Psykisk helse

På høring: Strategi for psykisk helse i Oslo

På høring: Strategi for psykisk helse i Oslo

Nå foreligger utkast til strategidokument for psykisk helse i Oslo.

I byrådsplattformen er det beskrevet flere veivalg mot en bedre kommune og en ny retning for Oslo. Innbyggernes behov skal være i sentrum, tjenestene skal være best mulig uavhengig av hvem som bruker dem, hvor de bor eller deres økonomiske situasjon. Oslo skal være en åpen, demokratisk og ubyråkratisk kommune, og skal være preget av tillit og nærhet mellom innbyggeren og kommunen. Bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, mer brukerdeltagelse, bedre tjenester og en mer effektiv bruk av kommunens ressurser er understreket.

Strategi for psykisk helse er byrådets grunnlag og retning for hvordan Oslo kommune skal bidra til en bedre psykisk helse for befolkningen generelt og den verdimessige og faglige retningen for psykiske helsetjenester spesielt.

Strategi for psykisk helse i Oslo bygger på kunnskapsgrunnlag og situasjonsbeskrivelse som er utarbeidet som et faglig grunnlag for strategien.

Jeg synes det er svært viktig at brukermiljøer og andre fagmiljøer av alle mulige slag deltar i og ytrer seg om strategiutkastet. Høringsfristen er fredag 2. november 2018. Høringssvar og innspill Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., men send gjerne også Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Ytringer er også velkomne i kommentarfeltet nedenfor.


Kommentarer   

0 #1 Sigrun Tømmerås 18-10-2018 12:44
Traumebevisst omsorg må forebygge retraumatiserin g

Som kronisk traumatisert etter gjentatte overgrep fra førskolealder til tenårene gleder det meg stort at Oslo ønsker å bli traumebevisst. Imidlertid savner jeg oppmerksomhet om forebygging av retraumatiserin g gjennom livsløpet.

Personlig tåler jeg mindre og mindre før jeg blir retraumatisert etter som jeg blir eldre. Forskning på overlevende fra konsentrasjonsl eire under annen verdenskrig har også vist at eldre år kan bli ekstra krevende for folk med en traumehistorie. Til tross for dette er traumer et ikke-tema i eldreomsorgen. Da dagens eldre var barn, var det ingen som snakket om overgrep. Vi vet nå at til og med demensutvikling en påvirkes av tidligere traumer.

Når man, som i tilfeller som mitt, er gjentatt traumatisert av omsorgspersoner barnet er avhengig av, kan man senere i livet bli retraumatisert dersom den profesjonelle omsorgen ikke har innebygd høy bevissthet om brukerens bakgrunn. Selv har jeg opplevd noen svært alvorlige retraumatiserin ger som bruker av velferdstjenest er. For nærmere 20 år siden utløste en retraumatiserin g i spesialisthelse tjenesten en kronisk, autoimmun sykdom, som senere også ga meg to følgesykdommer. For 12 år siden resulterte en retraumatiserin g i samhandling med kommunalt ansatte i en helsetilstand som gjorde meg sengeliggende i flere år.

I dag er hverdagen min nær konstant retraumatiseren de, fordi jeg bor i en kommunal omsorgsbolig med nabobråk hver natt, og siden juli har jeg igjen vært mest sengeliggende. Ukentlig må jeg kjempe med selvmordstanker fordi det er så smertefullt å aldri få sove en hel natt, men alltid bli vekket flere ganger gjennom natten.

Jeg ber om at Oslo utformes slik at vi innbyggere med psykososiale funksjonsnedset telser etter traumer får best mulig barndom, voksenliv og alderdom.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode