Rus

Jaginga av rusavhengige i Oslo sentrum

Jaginga av rusavhengige i Oslo sentrum

 Byrådet har stilt noen betimelige spørsmål til Velferdsetaten på hvordan rusavhengige håndteres i Oslo sentrum:

«Det har vært en uttalt målsetting over mange år om at åpne russcener i Oslo sentrum skal brytes opp og nye russcener ikke skal etableres. For innbyggerne framstår dette som at man over tid bare flytter miljøene rundt: Slottsparken – Egertorget – Plata og til nå: Brugata/Storgata og videre mot Akerselva /Urtegata. Det er ønskelig med en vurdering av hvorvidt denne strategien har fungert etter hensikten.

En konsekvens av at rusmiljøet flytter østover er at det gradvis trekker inn i bomiljøer i Gamle Oslo og Grünerløkka, ref. Stedsanalysen Grønland (oktober 2017). Det bes om en vurdering av

a) den økte belastning dette påfører bomiljøet i området, og

b) hvorvidt dette bidrar til økt salg/tilgjengelighet for dem som bor der – og dermed økt rekruttering.

En av Politiets strategier innenfor satsingen mot de åpne rusmiljøene har vært i større grad å benytte bortvisning som en alternativ reaksjon til for eksempel anmeldelse. Imidlertid kommer det jevnlig tilbakemeldinger om at bortvisning overfor miljøene framstår som jaging, og mange mener at dette skaper ubehag og økt belastning på en gruppe som fra før av har mer enn nok av problemer. Det innvendes at

a) Bortvisning skjer av helt uskyldige, men som kanskje «ser» litt rufsete ut, folk som politiet kjenner som tidligere rusavhengige osv, og som bare tilfeldigvis er i et område.

b) Bortvisning kan skje muntlig, uten at vedkommende får beslutningen og dermed heller ikke blir registrert.

c) Bortvisning skjer av rusavhengige på vei til/fra offentlige eller private hjelpetilbud.

d) Bortvisning av grupper av mennesker fra et offentlig område kan komme i konflikt med grunnleggende menneskerettigheter.

I forrige Statusrapport om Sentrumsarbeidet fra 2013 ble det innhentet tall fra Politiet knyttet til bortvisninger. Det bes om at det på nytt innhentes et tallmateriale på omfanget av bortvisning fra rusmiljøene, fordelt på områder der det er mulig, og en vurdering av - avveid mot belastningen dette innebærer for utsatte grupper - om man oppnår ønsket resultat med bortvisningene. Det bes også om vurdering av hvordan tilbakemeldinger om opplevd ubegrunnet jaging kan videreformidles til politiet på en ubyråkratisk måte.»

Les Velferdsetatens svar som er utformet etter innhenting av informasjon og synspunkter fra ideelle hjelpetiltak, kommunale og statlige aktører i Oslo sentrum. Hvordan opplever andre aktører, og ikke minst de rusavhengige selv, situasjonen?

Stensløkka: Mellomstasjonen

Stensløkka: Mellomstasjonen

Stensløkka er en rusfri etterverninstitusjon som drives av Velferdsetaten i Oslo kommune. Her tetter de gapet mellom behandling og et rusfritt liv.

– Jeg ble rusfri i behandling, men det hadde ikke betydd noe uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson, til tidsskriftet Fontene. Han hadde bak seg tunge år med kriminalitet, steroider og narkotika og var sterkt psykotisk da han ble tvangsinnlagt av politiet. Deretter ventet en tøff rusbehandling på et terapeutisk samfunn på fjellet. Der lærte han å mestre temperamentet sitt, skille mellom ulike følelser og finne ut hvordan han hadde blitt som han var.

– Jeg ble rusfri, og jeg fant ut hva jeg måtte endre i meg selv som menneske. Men ingenting av det hadde betydd noe hvis jeg ikke kom til Stensløkka etterpå, sier Nilsson.

