Rus

Medisinert verdighet?

Medisinert verdighet?

Rusavhengige må også kunne leve med medisinene, påpeker Trond Henriksen.

"Jeg er veldig oppgitt over at fokuset på overdoser handler om bare å bli bedre på medisinske tiltak. Vi har innført overdosespray, lavterskeltilbud i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet istedenfor å sette sprøyter. Vi snakker om utdeling av heroin og avkriminalisering som viktige verktøy til å redusere overdoser. Dessverre snakker svært få om rusmisbrukernes sin hverdag, som garantert ville ha gitt bedre resultat!

2013 var det året hvor Nasjonal overdosestrategi ble vedtatt i Stortinget. Norge skulle etter mange år med skyhøye dødstall komme med konkrete tiltak, som for eksempel Nalokson nesespray som skal føre til at flere overlevde. Hittil har resultatene uteblitt mens millionene renner ut.Det er nettopp visjonene som mangler hos dem som styrer vår overdosestrategi. Tanker om at disse menneskene kan unngå risikosituasjoner ved forandring er tydeligvis ikke diskutert? Den beste måten å unngå overdoser er å gi rusmisbrukerne verdighet og innhold i hverdagen. Man gir ikke folk en sjanse til å delta i samfunnet på kun et medisinsk grunnlag, man må også kunne leve med medisinene!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

En mors kamp!

En mors kamp!

Trond Henriksen er tydelig:

"Jeg føler meg så ufattelig hjelpeløs når noen spør om hvordan deres datter eller sønn kan komme ut av et rusmisbruk. Dessverre finnes det ingen formel for slikt, da hadde jeg fått en eller annen nobelpris hvis det var tilfelle. Hver eneste måned får jeg mellom 10 og 30 henvendelser fra hele Norge av foreldre som ønsker råd eller samtaler vedrørende deres barns livsførsel.

Det vanskeligste rådet er å be foreldre vurdere konsekvensene av barnet sine handlinger mot tryggheten til resten av familien. Det finnes så mange bevis på hvordan familier har blitt spist opp og ødelagt av et rusmisbruk. En kjensgjerning er at foreldre ofte strekker strikken så langt at de selv havner i sykemelding og medisinering. Noen foreldre har et så nært forhold til problematikken at de selv blir rusmisbrukere. I ruinene av et ekteskap og ødelagte familieforhold blir veien tilbake fryktelig lang, nesten umulig. Derfor må man vurdere, uansett hvor vondt det gjør, hva konsekvensene blir for resten av familien? Og hva er best for fremtiden? En samlet familie med åpne dører når den tid kommer, eller en familie som blir med ned i mørket..?

Jeg har en mamma som har stått der for meg i all tid. Opplevd dritten i kjølevannet av mine svært destruktive handlinger som rusmisbruker og kriminell. Jeg tror ikke en mamma burde stå gjennom et slikt helvete som min mor. Uansett om man sier; - Jeg gjør alt for barna mine! Så glemmer man fort de andre barna i familien, som ofte føler seg skjøvet tilside og glemt. Man glemmer til slutt alle rundt seg i kampen mot rushelvete. Da kan fort hele livet rakne!

Bare å skrive noe min mor i dag kan lese er helt fantastisk. Det viser at kampen hennes ikke har vært forgjeves, at håpet har vært drivkraften, selv om betalingen ble svært høy. Mamma er klippen i livet til mange og jeg forstår din desperasjon når barnet forsvinner inn i rusens verden. Jeg forstår at du skriver til meg med tusen tårer bak dine ord. Jeg føler faktisk på en dårlig samvittighet i dine gjenkjennende beskrivelser. Det har jeg sikkert godt av, men vil allikevel skylde deg et svar!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Foreslår å åpne for injisering av flere narkotiske stoffer på sprøyterom

Regjeringen foreslår å åpne for at flere narkotiske stoffer enn heroin skal kunne injiseres på sprøyterom. Det foreslås også at personer som bruker sprøyterommet skal kunne gis opplæring i å inhalere stoffet.

Helse- og omsorgsdepartementet sender i dag forslag til endringer i sprøyteromsloven og -forskriften på høring. I dag er det bare lov å injisere heroin på sprøyterommet. Nå foreslås det å utvide dette til også å gjelde andre narkotiske stoffer som injiseres og gir fare for overdose.

Dette er akkurat det Oslo kommune, etter forslag fra SV-byråd Inga Marte Thorkildsen ba regjeringen om i 2016.

