Psykisk helse

Psykisk syke papirløse nektes helsehjelp i Norge

Psykisk syke papirløse nektes helsehjelp i Norge"Regjeringen ved Helse og omsorgsdepartementet sender nå ut forslag til nye forskrifter som innebærer at så godt som alle alvorlig psykisk syke papirløse nektes helsehjelp.  

Etter å ha jobbet som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i over et år, er jeg fortsatt overrasket og rystet over at Norge ikke selvfølgelig tar sitt humanitære ansvar og sikrer helsehjelp til psykisk syke og lidende mennesker som faktisk befinner seg i Norge, uavhengig av deres legale status. I forhold til påtrengende behov for helsehjelp til syke, må myndighetene etter mitt syn anlegge en pragmatisk humanitær holdning, om man kun vektlegger prinsippet eller ønsket om at ingen skal oppholde seg ulovlig i landet, risikerer man at ubotelige helseskader og stor menneskelig lidelse blir resultatet," skriver psykolog Karl Eldar Evang.

Særs viktige innvendinger, som det må lyttes til.

Les høringsdokumentene her


Psykisk syke papirløse nektes helsehjelp i Norge.

Av Karl Eldar Evang

Regjeringen ved Helse og omsorgsdepartementet sender nå ut forslag til nye forskrifter som innebærer at så godt som alle alvorlig psykisk syke papirløse nektes helsehjelp.  

En ung mann fra et land som har vært i krig begynner å skjelve kraftig og svette da jeg spørrende peker på et arr. Han blir hvit i ansiktet og verbalt usammenhengende og sier at alt finnes i papirene hans. Han har arrene etter voldelige forhør i krigen. Det er som om han bryter sammen kroppslig og psykisk foran øynene mine straks disse minnene blir berørt. Jeg frykter at han skal falle ned på gulvet. Seinere i timen får jeg inntrykk av at han ikke er i stand til lenger å ha noen emosjonell interesse for sin unge kone og deres små barn. Da jeg møter ham ved en ny konsultasjon noen måneder seinere er han merkbart dårligere, og jeg frykter for et psykotisk sammenbrudd.

Jeg jobber som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i Oslo. Dette senteret er ikke opprettet eller driftet av norske myndigheter, men av Oslo Røde Kors og Kirkens Bymisjon. I løpet av det første året i drift er det blitt avdekket svært store udekkede behov for helsehjelp hos de papirløse. Hver tirsdag kveld fylles venterommet med 20-30 mennesker som trenger hjelp av lege eller psykolog. Det har vært over 1200 konsultasjoner i løpet av et år, og over 400 pasienter.

De pasientene jeg møter ved helsesenteret kommer ofte med alvorlige psykiske lidelser. Mange har opplevd massive traumer og har symptomer som følge av det. Det betyr at de lever i en konstant opplevelse av anspenthet, frykt og engstelse, og kan ha store vansker i å skille på hva som er farlig og hva som er trygt. Søvnen er ofte forstyrret og evnen til å konsentrere seg vil kunne være minimal. Flashbacks fra grusomme opplevelser vil plutselig kunne trenge seg på og mareritt med liknende innhold fyller natten. Usikkerheten i livet som papirløs og gamle traumer vil blande seg sammen og forsterke hverandre, og livet fortoner seg som en stadig pågående re-traumatisering. Det kan være vanskelig å klare selv enkle ting i hverdagen på grunn av tanker som presser seg på og dominerer.

Alle mennesker, flyktninger eller ikke, trenger hjelp når vi ikke lenger greier å få grep om livet. Når våre forsvarstrategier truer med å forsterke problemene. Den deprimerte legger seg ned, og trekker seg unna og søker ofte isolasjon, den redde likeså, den paranoide opptrer skeptisk og sært og får øket skepsis og avvisning tilbake fra andre. Vonde problemer kan slik bli verre og verre.  Du får bare svar fra dine egne repeterende tanker. Psykiske vansker som ikke blir møtt med kvalifisert hjelp kan gi langt alvorligere lidelser og kroniske forløp.

De papirløse vi treffer har særlig vanskelige betingelser i livet. De mangler som oftest den grunnleggende tryggheten som er sentral i ethvert menneskes liv. De mangler oftest selv et minimum av sikkerhet for hva fremtiden vil innebære for dem eller familien. Selv overlevelse kan være usikkert.

Det er komplisert, men mulig å arbeide psykoterapeutisk også med så alvorlige traumer som mange av disse pasientene har, men det forutsetter særlig trygge og stabile rammer rundt behandlingen. Det er snakk om at selve tilliten til andre mennesker kan være knust gjennom vold, forfølgelse og flukt, og det er et vanskelig og møysommelig arbeid å begynne å bygge opp denne tilliten igjen. Sentralt i all psykologisk behandling er det å bygge opp en behandlingsallianse fra dag en mellom behandler og pasient. Norske myndigheter legger ikke til rette for trygge rammer rundt slik behandling, men går stikk motsatt vei. De gjør det nærmest umulig å få psykisk helsehjelp for psykisk syke papirløse, og rammene blir maksimalt utrygge og ustabile.