– Alle du savner, alle du har vært glad i må du holde deg unna. Hvis du sitter aleine i en leilighet og kjenner på de tunge tankene, vil du en eller annen gang åpne døra for gamle kompiser. Men de kommer ikke hit. Her er det trygt. Det er fellesskap. Alle som er her har det samme målet. De ansatte hjelper til med brev, møter, penger, Nav, forteller Nilsson til tidsskriftet Fontene.

Det er viktig at rusfeltet har differensierte tilbud, som kan nå forskjellige målgrupper.

Dette er et tiltak jeg heier på!

Bortvist fra Oslo sentrum

Bortvist fra Oslo sentrum

Hvordan er det å bli forfulgt i praksis? Bortvist fra hele sentrum når du er avhengig av et tilbud der eller kanskje har et rom der - og det før du har gjort noe galt?

Jan-Erik Tørres har mange ganger fått denne beskjeden fra politiet: ”Du er herved bortvist fra Oslo sentrum! Kommer du tilbake før perioden er gått ut, blir du pågrepet og bøtelagt.”

"Noen ganger fordi jeg ble tatt for å gjøre noe som var ulovlig, andre ganger fordi politiet mente å ha mistanke til at jeg skulle gjøre noe ulovlig, og andre ganger simpelthen fordi de kjente meg igjen fra tidligere og ville være i forkant av noe de trodde kanskje kunne komme til å skje senere. Mao ble jeg bortvist kun fordi jeg var meg. Og hvem var jeg? Jeg var en narkoman politiet i sentrum kjente godt til. Så godt mente de å kjenne meg at de fant det rimelig å bortvise meg fordi jeg var ”godt kjent” av de som patruljerte i sentrum uten at de hadde tatt meg for å gjøre noe kriminelt. Jeg har til og med blitt bortvist etter at jeg ble rusfri ene og alene fordi den aktuelle politimannen kjente meg igjen fra tidligere. En påskeaften skulle en kamerat og jeg kjøpe frukt og grønnsaker for å lage smoothies til oss selv og noen andre der vi bodde. Kun 10 minutter etter at vi hadde gått av T-banen, ble vi bortvist fra hele Oslo Sentrum for 24 timer.

I Oslo blir rusmiljøet jaget fra sted til sted og tusenvis av personer bortvises. Alt dette skaper et enormt stress for mennesker som fra før av sliter både fysisk og psykisk og som på andre måter har en veldig vanskelig hverdag. Og det gir dårligere fysisk og psykisk helse og stadig mindre verdighet. Det gjør at folk gjemmer seg og blir enda mer ensomme og føler seg enda mer utstøtte. Det er nedverdigende å bli bortvist på denne måten og det bidrar til ytterligere systemisk stigmatisering.

Dette er en form for sosial diskriminering av medmennesker. Og den gjøres mulig av den straffbaserte ruspolitikken som fortsatt føres i Norge. Det er på tide med en endring! Det er på tide med avkriminalisering for å bane vei for reelle positive endringer." skriver Jan-Erik Tørres blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Rus: Flere desentraliserte tjenester?

Rus: Flere desentraliserte tjenester?

Prindsen mottakssenter (Prindsen) er et skadereduserende, lavterskeltiltak i Oslo sentrum for rusavhengige. De har nylig gjennomført en brukerundersøkelse på helseavdelingen (feltpleien, smittevern og sprøyterommet). Hensikten med en slik årlig undersøkelse er å få bedre kjennskap til brukerne av helseavdelingen ved Prindsen mottakssenter. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av uke 17 og de fikk 237 svar.

Brukerundersøkelsen gir oss nyttig kunnskap. En av de konklusjonene Prindsen selv løfter er ønsket om desentraliserte skadereduserende tjenester. Som de skriver:

"Desentralisering er et uttalt mål i handlingsplan for sentrum. Våre respondenter svarer at de kommer til sentrum for å hente eller levere brukerutstyr, for å selge/kjøpe rusmidler, møte venner, benytte seg av mattilbudene eller besøke lavterskeltilbudene i sentrum. Uttalelser fra brukerne kan oppfattes som at mange ville kommet til sentrum uavhengig av om det fantes et mottakssenter i deres bydel (145 sier de kommer for å kjøpe/selge rusmidler), men noen ville kanskje kommet sjeldnere til sentrum, hvis lavterskeltjenester, som innbefatter utdeling av rent brukerutstyr (153 oppgir at de kommer for å hente/levere brukerutstyr) var tilgjengelig i bydel.

Det er tydelige politiske føringer om at folk skal ha et sted å bo. For de fleste betyr dette en egen bolig , ikke institusjon. Undersøkelsen viser at de fleste som benytter seg av lavterskelhelsetjenestene på Prindsen mottakssenter har et sted å bo. Få av de som har svart på undersøkelsen sier at de bor på institusjoner eller lavterskelhus.

Når antall institusjonsplasser reduseres og flere brukere flytter i en egen bolig, er det rimelig å anta, ut ifra de svarene vi har fått inn, at brukerne fortsatt vil ha behov for lavterskel helsetjenester eller tilpassede tjenester Flere kan få behov for å komme til sentrum med mindre man bygger opp desentraliserte skadereduserende tjenester."

Og de foreslår følgende tiltak:

- Opprette desentraliserte tilpassede helsetjenester

- Styrke samhandling og kompetanseoverføring mellom bydel og Velferdsetaten i forbindelse med helsetilbud til brukergruppen

- Styrke samhandling mellom kommunale og spesialiserte helsetjenester for brukergruppen

Kloke innspill, synes nå jeg. Men hva mener miljøene?

Rett hjelp til rett tid

Rett hjelp til rett tid

Dette er hovedbudskapet for det faktagrunnlaget Velferdsetaten har levert for rusmeldingen Byrådet skal fremme for Oslo bystyre.

Etaten presenterer kunnskapsgrunnlaget blant annet slik:

"Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap.

Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng.

Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern.

Kommunens ressurser innen rusfeltet bør målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig."

Dette har blitt et solid dokument. Riktig faktagrunnlag og forståelse av nåsituasjonen og utfordringene er en forutsetning for å utmeisle rett vei videre. Les derfor dokumentet, og kom med dine synspunkter.

Misfornøyelsesbaren åpner øynene til folk

Misfornøyelsesbaren åpner øynene til folk

Misfornøyelsesbaren i Storgata fortjener mer støtte, ikke å legges ned, mener Knut Sandli, miljøterapeut på Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.

"Pasienter jeg har vært med på å behandle gjennom tidene har hatt mye humor og selvironi, både på egne eskapader og ikke minst på behandlingsapparatet, og for meg fremstår Nielsens prosjekt så balansert at han ser ut til å ha en forståelse «fra innsiden» for hva disse menneskene sliter med.

Derfor lykkes han også i å balansere dette på en god måte. Han fremstår på ingen måte som en person som har til hensikt å øke pasientenes smerte og lidelse, tvert imot søker han å øke samfunnets forståelse av disse gruppenes hverdag.

Dette er en måte å åpne øynene til folk som ellers ikke ville reflektert over hva schizofreni og paranoia er.

Jeg leser Nielsens prosjekt som et forsøk på å skape et åpnere samfunn som kan inkludere alle, også de som sliter. Jeg mener han har lyktes med dette gjennom sine prosjekter over mange år, også i dette siste.

Thelle foreslår at Nielsens Misfornøyelsesbar skal legges ned, jeg mener det vil være et bomskudd. Tvert imot burde slike prosjekter støttes langt mer over offentlige budsjetter," skriver Knut Sandli blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

"I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis," skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi ved Politihøgskolen.

"Det hevdes at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis. I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig, skriver Henning Kaiser Klatran.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Rett hjelp til rett tid

Rett hjelp til rett tid

Prisverdig medvirkningsprosess for rusomsorgen i Oslo.

Velferdsetaten har fått i oppdrag å utarbeide kunnskapsgrunnlag for bystyremelding om rus for Oslo kommune. Kunnskapsgrunnlaget skal bygge på forskning-og erfaringsbasert kunnskap og praksiserfaringer.  Rapporten skal oversendes byrådsavdelingen juli 2017, og kunnskapsgrunnlaget vil deretter være med å danne grunnlag for utarbeidelse av byrådssak til ny rusmelding.

Kunnskapsgrunnlaget favner vidt, - fra forebygging og tidlig intervensjon til behandling, rehabilitering og ettervern. I tillegg er etaten bedt om å se på tilbudene i Oslo sentrum særskilt.

For å løse oppdraget har Velferdsetaten valgt å legge til rette for en bred og inkluderende prosess som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, fagforeninger, spesialisthelsetjeneste, frivillige-og ideelle organisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag-og kompetansemiljøer. Fokus har vært å få frem de utfordringer som kan knyttes til forebyggende arbeid og rusarbeid i Oslo kommune, og få forslag til kunnskapsbaserte og helhetlige tiltak i et 10-års-perspektiv.

Nå har etaten sendt ut et omfattende notat, som grunnlag for innspill.

Dette synes jeg er en prisverdig god og inkluderende prosess. Bruk muligheten til å sende inn kommentarer.

I Oslo dør alt for mange av en overdose. I Portugal møter de rusmisbrukere med menneskelighet

I Oslo dør alt for mange av en overdose. I Portugal møter de rusmisbrukere med menneskelighet

Avkriminalisering vil fortsatt bety at narkotiske stoffer vil være forbudt. Men folk som bruker det vil ikke lenger være kriminelle, oppsummerer Anna Tresse, byrådssekretær og politisk rådgiver for byråd Inga Marte Thorkildsen etter en studietur til Portugal.

"Vi har et sterkt normfelleskap i Norge. Med en avkriminalisering vil det fortsatt være de færreste som utvikler et narkotikaproblem. Og de som havner utenfor det sterke norske normfellesskapet, de havner utenfor uansett, uavhengig av hva som står i straffeloven. Det eneste vi oppnår med å gjøre dem kriminelle er å skyve dem enda lenger fra oss. Vi gir dem en kriminell identitet, vi lukker en dør, sender politiet og ser en annen vei, mens vi priser oss lykkelig over at våre barn ikke «er sånn».

Og samtidig er vi, som Portugal, nødt til å akseptere et ikke-perfekt samfunn. Det vil finnes mennesker som av ulike grunner ruser seg. For noen få utvikler livet seg til et helvete. De har ikke dårlige holdninger eller dårlig moral. De fortjener ikke å være kriminelle. De skal hjelpes. Av oss alle.

Fordi det skal ikke være kriminelt å kjede seg på skolen. Det skal ikke være kriminelt å eksperimentere en gang på fest. Det skal ikke være kriminelt å ville tøffe seg for gjengen. Det skal ikke være kriminelt å døyve vonde følelser etter en oppvekst full av svik og overgrep. Det skal ikke være kriminelt å utvikle en sykelig avhengighet til et skadelig stoff, om det er alkohol, tobakk eller narkotika.

Straffeloven er den mest inngripende loven vi har i Norge. Spørsmålet blir til syvende og sist: Er det å hjelpe mennesker med rusavhengighet en helse- og sosialpolitisk oppgave, eller en kriminaloppgave?" skriver Anna Tresse blant annet. Les hele teksten under "les mer."

Rett til vern mot vold. Uansett.

Rett til vern mot vold. Uansett.

Det kan ikke være et krav om rusfrihet for å få et vern mot vold, skriver Mina Gerhardsen.  

"Kvinner i det tunge rusmiljøet i Oslo – og i rusmiljøer andres steder i landet - lever med ekstremt mye vold. Det er en normal del av hverdagen og livet. De ber ikke lett om hjelp, forventningen er at du skal tåle mye. Men når de ber om hjelp er det ikke sikkert at de får det. Krisesenterloven fra 2010 gir alle rett til gratis, lavterskel akutthjelp for å vernes mot vold. Men kvinner som ruser seg sliter med komme inn på vanlige krisesenter. Nasjonale undersøkelser viser at dette er den gruppene som i størst grad opplever å bli avvist på krisesentrene.  

Det er forståelig. Et krisesenter huser traumatiserte kvinner, og mange har med seg barn. Mange av disse har også blitt utsatt for vold av en ruset partner. Det vil være en dårlig løsning for alle parter om rusede kvinner skal være samme sted som disse. Derfor må det lages andre løsninger. Det kan ikke være et krav om rusfrihet for å få et vern mot vold.  

Thereses hus er det nærmeste vi kommer et krisesentertilbud til denne gruppen i Oslo. Det er et lavterskel botilbud for kvinner som lever med rus og vold. Før kunne kvinnene komme på døra. Nå må de ha vedtak fra Nav eller legevakta. For mange blir denne terskelen for høy, og de ansatte er bekymret for at disse kvinnene ikke lenger kommer. Etter loven skal et krisesenter være gratis. Er du voldsutsatt og rusfri i Oslo, så gjelder det. Da har du gratis tilbud på krisesenter. Er du voldsutsatt og har et rusproblem i tillegg, må du betale ved det eneste tilbudet som finnes.  

Kvinner som lever med rus og vold skal ha samme rett til vern mot vold som alle andre, skriver Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis, som gjesteblogger.  

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Rusomsorgen i Oslo: Tilstrekkelig med plasser?

Rusomsorgen i Oslo: Tilstrekkelig med plasser?

Avspeiler statistikken virkeligheten i byen?

Bystyret vedtok ved behandling av budsjett for 2017 at «bystyret ber byrådet om å rapportere månedlig på disponering av plasser i Oslos rusinstitusjoner.»

Klokt av bystyret å ha fokus på dette, og særlig om en ser dette over noe tid. For presset på f.eks. bo- og omsorgsinstitusjonene vil kunne være helt annerledes en kald januardag, og en varm aprildag. Og antallet plasser i rusomsorgen må også sees i sammenheng med målsetting om å bygge flest mulig differensierte botilbud i bydelene, med gode oppfølgings- og støttetjenester.  ACT- og FACT-teamene har jo f.eks. vist seg svært vellykkede, og gjør at flere mestrer å bo i eget hjem.

Byråden har nå sendt fram sin første statistikk til bystyret som viser såkalte ikke-belagte døgnplasser i Velferdsetatens rusinstitusjoner (kommunale og private). Denne statistikken viser 91 ledige plasser. Men så må denne statistikken sees opp imot at Velferdsetaten pr. i går hadde 36 personer som har fått tildelt plass, og står på venteliste, og i tillegg at de har 52 søknader som ennå ikke er ferdigbehandlet. Så dette går noenlunde i hop. Men: Det hjelper naturligvis ikke den enkelte om det f.eks. er ledig plass for menn, hvis du selv er kvinne. Eller om du ønsker et rusfritt miljø, mens det bare er ledige plasser på steder hvor aktiv rus tolereres. Tilbudene er og skal være differensierte.

Men jeg ser alltid på slik statistikk med en klype salt. For slike lister kan tøyes alle veier: Ventelister kan krympes ved å avslå flere søkere, og ventelister kan økes ved å redusere terskelen for å få innvilget plass. Og: blir ventetiden for lang på den institusjonen man ønsker kan folk miste motivasjonen for behandling, og trekker seg fra ventelista.

Hva er folks erfaring, om en går bak tallene? Stemmer de med den virkeligheten folk opplever?