Rus

Akuttovernatting: Byrådet vil sikre at folk ikke blir avvist

Akuttovernatting: Byrådet vil sikre at folk ikke blir avvist

På henvendelse fra meg har byrådet sendt fram til bystyret en gjennomgang av situasjonen.

Byrådet skriver blant annet: "Når det gjelder den første gruppa, «Bostedsløse med Oslo-tilhørighet som har behov for akuttovernatting (en seng for natta og enkelt sanitærtilbud) på helt kort og noe lenger tid. Som ofte snakker vi her særlig om personer med rusproblemer og psykiske lidelser», så har de rettigheter etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Det vil i hovedsak være kommunale tiltak under Velferdsetaten og ideelle aktører som tilbyr akuttovernatting til denne gruppa. Hvis pågangen blir større enn antall disponible rom, vil beredskapsplasser bli tatt i bruk, sånn at ingen blir avvist. I tillegg betaler NAV sosial for plasser i private døgnovernattingssteder for denne gruppen. Oslo kommune har kvalitetsavtale / rammeavtale med fire ideelt drevne døgnovernattingssteder.

Jeg merker meg at det er kommet oppslag i media om at folk er blitt avvist, og vil gjennomgå praksis for å forsikre meg om at mottaksordningene fungerer godt for folk som oppsøker disse tilbudene." Jeg tror dette særlig er en utfordring vedrørende tilreisende EU-borgere.

Les byrådens svar. Dem som har informasjon eller personlige erfaringer som skulle tyde på at det her fortsatt er problemer oppfordres til å ta kontakt med meg.

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn – da fjerner Velferdsetaten nattevakten sin.

«I budsjettet for 2016 i Velferdsetaten er det igjen kutt. Som året før.

Neste år står Haugenstua treningsleiligheter for tur. Det økonomiske kuttet skal hentes ut ved at alle nattevaktene mister jobben. I tillegg til flere ansatte. Det skal ikke være personal tilstede på natta. I stedet skal en vekter ta turen innom for å sjekke at det er ro på huset. I forholdet mellom vektere og rusmisbrukere kan det lett trøble seg til. Vektere har ofte som oppgave å jage og bortvise rusmisbrukere fra ulike steder. Dette er et slag mot det sosialfaglige arbeidet. En falitterklæring. Vakthold vil aldri kunne erstatte sosialfaglig arbeid.

Budsjettbehandling er så mye mer enn økonomi. Det er mennesker det handler om. I dette tilfelle, mennesker med rusavhengighet. Med et særlig behov for forutsigbarhet og trygghet. Behov for trygghet for å kunne finne troen på at endring er mulig. Behov for trygghet i møte med andre mennesker. Behov for trygghet for å kunne sove godt om natta. Vissheten om at noen er tilstede, om du skulle trenge det, skaper trygghet,» skriver Stine Westrum, hovedtillitsvalgt for ansatte i Velferdsetaten. Les hele hennes tekst nedenfor.

Vi klarte ikke i løpet av noen uker å snu alle budsjettkutt fra B-gjengen, og dette er av de kutt jeg gjerne skulle unngått. Jeg vil fortsatt framover her på bloggen gi ordet til talspersoner for byens hjelpetrengende, som en konstant påminnelse om at vi har en jobb å gjøre. Fakta tåler selvsagt dagens lys. Det er nettopp i dialogen og samarbeide med byens innbyggere vi får til gode resultater. Vi trenger de utålmodige stemmer som påpeker felter der tilbudet er utilstrekkelig. Jeg skal gjøre mitt for å skape forbedringene vi sårt trenger.

Rus: Minoritetsungdom fanges ikke opp

Rus: Minoritetsungdom fanges ikke opp

Minoritetsungdommer i de åpne rusmiljøene i Oslo fanges ikke godt nok opp av hjelpeapparatet.