Som bystyreflertallet sa dengang: Røykerommet har stått tomt siden oppføringen under det forrige byrådet i 2014, fordi Regjeringen ikke har ønsket at det skal tas i bruk. Ved å røyke heroin i stedet for å injisere, reduseres farene for overdose, blodsmitte, blodpropp og ødelagte årer. Derfor er det paradoksalt at Oslos rusmisbrukere har tilgang til et sprøyterom, men ikke et røykerom. Sjansen for overdose ved røyking av heroin er lavere enn ved bruk av sprøyte. Det er årlig cirka 250 mennesker som dør av narkotikautløste dødsfall, hvor en stor del av disse dør av overdoser. Oslos ruspolitikk skal handle om å redde liv. En ordning med røykerom vil derfor være et skritt i riktig retning for en bedre ruspolitikk for hovedstaden.

Rusavhengighet skal først og fremst skal møtes som et helseproblem, og at nye, skadereduserende ordninger må være en viktig prioritet i arbeidet med rusomsorgen.

Jeg synes selvsagt at det dumt at regjeringen har brukt så lang tid på å komme fram til riktig standpunkt. Like etter vedtaket fikk Oslo kommune en blank avvisning. Det viktigste er likevel at det nå endelig ser ut til å komme på plass. Det er det grunn til å være veldig glad for. Dette er viktig for at Oslo som kommune skal kunne gi et best mulig behandlingstilbud til folk med alvorlige rusproblemer.

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Rusmiddelforgiftning i Oslo: Levekårsforskjeller viktig

Denne artikkelen drøfter geografiske og sosiale forskjeller i antall tilfeller og tettere oppfølging av unge etter rusmiddelforgiftning, med bakgrunn i statistikk fra Legevakten.

I løpet av 2012 behandlet Legevakten i Oslo 2 923 akutte forgiftninger, hvorav 80 prosent var rusrelaterte. Antallet forgiftninger behandlet ved legevakten økte med 24 prosent fra 2008 til 2012. Byens befolkningsvekst var i samme periode 8 prosent.

Artikkelen beskriver sammenhenger mellom bosted, levekår og tilfeller av rusmiddelforgiftning i Oslo basert på statistikk fra legevakten. Antall tilfeller per 1000 av rusmiddelforgiftninger i løpet av et år var dobbelt så høy i bydelene med dårligst levekår som i bydelene med best levekår.

Prosjektet «Ungdom og rus» som startet i 2010, førte til at markant flere unge ble henvist til videre oppfølging.  Fra 2008 til 2012 ble 57 prosent flere i aldersgruppa 16–22 år henvist til videre oppfølging.

Les hele artikkelen av Legevaktens Odd Martin Vallersnes på linken nedenfor.

Utkast til ny rusmelding lagt ut til høring

Utkast til ny rusmelding lagt ut til høring

I tråd med byrådsplattformen vil byrådet fremme en byrådssak om en ny rusmelding i juni 2018. Meldingen vil deretter sendes bystyret for politisk behandling.

Utkast til ny rusmelding er nå sendt ut på høring.

Byrådet ber særlig om tilbakemeldinger på om del 1 beskriver russituasjonen i Oslo på en tilfredsstillende måte, og om hvordan høringsinstansene vurderer forslagene til strategier og tiltak i del 2. A.

Her har mange kompetanse og muligheter for å gi innspill. Jeg oppfordrer folk til å bruke denne muligheten.

 

Arild Knudsen: Nå må det opprettes et fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nok er nok

Arild Knudsen med brannfakkel: Nå må det opprettes et fristed for det tunge rusmiljøet i Oslo sentrum. Nok er nok

I Danmark fikk de bukt med rusmiljøet på gateplan. Det skjedde etter at Aarhus kommune og politiet gikk sammen og ga de sprøytenarkomane et godt tilrettelagt fristed, skriver Arild Knutsen.

"At Oslo-politiet nå skal slå til igjen, med nok en intensivert politiaksjon er bare trist. Og det er i utakt med politiske føringer. Vi er midt under en rusreform, det går mot avkriminalisering og åpnes for større valgfrihet i rusbehandlingen. Den politiske prosessen er kommet i gang nettopp som følge av reaksjonene på politiaksjonene mot rusmiljøene i storbyene og medias fokus på dette.

Dersom Olav Thon ønsker en bedring av situasjonen i Oslo, anbefaler jeg at han krever av kommunen og politiet at de jobber hensiktsmessig. Det var altså rett før byggingen av Thon-hotellet ved Oslo S. at miljøet ble jaget fra Plata. Nå opplever Thon-selskapet sjenanse rundt deres virksomheter igjen. Det vi trenger i Oslo er et fristed som de har i Aarhus, toleranse og en slutt på plagingen og jagingen av hovedstadens vanskeligst stilte.

