Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 07. april 2016 03:38

Bystyret diskuterte i går velferdsprofitørenes plass i Oslos eldreomsorg.

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Bystyreflertallet avviste Høyres forslag om at Norlandia fortsatt skal drifte Madserudhjemmet. Les hele mitt innlegg under "les mer."

Oslo bystyre 6. april 2016

Ivar Johansen, SV

Sak Madserudhjemmet

Ordfører

Oslo kommune skal benytte anbud og konkurranse der det er egnet. Pleie og omsorgstjenester er ikke som en vare. Syke mennesker trenger først og fremst forutsigbarhet og stabilitet. Hvert anbudsskifte skaper uro. Vi kan ikke fortsette sånn. Kommunalisering av Madserudhjemmet representerer her et viktig skille.

Helsefagarbeiderne Chander Rekha og Kristi Klouman ved Madserudhjemmet er kolleger på samme arbeidsplass, har samme arbeidsgiver og gjør samme jobb. De har begge lang erfaring i yrket, men lønna er vesentlig forskjellig. Årsaken er at den ene kommer fra et kommunalt drevet sykehjem – via Tåsenhjemmet, mens den andre alltid har jobbet i privat omsorg. Det har sitt preg på lønnslippene. Chanders årslønn ville vært 61.000 høyere om hun hadde jobbet i et kommunalt sykehjem. I tillegg til AFP, særaldersgrense og tjenestepensjon.

Det er de ansattes lønnsbetingelser som skvises i den anbudspolitikken Høyre, Fr.P og Venstre sloss for.  Det er dumping av lønn- og arbeidsvilkår som sørger for Norlandia Care Groups driftsresultat i fjor på 272 millioner.

De 3 største velferdsprofitørene tok i fjor ut 1,5 milliard i profitt. Registrering i skatteparadiser er ikke ukjent i denne bransjen. Fellesskapets velferdsmidler skal benyttes til velferd og innbyggernes beste og ikke havne i velferdsprofitørers lommer.

Høyre-sida forsøker å skape inntrykk av at kommunen vil spare betydelige kostnader ved anbudsutsetting, i Oslo anslått til 49,5 million pr. år. Men et slikt regnestykke er basert på at kommunen ved anbud i 2016 oppnår samme pris som i 2013. Sånn er ikke nødvendigvis virkeligheten.

De to siste sykehjem som er anbudsansatt, Fagerborghjemmet og Romsås sykehjem, ble dyrere enn om kommunen selv hadde driftet. Det borgerlige byrådet ville ha høyere kvalitet ved de kommersielle sykehjem, og det har sin pris. Unicare og Attendo får samlet sett betalt hele 14,1 millioner kroner mer pr. år enn om kommunen selv hadde driftet sykehjemsplassene. Det skapes et A og B-lag.

Mitt inntrykk er at Madserud sykehjem driftes med høy kvalitet, en kvalitet som først og fremst skapes av de ansatte. Her er vi i en situasjon hvor kommunen gir bedre lønns- og pensjonsvilkår, og som nok har den konsekvens at de fleste ansatte blir med over til kommunen. Dette sikrer kontinuitet og kvalitet.

Det eksisterer at ideologisk skille: Høyresida har klokketro på at det er konkurranse og fortjenestemuligheter som er eneste vei til utvikling av helse og omsorgstjenestene.

Men det finnes andre veier: Økt samarbeid og deling av erfaringer. En lærende organisasjon med en åpenhets- og delingskultur som tar utgangspunkt i beboernes behov og som gir rom for medarbeidernes faglighet og kreativitet. Dette har et større potensiale for utvikling og nyskaping enn anbuds- og konkurranseregimet, hvor man må skjule sine forretningshemmeligheter for å være konkurransedyktig. Tillitsreformen skaper en bedre eldreomsorg.