Det viser en doktoravhandling ved UiO, som peker på lav tillit mellom ungdommer og sosialarbeidere. – Sosialarbeiderne som møter disse ungdommene på gata vegrer seg mot å ta kontakt og å etablere tillitsforhold til ungdommene, sier Moses Deyegbe Kuvoame til NRK. Han er tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, og disputerte tidligere i høst med doktoravhandlingen «In search of care».

I arbeidet med avhandlingen har han intervjuet 25 ungdommer med tilknytning til de åpne rusmiljøene ved Akerselva og Vaterland i Oslo, og funnet at mange av dem ikke fanges opp av hjelpeapparatet. – Dette er ungdommer som har negative erfaringer med barnevernet og rettssystemet, og som derfor har mistillit til tiltaksapparatet. En av mestringsstrategiene deres blir å oppsøke de åpne rusmiljøene, sier Kuvoame, som mener det er viktig å ta disse ungdommene og deres behov på alvor.

Ansatte i Uteseksjonen i Oslo kommune påtreffer ungdommene på gata, men er ofte skeptiske til å ta kontakt, fordi ungdommene oppfatter at sosialarbeiderne forstyrrer handelen deres, forteller leder av Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal. – Vi risikerer av og til voldsomme avvisninger, det kan og være trusler eller klare beskjeder om at de ikke vil ha oss der, sier Erdal. Han forteller at de per nå ikke har noen tiltak som retter seg direkte mot etnisk minoritetsungdom.

Hva er andres erfaringer med dette, og hvordan skal vi møte denne utfordringen?

Ingen ledige akuttplasser i Oslo for rusavhengige

Ingen ledige akuttplasser i Oslo for rusavhengige

Men bystyret fikk beskrevet en helt annen virkelighet.

Ila hybelhus for rusavhengige stengte dørene i mai. Dette skjedde med forsikringer fra byråd, kommune og etat om at det til enhver tid er ca. 40 ledige plasser fordelt på ulike institusjoner, og at brukere ikke kom til å få et dårligere tilbud.

Men per dags dato er det ingen ledige akuttplasser i Oslo. Slik har det vært siden fredag. På Dalsbergstien har de begynt å legge ut madrasser på gulvet for å ta imot brukere. Med tanke på at det fremdeles er en god stund til vinteren er her burde dette være grunn til bekymring.

Er bystyret blitt lurt? Jeg tar saken opp med byrådet, som må uttale seg overfor bystyret.

Anlov P. Mathiesen: Stopp jaginga av de narkomane

Anlov P. Mathiesen: Stopp jaginga av de narkomane

En moderne ordensmakt opptrer ikke slik overfor sine svakest stilte, sier Anlov P. Mathiesen.

"Politiet bortviser nær 10 000 rusavhengige årlig og bøtene som gis er ofte 3-4 ganger høyere enn normalt. Bortvisningene skjer på skjønn og mistanke, og jeg siterer politiet «fra områder hvor de har grunn til å frykte at personen skal begå kriminalitet». Sosialbyråden forsøker fortelle omverden at Oslo kommune står for en stor og progressiv innsats for narkomane. Det stemmer ikke. I virkeligheten er både Oslo og Bergen narkoverstinger der mennesker lever i åpenlys nød. Og midt i lidelsen skal de attpåtil jages og behandles som skitne og uønskede bikkjer. Det er få som er uenige i at åpne rusmiljøer er til bry, aller minst miljøene selv. Men aksjonene har ikke endret de grunnleggende faktorene, kun flyttet mennesker fra et sted til andre.

