Rus

Verdighet i rusomsorgen…?

Verdighet i rusomsorgen…?

Tydelig beskjed fra Trond Henriksen:

"Rusproblematikk er sammensatt av mange faktorer, derfor finnes det ingen fasit. Det er en ydmykende sannhet som burde ligge til grunn for all behandling. Nå har vi innført Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), som er betegnelsen på en ordning for substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet. Pasientene blir behandlet med metadon eller Buprenorfin.

Noen ganger stiller jeg meg spørsmålet om det er nasjonens verdighet eller individet det handler om. Det å fjerne et synlig samfunnsproblem med medisinering er en ansvarsfraskrivelse. Verdighet handler om mer enn antall milligram metadon eller Subutex. Verdighet handler om å få livskraften tilbake. At man blir sett, respektert og inkludert er viktig for alle mennesker. Akkurat her må LAR ha feilet?

Jeg mener at LAR har utspilt sin rolle. Rehabiliteringen fungerer ikke etter intensjonen og dermed blir det kun et lavterskeltilbud. Det hadde vært mye rederligere av styresmaktene og sagt; - Dette er virkeligheten, resten av livet må du klare selv.

Vi bruker milliarder av kroner på en administrasjon som i realiteten kunne vært utført av fastlegen. Jeg tror vi kunne ha fått mer ut av pengene ved å plassere det medisinske ansvaret hos pasientens lege. Pengene fra LAR kunne vi ha brukt til å styrke rusomsorgen i kommunen og skapt flere behandlingsplasser. Det finnes mange tusen mennesker som står i kø, noen av disse vil dø mens de venter!

Det samme vil jeg si til alle som forfekter heroinassistert behandling. Hvorfor skal vi bygge opp store ressurskrevende sentre som skal administrere denne utdelingen? Hvorfor kan ikke legen foreskrive den nødvendige medisinen? Er vi mer opptatt av kontrollformen enn tillitten til at fastlegen kan utføre den nødvendige hjelpen?" spør Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Faktahefte: Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune 2015

Faktahefte: Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune 2015

Oslo kommune har lagt fram "Helhetlig russtatistikk 2015", med et hav av fakta om rusavhengiges situasjon og tjenestetilbudet. Av de trender og utfordringer man ser er blant annet:

• Er det slik at i enkelte bydeler (de vestlige) har færre personer som har behov for hjelp fra kommunen/spesialisthelsetjenesten når det gjelder rusproblematikk? Rapporten har vist at det er store forskjeller i prevalens mellom bydelene.

• Kartleggingen viser at bydelene har ulik tilgang til boliger. De vestlige bydelene har lavere antall kommunalt disponerte boliger, og dette bidrar til særlige utfordringer for rusavhengige som har behov for egen bolig.

• I hvilket omfang bydelene bruker tilbud fra Velferdsetaten og spesialisthelsetjenesten varierer. Har bydelene i ulik grad bygget opp et egne tiltak til rusmiddelmisbrukere, slik at det er stor variasjon i bydelenes tilbud?

• Det kan tyde på at alvorlighetsgraden rundt rusproblematikk er noe større i Oslo enn i resten av landet. Noe av forklaringen kan være at de brukerne som er kartlagt i Oslo i gjennomsnitt er noe eldre. Vi vet at rusmiddelmisbrukere får helseutfordringer i tilknytning til alder tidligere enn andre.

• Rus er oftest ikke den eneste utfordringen brukerne har. Hovedvekten av de kartlagte i BrukerPlan, - mellom 59 og 82 % vurderes å ha samtidig problematikk med rus og psykisk helse.

• 80 personer sto bak 1200 tiltak/inntak i Velferdsetatens institusjonsapparat i løpet av 2015. Dette vil si at disse personene sto bak nesten 30 % av inntakene. Det vil bety mye om man kunne funnet en mer stabil boligsituasjon for disse brukerne.

• Flere enn landsgjennomsnittet av de kartlagte er i LAR behandling i Oslo.

Les hele rapporten på linken nedenfor.

Livredderne

Livredderne

Narkomane «Jonny» sier han ville vært seks fot under hvis det ikke hadde vært for sosionom Catrine Sundal Jacobsen i Uteseksjonen i Oslo kommune.

Uteseksjonen er et lavterskeltilbud, og de ansatte har taushetsplikt. De bygger en gjensidig respekt med mål om at brukerne kan endre situasjonen sin. Deansatte følger brukerne til møter med Nav eller barnevern, de besøker i fengsel og hjelper til med å finne fram i hjelpeapparatet.

