Psykisk helse
Fr.P-byråd Listhaug vil sperre inne psykisk syke på livstid
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Psykisk helse
- Publisert onsdag 25. mars 2009 09:14
I et intervju i Dagsavisen i dag argumenterer Fr.P-byråd Sylvi Listhaug for at psykisk syke mennesker bør sperres inne på livstid: "Personer som kan være en fare for seg selv og andre, bør ikke slippes ut igjen.
Jeg mener at sikkerheten til folk flest må gå foran friheten til svært syke mennesker som utgjør en fare for seg selv og samfunnet. Det vil også være til det beste for den syke personen det gjelder", sier Listhaug.
Og første mailen hun fikk på sin PC i dag morges var fra et voldtektsoffer med betydelige traumaproblemer:
"Mener du at alle vi som har vært så ulykkelige, ensomme, traumatiserte at vi har selvmordsforsøk bak oss, skal sperres inne for resten av livet? " spør hun.
Listhaug, vil du sperre meg inne?
Av Sigrun Tømmerås, Oslo
Du sier i Dagsavisen at personer som kan være en fare for seg selv, ikke bør slippe ut igjen.
Mener du at alle vi som har vært så ulykkelige, ensomme, traumatiserte at vi har selvmordsforsøk bak oss, skal sperres inne for resten av livet? I så fall bare styrker dette min overbevisning om at man ikke bør kontakte psykiatrien om man er suicidal, noe jeg heller aldri har gjort. Jeg hadde mitt første selvmordsforsøk da jeg var ti år, Listhaug, fordi jeg ble ut satt for overgrep fra to nærstående personer gjennom hele barndommen.
Du er sikkert klar over at de som har vært utsatt for overgrep, har forhøyet selvmordsrisiko? Synes du jeg bør straffes for det, selv om jeg aldri er voldelig? Faktisk er det ikke kriminelt å forsøke å ta sitt eget liv, Listhaug. Selv prestene har forlengst sluttet å fordømme ulykkelige mennesker.
Hvordan tror du datteren min ville få det om mammaen hennes skulle sperres inne?
Synes du jeg fortjener å bli atskilt fra dem jeg er glad i, bare fordi jeg levde i et helvete da jeg var barn, og ingen brød seg?
Burde ikke heller Oslo kommune, hvor jeg bor, opprette traumehjelp til folk med min bakgrunn?
Det er det som er problemet, skjønner du, at jeg ikke får hjelp til å bearbeide 12-15 års overgrep som barn.
Jeg har gjort utallige forsøk for å få denne typen hjelp, men det var vært umulig.Jeg kjenner meg litt deprimert, jeg, av den forakten du legger for dagen for mennesker som opplever at livet deres er for smertefullt.
Her er hele nyhetsartikkelen i Dagsavisen:
Sylvi Listhaug (Frp) mener at det må innføres en mye strengere utskrivningspraksis enn det man har i dag. Foto: Fredrik Bjerknes Oslobyråd Sylvi Listhaug (Frp) mener psykiatrien slipper de sykeste pasientene for lett ut av institusjon.
Nå setter helseministeren ned et utvalg for å finne ut hva som gjøres feil i psykiatrien.
Sylvi Listhaug, byråd for velferd- og sosiale tjenester i Oslo, mener hovedstaden har store utfordringer med personer som har psykiske lidelser, særlig når disse kombineres med rus.
Det er bare å ta seg en titt rundt. Fra tid til annen ser jeg personer som er psykisk ustabile Oslos gater. Personer som brøler rundt seg og snakker med seg selv.
Listhaug forteller at hun blir redd når hun møter personer hun opplever som ustabile på gata.
Jeg synes det er skremmende, for du vet aldri når det klikker for dem eller hvem som er i nærheten når det skjer, sier hun.
Hun viser til episoden i Brugata i Oslo i fjor da en psykiatrisk pasient gikk løs på fem personer med kniv. Et av ofrene ble knivstukket i halsen på et utested. Politiet mener det bare var flaks at ingen ble drept.
Psykiatrireformen er gått altfor langt ved at for mange slippes ut for tidlig. Institusjonstilbudet i dag dekker ikke behovet, sier Listhaug.
Tar ikke imot pasienter
Hun går til frontalangrep på helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), som sa til Dagsavisen i går at hovedutfordringen er å gi bedre oppfølging etter at pasienter utskrives av institusjon.
Det synes jeg er drøyt. Kommunen har ikke et apparat som kan hjelpe de sykeste godt nok. Det er staten og sykehusene som driver behandling. Noen er så syke at institusjon er det eneste som hjelper.
Listhaug er enig med rettspsykiater Randi Rosenqvist som sa til Dagsavisen i går at de sykeste har tapt på psykiatrireformen. Listhaug mener staten må ta et mye større ansvar for denne gruppen.