Forrige uke besøkte jeg Center for Misbrugsbehandling i Aarhus. Aarhus har et minimalt åpent rusmiljø på gateplan, som ikke på noen måte er til sjenanse for næringslivet. Men det har de hatt før! Da gikk kommunen og politiet sammen og ga dem et fristed. Et stykke fra handelsstrøkene, inngjerdet, med båser med tak over og med sprøyteavfallsdunker. Godt tilrettelagt. Politiet lar de tyngste brukerne være i fred! Det er nettopp denne toleransen som har medført at de har fått bukt med de verste konsekvensene der, de har en mer human narkotikapolitikk," skriver Arild Knutsen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor. Her er meningen sikkert delte. Hva mener du?

Brugata

Brugata

Brugata er Olav Thons gate. Alt som skjer av kommersiell aktivitet der er kontrollert av eiendomsgiganten Olav Thon: alle næringsdrivende leier eller er en del av hans virksomhet.

Men omsetningen svikter. Som sikkerhetssjef i Thon-konsernet skrev for noen dager siden:

"I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid. Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.

Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester."

En kommersiell aktivitet Thon-gruppen ikke har innflytelse på ødelegger: narkoomsetingen. Thon-gruppen ber Oslo kommune og politiet om å "flytte" de rusavhengige.

Nå lanserer eiendomsgiganten Olav Thon et annet alternativ: De vil leie hele Brugata av Oslo kommune og sette inn vektere mot narkomiljøet. Jeg merker meg Alexander Gjersøe sin karakteristikk på Vårt Oslos Facebook-profil: "Norges rikeste mann ønsker å overta en gate for å kunne bruke privatleid, uniformert makt til å kaste bort samfunnets svakeste, for å øke verdien av egne lokaler og tjene enda mer penger."

Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør har vært: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et innendørs velferdssenter. Et slikt velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.

Utfordring til Olav Thon: Finansier velferdssenter for rusavhengige

Utfordring til Olav Thon: Finansier velferdssenter for rusavhengige

Olav Thon-gruppen ber politi og kommune om «å se på en flytting» av de rusavhengige i Brugata. I en henvendelse bl.a. til Oslo kommune skriver Ola Stavnsborg, sikkerhetssjef i Olav Thon-gruppen:

«I går hadde vi møte med de som har overtatt Røde Mølle (nå Brugata Landhandleri) Dette er svært erfarne drivere som trodde på Brugata og har bygget opp mange spennende utesteder forskjellige steder i byen. Vi har kjent dem i flere år og har et godt samarbeid.

Erik Pathur som er hovedmotor for dette ble nylig kjørt på sykehuset med smerter i brystet da han ikke klarte mer på jobben. Dette skjedde etter svært mange episoder der han og gjester blir truet og herjet med. De er vant til ganske tøffe miljøer, men sier nå at dette går på helsa og ber om å komme ut av kontrakten de har.

Vi har tilbudt dem svært redusert leie, men de sier at de ikke er interessert og at de ser på dette som et solid million tap som de heller tar nå en å tape mer og bli syke av dette. Også naboen Abelone litt lenger opp i gaten vurderer å stenge ned av samme grunn. Begge disse stedene var litt klipper i gaten i forhold til å løfte den og få på plass gode leietakere som skulle trekke gode gjester.

Vi har et svært sterkt ønske om at dere nå vurderer å se på en flytting av miljøet i forbindelse med omleggingen av trikken. Det vil nå snart bli mye uro i miljøet og dette bør kunne være en mulighet til å få til noe om kommune og politiet ønsker dette,» skriver sikkerhetssjefen i Olav Thon-gruppen bl.a. til Oslo kommune.                  

Jeg har ut fra dette en utfordring til Olav Thon-gruppen: For en del år siden fremmet jeg forslag i Oslo bystyre om et være- og velferdssenter for rusavhengige: «Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige.» Bystyreflertallet sa dessverre nei. Et innendørs velferdssenter i Oslo hadde bidratt til økt opplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppen ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet ville signalisert at Oslo er for alle.

Min utfordring til Olav Thon-gruppen som en stor samfunnsaktør er derfor: Gå inn i samarbeid med Bymisjonen, Røde Kors eller andre med tilbud om å finansiere etablering og drift av et slikt velferdssenter.

Gutta under Vaterland-brua: Bygge tillit og bli kjent

Gutta under Vaterland-brua: Bygge tillit og bli kjent

Uteseksjonens Bishar Mohamed Ali brukte ett år for å bygge tillit og bli kjent med gutta under brua på Vaterland. Vaterland-miljøet ble omtalt som vanskelig å komme innpå og få innpass i. Det tok Bishar som en utfordring. – Andre snakket om at det var vanskelig, men jeg fikk lettere tilgang. Jeg ser meg selv i de gutta. Det kunne vært en av dem jeg vokste opp med i Kenya. Nå er mange av dem i fengsel eller død. Eller det kunne vært meg selv, hadde det ikke vært for skolen, sier han.