Det er ikke aksjonene som sådan som opprører, men den grunnleggende manglende politiske viljen til å tilby en skikkelig behandling og oppfølging. For dette er også et spørsmål om anstendighet, om menneskelig dannelse og et minimum av verdighet for mennesker som har det vanskelig. Dette er et spørsmål som går på tvers av ideologiske skillelinjer. Vi kan krangle om lovverk, straffenivå og behandlingsmetoder så lenge vi ønsker. Men dette må vi stå sammen om. Samfunnsbevisste politikere på alle sider av bordet må jobbe for at disse politiaksjonene stoppes umiddelbart og erstattes med hjelpetiltak. Og det er særlig viktig at personer fra politiet tør å stå frem med egne meninger, for det er mange av dere som vet bedre enn dette. En moderne ordensmakt opptrer ikke slik overfor sine svakest stilte," sier Anlov P. Mathiesen blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Krystallklar Per Fugelli: Vi må slutte å jage de rusavhengige som dyr

Krystallklar Per Fugelli: Vi må slutte å jage de rusavhengige som dyr

Lytt til Per Fugellis appell:

Vi kan ikke helbrede alle stoffmisbrukere. Men vi kan la være å plage dem. Jage dem. Skade dem.

Flokken på Gunerius-hjørnet er narkomane. Men de fleste har også meget alvorlige sykdommer. Mange skal snart dø. Av utslitte hjerter, svarte lunger, ødelagte levre og infeksjoner som følge av knust immunforsvar.

Ville vi tåle at politiet jaget Parkinsonpasienter? Hjerneslagpasienter? Nei.

Vi må bytte ut forakt med folkeskikk. Vi må kvitte oss med vrangforestillinger om at rusmisbrukere er av en annen sort. Vi vanlige folk må bli modigere i å gå imellom. Stoppe politiet, vektere og røvere når vi ser respektløs, moralsk stygg, behandling av narkomane. Vi må ikke være tause vitner. Vi må oppdra politi og vektere som mangler folkeskikk.

Jeg har bestemt meg for å bruke en metode som barnebarna har lært i barnehagen. Når de ser andre blir plaget eller mobbet skal de gripe inn. Bruke et tegn de har lært av politiet. Føre hånden fram og si: Stopp-melding. Jeg har begynt å trene. Bli med: Stopp-melding.

Hør på hele hans appell.

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Jeg var sist uke på et møte i regi av Fagforbundet om hjelpetilbudet innenfor rus og psykisk helse. Et av forholdene jeg hadde fokus på var anbud og privatisering.

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser. Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de oppnår.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Les mine notater og tanker for møtet nedenfor. Tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Tenker jeg rett?

Rus-byen Oslo: Arild Knutsen utfordrer

Rus-byen Oslo: Arild Knutsen utfordrer

Arild Knutsen legger ikke noe i mellom når han utfordrer meg som Oslo-politiker om situasjonen for rusavhengige i Oslo:

De største utfordringene for Oslo er det høye overdoseantallet, den store rusansamlingen, masse sprøyteavfall, og veldig mange som lever under uverdige forhold.

De siste årene har vært preget av politiaksjonen, bortflytting av hjelpetiltak og innsnevring av hjelpetiltak fordi dem ikke går for langt i å hjelpe.

Situasjonen er akkurat som den har vært i alle år: Høy rekruttering og veldig mange som bruker lavterskeltiltakene. Vanskeligstilte må trekke lodd om de får komme til akutt-tiltakene, sier han blant annet, og spør: Hva har du tenkt å gjøre det med?

Hør hans beskrivelse om situasjonen og hvilke utfordringer han gir. Og mitt svar på dem.

Jaging gir ikke færre rusavhengige

Jaging gir ikke færre rusavhengige

Høyre la 14. juli ut denne Twitter-meldingen, og som sosialbyråd Øystein E. Søreide bejublende videresendte på Twitter:

"Det er viktig med et godt hjelpeapparat for rusmisbrukere. På 4 år er Oslos rusmiljø halvert. http://www.rus.no/id/980.0"

Jeg utfordret byråden: "Jeg finner ikke dekning for at rusmijøet i Oslo er halvert på 4 år i den artikkelen du linker til." Byråden måtte da betuttet erkjenne: "Skal være "det åpne rusmiljøet". Ref Uteseksjonens årlige kartlegging."

Jeg måtte da minne han om at "Det er forskjell på at antall rusavhengige i Oslo er halvert, og at det synlige miljøet i sentrum er halvert."