Kommunen må selvsagt også bli flinkere, men min oppfatning er at spesialisthelsetjenesten ikke vil ta imot personer som kommunens helsepersonell mener trenger behandling. Det får jeg flere tilbakemeldinger på fra bydelene, sier Listhaug.
Enten er de for slepphendte ellers er det økonomien som styrer, fortsetter hun.
Flere på livstid
Bjarne Håkon Hanssen opplyste i går at han nå setter ned et utvalg som skal gjennomgå de siste års drap begått av mennesker med psykiske lidelser.
Vi må spørre oss om vi har systemer og institusjoner som tar lærdom av tragedier som den i Tromsø, om vi lærer når slikt skjer. Derfor setter jeg ned dette utvalget, sier Hansen.
Utvalget skal ledes av Ann-Kristin Olsen, fylkesmann i Vest-Agder og tidligere politimester og Sysselmann på Svalbard. Hansen lover et bredt utvalg av personer fra helsevesen, politi, fengselsvesen og muligens NAV, og dessuten forsterket med fagpersoner fra andre nordiske land.
På Listhaugs påstand om at kommunene mangler apparat til å ta vare på de sykeste som skrives ut av spesialhelsetjenesten svarer Hansen at det kommunale tilbudet de siste ti årene har blitt trappet opp. Nå vil han bygge ytterlige ut, lover han.
Vi vil bygge et sterkere psykisk helsevern i kommunene. Det vil komme i den helsereformen jeg legger fram i løpet av våren. Om det er nok i de aller mest alvorlige tilfellene, er blant de ting utvalget jeg nå setter ned må se på, sier Hansen.
Mer tvang?
Sylvi Listhaug vil nå vurdere om det skal bli lettere å fatte tvangsvedtak, samtidig som det skal det bli vanskeligere å skrive seg ut frivillig. Det betyr også at flere kanskje bør bo på institusjon livet ut, forteller hun.
Personer som kan være en fare for seg selv og andre, bør ikke slippes ut igjen. Jeg mener at sikkerheten til folk flest må gå foran friheten til svært syke mennesker som utgjør en fare for seg selv og samfunnet. Det vil også være til det beste for den syke personen det gjelder, sier Listhaug.
Hansen er ikke uten videre enig.
Vi vet ikke hvor mye tvang vil hjelpe i forhold til de tragediene vi har sett der psykisk syke har vært involvert. Jeg vil ha fakta på bordet i de mest alvorlige sakene før vi kommer med eventuelle endringsvedtak her, sier ministeren.
Av Sturla Smári Hanssen, Tore Letvik, Jo Moen Bredeveien
24. mars 2009, 20:07
Kommentarer
Det med bekymring jeg registrer at SVs Ivar Johansen bruker Byråd Listhaugs utspill som bakteppe for denne debatten som nå naturlig nok dukker opp i farvannet av trippelmordet som ryster Norge.
Vekslende regjeringer har desverre ikke tatt disse problemene på alvor, og det gjelder også selvsagt SV som er en del av regjeringen i Norge. Så her bør noen og enhver gå forsiktig i dørene. Jeg skal heller ikke påberope meg å sitte med løsningen, men kort si at det er en utfordring og et problem at altfor mange som sliter med psykiske helseproblemer henvises til en tilværelse preget av passivitet og isolasjon. Altfor mange må sortere ut sine problemer på egen hånd. Kanskje de skrives ut for raskt fra institusjonene med påfølgende manglende ettervern, det kan synes så.
Samfunnet må ta psykiske helseproblemer på alvor. Mange av oss er eller blir blir berørt av noen i nærmeste omgangskrets og familie som har eller får psykiske helseproblemer.
Vi må ta denne debatten, det er tid for handling. Mennesker med psykiske helseproblemer må gis bedre muligheter til en aktivt tilværelse ut i fra sine forutsetninger. Vi må sette politiske kjepphester på stallen og se ta dette på alvor.
Ulf Granli
Prosjektleder, Kulturhuset
Når øverste kommunalt politisk ansvarlige for psykiatrien i Oslo, byråd Sylvi Listhaug, står fram i media med uttallelser om hva hun mener er det viktigste som bør gjøres med Oslopsykiatrien fortjener hun å bli tatt på alvor. Dette er jo helsebyråden for Oslo sitt "bakteppe", og ikke mitt. Eller mener du vi skal overse henne?
Jeg merket meg forøvrig at en politisk kollega av henne, Reidar A. Bergh - som satt 16 år i Oslo bystyre for Fr.P. - i en helsides artikkel i gårsdagens Aften argumenterte langs samme linjer, rett nok da for russektoren: Vi må "fjerne de narkomane fra byer og tettsteder og plassere dem på et avsides sted, under skikkelig vakthold og kontroll." Om også dette skulle være en "livstidsdom" var han mindre klar på.
Min erfaring er også at psykiatrireform en på noen områder ikke er godt nok gjennomtenkt, ved at, som også Listhaug påpeker, noen pasienter skrives ut for tidlig, samt at institusjonstil budet ikke dekker behovet.
Empati kan jeg godt legge for dagen overfor byrådens egne følelser og opplevelser som hun forteller om. Hun sier hun blir "redd når hun møter personer hun opplever som ustabile på gata". Hun nevner folk som "brøler rundt seg og snakker med seg selv". Dette synes byråden er "skremmemde, for du vet aldri når det klikker for dem eller hvem som er i nærheten når det skjer", sier hun.
Byråden har nok dessverre rett i at kommunen ikke er godt nok rustet til å hjelpe de sykeste i tilstrekkelig grad, samt at behandling og opphold i institusjon må til.
Det er godt mulig at flere kanskje bør bo på institusjon livet ut. På bakgrunn av noens (syke)historie, status presens, prognose osv er jeg ikke uenig i det. Det er jo heller ingen bombe at mennesker som kan være til fare for seg selv og andre ikke bør "slippes ut". Det er imidlertid en vesensforskjell å mene det og å forfekte, som byråden, at man da ikke bør "slippes ut igjen"! At noen dessverre er blitt utskrevet for tidlig, har vi altså smertelig erfart. Og her må forbedringer til i deler av psykiatrien.
Vi må alle, leg som lærd, ta på alvor når et psykisk sykt medmenneske blir til fare for andre og seg selv. Selvfølgelig! Jeg opplever imidlertid at byråd Listhaug ikke trenger å gå offentlig ut og blande sammen sin egen frykt for dem hun fra tid til annen ser på gata, som "brøler rundt seg og snakker med seg selv". Hvis dét plager henne, foreslår jeg at hun går til samtale med en psykolog eller psykiater og jobber med sin egen frykt eller kanskje angst. Det forholder seg nemlig slik at de aller færreste med en såkalt alvorlig psykisk lidelse er til fare for deg og meg. Å frykte fremmede og ukjente trekk og annerledes atferd hos andre bunner ofte i vår egne fordommer, fantasifulle forestillinger og ubearbeidede følelser og tanker.
Jeg håper inderlig at de følelser som vekkes hos byråd Listhaug når hun ser mennesker som snakker med seg selv, aldri blir den eneste målestokken for å vurdere når noen faktisk er til fare for seg selv eller andre.
De følger ikke med tida, trist, men san. Deres desperate stemmefiske er her helt vilt.
Vi som arbeider i psykiatrien får kjeft ei uke for at vi bruker for mye tvang og i neste uke for at vi bruker for mye tvang. Politisk er det et problem at det har vært så stor nedbygging av sengeplasser i voksenpsykiatri en at folk sendes ut for tidlig. Oppbygging av DPS og såkalte AAT - Ambulerende akutt-team - er neppe nok ved alvorlige psykoser.
Men det er dumt ønske seg tilbake til "Reitgjerdet-ti lstandene", som Listhaug jo gjør.
Listhaug burde lese en artikkel om selvmord av psykolog Kari Dyregrov i Tidsskrift for Norsk Psykologforenin g, Vol 45, nummer 1, 2008, side 2-3 (ligger på Psykologitidssk riftets nettsider):
"Uansett hvordan man vil beskrive tilstanden idet et menneske tar sitt liv, er det viktig å få frem at det oftest dreier seg om personer som der og da ikke ser noen vei ut av en livskrise."
Anders Evang
- Narkomaner i sentrum: fjern den og frivillig tvinge til behandling
- Prostituerte i Kvadraturen: forby dette, gjør dette straffbar.
- Psykoser: tvang innlegge dem
- Frivillig tvang til å å få folk ut fra sosial hjelpen
- Frivillig tvang ved gjeldsproblemer
Alt som ikke passer bildet til det perfekte norske samfunn: tvang til "fjerne" det, å isse synes.
Sånn blir det når man tenker overfladisk og ikke på kjernen til et sosialt problem.Isteden for bør politikerne tenke på:
-hva forårsaker narkotika forbruk
-hva som forårsaker at unge jenter utsettes for prostitusjon
-hvorfor blir folk så dårlig i psyken?
Kan det være en ide å tenke om :
Er det nødvendig at det norske systemet skal være så perfekt og glitrende?
Er det nødvendig at det stilles stadig så høye krav at unge faller bort allerede i videregående skole?
Er det nødvendig med så mye stress i hverdagen for å betale alle mulige forpliktelser?
Er det nødvendig at vi skal vise kun vår beste i hverdagen og arbeidslivet og stadig konkurrere med hverandre?
Er det nødvendig å presse de som ikke klarer lenge det løpet i jobb og forpliktelser ved å fatte vedtak som gjør det vanskeligere å være syk i Norge.
Alle som har vært syke en gang og har ikke klart lenge å tilfredsstille samfunnets krav vet at det å være syk er 200% jobb. Innsatsen til å kjempe for sine rettigheter i det offentlige er t.o.m større enn å være i ordinær jobb.
Helse utgiftene blir betydelig større og de 60% trygdeytelser dekker overhodet ikke det som sykdommenn krever.
Jeg samarbeider i jobben min med helse arbeiderne fra psykiatrien og ser at de gjør sitt beste, men de kan gjøre ikke noe med det økonomiske fellen de fleste er i.
Jeg jobber med mennesker med gjelds problematikk og økonomiske vanskeligheter og ser hvordan helsetilstanden forverrer seg av den grunn at de ikke ser lys i tunnelen til å komme seg vekk fra økonomiske fellen.
Skal jeg fortsette? Hvor lang det prestisje løpet varer?
I gamle dager døde folk av fysisk utmattelse ved å kjempe hard for levebrødet.I vår moderne og glitrende, konkurranse samfunn det er psyken som bryter i sammen.
Du leste kanskje kronikken av legene Anna Luise Kirkengen, Edvin Schei, Linn Getz m.fl. i Aftenposten for noen dager siden, "Helbredende nytenkning"?
Jeg, mormor til jente 37 år, er igjen på banen med " teite " spørsmål. Du skriver om det utmerkede tilbudet som bydelene driver for psykiatritilfel lene. Hvor utmerket er det når voksne, ikke fult ut normalt fungerende mennesker får tilbud om å lære noe. Spille Yatzy, for å lære å telle, ha ha, jeg må le. Dette brukes det ressurser på, jeg bare spør:
" Går det an " Jeg kunne ramset opp i det uendelige hvor tåpelig jeg synes " omsorgen " er.
Omorganiseringe r er jo som kjent et viktig tema i dagens offentlige helsevesen. Hvorfor ikke bruke den tiden og den økonomiske biten til å gjøre noe konkret for menneszkene det her er snakk om omsorg og menneskeverd ?
Salderingspost, har du hørt den før ? Det skjer igjen innen psykiatrien, selv om de folkevalgte holder aldri så fine festtaler om at hjelpen skal rustes opp.
Dette dreier seg i hovedsak om mennesker som sjelden har ordet i sin makt, derfor når de aldri frem med sine synspunkter. De ønsker seg og trenger kanskje helt andre tiltak enn det som er tilfelle for de fleste.
Behovet for tilrettelagt omsorgsbolig står høyest på ønskelista for mange pårørende, men det er nok langt frem.
Hilsen mormor
Ulf Granli (H),leder Helse-, sosial- og sysselsettingsk omiteen bydel Grünerløkka
Det var da en merkelig holdning. Den øverste politiske ansvarlige for helsetjenesten til Oslo kommune, Fr.P-byråd Listhaug, går ut med svært stigmatiserende uttalelser om sterkt hjelpetrengende personer med psykiske lidelser, og slik sett gjør deres livssituasjon vanskeligere. Og så mener han at vi andre skal tie om det, og i stedet snakke om noe annet: regjeringen?
Jeg vil snarere si at det i en slik situasjon er svært viktig at nettopp andre politikere i Oslo er svært tydelige på at hennes standpunkt ikke er representativ for det politiske miljø i Oslo og byens politiske ledelse. Dette for å begrense den skaden Listhaug har skapt for sterkt hjelpetrengende i denne byen. Ikke minst for dem er det leit at Ulf Granli og andre Høyrepolitikere tier.
Dernest kommer fagfolk til hvor dette ikke er nok.
Dette er svært forenklet. Men jeg setter det på spissen for å gjøre det helt klart at ansvarlige personer, som byråder, politisjefer og deskansvarlig i Aftenposten i dag tar et stort ansvar når de formulerer seg på måter som oppleves krenkende. Det er skadelig og øker problemene innen psykisk helsefeltet.
Hvis Oslo fikk beholde mer av sine skattepenger ville vi kunne gi de som sitter nederst ved bordet et langt bedre tilbud. Den rødgrønne regjering har pålagt Oslo kommune å sende sine skattepenger til hele landet og det gjør noe med tilbudet her i Oslo.
Vi får håpe regjeringen får avløsning til høsten, slitasjen er tydelig og mannskapet trenger hvile.
Ulf Granli (H) BU Grünerløkka
For det andre snakker ikke Listhaug om at mange drap kan bli gjort fordi medikamentene de går på, skaper en overaggresjon som er okontrollert og farlig. Dette er en velkjent bivirkning som ALDRI kommer fram i media som mulig årsak.
Hvis Listhaug er korrekt sitert hvisker det et menneskesyn som er mildt sagt begrenset og det viser en voldsom ignoranse om hva psykisk ubalanse egentlig er.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.