I årets fire første måneder var 1075 brukere i kontakt med Uteseksjonen. Av dem var 231 nye. 51 personer fikk hjelp med hjemreise. Få av de rusavhengige erunder 25 år.

Tidsskriftet Fontene har vært på patrulje med Uteseksjonen: "De er sjelden redde på patrulje. Ordren er at de skal trekke seg ut av situasjonen når deres tilstedeværelse ikke er ønsket. De har gode rutiner for debriefing på huset. Ansatte som utsettes for fysisk eller psykisk vold, blir sendt til Alternativ til Vold.

Kontakten med Uteseksjonen er frivillig, men de ansatte har meldeplikt hvis de har alvorlig bekymring for mindreårige, gravide med rusmisbruk, eller hvis liv oghelse står på spill. Det er ikke mye som ryster Catrine og Anders. Men når Catrine ser foreldre som har med seg ungene når de kjøper dop blir hun på grensen til sint.– Da kontakter jeg Barnevernsvakta, de tar hånd om barnet.

I årets fire første måneder fikk 71 brukere hjelp med hasjavvenning i prosjektet «Ut av tåka». Catrine mener det er en grunn til at hasj er ulovlig og at det er problematisk å avkriminalisere bruken av rus. – Hvis vi ser det som sykdom, tar vi mye ansvar vekk fra brukerne," sier Uteseksjonen-sosionomen til Fontene, og har altså tydelige meninger også i denne debatten hvor uenighetene er store.

Les reportasjonen i Fontene.

Rus-skadereduksjon: Oslo må få røykerom

Rus-skadereduksjon: Oslo må få røykerom

Tydelig vedtak i Oslo bystyre denne uka om et særs viktig skadereduserende tiltak for byens rusavhengige:

"Oslo kommune søker Helse – og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med røyking av heroin i eget røykerom i Storgata 36.

Oslo kommune søker Helse - og omsorgsdepartementet om tillatelse til å etablere en forsøksordning med å tillate injisering av andre narkotiske stoffer enn heroin i sprøyterommet i Storgata 36."

Vedtaket om røykerom har meget sterk faglig støtte fra russektorens fagmiljøer og helsesektoren. Helsedirektoraret sier f.eks. at forslaget er «egnet til å gi økt verdighet til brukergruppen, og til å redusere smitte, infeksjoner og andre helseproblemer. Forslaget kan bidra til å redusere antall overdoser og hindre overdosedødsfall. Det kan også føre til økte muligheter for samtaler, veiledning og kontakt mellom hjelpeapparatet og personer med tung heroinavhengighet.»

Høyres helseminister har på tross av alle faglige anbefalinger avslått Oslo kommunes søknad. Det er imidlertid håp for framtida. Forleden gikk et flertall i Høyres programkomite inn for det forslaget Høyre i dag stemmer imot. Ja, de går lenger: de ønsker også forsøk med heroinassistert behandling.  Rusavhengige dør av overdose hver eneste uke. De har ikke tid til å vente på at det blir enda en ny runde med høring og ord, eller vente på Høyres landsmøte. De trenger handling nå, skrev jeg blant annet i en artikkel på Dagbladet.no i går.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Rekrutteringen til rusmiljøet fortsetter?

Rekrutteringen til rusmiljøet fortsetter?

Det er en nedgang i både debutalder og bruk av rusmidler blant ungdom, sa rapporten «Ung i Oslo». Ny undersøkelse nyanserer dette bildet.

Prindsen mottakssenter er et lavterskel, skadereduserende tiltak i Oslo sentrum, i hovedsak for rusavhengige. De har gjennomført en brukerundersøkelse hvor 344 av helseavdelingens brukere har svart. Hele 50 personer rapporterer at de er 25 år eller yngre. Prindsen sier i sin rapport:

"Den yngste aldersgruppen utpeker seg i forhold til mange faktorer i undersøkelsen:

- Bosituasjon: En stor andel i den yngste aldersgruppe rapporterer å bo sammen med andre eller å være uten et sted å bo.

- Rusmidler: 40 personer i den yngste aldersgruppen sier de har injisert heroin, 24 personer sier de har røykt heroin, 33 personer bruker amfetamin/met amfetamin og 27 personer sier de har brukt hasj/cannabis det siste halve året. Flere har LAR-medisinering. Dette er overraskende funn med tanke på at rapporten «Ung i Oslo» beskriver en nedgang i både debutalder og bruk av rusmidler blant ungdom.

