Har byråden fagfolk hun kan konsultere? Driver hun nå valgkamp på psykisk sykes bekostning?

Puh. Flott Sigrun! Igjen...

Helsepolitisk utfordring!

Det med bekymring jeg registrer at SVs Ivar Johansen bruker Byråd Listhaugs utspill som bakteppe for denne debatten som nå naturlig nok dukker opp i farvannet av trippelmordet som ryster Norge.

Vekslende regjeringer har desverre ikke tatt disse problemene på alvor, og det gjelder også selvsagt SV som er en del av regjeringen i Norge. Så her bør noen og enhver gå forsiktig i dørene. Jeg skal heller ikke påberope meg å sitte med løsningen, men kort si at det er en utfordring og et problem at altfor mange som sliter med psykiske helseproblemer henvises til en tilværelse preget av passivitet og isolasjon. Altfor mange må sortere ut sine problemer på egen hånd. Kanskje de skrives ut for raskt fra institusjonene med påfølgende manglende ettervern, det kan synes så.

Samfunnet må ta psykiske helseproblemer på alvor. Mange av oss er eller blir blir berørt av noen i nærmeste omgangskrets og familie som har eller får psykiske helseproblemer.

Vi må ta denne debatten, det er tid for handling. Mennesker med psykiske helseproblemer må gis bedre muligheter til en aktivt tilværelse ut i fra sine forutsetninger. Vi må sette politiske kjepphester på stallen og se ta dette på alvor.

Ulf Granli

Prosjektleder, Kulturhuset

Til: Ulf Granli

Når øverste kommunalt politisk ansvarlige for psykiatrien i Oslo, byråd Sylvi Listhaug, står fram i media med uttallelser om hva hun mener er det viktigste som bør gjøres med Oslopsykiatrien fortjener hun å bli tatt på alvor. Dette er jo helsebyråden for Oslo sitt "bakteppe", og ikke mitt. Eller mener du vi skal overse henne?

Jeg merket meg forøvrig at en politisk kollega av henne, Reidar A. Bergh - som satt 16 år i Oslo bystyre for Fr.P. - i en helsides artikkel i gårsdagens Aften argumenterte langs samme linjer, rett nok da for russektoren: Vi må "fjerne de narkomane fra byer og tettsteder og plassere dem på et avsides sted, under skikkelig vakthold og kontroll." Om også dette skulle være en "livstidsdom" var han mindre klar på.

I følge Dagsavisen for 25. mars mener Sylvi Listhaug(Frp), byråd for velferd- og sosiale tjenester i Oslo, at hovedstaden har "store utfordringer med personer som har psykiske lidelser, særlig når disse kombineres med rus". Hun henviser bl. a. til en episode i Brugata i fjord, da en psykiatrisk pasient angrep fem mennesker med kniv.

Min erfaring er også at psykiatrireformen på noen områder ikke er godt nok gjennomtenkt, ved at, som også Listhaug påpeker, noen pasienter skrives ut for tidlig, samt at institusjonstilbudet ikke dekker behovet.

Empati kan jeg godt legge for dagen overfor byrådens egne følelser og opplevelser som hun forteller om. Hun sier hun blir "redd når hun møter personer hun opplever som ustabile på gata". Hun nevner folk som "brøler rundt seg og snakker med seg selv". Dette synes byråden er "skremmemde, for du vet aldri når det klikker for dem eller hvem som er i nærheten når det skjer", sier hun.

Byråden har nok dessverre rett i at kommunen ikke er godt nok rustet til å hjelpe de sykeste i tilstrekkelig grad, samt at behandling og opphold i institusjon må til.

Det er godt mulig at flere kanskje bør bo på institusjon livet ut. På bakgrunn av noens (syke)historie, status presens, prognose osv er jeg ikke uenig i det. Det er jo heller ingen bombe at mennesker som kan være til fare for seg selv og andre ikke bør "slippes ut". Det er imidlertid en vesensforskjell å mene det og å forfekte, som byråden, at man da ikke bør "slippes ut igjen"! At noen dessverre er blitt utskrevet for tidlig, har vi altså smertelig erfart. Og her må forbedringer til i deler av psykiatrien.