Regjeringens strenge avgrensninger for retten til psykisk helsehjelp peker på kun øyeblikkelig hjelp, akutt suicidalitet og farlighet for andre som kriterier for å få hjelp. Regjeringen går bort fra en etablert helsetenkning som sier at helsemyndigheter og helsepersonell aktivt søker å komme til så tidlig som mulig i et sykdomsforløp for å forebygge alvorligere sykdom eller invaliditet. I forhold til de særskilte kriteriene de trekker fram, suicidalitet og farlighet for andre, gir forslaget begrenset medisinsk eller psykologfaglig mening. Suicidalitet oppstår oftest etter psykiske vansker som varer over tid, og behandles best ved at pasient og behandler sammen fanger opp når det er fare på ferde. Behandling som kun baserer seg på øyeblikkelig hjelp, vil være dermed mangelfull og inadekvat behandling.

Jeg stiller også spørsmål om hvordan myndighetene mener at disse aktuelle personene som faller innenfor de skal fanges opp i tide, når avgrensningene for rett til behandling gjøres så strenge. Er det snakk om reelt helsetilbud eller papirforslag? Jeg mener at linjen myndighetene legger seg på innebærer at papirløse med alvorlig psykiske lidelser ikke får noe tilbud i det hele tatt, de få som får tilbud vil være vanskelig å fange opp, og hjelpen står i fare for å komme for seint, når katastrofen er et faktum.Jeg vil også peke på at psykisk syke papirløse også er foreldre. Deres barn vil lide i forhold til foreldrenes psykiske vansker og de vil selv kunne utvikle psykiske lidelser.

Etter å ha jobbet som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter i over et år, er jeg fortsatt overrasket og rystet over at Norge ikke selvfølgelig tar sitt humanitære ansvar og sikrer helsehjelp til psykisk syke og lidende mennesker som faktisk befinner seg i Norge, uavhengig av deres legale status. I forhold til påtrengende behov for helsehjelp til syke, må myndighetene etter mitt syn anlegge en pragmatisk humanitær holdning, om man kun vektlegger prinsippet eller ønsket om at ingen skal oppholde seg ulovlig i landet, risikerer man at ubotelige helseskader og stor menneskelig lidelse blir resultatet.

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook.

