Psykisk helse

Å feire jul med angsten

Å feire jul med angsten

Liv Hege Skaflestad setter ord på det:

"Har bestemt meg for å være helt ærlig om dette tema. Det gjør vondt, det svir i hjertet og ikke minst vanskelig å innrømme. Jeg feirer ikke jul som alle andre. Med meg under smilet og julestemningen, har jeg angsten å feire jul med. Budskapet mitt er å vekke oppsikt blant psykiske lidelser. At andre i lik situasjon tørr og komme frem med sannheten. Forventer ingen medlidenhet, empati eller forståelse. Ber dere bare lese hvordan en person med angst og depresjoner kan ha det på slike høytider og sammenkomster. Offentliggjør psykisk helse.

Jeg blir redd for å besvime, bli kvalt eller noen ganger dø. Redselen for angstanfall under juletiden, et mareritt. Jeg innrømmer at jeg sliter med angst. Det former den jeg er og mitt liv. Elsker egentlig julen og ønsker glede meg, men nå og tiden frem mot julaften, gruver jeg meg noe helt forferdelig. Ikke vet jeg hvor jeg skal være, hvordan jeg blir eller hva som skjer. Uansett hvor mye jeg ønsker treffe familie og venner, klarer jeg det ikke. En dag, en dag håper jeg at dette slutter og jeg kan si unnskyld til dere alle. I år, som i fjor, må jeg feire jul med angsten, skriver hun blant annet.

Les hele teksten hennes under "les mer."

 

Å feire jul med angsten

Av Av Liv Hege Skaflestad

Har bestemt meg for å være helt ærlig om dette tema. Det gjør vondt, det svir i hjertet og ikke minst vanskelig å innrømme. Jeg feirer ikke jul som alle andre. Med meg under smilet og julestemningen, har jeg angsten å feire jul med. Budskapet mitt er å vekke oppsikt blant psykiske lidelser. At andre i lik situasjon tørr og komme frem med sannheten. Forventer ingen medlidenhet, empati eller forståelse. Ber dere bare lese hvordan en person med angst og depresjoner kan ha det på slike høytider og sammenkomster. Offentliggjør psykisk helse.

Nå har det seg slik at det er jul, igjen. Den verste tiden av året for mange, spesielt de som sliter psykisk. Jeg er en av dem. Da tenker jeg «ikke få panikk», og da skjer det, panikken kommer. Jeg blir langt nede. Dette har jeg begynt å tenke på i oktober, så forberedelsene for en med angst sitter alltid lenge i. Jul og nyttår for meg betyr bare at enda et år har gått uten oppnåelse. Jeg er fortsatt i samme livssituasjon. Jeg fungerer ikke verken sosialt eller som et individ i mitt samfunn. Jeg bare er der.

Våkner flere ganger i løpet av nettene, finner ikke roen i meg selv. For smiler heler tiden. Julen handler om det å gi. Gi glede, gaver, håp og den slags. Hva med oss som sliter psykisk? Vi passer ikke inn. Ikke har vi det ekte smilet, håpet eller gleden. Hater ikke julen på noen som helst måte. Elsker å forberede meg med julemusikk og pyntingen. Kjøpe de få gavene til dem jeg er glad i og setter pris på. De siste årene har julen vært preget av angst. Ingen vonde minner fra denne høytiden, jeg klarer ikke få den gleden og roen.

Det starter som regel nå i begynnelsen av november. Det er da jeg virkelig begynner merke det. Anspentheten, vond rydd, pustevansker, hyperventilerer, gråter, den vonde klumpen i brystet, utslitt, redd og den vonde følelsen. Føler ikke jeg passer inn. Familien som jeg før alltid har vært så glad i, føles som en tung byrde. Har hatt kjæreste nå i 15-16 mnd, og enda ikke møtt familien hans. Jeg vet det høres surrealistisk og rart ut, men det er vanskeligere enn som så. Jeg tror på ingen måte det er noen vonde mennesker, tvert imot. Det bare stopper helt opp for meg, er ikke meg selv.

