Rus

Hjelp eller jaging

"I dag er rusmisbrukerne på Plata synlige. De er synlige for politiet, for Uteseksjonen og for barnevernet. Det er ikke sikkert det er et dårlig utgangspunkt når vi skal hindre kriminalitet, forebygge vold, bistå den enkelte ut av misbruket og skal fange opp ungdom. Men de er også synlige for alle andre. Velferdssamfunnets bakside speiler seg i en liten grønn flekk rundt et gatekjøkken i Oslo sentrum. De er farlig nær den nye operaen og de er synlige for turistene. Og de minner oss på en narkotikapolitikk ingen av oss har lykkes godt nok med. Vi klarer ikke helt å fri oss fra tanken om at aksjonene på Plata egentlig handler om å skjule beviset på vår utilstrekkelighet, skriver Helen Bjørnøy.

Les mer

Det nytter: Lå i rennesteinen - ble skolelys

Ungdommene var utslått av rusmisbruk og psykisk sykdom. Etter studier på Kirkeveien videregående på Ullevål i Oslo går de ut med knallkarakterer - ofte langt bedre enn landsgjennomsnittet. - Dette er en uendelig vakker statistikk når vi vet hva utgangspunktet var. Husk at enkelte tidligere lå ute under buskene, sier psykolog Morten Hammer ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved Ullevål universitetssykehus og rektor Kari Berntzen ved Kirkeveien videregående skole.

Det store flyttesuget

I 30 år har politikere og politi jaget narkomane rundt i Oslo. Målet har hele tiden vært det samme; gi narkomane et verdigere liv, og å stoppe ny rekruttering. Etter Slottsparken, Egertorget, Kirkeristen og Plata er det likevel bare blitt flere synlige og nedkjørte narkomane. Faller målsetningene av flyttelasset på veien?

Les mer i Aftenposten

Drankerne som påfører andre skade

På ett år blir 47 000 norske kvinner skadet av full person. Restriksjoner på alkoholsalg er blitt kritisert som umyndiggjøring av frie mennesker. Men menneskets rett til frihet omfatter ikke rett til å skade andre. Det nordiske drikkemønster fører til at svært mange uskyldige tredjepersoner rammes av drankeres adferd. Denne side av saken utløste i tidligere tider avholdssakens gjennombrudd, og den vil bli tatt opp igjen i kommende helsekampanjer, skriver Hans Olav Fekjær, psykiater og overlege ved Blå Kors Senter.

Les mer i Aftenposten

Hakk i plata

"Å slå i ei plate" er det et uttrykk som heter. På mine trakter betyr det å ty til en hvit løgn for å slippe unna et problem eller annet ubehag. Dette ordspillet surrer i hodet mitt, mens jeg kjører slalåm mellom narkomane i nedre del av Karl Johan. Ingen er vel lenger i tvil om hva byråd og politi har gjort når det gjelder ryddinga av det tidligere møtestedet for narkomane i Oslo. Plata er tom, men hundre meter unna, i nederste del av Oslos paradegate, er det «sild i tønne»-stemning, skriver Rannaug Jarlsbo i en kommentar i Dagbladet.

Les mer i Dagbladet

Avgiftsreduksjoner: Forsker frykter mer fyll i Norge

Presset mot norske alkoholavgifter øker. Lavere priser vil gi økt forbruk, fastslår forskere, som også advarer mot flere alkoholrelaterte skader. - I Sør-Europa får de færre skader per liter alkohol de drikker, sammenlignet med her, hvor rotbløyte og fyll i større grad preger drikkemønsteret, sier alkoholforsker Ingeborg Rossow til NTB.

Les mer i Aftenposten

Frelsesarmeen: Byråd med ansvarsfraskrivelse for rusmisbrukerne

Det er med stor oppgitthet at Frelsesarmeen Rusomsorgen i Oslo reagerer på byråd Margaret Ecbo´s ansvarsfraskrivelse vedr. problematikken som nå kommer i kjølvannet av at man har jaget rusmiddelmisbrukerne bort fra Plata. Vi er rystet over at Byråden for velferd og sosiale tjenester legger ansvaret over på de mest utslåtte i samfunnet, og kommer med uttalelser som ”Jeg hadde håpet at de (rusmiddelmisbrukerene red.anm.) kunne ta litt mer ansvar og vise litt mer medmenneskelighet, de også”, skriver Frelsesarmeens Frode Woldsund bl.a..

Les Frelsesarmeens reaksjon

Hvor mange ungdommer ble "kjørt hjem fra Plata"?

I fjor sommer ryddet politiet Plata. Det viktigste argumentet ble områdets rolle i rekruttering av vanlige ungdommer til misbruk av narkotika. Sosiologene Sveinung Sandberg og Willy Pedersen er kritisk. De mener offentligheten langt på vei ble feilinformert. De utdyper den strykkarakter Norge får av EU for manglende forebyggende arbeid blant barn og unge. Forskerne forsterker påstanden om at myndighetene vet for lite om hvorfor ungdommen får problemer med rusmidler, og at vi har for svak evne til å sette i gang tiltak som må antas å virke.

Les deres kronikk i Aftenposten

Metadonbrukere i hybelhus for rusmisbrukere

Da metadonpasienten Lillian (29) og mannen Alex (38) kom fra avrusning, plasserte sosialkontoret dem der de aller helst ikke ville bo - på hospits for narkomane. I 76 rom på Ila hybelhus som ligger under Rusmiddeletaten i Oslo kommune, bor det bare folk som ruser seg. Her tar det maks to minutter å skaffe seg dop. Og her skal metadonpasienten holde seg nykter og motivert. I Oslo bor 23 prosent av metadonpasientene på hospits eller institusjon. -  Dette er ikke noe sted for dem som har klart å komme seg gjennom et opplegg for å bli rusfrie, sier institusjonssjef Bjørn Anmarksrud.

Les mer i Dagbladet

Visjon for en ny ruspolitikk

Noen tror at folk er fattige eller rusgiftavhengige fordi de ønsker å leve sånn og at de derfor må motiveres til et nytt liv ved hjelp av tvang, trusler og lave sosiale ytelser. Når det snakkes om at folk skal "ta ansvar for sitt eget liv", så lurer SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen på om de mener at folk som sliter i dag ikke tar ansvar fordi de ikke må. Ved å gjøre det litt vanskeligere for dem å leve som de gjør, vil de i følge denne logikken til slutt gjøre noe med livene sine. Ved ensidig å gi enkeltindividene skylda for sin egen situasjon og ved å ha som utgangspunkt at fattige og utslåtte i stor grad er late og må motiveres, blir det helt logisk å kutte i arbeidsledighetstrygd, sykepenger, sosialstønad og andre ytelser som utsatte grupper er så avhengige av.


Thorkildsen tror dette er feil. Hun tror ikke at fattiges motivasjon stiger i takt med regningsbunkene, på samme måte som jeg ikke har noen tro på at trusler om straff og bøter gjør rusgiftavhengige mennesker motiverte til behandling. Hun tror at folk motiveres best av positive virkemidler som viser at samfunnet har tro på dem og derfor gir dem tillit og handlingsrom. Man må gjerne snakke om at folk skal "ta ansvar for sitt eget liv", men da må også samfunnet stille opp sånn at de faktisk kan ta dette ansvaret! Det betyr blant annet at rustiltaksapparatet må stille opp med en gang folk er motiverte, ikke tre måneder eller et år etter at motivasjonen er gått over.

Les mer hos Forbundet mot rusgift