Vi må alle, leg som lærd, ta på alvor når et psykisk sykt medmenneske blir til fare for andre og seg selv. Selvfølgelig! Jeg opplever imidlertid at byråd Listhaug ikke trenger å gå offentlig ut og blande sammen sin egen frykt for dem hun fra tid til annen ser på gata, som "brøler rundt seg og snakker med seg selv". Hvis dét plager henne, foreslår jeg at hun går til samtale med en psykolog eller psykiater og jobber med sin egen frykt eller kanskje angst. Det forholder seg nemlig slik at de aller færreste med en såkalt alvorlig psykisk lidelse er til fare for deg og meg. Å frykte fremmede og ukjente trekk og annerledes atferd hos andre bunner ofte i vår egne fordommer, fantasifulle forestillinger og ubearbeidede følelser og tanker.

Jeg håper inderlig at de følelser som vekkes hos byråd Listhaug når hun ser mennesker som snakker med seg selv, aldri blir den eneste målestokken for å vurdere når noen faktisk er til fare for seg selv eller andre.

Sterkt. Frp bruker uhemmet den gamle forestillingen om "En gang gal,alltid gal." Huff.

De følger ikke med tida, trist, men san. Deres desperate stemmefiske er her helt vilt.

Listhaug utspill ikke til å tro. Skal vi fjerne alle som faller utenfor i dette samfunnet? Kan det være at en del er symptombærere på et kaldt og egoistisk samfunn? En negativ samfunnsutvikling som stadig "produserer" flere med rus-og psykiatriske problemer? Jeg bare spør. Vi vet at stadig sterkere konkurranse om utdanning og arbeid, å være "flink og oppegående " er et must nå til dags, forskjellene mellom fattig og rik har blitt større, og dette virker inn på oss "vanlige" mennesker.Og hvordan kan politikerne snu denne utviklingen ? Vi må selvsagt behandle de syke, "symptombærerne", men men i tillegg få et samfunn som ikke produserer så mange som faller ut.

Det er helt utrolig at Ulf Granli ikke aktivt tar avstand fra byrådens uttalelser. "du vet aldri når det klikker for dem" og "Personer som kan være en fare for seg selv og andre, bør ikke slippes ut igjen". Dere sitter altså i byregjeringen med dette neket - og så klarer du ikke forholde deg til det hun faktisk sier? Og denne Granli jobber altså med psykisk syke mennesker selv?

Bra at du tar dette opp.

Vi som arbeider i psykiatrien får kjeft ei uke for at vi bruker for mye tvang og i neste uke for at vi bruker for mye tvang. Politisk er det et problem at det har vært så stor nedbygging av sengeplasser i voksenpsykiatrien at folk sendes ut for tidlig. Oppbygging av DPS og såkalte AAT - Ambulerende akutt-team - er neppe nok ved alvorlige psykoser.

Men det er dumt ønske seg tilbake til "Reitgjerdet-tilstandene", som Listhaug jo gjør.

OS: Listhaug er verre enn Reitgjerdet, siden hun også ville sperre inne folk som har selvmordsforsøk bak seg. Som kjent trenger man ikke å være psykotisk for å begå selvmord, og kriminell er man ikke.

Listhaug burde lese en artikkel om selvmord av psykolog Kari Dyregrov i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 45, nummer 1, 2008, side 2-3 (ligger på Psykologitidsskriftets nettsider):

"Uansett hvordan man vil beskrive tilstanden idet et menneske tar sitt liv, er det viktig å få frem at det oftest dreier seg om personer som der og da ikke ser noen vei ut av en livskrise."

Med dette utspillet karakteriserer Frp-byråden seg selv og sitt parti.