«Tenk om det skjer noe uventet? Tenk om de ikke liker meg for den jeg er? Tenk hvis, tenk om!» Sier jeg hele tiden.

De eneste personene jeg kan være med selv rundt, er mamma, lillesøster, kjæresten og bestevenninnen min. Mormor og morfar skal være hos mamma og lillesøster nå i julen. Kjempe glad i dem, men har ikke fått møtt dem på ca. tre år. På en måte vil jeg veldig gjerne møte dem, på en annen måte ikke. Misforstå meg rett, jeg er kjempe glad i dem! Det er angsten for angsten som stopper meg. De har alltid vært fine mennesker med kjempegod jobb, utdannelse, oppdragelse, sitte pent ved bordet, si de rette tingene og hele den regla. Ingenting vondt ved det, er misunnelig. Det er bare at jeg er det stikk motsatte, og det utfyller min angst en million ganger mer.

«Dette klarer du. Vil du ikke bli bedre? Vær positiv! Opp med humøret. Vær sterk! Ikke tenkt på det. Prøv videre.»

Slike ord hører jeg hele tiden. Ikke har jeg jobb, har ikke fullført videregående, sitter bare hjemme, treffer ikke nye mennesker og har generelt ikke gjort noe spennende med livet mitt. Å trivialisere tilstanden til den som lider av depresjon og angst, er sannsynligvis det siste du vil. Det de fleste ikke innser når det gjelder depresjon og angst, er at de svekker både konsentrasjonsevnen, evnen til å fokusere og søvn. Tilstanden forandrer livet, og folk mister retningssansen. Frykt og sterkt ubehag følger alltid en person med angst.

Jeg blir redd for å besvime, bli kvalt eller noen ganger dø. Redselen for angstanfall under juletiden, et mareritt. Jeg innrømmer at jeg sliter med angst. Det former den jeg er og mitt liv. Elsker egentlig julen og ønsker glede meg, men nå og tiden frem mot julaften, gruver jeg meg noe helt forferdelig. Ikke vet jeg hvor jeg skal være, hvordan jeg blir eller hva som skjer. Uansett hvor mye jeg ønsker treffe familie og venner, klarer jeg det ikke. En dag, en dag håper jeg at dette slutter og jeg kan si unnskyld til dere alle. I år, som i fjor, må jeg feire jul med angsten.

Del gjerne hvis du eller noen du kjenner har følt eller har det slik. Offentliggjør psykisk helse!