Bishar er klar på at det tar tid å bygge tillit, men at det nytter. – Til å begynne med avviste de oss i Uteseksjonen, men ting har endret seg. Etter et år i miljøet har jeg opplevd at andre gutter tar kontakt med meg, som om de allerede kjenner meg, selv om jeg ikke har snakket med dem før.

Bishar mener at den flerkulturelle bakgrunnen hans ikke er en forutsetning for å komme innpå guttene på Vaterland, men at det er en fordel for å skape en plattform for dialog. – Jeg drar veksler på mine erfaringer om hvordan det er å være utlending. Det handler om hvordan vi blir møtt når vi snakker gebrokkent norsk, men også hvordan det er å komme til et sted der du faktisk har veldig mange muligheter. Dét forsøker jeg å formidle til gutta på Vaterland.

Han forteller at han vil gjøre gutta i stand til å ta imot hjelp. – De er hjelpetrengende, men ikke i stand til å ta imot. De mangler veldig mye av det vi tar for gitt, og har kanskje hatt dårlige møter med hjelpeapparatet. Mitt mål i Uteseksjonen er å skape kunnskap som kan overføres til andre. Holdninger og kunnskap er ikke avhengig av hjelperrollen, men kan læres bort og overføres.

Dette er en innsats jeg heier på! Les intervjuet med ham under "les mer."

Oslo: Flere unge narkomane

Oslo: Flere unge narkomane

Antallet unge som oppholder seg i det åpne narkotikamiljøet i Oslo, er mer enn firedoblet på fire år, het  det i et nyhetsoppslag forleden dag.

Det åpne rusmiljøet i Oslo i dag er sentrert rundt:

- Brugata og Storgata

- Vaterland og nedre del av Akerselva

- Området utenfor Fyrlyset i Urtegata

Etter en kraftig nedgang rett etter at kommunen startet arbeidet med å fjerne den åpenlyse bruken og omsetningen i sentrum, har antallet unge voksne i dette miljøet mer enn firedoblet seg siden 2013. Det viser tall samlet inn av Uteseksjonen. – Det er nok flere enn de vi ser, fordi mange av de unge er så kjapt innom for å kjøpe det de skal ha, før de drar kjapt ut igjen, sier Lars André Sveberg som er erfaringskonsulent i Uteseksjonen i Oslo kommune, til NRK Østlandssendingen.

– Vi har ikke entydige gode forklaringer på dette. Unge mennesker utvikler ikke rusproblematikk i det åpne rusmiljøet, forteller Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune.

Også Prindsen mottakssenter, som har lavterskeltilbud som sprøyterom, feltpleie og akutt overnatting, ser i sine opptellinger at det er flere i aldersgruppa 18–25 som bruker tjenestene deres.

Vi snakker her om små tall, så vi kan ikke legge alt for mye i dette, men det viser en uønsket retning. Hva tenker du? Hvordan bør kommunen jobbe i forhold til dette?

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivisering av Oslo kommune

Utmelding av ECAD: Et - lite - bidrag til effektivsering av Oslo kommune

Oslo bystyre vedtok i går å melde Oslo kommune ut av ECAD – European action network for drugfree societes.

Den nordiske velferdsmodellens bærekraft er truet, sier mange. Et av momentene i den sammenheng er byråkratiseringen.

- En betydelig del av offentlig forvaltnings ressurser brukes til å rapportere til hverandre, og særlig til å rapportere oppover i systemet.

- Og sikkert like store ressurser bruker forvaltningen på kontroll og klagebehandling.

- Så har vi seminariene og kongressene, i inn og utland.

Dette er rådyrt og gir oss ikke nødvendigvis bedre tjenester. Og jeg mener det undergraver velferdsmodellens bærekraft.

Derfor er jeg den første som applauderer når noen foreslår å avvikle en rapporteringsrutine, effektivisere en beslutningsprosess eller, som her: avvikle medlemskap i en organisasjon begrunnet i at (som det heter i byrådets notat til helse- og sosialkomiteen) «det er faglig enighet om at medlemskapet i ECAD nå er av liten nytte for Oslo kommune.»

Organisasjoner endrer seg over tid, og dermed kan bli mindre faglig relevant for Oslo, og ikke minst: Oslo kommunes behov for faglige nettverk er også stadig under endring. Denne utmeldelsen er derfor helt udramatisk.

Les hele mitt innlegg i gårsdagens bystyre under "les mer."