Privatisering, marked og konkurranse

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Denne uka diskuterte Stortinget Arbeiderpartiets forslag om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet.

Og som Helene Bank i For velferdsstaten skriver: "Krf var på vippen og stemte imot forslaget. Dermed falt Aps forslag. Derimot ble det flertall for et alternativt forslag fra AP, SP og SV: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

SP og SV hadde tatt poengene fra høringsinstansene om at profittjag medfører risiko for at de bevilgete midlene ikke går til barnas beste, og at anbudsregimet fører til et dårligere barnevern der barn flyttes, fagmiljøer splittes opp og samarbeid erstattes av konkurranse. Derfor foreslo SP og SV at anbudsregime og konkurranseutsetting avvikles. Dette forslaget falt. Dessverre. For skal vi sette barnevernsbarna i fokus er anbudssystemet, med forretningshemmeligheter og manglende samarbeid den verst tenkelige løsningen. Dette er det bred enighet om i fagfeltet, noe felleskronikken fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt Barnevernsforum, FO, Fagforbundet og For velferdsstaten «Barnevern er ikke et marked» er et uttrykk for.  Kronikken ble hyppig sitert i debatten i Stortinget," skriver Bank.

Lese hele artikkelen nedenfor.

 

Stortinget om velferdsprofitører i barnevernet

Den 28. mai 2018 diskuterte Stortinget Arbeiderpartiets forslag om å fase ut kommersielle aktører i institusjonsbarnevernet.

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Krf var på vippen og stemte imot forslaget. Dermed falt Aps forslag. Derimot ble det flertall for et alternativt forslag fra AP, SP og SV: «Stortinget ber regjeringen sikre langsiktige og løpende avtaler med ideelle tilbydere av institusjonsplasser som fører til at andelen ideelle øker til om lag 40 pst. innen 2025, samtidig som den offentlige andelen institusjonsplasser ikke reduseres.»

SP og SV hadde tatt poengene fra høringsinstansene om at profittjag medfører risiko for at de bevilgete midlene ikke går til barnas beste, og at anbudsregimet fører til et dårligere barnevern der barn flyttes, fagmiljøer splittes opp og samarbeid erstattes av konkurranse. Derfor foreslo SP og SV at anbudsregime og konkurranseutsetting avvikles. Dette forslaget falt. Dessverre. For skal vi sette barnevernsbarna i fokus er anbudssystemet, med forretningshemmeligheter og manglende samarbeid den verst tenkelige løsningen. Dette er det bred enighet om i fagfeltet, noe felleskronikken fra Landsforeningen for barnevernsbarn, Ideelt Barnevernsforum, FO, Fagforbundet og For velferdsstaten «Barnevern er ikke et marked» er et uttrykk for.  Kronikken ble hyppig sitert i debatten i Stortinget.

NHO Service og Aleris slår derimot på stortromma når de i Dagbladet hevder at «barnevernet nå er i fare» på grunn av forslaget til Ap. De er til og med frekke nok til å nevne drapsforsøk og drap fra barnevernsbarn som eksempel på det, mens faktum er at både Vollen-drapet og Kristiansand-drapet var barn i kommersielle omsorgstiltak, der bemanning var dårligere enn avtalen og finansiering fra det offentlige skulle tilsi, og profittuttak var betydelig.

Språkbruken i stortingsdebatten skiller høyrepartiene og sentrum-venstre-partiene. Høyre, FrP og V velger tilslørende ord og formuleringer som HNO Service og barnevernsprofitørene også konsistent bruker. Regjeringspartiene bruker konsekvent «utbytte», en måte å hente ut penger som sjeldent brukes av velferdsprofitørene, mens opposisjonspartiene snakker om profitt, som er et begrep som også rommer verdier som realiseres gjennom salg, oppkjøp eller fusjoner. Regjeringspartiene truer med at dyktige ansatte forsvinner ut fra barnevernet, mens opposisjonen er tydelige på at tilbudene og de ansattes kompetanse vil bli ivaretatt. Det offentlige og de ideelle trenger selvfølgelig nettopp den kompetansen som ansatte har, uansett hvem som eier deres arbeidsplass. Regjeringspartiene snakker om private aktører og ideelle, og unnlater dermed å bruke begrepet kommersielle aktører, mens opposisjonspartiene nå ganske konsistent bruker offentlig-ideell-kommersiell for å skille på formålet til aktørene.

Statsråd Helleland prøvde seg også med uetterretteligheter, ved å si at EØS-avtalen ikke ga anledning til å fastsatte prosenttall for ideelle. Dette er en avklart sak, såpass at ikke engang AP virker å være redd for at denne problemstillingen kan føre til en for dem uønsket EØS-debatt. Videre påsto Helleland at ingen snakket om barna, men ble umiddelbart irettesatt av Aps Kari Henriksen, som også anklaget regjeringspartiene og statsråden for å «ose av mistillit mot de ideelle».

De kommersielle selskapenes makt og lobbyisme kan kanskje bidra til å forklare det paradokset at KrF ønsker å avvikle anbudshysteriet innen rusbehandling, mens partiet altså mener at barnevernsbarn fortsatt skal kunne både være på anbud og profiteres på. Det er nemlig slik at det allerede eksisterer et kommersielt marked for barnevernsbarn, noe som gjør at det også er etablert sterke kommersielle interesser som vil forsvare sin posisjon, mens det på rusfeltet derimot ikke eksisterer like etablerte kommersielle aktørene like sterke i dag.

Alt i alt har forslaget fra Ap, som viderefører debatten som SV tidligere har reist, ført til en viktig debatt og til at alliansen for å ta tilbake barnevernet fra de kommersielle selskapene er betydelig styrket.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode