Rus

Olav Thon-gruppen prøvde å stoppe kritisk journalistikk

Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk

10. mars i år hadde jeg et blogginnlegg med følgende ingress: «Olav Thon-gruppen ber politi og kommune om «å se på en flytting» av de rusavhengige i Brugata.» Jeg refererte en henvendelse Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon-gruppen, hadde sendt til Oslo-politiet og Oslo kommune.

Nettavisa Vårt Oslo plukket opp nyheten og hadde to dager etter et oppslag med et ennå mer spisset budskap: «Olav Thon skal få orden på «nye Plata». Vil pusse vektere på narkomiljøet i Brugata. Det åpenlyse narkosalget i Brugata skremmer vekk kunder, forteller næringsdrivende. Nå vil eiendomsgiganten Olav Thon leie gaten av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet.»

Ledelsen i Olav Thon-gruppen ønsket å stoppe kritisk journalistikk om temaet, og var tydelig overfor Vårt Oslo: Følgende beskjed fra Olav Thon-gruppens sikkerhetssjef dumpet samme dag ned i mailboksen til journalisten: «Ikke særlig imponerende journalistikk du driver må jeg si. Du byr ikke opp til noe videre samarbeid.» Dette ble fulgt opp med en muntlig beskjed fra Olav Thon-gruppen om at de aldri ville kjøpe annonser i Vårt Oslo.

Vårt Oslo ga det eneste riktige svar: De påfølgende dagene hadde avisa en rekke kritiske artikler om Olav Thon-gruppens planer.

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Handikap-ungdommer vil ut og ta en øl som andre ungdommer

Det er herlig å se når Alna bydelsutvalg tverrpolitisk og enstemmig vedtar ønske om at skjenkebevillinger kun skal gis til steder som er universelt utformet:

"Bydelsutvalget krever at Oslo kommune tar inkluderingen av funksjonsnedsatte på alvor, og at alle fremtidige skjenkebevillinger kun blir gitt til utesteder som imøtekommer kravene til universell utforming. Dersom kommunen ønsker å være seriøse når det kommer til å skape en by der alle kan delta, mener vi det er riktig og viktig at det blir stilt konkrete krav til aktører som ønsker å etablere utesteder.

Universell utforming betyr at alle skal ha tilgang og bruke fasilitetene uten spesiell tilrettelegging. Dette innebærer at det settes inn ramper og/eller heiser for å få tilgang både til og innenfor lokalet. At det er lett å bevege seg og bruke lokalene er like viktig som å komme seg inn. Blant annet må der være bord som er lave nok til at rullestolbrukere kan bruke det, og bord som er høye nok til at personer med sitteproblemer kan stå ved det. Det må være HC-toalett, teleslynge og menyer skrevet med punktskrift.

Når Oslo kommune innvilger skjenkebevilling til utesteder som ikke er universelt utformet mener Alna bydelsutvalg at det brytes mot FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som Norge ratifiserte i 2013. Vi vil særlig trekke frem artiklene 9, 19 og 30. Ved å knytte skjenkebevilling til universell utforming vil ikke Oslo kommune kun imøtekomme disse artiklene, men også konvensjonens artikkel 8 om bevissthet.

En stor del av det kulturelle bytilbudet er knyttet til utestedene. For at alle byens borgere skal kunne ha glede av tilbudene, må de også være tilgjengelige for alle. Dessverre er mye av Oslos bebyggelse utilgjengelig for mange. Ved etablering av nye skjenkesteder, oppstår en mulighet til å legge til rette for at alle kan få tilgang og bruke fasilitetene. Dette er en mulighet som Oslo kommune må benytte seg av.

Bydelsutvalget vil:

- at bystyret vedtar at det ikke innvilges skjenkebevilling til etablissementer som bryter med prinsippene for universell utforming;

- at bevisstheten rundt FN-konvensjonen i Oslo kommune økes;

- at bystyret ikke fatter vedtak som bryter med CRP."

Bydelsutvalgets vedtak er flott fordi det setter fokus på et viktig spørsmål. Dessverre gir ikke lov og forskrifter kommunene mulighet til å stille et slik krav, men den utfordringen bør da gå til lovgivende myndighet: Stortingsrepresentantene.

Får tunge narkomane sitt eget værested i Oslo sentrum?

Får tunge narkomane sitt eget værested i Oslo sentrum?

"— Se på Bergen der bruker de ti millioner på å skape et eget tilholdssted for de tunge rusmisbrukerne. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi her i Oslo skal være noe dårligere. Det er på tide vi slutter å jage de svakeste i samfunnet rundt. Vi burde heller tar vare på dem og gir dem et tilbud vi kan være stolte av, sier bystyrerepresentant for Venstre, Juliane Ferskoug, til VårtOslo.  

Ferskoug og bystyrerepresentanter fra fire andre partier ble denne uken invitert av Foreningen for en human narkotikapolitikk til debatt om hvor kommunen skal gjøre av byens tunge narkomane.

Ved avslutningen av møtet tok SV-nestor Ivar Johansen ordet. Han oppfordret alle deltagerne til å fremme privat forslag i bystyret, for å sikre at det blir opprettet et slikt fristed også her i byen. Forslaget fikk full tilslutning fra panelet.  

— Vi fem som sitter her utgjør et politisk flertall. Derfor håper jeg virkelig det er mulig å få gjennomslag for dette, slo SV-veteranen fast," skriver Vårt Oslo.

Det åpne rusmiljø i Oslo sentrum: Økning i antall personer

Det åpne rusmiljø i Oslo sentrum: Økning i antall personer

På tross av Oslo-politiets jaging av rusavhengige ser vi fortsatt en tydelig økning i antall personer i det åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Dette viser sommerens tellinger fra Uteseksjonen.

Jeg mener at når strategien desidert ikke virker bør vi få en raskere omlegging til en mer human politikk, fra straff til skadereduksjon. 

Utseksjonen oppsummerer selv sine tall slik:

«- Sommertellingen 2018 viser i sum en tydelig økning i antall personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum både på dag og kveld sammenlignet med 2017. Unntaket er tall fra dagtid i augustmåned hvor omfanget totalt er på samme nivå som i 2017.

- Økningen gjelder særlig i områdene nedre Akerselva både på dag- og kveldstid, og på Vaterland på kveldstid i juli og august.

- Området i Urtegata har fått etablere seg som et stort åpent rusmiljø på dagtid når lavterskeltiltaket Fyrlyset er åpent. På kveldstid telles svært få eller ingen.

- Andelen unge voksne under 25 år er fortsatt lav, men antallet unge voksne er stigende med et snitt-tall i 2018 på 13,2 personer (11,5 i 2017). Fordelingen mellom kjønnene i gruppen under 25 år viser 86 % menn og 14 % kvinner (i 2017 telte vi 74 % menn og 26 % kvinner i gruppen under 25 år).

- Andelen mindreårige er svært lav, men antallet er likevel urovekkende. I 2017 ble det totalt telt 34 mindreårige på telletidspunktene gjennom hele sommeren. I 2018 ble det totalt telt 55 mindreårige i samme periode. Det er særlig i det åpne rusmiljøet Vaterland på kveldstid som det ble telt mindreårige (totalt 37). Snitt-tallene for mindreårige øker fra 0,5 til 0,7.

Det er altså slik at det totale omfanget av personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum har økt med i snitt over 10 personer både på dag- og kveldstid hver måned (med unntak av dagtid i august). Det er også slik at flere unge og unge voksne telles i de åpne rusmiljøene. Dette er en utvikling vi har sett de siste årene."

Les hele rapporten på linken. Kom gjerne med synspunkter og innspill.

Medisinert verdighet?

Medisinert verdighet?

Rusavhengige må også kunne leve med medisinene, påpeker Trond Henriksen.

"Jeg er veldig oppgitt over at fokuset på overdoser handler om bare å bli bedre på medisinske tiltak. Vi har innført overdosespray, lavterskeltilbud i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet istedenfor å sette sprøyter. Vi snakker om utdeling av heroin og avkriminalisering som viktige verktøy til å redusere overdoser. Dessverre snakker svært få om rusmisbrukernes sin hverdag, som garantert ville ha gitt bedre resultat!

2013 var det året hvor Nasjonal overdosestrategi ble vedtatt i Stortinget. Norge skulle etter mange år med skyhøye dødstall komme med konkrete tiltak, som for eksempel Nalokson nesespray som skal føre til at flere overlevde. Hittil har resultatene uteblitt mens millionene renner ut.Det er nettopp visjonene som mangler hos dem som styrer vår overdosestrategi. Tanker om at disse menneskene kan unngå risikosituasjoner ved forandring er tydeligvis ikke diskutert? Den beste måten å unngå overdoser er å gi rusmisbrukerne verdighet og innhold i hverdagen. Man gir ikke folk en sjanse til å delta i samfunnet på kun et medisinsk grunnlag, man må også kunne leve med medisinene!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

En mors kamp!

En mors kamp!

Trond Henriksen er tydelig:

"Jeg føler meg så ufattelig hjelpeløs når noen spør om hvordan deres datter eller sønn kan komme ut av et rusmisbruk. Dessverre finnes det ingen formel for slikt, da hadde jeg fått en eller annen nobelpris hvis det var tilfelle. Hver eneste måned får jeg mellom 10 og 30 henvendelser fra hele Norge av foreldre som ønsker råd eller samtaler vedrørende deres barns livsførsel.

Det vanskeligste rådet er å be foreldre vurdere konsekvensene av barnet sine handlinger mot tryggheten til resten av familien. Det finnes så mange bevis på hvordan familier har blitt spist opp og ødelagt av et rusmisbruk. En kjensgjerning er at foreldre ofte strekker strikken så langt at de selv havner i sykemelding og medisinering. Noen foreldre har et så nært forhold til problematikken at de selv blir rusmisbrukere. I ruinene av et ekteskap og ødelagte familieforhold blir veien tilbake fryktelig lang, nesten umulig. Derfor må man vurdere, uansett hvor vondt det gjør, hva konsekvensene blir for resten av familien? Og hva er best for fremtiden? En samlet familie med åpne dører når den tid kommer, eller en familie som blir med ned i mørket..?

Jeg har en mamma som har stått der for meg i all tid. Opplevd dritten i kjølevannet av mine svært destruktive handlinger som rusmisbruker og kriminell. Jeg tror ikke en mamma burde stå gjennom et slikt helvete som min mor. Uansett om man sier; - Jeg gjør alt for barna mine! Så glemmer man fort de andre barna i familien, som ofte føler seg skjøvet tilside og glemt. Man glemmer til slutt alle rundt seg i kampen mot rushelvete. Da kan fort hele livet rakne!

Bare å skrive noe min mor i dag kan lese er helt fantastisk. Det viser at kampen hennes ikke har vært forgjeves, at håpet har vært drivkraften, selv om betalingen ble svært høy. Mamma er klippen i livet til mange og jeg forstår din desperasjon når barnet forsvinner inn i rusens verden. Jeg forstår at du skriver til meg med tusen tårer bak dine ord. Jeg føler faktisk på en dårlig samvittighet i dine gjenkjennende beskrivelser. Det har jeg sikkert godt av, men vil allikevel skylde deg et svar!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Regjeringen foreslår å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres på sprøyterom. Det foreslås også at personer som bruker sprøyterommet skal kunne gis opplæring i å inhalere stoffet.

Helse- og omsorgsdepartementet sender i dag forslag til endringer i sprøyteromsloven og -forskriften på høring. I dag er det bare lov å injisere heroin på sprøyterommet. Nå foreslås det å utvide dette til også å gjelde andre narkotiske stoffer som injiseres og gir fare for overdose.

Dette er akkurat det Oslo kommune, etter forslag fra SV-byråd Inga Marte Thorkildsen ba regjeringen om i 2016.

Som bystyreflertallet sa dengang: Røykerommet har stått tomt siden oppføringen under det forrige byrådet i 2014, fordi Regjeringen ikke har ønsket at det skal tas i bruk. Ved å røyke heroin i stedet for å injisere, reduseres farene for overdose, blodsmitte, blodpropp og ødelagte årer. Derfor er det paradoksalt at Oslos rusmisbrukere har tilgang til et sprøyterom, men ikke et røykerom. Sjansen for overdose ved røyking av heroin er lavere enn ved bruk av sprøyte. Det er årlig cirka 250 mennesker som dør av narkotikautløste dødsfall, hvor en stor del av disse dør av overdoser. Oslos ruspolitikk skal handle om å redde liv. En ordning med røykerom vil derfor være et skritt i riktig retning for en bedre ruspolitikk for hovedstaden.

Rusavhengighet skal først og fremst skal møtes som et helseproblem, og at nye, skadereduserende ordninger må være en viktig prioritet i arbeidet med rusomsorgen.

Jeg synes selvsagt at det dumt at regjeringen har brukt så lang tid på å komme fram til riktig standpunkt. Like etter vedtaket fikk Oslo kommune en blank avvisning. Det viktigste er likevel at det nå endelig ser ut til å komme på plass. Det er det grunn til å være veldig glad for. Dette er viktig for at Oslo som kommune skal kunne gi et best mulig behandlingstilbud til folk med alvorlige rusproblemer.

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Denne artikkelen drøfter geografiske og sosiale forskjeller i antall tilfeller og tettere oppfølging av unge etter rusmiddelforgiftning, med bakgrunn i statistikk fra Legevakten.

I løpet av 2012 behandlet Legevakten i Oslo 2 923 akutte forgiftninger, hvorav 80 prosent var rusrelaterte. Antallet forgiftninger behandlet ved legevakten økte med 24 prosent fra 2008 til 2012. Byens befolkningsvekst var i samme periode 8 prosent.

Artikkelen beskriver sammenhenger mellom bosted, levekår og tilfeller av rusmiddelforgiftning i Oslo basert på statistikk fra legevakten. Antall tilfeller per 1000 av rusmiddelforgiftninger i løpet av et år var dobbelt så høy i bydelene med dårligst levekår som i bydelene med best levekår.

Prosjektet «Ungdom og rus» som startet i 2010, førte til at markant flere unge ble henvist til videre oppfølging.  Fra 2008 til 2012 ble 57 prosent flere i aldersgruppa 16–22 år henvist til videre oppfølging.

Les hele artikkelen av Legevaktens Odd Martin Vallersnes på linken nedenfor.

Utkast til ny rusmelding lagt ut til høring

Utkast til ny rusmelding lagt ut til høring

I tråd med byrådsplattformen vil byrådet fremme en byrådssak om en ny rusmelding i juni 2018. Meldingen vil deretter sendes bystyret for politisk behandling.

Utkast til ny rusmelding er nå sendt ut på høring.

Byrådet ber særlig om tilbakemeldinger på om del 1 beskriver russituasjonen i Oslo på en tilfredsstillende måte, og om hvordan høringsinstansene vurderer forslagene til strategier og tiltak i del 2. A.

Her har mange kompetanse og muligheter for å gi innspill. Jeg oppfordrer folk til å bruke denne muligheten.

 

Arild Knudsen: Nå må det opprettes et fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nok er nok

Arild Knudsen med brannfakkel: Nå må det opprettes et fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nok er nok

I Danmark fikk de bukt med rusmiljøet på gateplan. Det skjedde etter at Aarhus kommune og politiet gikk sammen og ga de sprøytenarkomane et godt tilrettelagt fristed, skriver Arild Knutsen.

"At Oslo-politiet nå skal slå til igjen, med nok en intensivert politiaksjon er bare trist. Og det er i utakt med politiske føringer. Vi er midt under en rusreform, det går mot avkriminalisering og åpnes for større valgfrihet i rusbehandlingen. Den politiske prosessen er kommet i gang nettopp som følge av reaksjonene på politiaksjonene mot rusmiljøene i storbyene og medias fokus på dette.

Dersom Olav Thon ønsker en bedring av situasjonen i Oslo, anbefaler jeg at han krever av kommunen og politiet at de jobber hensiktsmessig. Det var altså rett før byggingen av Thon-hotellet ved Oslo S. at miljøet ble jaget fra Plata. Nå opplever Thon-selskapet sjenanse rundt deres virksomheter igjen. Det vi trenger i Oslo er et fristed som de har i Aarhus, toleranse og en slutt på plagingen og jagingen av hovedstadens vanskeligst stilte.

Forrige uke besøkte jeg Center for Misbrugsbehandling i Aarhus. Aarhus har et minimalt åpent rusmiljø på gateplan, som ikke på noen måte er til sjenanse for næringslivet. Men det har de hatt før! Da gikk kommunen og politiet sammen og ga dem et fristed. Et stykke fra handelsstrøkene, inngjerdet, med båser med tak over og med sprøyteavfallsdunker. Godt tilrettelagt. Politiet lar de tyngste brukerne være i fred! Det er nettopp denne toleransen som har medført at de har fått bukt med de verste konsekvensene der, de har en mer human narkotikapolitikk," skriver Arild Knutsen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor. Her er meningen sikkert delte. Hva mener du?

Brugata

Brugata

Brugata er Olav Thons gate. Alt som skjer av kommersiell aktivitet der er kontrollert av eiendomsgiganten Olav Thon: alle næringsdrivende leier eller er en del av hans virksomhet.

Men omsetningen svikter. Som sikkerhetssjef i Thon-konsernet skrev for noen dager siden:

"I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid. Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.

Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester."

En kommersiell aktivitet Thon-gruppen ikke har innflytelse på ødelegger: narkoomsetingen. Thon-gruppen ber Oslo kommune og politiet om å "flytte" de rusavhengige.

Nå lanserer eiendomsgiganten Olav Thon et annet alternativ: De vil leie hele Brugata av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet. Jeg merker meg Alexander Gjersøe sin karakteristikk på Vårt Oslos Facebook-profil: "Norges rikeste mann ønsker å overta en gate for å kunne bruke privatleid, uniformert makt til å kaste bort samfunnets svakeste, for å øke verdien av egne lokaler og tjene enda mer penger."

Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør har vært: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et innendørs velferdssenter. Et slikt velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.