- Overdoser: en overraskende høy andel, nesten halvparten, rapporterer å ha hatt flere overdoser det siste halve året."

Dette er en viktig rapport, og Prindsens mottakssenter har også forslag til tiltak.

Helseministeren: Nei til Oslos søknad om heroinassistert behandling

Helseministeren: Nei til Oslos søknad om heroinassistert behandling

Oslo bystyre vedtok at «Bystyret ber byrådet søke regjeringen om et prøveprosjekt for heroinassistert behandling for de tyngste brukerne.»

Men i brev til Oslo kommune som Helse- og omsorgsdepartementet sender på vegne av helseministeren gis det blankt avslag på søknaden:

«Slik det fremkommer i punkt c i oppsummeringen fra Forskningsrådet ovenfor "….synes som effektene av heroinassistert behandling er svakest for den delen av målgruppen som har størst behov for et alternativ tilbud til substitusjonsbehandling...". Departementet vurderer derfor at det vil være andre tiltak som vil være mer hensiktsmessige for å kunne gi den aktuelle pasientgruppen mer treffsikre tilbud.»

«På grunnlag av de forhold som er beskrevet i dette brevet, vil Oslo kommune sin søknad om et prøveprosjekt for heroinassistert behandling ikke bli imøtekommet.»

Personlig stemte jeg for at Oslo kommune skulle sende en slik søknad, ut fra ønsket om differensierte behandlingstilbud, men vet jo at det er forskjellig holdning til dette i rusfeltet.

Samme problem - ulike løsninger!

Samme problem - ulike løsninger!

"Alle enkeltindivider er unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt. Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige.

Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe. Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling," skriver Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Bymisjonens 24SJU. Les hele hennes tekst nedenfor.

Det trengs ikke flere senger

Det trengs ikke flere senger

Velferdsetatens direktør er krystallklar på at Oslos rusomsorg trenger flere boliger, ikke flere senger.

"Det er ikke sant at rusavhengige i Oslo står i kø for å få rehabilitering på institusjon. Velferdsetaten har i dag 690 senger til disposisjon, brorparten i egen regi og resten gjennom avtaler med andre. Det er et enestående volum i norsk og internasjonal sammenheng. Tilbudene fordeler seg på forskjellige typer institusjoner, fra tilbud til de som fortsatt ruser seg til rus- og medikamentfrie tilbud. Det er riktig at vi reduserer antall rehabiliteringsplasser. Vi snakker da om en type plasser som har ledig kapasitet med dagens tilbud. Dersom vi går ned med 13 plasser, som det her er snakk om, vil vi fremdeles ha mer enn 150 rehabiliteringsplasser. Hver dag i 2015 stod i snitt 50–60 plasser ledige.

Hvorfor har vi så mange ledige plasser? En av grunnene er at vi har for få tilbud til de som trenger det mest – de aller sykeste, som trenger høy bemanningsfaktor og mindre institusjoner bygget til formålet.

En annen grunn er at tidligere byrådsparti i årevis har gitt oss klar beskjed om at også rusavhengige skal tilbys det de fleste andre tar som en selvfølge – et eget sted å bo. I Oslo har det blitt satt av store summer til kjøp av boliger, og bydelene har bygget opp tilbud. Vi mener at det er her satsingen det snakkes om, bør komme.

Vi ønsker alle å fremme utviklingen av rusomsorgen. Nøkkelen til dét er ikke flere institusjonssenger, men nøkkelen til egen bolig, "skriver hun blant annet. Hvordan ser andre på dette?

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Brukerne med tydelig beskjed: Rusavhengige trenger boliger, framfor flere institusjonsplasser

Brukerne med tydelig beskjed: Rusavhengige trenger boliger, framfor flere institusjonsplasser

Tydelig beskjed til Oslo bystyre, som behandler saken i dag.

«Brukerrådet i Velferdsetaten er glad for politikernes engasjement for Oslos rusavhengige. Men vi er redd for at en prioritering av institusjonsplasser vil ødelegge for det totale og langsiktige rusarbeidet i Oslo.

Oslo bystyre skal behandle et forslag om å anskaffe flere institusjonsplasser innen gruppen rehabiliteringstjenester. Hensikten er god, men det er rusfaglig ingen god prioritering. Her er det allerede god kapasitet og ledige plasser. Det er etter brukerrådets syn andre områder som er viktigere å prioritere.