Kommentarer   

#1 Sissel Gundersen 24-02-2011 10:44
Dæm bør jo fæ hjælp vess dæm e psykisk syk, ellers kan dæm jo vær en fare for samfunne. vi veit jo aldri ka som ligg bak. masse trauma.
#2 Berit Berntsen 24-02-2011 10:45
Det er bare akutthjelp de får. Det betyr akutthjelp. Så har det vart en stund, får de ikke hjelp, om det er fysisk eller psykisk. Fysiske (smerter og stygge arr) og psykiske skader av tortur, f.eks.
Det er hjerteskjærende ..
#3 Sissel Gundersen 24-02-2011 10:46
D e hjerterått rett å slett, e du papirløs eller ei så sku man ha krav på behandling, men æ syns dæm si t vært valg at dæm ska styrk psykiatri behandlinga, men ka sjer, jo neskjæringa, dessverre.
#4 Gry Karlsen 24-02-2011 10:56
Psykiatrien i Norge synes å stå på stedet "HVIL" og det har det gjort i alle fall i 30 år.....de snakker om opprustning, men det skjæres ned over alt. Prøv å spør om hjelp...og du får det IKKE. Ikke om du er "innbarka" Normann, får du det barn som har ett langt liv foran seg....blir kasteballer i systemet og er det i åresvis, men skjer det noe?? NEI.........så det der kommer vel ikke som noen overraskelse:sa d:(( Dessverre...... ......
#5 Martin Knutsen 24-02-2011 12:06
La oss (som regjeringen) legge all medmenneskeligh et til side, og tenke som en byråkrat: Jeg kan ikke fatte at dette er samfunnslønnsom t? Tjener virkelig samfunnet på å ha tikkende bomber gående rundt uten helsehjelp, uten inntekt? Hva forventer de at disse skal gjøre, ta livet av seg? Det er en så *dum* politikk i tilegg til å være helt hjerteløst. Hvor lenge kan SV være med på dette, Ivar?
#6 Åse-Kari Kobbersletten 24-02-2011 21:34
Dette gjeld jo ikkje berre psykiatri.
Svangerskapskon troll får dei jo heller ikkje - f.eks.
#7 Sissel Gundersen 24-02-2011 21:34
D e jo stort sett nedskjæringa over heile linja.....
#8 Bente Moe 24-02-2011 21:35
hvor er medmenneskeligh eten?
#9 Sissel Gundersen 24-02-2011 21:36
Den ble glemt av et sted på veien i disse søte valgtider.:sad:
#10 Gry Karlsen 24-02-2011 21:36
Jah......synd at samfunnet er laget av iskalde "roboter"...det kommer ingenting godt ut av det når man ikke klarer å se hele mennesket, og alt dreier seg om en ting.....nemlig økonomi:sad:((
#11 Åse-Kari Kobbersletten 24-02-2011 21:37
Bedriftsøkonomi riktignok. Samfunnsøkonomi ske konskekvenser underkommuniser es, og det totale bildet forkludres.
#12 Tore G. Bareksten 24-02-2011 21:37
Når var det senteret for traumer etter tortur ble lagt ned igjen?
Husker jeg var på et glimrende foredrag med folk derfra en gang. Noe er tilbudet til traumatiserte somaliske barnesoldater private institusjoner som operer med enslige nattevakter på 20 klienter for å øke profifften optimalt.
#13 Karl Eldar Evang 24-02-2011 21:38
Myndighetene la ned det svært kompetente Psykososialt Senter for flyktninger for noen år siden mot fagfolks råd.
#14 Bente Moe 24-02-2011 21:39
Det burde re-etableres så fort som mulig. Når vi skal ta imot flyktninger som har vært utsatt for tortur, er det viktig å oppaerbeide samt tilby god kompetanse på dette området. Mener det er et meget bra senter i København, kanskje man kunne se på hvordan arbeidet drives der. Eller...det er kanskje også nedlagt nå?
#15 Karl Eldar Evang 24-02-2011 21:40
Jeg er enig, dette er såpass spesialisert og vanskelig arbeid at det bør bygges opp- ikke rives ned- gode kompetente fagmiljøer. Vet ikke hvordan det står til med senteret i København. I forhold til papirløse med psykiske lidelser og alvorlige traumer forholder myndighetene seg til kun et kort tidsperspektiv - øyeblikkelig hjelp som skal gis i løpet av tre uker. De ser bort fra realitetene når det gjelder sykdom og tid.Det blir feil i forhold til det faktum at svært mange papirløse faktisk er her over år, noen under jorda, andre ureturnerbare, atter andre er hindret retur av byråkratiske forviklinger- Og det blir graverende feil at i mellomtiden forblir alvorlilg sykdom ubehandlet. Det strider mot all fagetikk hos helseprofesjone ne, og jeg vil mene, også mot menneskerettigh etene.
#16 Bente Moe 24-02-2011 21:41
Totalt enig.
#17 Gry Karlsen 24-02-2011 21:41
Byråkratiske forviklinger, menneskerettigh eter osv.....om dette hadde vært på plass......??? Når psykiatrien i Norge ikke kan ta seg av folk som er født og bodd her hele livet....hvorda n i all verden skal de kunne greie papirløse flyktninger?? De har jo ikke kapasitet!!!! Nei.......når det gjelder psykiatri må jeg virkelig si at Norge er ganske så på bånn etter min oppfatning....O PPRUSTNING,OPPR USTNING og atter opprustning!!!! IKKE nedskjæring på det som var og er...........
#18 Bjorn Elsom 25-02-2011 07:38
dette forslaget er ikke forenllig med norsk og internasjonal lovgivning. basta.
#19 Haakon 25-02-2011 16:00
Ja -vi ble lovet tidenes satsing på psykriatri av de rødgrønne i 2005 valgkampen.
#20 Psykisk syk 06-03-2011 08:02
Jeg har selv sittet i kø flere uker på venting av DPS har altid vært Norsk statsborger nå sliter med selvmordsforsøk , deprisjoner , angst osv. men de bryr seg vist ikke noe særlig , ser hva de Rødgrønne fokuserer på det burde bare vært en lov at helsepersonell må anmelde mennesker med ulovlig opphold slik at vi kan deportere dem istedenfor.
-1 #21 Psykisk syk..... 02-08-2011 02:35
Jeg ventet i over 6 mnd på DPS....ting tar jammen tid.
Nå kjenner jeg en papirløs som virkelig trenger hjelp,men ingenting er lagt til rette for dette.
Dette landet er forferdelig snevert når det kommer til enkelte saker.
+1 #22 Ellefsen I. 20-07-2019 07:59
Hvordan er det mulig å reise flere tusen mil til Norge, uten noen papirer? Jeg vil gjerne vite hvordan `papirløse` mennesker klarer å krysse 14 landegrenser før de går over grensa til Norge, uten noen papirer som viser hvem de er. Det henger jo ikke på greip, jeg kan ikke engang reise fra Norge til Tyskland uten papirer.

Også lurer jeg på hvordan det kan være Norge sitt ansvar og ta seg av alle papirløse mennesker i verden. Når ble dette vår plikt og hvordan skal en liten håndfull nordmenn som bor i en liten potetåker klare å hjelpe noen? Vi klarer jo ikke engang å hjelpe oss selv.

Det skrives om et `helsesenter for papirløse migranter`. Er det dette mine skattepenger går til?? Da er det jaggu på tide å slutte å betale skatt. Våre eldre råtner på elendige gamlehjem og vi betaler for helsen til papirløse flyktninger? Det er ingenting annet enn en skam for Norge. Først må vi hjelpe oss selv. Også kan vi hjelpe andre, hvis de fortjener hjelp. Folk som river istykker alle sine ID-papirer i det øyeblikket de kommer til Norges grense, de fortjener ikke hjelp. Rett skal være rett.

You have no rights to post comments