Anders Evang

Denne uttalelsen er bare enda en bekreftelse på hvor overfladisk politikerne tenker.
- Narkomaner i sentrum: fjern den og frivillig tvinge til behandling
- Prostituerte i Kvadraturen: forby dette, gjør dette straffbar.
- Psykoser: tvang innlegge dem
- Frivillig tvang til å å få folk ut fra sosial hjelpen
- Frivillig tvang ved gjeldsproblemer
Alt som ikke passer bildet til det perfekte norske samfunn: tvang til "fjerne" det, å isse synes.
Sånn blir det når man tenker overfladisk og ikke på kjernen til et sosialt problem.Isteden for bør politikerne tenke på:
-hva forårsaker narkotika forbruk
-hva som forårsaker at unge jenter utsettes for prostitusjon
-hvorfor blir folk så dårlig i psyken?
Kan det være en ide å tenke om :
Er det nødvendig at det norske systemet skal være så perfekt og glitrende?
Er det nødvendig at det stilles stadig så høye krav at unge faller bort allerede i videregående skole?
Er det nødvendig med så mye stress i hverdagen for å betale alle mulige forpliktelser?
Er det nødvendig at vi skal vise kun vår beste i hverdagen og arbeidslivet og stadig konkurrere med hverandre?
Er det nødvendig å presse de som ikke klarer lenge det løpet i jobb og forpliktelser ved å fatte vedtak som gjør det vanskeligere å være syk i Norge.
Alle som har vært syke en gang og har ikke klart lenge å tilfredsstille samfunnets krav vet at det å være syk er 200% jobb. Innsatsen til å kjempe for sine rettigheter i det offentlige er t.o.m større enn å være i ordinær jobb.
Helse utgiftene blir betydelig større og de 60% trygdeytelser dekker overhodet ikke det som sykdommenn krever.
Jeg samarbeider i jobben min med helse arbeiderne fra psykiatrien og ser at de gjør sitt beste, men de kan gjøre ikke noe med det økonomiske fellen de fleste er i.
Jeg jobber med mennesker med gjelds problematikk og økonomiske vanskeligheter og ser hvordan helsetilstanden forverrer seg av den grunn at de ikke ser lys i tunnelen til å komme seg vekk fra økonomiske fellen.
Skal jeg fortsette? Hvor lang det prestisje løpet varer?
I gamle dager døde folk av fysisk utmattelse ved å kjempe hard for levebrødet.I vår moderne og glitrende, konkurranse samfunn det er psyken som bryter i sammen.

Sara: Kroppen bryter sammen den også, og man dør for tidlig.
Du leste kanskje kronikken av legene Anna Luise Kirkengen, Edvin Schei, Linn Getz m.fl. i Aftenposten for noen dager siden, "Helbredende nytenkning"?

Hei igjen !

Jeg, mormor til jente 37 år, er igjen på banen med " teite " spørsmål. Du skriver om det utmerkede tilbudet som bydelene driver for psykiatritilfellene. Hvor utmerket er det når voksne, ikke fult ut normalt fungerende mennesker får tilbud om å lære noe. Spille Yatzy, for å lære å telle, ha ha, jeg må le. Dette brukes det ressurser på, jeg bare spør:
" Går det an " Jeg kunne ramset opp i det uendelige hvor tåpelig jeg synes " omsorgen " er.

Omorganiseringer er jo som kjent et viktig tema i dagens offentlige helsevesen. Hvorfor ikke bruke den tiden og den økonomiske biten til å gjøre noe konkret for menneszkene det her er snakk om omsorg og menneskeverd ?

Salderingspost, har du hørt den før ? Det skjer igjen innen psykiatrien, selv om de folkevalgte holder aldri så fine festtaler om at hjelpen skal rustes opp.

Dette dreier seg i hovedsak om mennesker som sjelden har ordet i sin makt, derfor når de aldri frem med sine synspunkter. De ønsker seg og trenger kanskje helt andre tiltak enn det som er tilfelle for de fleste.

Behovet for tilrettelagt omsorgsbolig står høyest på ønskelista for mange pårørende, men det er nok langt frem.

Hilsen mormor

Det kan virke som mitt poeng ikke kom godt nok fram i tidlere innlegg; jeg har ikke skrevet et støtteinnlegg for Byråd Silvi Listhaug, ei heller går jeg god for SVs forsøk på å politisere problematikken. For den som måtte ha glemt det, SV sitter i regjeringen og Ivar Johansen kunne, slik jeg ser det, med hell rette sitt kritisk lys mot sine egne som sitter med makten her i landet.