Vi ønsker å rette deres oppmerksomhet mot at institusjonsplasser ikke er det eneste svaret på å få rusavhengige tilbake i samfunnet. Bystyret har bevilget betydelige midler til anskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Opptrappingsplanen for rusfeltet peker på økt satsing på rusarbeid i kommunene med egen bolig som en av bærebjelkene. For å lykkes i å avinstitusjonalisere rusomsorgen må tilbudet av boliger økes, særlig boliger med oppfølging. Målet er å normalisere tilværelsen for en gruppe Osloborgere, som i dag ikke får ta del i samfunnet på lik linje med alle oss andre.

Nøkkelen for mange av de rusavhengige er nøkkelen til egen bolig. Bydelene, Opptrappingsplan og Institusjonsplan er samstemt. Flere skal tilbys egen bolig og tett oppfølging. Ikke flere institusjonsplasser,» skriver de blant annet i en henvendelse til bystyret," skriver Brukerrådet blant annet.

Les hele uttalelsen på linken.

Halvering av utelivsvolden i Oslo

Halvering av utelivsvolden i Oslo

Dette viser tall byråd Geir Lippestad har sendt fram til bystyret:

"Jeg viser til komiteens behandling av alkoholpolitisk handlingsplan og i den forbindelse ønsker jeg å tydeliggjøre tallene fra Skadelegevakten.

Skadelegevakten har registrert følgende interessante tall om vold på skjenkesteder, som viser hvor vellykket alkoholpolitikken har vært i forrige periode. Tallene var stabile på ca 660 skadede fra 1994-2012. Nedgangen skjedde i tidsrommet 2012-2014 – da registrerte Skadelegevakten en betydelig nedgang i vold på skjenkesteder.

1994: 666

2012: 663

2013: 440

2014: 350

Dette samsvarer med startperioden til SALUTT-prosjektet og et forbedret samarbeid med politiet.

Bedre rapporter fra politiet førte også til at flere «støysteder» ble stengt. Reduksjonen her er betydelig og større enn for antall voldsofre totalt.

Antall dørvakter registrert som gjerningsperson viser en enda større reduksjon:

1994: 104

2012:   92

2013:   25

2014:   13

Tallene for 2013 og 2014 er ikke kvalitetssikret i samme grad som tallene for 1994 og 2012 (to voldsrapporter), men Skadelegevakten har alltid mye fokus på skaderegistrering og dette sikrer

gjennomgående god kvalitet."

Det var i 2012 Oslopolitiet satte inn det som er omtalt som "en knallhard offensiv for å få ned voldstilfellene på byen."

I 2014 ble det rapportert at "volden i Oslo sentrum går ned etter at useriøse utesteder er blitt stengt, viser tall fra politiet." Fem verstingsteder hadde 412 straffesaker knyttet til seg det siste året før de ble lagt ned. Tall fra Sentrum politistasjon viser en tendens til nedgang i antallet anmeldelser etter vold i Oslos uteliv. Mens det i 2012 ble anmeldt 796 tilfeller av fysisk vold, sank antallet til 736 i 2013.

Dette er god informasjon. Er det noe med statistikken som ikke gir det fulle bildet? Hvordan bedømmer fagfolk og innbyggerne ellers dette?

 

Rus: Når politikere gir øyeblikksomsorg, og ikke ser hele bildet, trøbler det seg til

Rus: Når politikere gir øyeblikksomsorg, og ikke ser hele bildet, trøbler det seg til

Fagforbundet og Fellesorganisasjonen med skarp reaksjon overfor Rødt:

Blå Kors rehabiliteringssenter Østråt, er en rusfri døgninstitusjon som driftes av Blåkors. Institusjonen står i fare for å bli nedlagt, etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Men nå vil et bystyreflertall, en allianse mellom de borgerlige partier og Rødt, redde den.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, som tilfelle er med Østråt, har det betydning for de kommunale institusjonene. Hvorfor? Jo fordi – private, og i dette tilfelle ideelle, skal være et supplement til gode offentlige tjenester. Her inngås kontrakt av lengre varighet, som med de andre tilbyderne som vant fram i anskaffelsen. Da er sitasjonen snudd på hodet. I rusomsorgen må kommunen tilpasse seg de private i stedet.  Det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Hva blir konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for rusavhengige for kommunens institusjoner? Vi tror dette vil bety at man kommer i en bakvendt situasjon, der kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak. Kommunen tilpasser seg private tiltak, heller enn motsatt. Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkampen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet være resultatet, skriver Fagforbundet og Fellesorganisasjonen i Velferdsetaten blant annet.

Les mer under "les mer." Står Fagforbundet og Fellesorganisasjons synspunkter seg, eller er det grunn til å se annerledes på det?