er villig til å betale for tjenesten.

You have no rights to post comments