Ulf Granli (H),leder Helse-, sosial- og sysselsettingskomiteen bydel Grünerløkka

Til Ulf Granli:

Det var da en merkelig holdning. Den øverste politiske ansvarlige for helsetjenesten til Oslo kommune, Fr.P-byråd Listhaug, går ut med svært stigmatiserende uttalelser om sterkt hjelpetrengende personer med psykiske lidelser, og slik sett gjør deres livssituasjon vanskeligere. Og så mener han at vi andre skal tie om det, og i stedet snakke om noe annet: regjeringen?

Jeg vil snarere si at det i en slik situasjon er svært viktig at nettopp andre politikere i Oslo er svært tydelige på at hennes standpunkt ikke er representativ for det politiske miljø i Oslo og byens politiske ledelse. Dette for å begrense den skaden Listhaug har skapt for sterkt hjelpetrengende i denne byen. Ikke minst for dem er det leit at Ulf Granli og andre Høyrepolitikere tier.

Over 90% av norske tenåringer mener at det er sammenheng mellom mobbing og utvikling av psykiske lidelser. Så hvis menigmann skal gjøre noe med psykisk sykelighet er det først og fremst å slutte med mobbing og stigmatisering.

Dernest kommer fagfolk til hvor dette ikke er nok.

Dette er svært forenklet. Men jeg setter det på spissen for å gjøre det helt klart at ansvarlige personer, som byråder, politisjefer og deskansvarlig i Aftenposten i dag tar et stort ansvar når de formulerer seg på måter som oppleves krenkende. Det er skadelig og øker problemene innen psykisk helsefeltet.

Men Ivar da, det er jo dere som styrer landet! Det kan da ikke bortforklares, selv om jeg også ville vært fristet til slike krumspring som du presterer, men det ville vært urimelig.
Hvis Oslo fikk beholde mer av sine skattepenger ville vi kunne gi de som sitter nederst ved bordet et langt bedre tilbud. Den rødgrønne regjering har pålagt Oslo kommune å sende sine skattepenger til hele landet og det gjør noe med tilbudet her i Oslo.
Vi får håpe regjeringen får avløsning til høsten, slitasjen er tydelig og mannskapet trenger hvile.

Ulf Granli (H) BU Grünerløkka

Til Ulf Granli: Dette handler ikke først og fremst om penger, men om verdisyn. Jeg tror da virkelig at Sylvi Listhaug har utviklet sitt sosiale verdisyn helt på egen hånd - og over noe lenger tid enn de 3 siste år. Og helt sikkert uten at den rødgrønne regjering i nevneverdig har kunnet påvirke det.

Nei, det er ikke mye den rødgrønne regjering synes å kunne påvirke, dette i grell kontrast til alle fagre løfter under valgkampen i 2005. De fattige har blitt fattigere og bassengene rundt om i Norge står like tomme som før. Men det som værre er at sykehuskøene har eksplodert under sosialistenes periode i regjeringskontorene.Jeg tror SV står seg på litt mer ydemykhet for å vinne tilbake noe troverdighet.

Sylvi Listhaug sine uttalelser gjør henne utroverdig som et moralsk ansvarlig medmenneske. Er veldig glad for at sånne personer kommer frem og viser oss velgere hvor infantile,dømmende og lite humane de er. Å sitte som psykisk syk og lese at noen vil sperre inne folk på livstid er utrolig hardt. Hvis en person som har opplevd krenkelser i årevis leser dette kan det være begeret blir overfylt og kansje da blir det en reaksjon som kan være farlig. Sylvi Listhaug burde hatt munnbind og blitt sendt vekk en plass på livstid så hun ikke kan komme med kommentarer som skader syke folk. Helsevesenet er så dårlige når det kommer til psykisk helse at det er bedre å lide alene og takle problene en dag av gangen selv. Kastet bort 10 år i terapi. Listhaug ,, du er er ikke mye klok.