Sosialbyråden svarte da: "Man skjønner det er #valg2015 når du ikke engang kan glede deg over at det åpne rusmiljøet i #Oslo sentrum er halvert på 4 år."

Jeg undres på om sosialbyråden på ramme alvor tror at bare man får satt politiet til å jage rusavhengige bort fra Oslo sentrum så betyr dette at de rusavhengige har fått en bedre hverdag, fått behandling, sosialfaglig oppfølging, god boligsituasjon og fått kontroll over sitt forhold til rus. At halvering av antall synlige rusavhengige i sentrum de facto betyr halvering av antall rusavhengige i Oslo?

Isolert sett har ikke en eneste rusavhengig fått et bedre liv ved å ha blitt jaget fra sentrum og over til de sentrumsnære bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka. Dette er en politikk for ute av syne, og faren er at det også kan bety "ute av sinn."

EUs narkotikaovervåkingssenter: Oslo mangler en helhetlig narkotikastrategi

EUs narkotikaovervåkingssenter: Oslo mangler en helhetlig narkotikastrategi

Oslo er en av de få europeiske hovedsteder som mangler en gjennomarbeidet narkotikastrategi.

Oslo ligger på overdosetoppen og er kjent for sin åpne russcene. Likevel er ikke byen å finne på listen over europeiske hovedsteder med en gjennomarbeidet narkotikastrategi. I en ny rapport har EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) identifisert ti hovedsteder i Europa som har en aktiv og altomfattende plan for å bekjempe narkotika. På listen finnes våre naboer Stockholm, København og Helsinki, samt hovedstedene Berlin, Lisboa, Madrid, Praha, Wien, Warszawa og Bucuresti – men ikke Oslo.

I den ferske EMCDDA-rapporten kommer det også frem at Oslo er blant åtte europeiske hovedsteder med en såkalt åpen russcene. Før holdt rusmisbrukerne til ved Oslo Sentralstasjon, men etter politiaksjoner -særlig i 2011 - har synlig narkotikabruk flyttet seg til områder ved Akerselva og på Grünerløkka, samt Vaterland og Grønland, skriver EU-overvåkningssenteret. Tilsynelatende ute av syne og ute av sinn ved Oslo S, men ikke i bomiljøene i Gamle Oslo og Grünerløkka.

Tore G. Bareksten, selv ansatt ved en skole for ungdom med et problematisk rusmisbruk, understreker: "Så lenge New Public Management/målstyring gjelder er det farlig å be om en samlet plan for narkotikabehandling i Oslo. Vi risikerer at noen byråkrater pønsker ut en standardbehandling og som alle skal følge slik at de siste rester av variert tilbud forsvinner. En samlet plan for narkotika i Oslo vil bare være nyttig for rusmisbrukere hvis de som lager planen bytter ut målstyring med et humanistisk menneskesyn og innser at mennesker ikke er biler eller spikre."  Les hans kommentar under "les mer."

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Spredt bosetting av rusavhengige er bedre enn samlokaliserte boliger, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet.

"Målet er at personer som er rusavhengige som alle andre skal bo trygt og godt i en egnet bolig. Boligen er en viktig ramme for et sosialt liv. Den gir tilhørighet og er en viktig forutsetning for å kunne ta vare på egen helse, danne familie, delta i arbeidslivet eller ta utdanning. Spørsmålet er hva som fungerer best for den enkelte som bosettes og miljøet rundt.

Rusavhengige personer som bosettes i ordinære boliger og miljøer, og som får tjenester i hjemmet, oppnår mer stabilitet og bedre helse enn de som blir samlokaliserte. Om personer med rusutfordringer bosettes i ordinære bomiljø vil det bli mindre samlet aktivitet i rusmiljøet, og mindre belastning for naboer. NIMBY-problematikken (not in my backyard) oppstår når det bygges samlokaliserte løsninger, sjelden når en person bosettes i et ordinært bomiljø», skriver Husbanken-direktør Bård Øistensen blant annet.

Klokt sagt!