Kommentarer   

+1 #1 Marianne Lae 22-12-2016 07:49
Ærlig historie❤ Viktig å tenke på at ikke alle har det bra og spesielt i høytider hvor man liksom skal være glad. Julen handler om ettertanke. Gode tanker til de som sliter
+2 #2 Øystein Moe 22-12-2016 08:16
La oss si att fordi du har angst ,og andre Psykiske problemer,så må du gå på haugevis med medisiner. Medisinene gjør att du ødelegger tennene og de detter ut .Du må altså i tillegg til angst kreve med att tennene dine detter ut .Hvis du nekter å ta imot hjelp fra hjemmesykepleie n,og du har mindre enn en viss prosent hjemmesykepleie ,har du ikke rett på gratis tannbehandling. Men hvis en lege kan bekrefte at du må gå på akkurat de medisinene,og en tannlege kan bekrefte att du mister tennene er av de medisinene ,så kan du muligens ,og jeg understreker muligens få gratis tannbehandling. Dette må en slite med på toppen av att en har ett tilbud innenfor psykiske helse som er helt elendig. Ingen politikere har prioritert det i det hele tatt .Dvs Ivar Johansen og noen andre Bystyret politikere fra SV har prioritert Psykisk helse. Rødt har og Prioritert det .og Delvis AP. Andre bare prater om .Har du psykiske Lidelser kan Hjemmesykepleie n komme hver dag med piller utskrevet av en lege .De kan påse att du tar medisinene før de rader avgårde til neste oppdrag Har selv hatt Praksis i hjemmetjenesten .vet hvordan det foregår. Hvis en ønsker samtaler med en Psykiater ,må en sette seg på venteliste ,og selv oppsøke en Dps .Bare det er en bøygen å kjempe mot for mange .Så må du overvinne Dørstokk mila og sngsten gor å gå ut døra .Gjør du ikke det mister du tilbudet om psykiater ,for du må selv møte opp på Dps .til timet på Dps poliklinikk .Hvis du ikke klarer det ,noe som kan være en bøyg i seg selv for mange , mister du tilbudet .Du får ikke en psykiater hjem til deg ,en gsng i uken.Elendig tilbud
Dette må politikerne gjøre noe med .Alle andre politikere enn Ivar Johansen og noen til fra SV,og Noen få fra AP og politikere fra Rødt .
0 #3 Veronica Amalie Rusdal 22-12-2016 10:37
Jeg lider av angst og prøver og bygge meg selv opp ved å si til meg selv"angsten skal ikke spise meg opp, men jeg skal spise angsten".
+2 #4 Geir Ivar Jørgensen 22-12-2016 15:58
Løsningen er å finne den egentlige årsaken til angst, og i å erkjenne årsaken til angsten. Det handler om å være ærlig ovenfor seg selv. Mer enn å være ærlig ovenfor andre.

Kjenner man årsaken kan man utvikle strategier til mestring, slik at man ikke hele tiden føler på angsten. Er den knyttet til person(er), må man finne en måte å avslutte det forholdet. Gi slipp, og komme seg videre.
0 #5 Signe Wiik 23-12-2016 17:15
Hun sier det jo selv, - og dette er hun slett ikke alene om, at det er angsten for å få angst og panikk -anfall som er noe av det tyngste.
Alt har ikke noen spesiell årsak som kan forklare hvorfor du er blitt slik.
Å kunne være åpen om det er et skritt i riktig retning.
0 #6 Trude Dankertsdotter Bostad 02-01-2017 21:28
Ærleg og viktig innlegg! Angst er ein usynleg sjukdom so ofte fører til isolasjon og einsemd! Godt at Liv Hege har nære rundt seg som ho kjenner seg trygg med!
0 #7 Ingvild Tronvik 16-06-2017 02:49
Kjenner meg igjen. Klarer å møte familien ellers, men jula er - pleide å være - et h r lvete. Til slutt tok jeg ansvar og sa « i år feirer jeg med naboene - er så heldig å bo i et bofellesskap med andre som sliter. Året eyterpå var det som jeg fikk puste, jeg visste, at jeg kunne faktisk velge selv. Det å innrømme at jeg ikke satte pris på jula, var det som frigjorde meg. De visste det, men å faktisk ta steget, og ikke dra, når alle ville jeg skulle komme - det var så frigjørende! Så ja - ikke alltid man vet hvirfor man har det som man har det. Men å o røve å i alle fall ikke ha så dårlig samvittighet, eller tenke så mye på hva andre ønsker, at de blir såra - det gjorde det i alle fall mye lettere for meg. Og det forandra familien min sitt syn på meg også. Negativt først, siden godtakende. Ikke alle har et alternativ, slik jeg har, likevel tror jeg en uansett vil ha det bedre om en tenker kun på hvordan å ha en god jul selv, uten noen krav eller dårlig samvittighet. Dét tror jeg personlig er et bra første steg. Folk må respektere deg, det høres ikke ut,som alle gjør det, i og med «ta deg sammen»- replikkene. La vær å godta slike kommentarer. Vet det er vanskelig. Men jeg c håper og tror det kunne hjelpe deg. For jeg forstår i alle fall veldig godt hvor fælt det der er.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode