Rus

Samme problem - ulike løsninger!

Samme problem - ulike løsninger!

"Alle enkeltindivider er unike. Hva de har med seg i ryggsekken kan kanskje være sammenlignbart, men hvor tung sekken er å bære for den enkelte, og hva de trenger av hjelp for at byrden skal kunne tåles, er høyst forskjellig og individuelt. Det er derfor forstemmende at rusfeltet til tider er så forbanna glad i «sannheten om hva som hjelper». Både brukerorganisasjoner, ansatte på ulike nivåer og forskere er til tider veldig glad i å fortelle hva som må gjøres for rusavhengige.

Den siste store diskursen handler nå om det er riktig å bruke medikamenter eller ei i rusbehandlingen. Opptrappingsplanen synes for meg å være sterkt preget av lobbyister som er imot medikamenter i behandlingen. For å si først, høyt og tydelig; jeg er også for at vi tilbyr medikamentfri behandling, men jeg er sterkt imot at de som velger behandling med medikamenter – fremstilles som litt «annenrangs». De aller, aller fleste i kontakt med rusfeltet vil støtte at det er et mangfold av tilbud vi trenger – og at den enkelte må ha mulighet til å påvirke sterkt hva han eller hun tror på som riktig hjelp.

På 24SJU bruker vi «medisin som metode». Vi bruker medikamenter – i samarbeid med fastleger og ofte også spesialisthelsetjenesten – for å få folk ut av kaos og dermed bli tilgjengelige for høyst tiltrengte somatiske undersøkelser og kognitive/psykiske utredninger. Vi oppdager ofte alvorlig somatiske sykdommer, noen har kommet så langt at behandling for den somatiske sykdommen ikke lenger er mulig. Vi avdekker ulike psykiske lidelser, alvorlig kognitiv svikt, begynnende alzheimer – for å nevne noe. Flere som kommer ut av dette kaoset begynner å søke bolig og aktivitet. LAR- søknad sendes og mange både oppnår og lykkes i denne behandlingen. Livet deres endres! Langt flere kunne lykkes dersom LAR hadde flere medikamenter å tilby. Mange sliter med alvorlig avhengighet av benzodiacepiner og amfetamin – de får ikke hjelp av LAR systemet slik det fungerer i dag.

Vi håper av retningslinjene endres når de nå skal revideres slik at flere kan lykkes via substitusjonsbehandling," skriver Kirsten Frigstad, virksomhetsleder i Bymisjonens 24SJU. Les hele hennes tekst nedenfor.

Det trengs ikke flere senger

Det trengs ikke flere senger

Velferdsetatens direktør er krystallklar på at Oslos rusomsorg trenger flere boliger, ikke flere senger.

"Det er ikke sant at rusavhengige i Oslo står i kø for å få rehabilitering på institusjon. Velferdsetaten har i dag 690 senger til disposisjon, brorparten i egen regi og resten gjennom avtaler med andre. Det er et enestående volum i norsk og internasjonal sammenheng. Tilbudene fordeler seg på forskjellige typer institusjoner, fra tilbud til de som fortsatt ruser seg til rus- og medikamentfrie tilbud. Det er riktig at vi reduserer antall rehabiliteringsplasser. Vi snakker da om en type plasser som har ledig kapasitet med dagens tilbud. Dersom vi går ned med 13 plasser, som det her er snakk om, vil vi fremdeles ha mer enn 150 rehabiliteringsplasser. Hver dag i 2015 stod i snitt 50–60 plasser ledige.

Hvorfor har vi så mange ledige plasser? En av grunnene er at vi har for få tilbud til de som trenger det mest – de aller sykeste, som trenger høy bemanningsfaktor og mindre institusjoner bygget til formålet.

En annen grunn er at tidligere byrådsparti i årevis har gitt oss klar beskjed om at også rusavhengige skal tilbys det de fleste andre tar som en selvfølge – et eget sted å bo. I Oslo har det blitt satt av store summer til kjøp av boliger, og bydelene har bygget opp tilbud. Vi mener at det er her satsingen det snakkes om, bør komme.

Vi ønsker alle å fremme utviklingen av rusomsorgen. Nøkkelen til dét er ikke flere institusjonssenger, men nøkkelen til egen bolig, "skriver hun blant annet. Hvordan ser andre på dette?

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Brukerne med tydelig beskjed: Rusavhengige trenger boliger, framfor flere institusjonsplasser

Brukerne med tydelig beskjed: Rusavhengige trenger boliger, framfor flere institusjonsplasser

Tydelig beskjed til Oslo bystyre, som behandler saken i dag.

«Brukerrådet i Velferdsetaten er glad for politikernes engasjement for Oslos rusavhengige. Men vi er redd for at en prioritering av institusjonsplasser vil ødelegge for det totale og langsiktige rusarbeidet i Oslo.

Oslo bystyre skal behandle et forslag om å anskaffe flere institusjonsplasser innen gruppen rehabiliteringstjenester. Hensikten er god, men det er rusfaglig ingen god prioritering. Her er det allerede god kapasitet og ledige plasser. Det er etter brukerrådets syn andre områder som er viktigere å prioritere.

Vi ønsker å rette deres oppmerksomhet mot at institusjonsplasser ikke er det eneste svaret på å få rusavhengige tilbake i samfunnet. Bystyret har bevilget betydelige midler til anskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Opptrappingsplanen for rusfeltet peker på økt satsing på rusarbeid i kommunene med egen bolig som en av bærebjelkene. For å lykkes i å avinstitusjonalisere rusomsorgen må tilbudet av boliger økes, særlig boliger med oppfølging. Målet er å normalisere tilværelsen for en gruppe Osloborgere, som i dag ikke får ta del i samfunnet på lik linje med alle oss andre.

Nøkkelen for mange av de rusavhengige er nøkkelen til egen bolig. Bydelene, Opptrappingsplan og Institusjonsplan er samstemt. Flere skal tilbys egen bolig og tett oppfølging. Ikke flere institusjonsplasser,» skriver de blant annet i en henvendelse til bystyret," skriver Brukerrådet blant annet.

Les hele uttalelsen på linken.

Halvering av utelivsvolden i Oslo

Halvering av utelivsvolden i Oslo

Dette viser tall byråd Geir Lippestad har sendt fram til bystyret:

"Jeg viser til komiteens behandling av alkoholpolitisk handlingsplan og i den forbindelse ønsker jeg å tydeliggjøre tallene fra Skadelegevakten.

Skadelegevakten har registrert følgende interessante tall om vold på skjenkesteder, som viser hvor vellykket alkoholpolitikken har vært i forrige periode. Tallene var stabile på ca 660 skadede fra 1994-2012. Nedgangen skjedde i tidsrommet 2012-2014 – da registrerte Skadelegevakten en betydelig nedgang i vold på skjenkesteder.

1994: 666

2012: 663

2013: 440

2014: 350

Dette samsvarer med startperioden til SALUTT-prosjektet og et forbedret samarbeid med politiet.

Bedre rapporter fra politiet førte også til at flere «støysteder» ble stengt. Reduksjonen her er betydelig og større enn for antall voldsofre totalt.

Antall dørvakter registrert som gjerningsperson viser en enda større reduksjon:

1994: 104

2012:   92

2013:   25

2014:   13

Tallene for 2013 og 2014 er ikke kvalitetssikret i samme grad som tallene for 1994 og 2012 (to voldsrapporter), men Skadelegevakten har alltid mye fokus på skaderegistrering og dette sikrer

gjennomgående god kvalitet."

Det var i 2012 Oslopolitiet satte inn det som er omtalt som "en knallhard offensiv for å få ned voldstilfellene på byen."

I 2014 ble det rapportert at "volden i Oslo sentrum går ned etter at useriøse utesteder er blitt stengt, viser tall fra politiet." Fem verstingsteder hadde 412 straffesaker knyttet til seg det siste året før de ble lagt ned. Tall fra Sentrum politistasjon viser en tendens til nedgang i antallet anmeldelser etter vold i Oslos uteliv. Mens det i 2012 ble anmeldt 796 tilfeller av fysisk vold, sank antallet til 736 i 2013.

Dette er god informasjon. Er det noe med statistikken som ikke gir det fulle bildet? Hvordan bedømmer fagfolk og innbyggerne ellers dette?

 

Rus: Når politikere gir øyeblikksomsorg, og ikke ser hele bildet, trøbler det seg til

Rus: Når politikere gir øyeblikksomsorg, og ikke ser hele bildet, trøbler det seg til

Fagforbundet og Fellesorganisasjonen med skarp reaksjon overfor Rødt:

Blå Kors rehabiliteringssenter Østråt, er en rusfri døgninstitusjon som driftes av Blåkors. Institusjonen står i fare for å bli nedlagt, etter at Blå Kors tapte anbudet om videre drift. Men nå vil et bystyreflertall, en allianse mellom de borgerlige partier og Rødt, redde den.

Når politikere redder ideelle rusinstitusjoner som har tapt anbud, som tilfelle er med Østråt, har det betydning for de kommunale institusjonene. Hvorfor? Jo fordi – private, og i dette tilfelle ideelle, skal være et supplement til gode offentlige tjenester. Her inngås kontrakt av lengre varighet, som med de andre tilbyderne som vant fram i anskaffelsen. Da er sitasjonen snudd på hodet. I rusomsorgen må kommunen tilpasse seg de private i stedet.  Det kommunale tilbudet blir et supplement til det private.

Hva blir konsekvensen av et eventuelt overskudd av rehabiliteringsplasser for rusavhengige for kommunens institusjoner? Vi tror dette vil bety at man kommer i en bakvendt situasjon, der kommunen blir nødt til å legge ned egne tiltak. Kommunen tilpasser seg private tiltak, heller enn motsatt. Hva skjedde med lovnaden om rekommunalisering og tjenester i offentlig regi, som Rødt løftet fram i valgkampen? Om ikke flertallet snur, vil fortsatt privatisering av rusfeltet være resultatet, skriver Fagforbundet og Fellesorganisasjonen i Velferdsetaten blant annet.

Les mer under "les mer." Står Fagforbundet og Fellesorganisasjons synspunkter seg, eller er det grunn til å se annerledes på det?

Bystyret: Prøveprosjekt med heroinassistert behandling av rusavhengige

Bystyret: Prøveprosjekt med heroinassistert behandling av rusavhengige

Oslo bystyre vedtok i går at Oslo kommune søker regjeringen om å få gjennomføre et prøveprosjekt med heroinassistert behandling, slik utvalget Thorvald Stoltenberg i sin tid ledet anbefalte. Høyres helseminister har tidligere sagt han vil avslå slike søknader.

Rusavhengige er først og fremst syke mennesker, som trenger behandling, ikke straff. Derfor er det god grunn til å være kritisk til jagingen og bøteleggingen av narkomane i Oslo sentrum. Og derfor må ingen virkemidler som kan gi rusavhengige et bedre og verdig liv være uprøvd. Sprøyteutdeling flyttet noen grenser og Metadonutdeling LAR-behandling gjorde det.

Sveits, Nederland og Danmark er blant de land som har innført heroinassistert behandling for tunge rusavhengige, og evalueringene viser en betydelig reduksjon i overdosedødsfallene. Kriminaliteten og nyrekrutteringen går også ned. Og kanskje viktigst: Livskvaliteten til de rusavhengige går opp.

I en situasjon hvor hundrevis av rusavhengige dør hvert år er det nødvendig at vi er mer pragmatiske, og åpner for alternativer. Greit nok at overordnet mål for norsk ruspolitikk er rusfrihet, men vi må samtidig i større grad enn i dag vektlegge skadereduksjon og alternative tiltak.

Et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling er utmerket.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Overdosesituasjonen i Oslo

Overdosesituasjonen i Oslo

Byrådet har sendt fram en gjennomgang til bystyret om overdosesituasjonen i Oslo.

Omfanget av narkotikautløste dødsfall er på retur og siden toppåret 1998 er antallet redusert med ca. 60 % frem til 2013 (SIRUS rapport 2/2015) for Oslo. Oslo kommune utarbeidet en rapport i april 1998 «Hvordan kan man møte overdoseproblematikken på kort og lang sikt i Oslo kommune? Rapporten dannet grunnlag for innarbeiding av en rekke tiltak. Opioidbruk (og spesielt heroin) utgjør fortsatt nærmere 90 % av overdosetilfellene og menn er overrepresentert på statistikken. Overdosetilfeller er fortsatt et urbant problem hvor bare 24 kommuner hadde mer enn tre slike dødsfall i perioden 2009 – 2013. Det er tre jevnstore grupper blant avdøde med en narkotikautløst dødsårsak;

- Personer med lav sosioøkonomisk status

- Uføre

- Personer i ytterkanten av arbeidsmarkedet

Studier viser videre at den største andelen dødsfall skjer hjemme og de fleste hadde vært i kontakt med flere hjelpetiltak i perioden før dødsfallet. Av dødsfall som skjer i det åpne rom, er tilreisende fra andre kommuner mer representert. 70 % av dødsfallene skyldes ulykkesoverdoser. Selv om utviklingstrekkene er positive, er det vanskelig å fastslå noen entydige årsakssammenhenger. Det at færre rusavhengige inntar heroin, i tillegg til målrettet og integrert satsning mot overdoser i hjelpeapparatet har en stor innvirkning på dødsfallsstatistikken.

Treffer saken i forhold til den virkelighet fagfolk, brukere og pårørende kjenner seg igjen i, og ikke minst treffer den når det gjelder retningen framover?

Akuttovernatting: Byrådet vil sikre at folk ikke blir avvist

Akuttovernatting: Byrådet vil sikre at folk ikke blir avvist

På henvendelse fra meg har byrådet sendt fram til bystyret en gjennomgang av situasjonen.

Byrådet skriver blant annet: "Når det gjelder den første gruppa, «Bostedsløse med Oslo-tilhørighet som har behov for akuttovernatting (en seng for natta og enkelt sanitærtilbud) på helt kort og noe lenger tid. Som ofte snakker vi her særlig om personer med rusproblemer og psykiske lidelser», så har de rettigheter etter Lov om sosiale tjenester i NAV. Det vil i hovedsak være kommunale tiltak under Velferdsetaten og ideelle aktører som tilbyr akuttovernatting til denne gruppa. Hvis pågangen blir større enn antall disponible rom, vil beredskapsplasser bli tatt i bruk, sånn at ingen blir avvist. I tillegg betaler NAV sosial for plasser i private døgnovernattingssteder for denne gruppen. Oslo kommune har kvalitetsavtale / rammeavtale med fire ideelt drevne døgnovernattingssteder.

Jeg merker meg at det er kommet oppslag i media om at folk er blitt avvist, og vil gjennomgå praksis for å forsikre meg om at mottaksordningene fungerer godt for folk som oppsøker disse tilbudene." Jeg tror dette særlig er en utfordring vedrørende tilreisende EU-borgere.

Les byrådens svar. Dem som har informasjon eller personlige erfaringer som skulle tyde på at det her fortsatt er problemer oppfordres til å ta kontakt med meg.

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn –

Når nettene blir lange, og kulda setter inn – da fjerner Velferdsetaten nattevakten sin.

«I budsjettet for 2016 i Velferdsetaten er det igjen kutt. Som året før.

Neste år står Haugenstua treningsleiligheter for tur. Det økonomiske kuttet skal hentes ut ved at alle nattevaktene mister jobben. I tillegg til flere ansatte. Det skal ikke være personal tilstede på natta. I stedet skal en vekter ta turen innom for å sjekke at det er ro på huset. I forholdet mellom vektere og rusmisbrukere kan det lett trøble seg til. Vektere har ofte som oppgave å jage og bortvise rusmisbrukere fra ulike steder. Dette er et slag mot det sosialfaglige arbeidet. En falitterklæring. Vakthold vil aldri kunne erstatte sosialfaglig arbeid.

Budsjettbehandling er så mye mer enn økonomi. Det er mennesker det handler om. I dette tilfelle, mennesker med rusavhengighet. Med et særlig behov for forutsigbarhet og trygghet. Behov for trygghet for å kunne finne troen på at endring er mulig. Behov for trygghet i møte med andre mennesker. Behov for trygghet for å kunne sove godt om natta. Vissheten om at noen er tilstede, om du skulle trenge det, skaper trygghet,» skriver Stine Westrum, hovedtillitsvalgt for ansatte i Velferdsetaten. Les hele hennes tekst nedenfor.

Vi klarte ikke i løpet av noen uker å snu alle budsjettkutt fra B-gjengen, og dette er av de kutt jeg gjerne skulle unngått. Jeg vil fortsatt framover her på bloggen gi ordet til talspersoner for byens hjelpetrengende, som en konstant påminnelse om at vi har en jobb å gjøre. Fakta tåler selvsagt dagens lys. Det er nettopp i dialogen og samarbeide med byens innbyggere vi får til gode resultater. Vi trenger de utålmodige stemmer som påpeker felter der tilbudet er utilstrekkelig. Jeg skal gjøre mitt for å skape forbedringene vi sårt trenger.

Rus: Minoritetsungdom fanges ikke opp

Rus: Minoritetsungdom fanges ikke opp

Minoritetsungdommer i de åpne rusmiljøene i Oslo fanges ikke godt nok opp av hjelpeapparatet.

Det viser en doktoravhandling ved UiO, som peker på lav tillit mellom ungdommer og sosialarbeidere. – Sosialarbeiderne som møter disse ungdommene på gata vegrer seg mot å ta kontakt og å etablere tillitsforhold til ungdommene, sier Moses Deyegbe Kuvoame til NRK. Han er tilknyttet Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, og disputerte tidligere i høst med doktoravhandlingen «In search of care».

I arbeidet med avhandlingen har han intervjuet 25 ungdommer med tilknytning til de åpne rusmiljøene ved Akerselva og Vaterland i Oslo, og funnet at mange av dem ikke fanges opp av hjelpeapparatet. – Dette er ungdommer som har negative erfaringer med barnevernet og rettssystemet, og som derfor har mistillit til tiltaksapparatet. En av mestringsstrategiene deres blir å oppsøke de åpne rusmiljøene, sier Kuvoame, som mener det er viktig å ta disse ungdommene og deres behov på alvor.

Ansatte i Uteseksjonen i Oslo kommune påtreffer ungdommene på gata, men er ofte skeptiske til å ta kontakt, fordi ungdommene oppfatter at sosialarbeiderne forstyrrer handelen deres, forteller leder av Uteseksjonen i Oslo, Børge Erdal. – Vi risikerer av og til voldsomme avvisninger, det kan og være trusler eller klare beskjeder om at de ikke vil ha oss der, sier Erdal. Han forteller at de per nå ikke har noen tiltak som retter seg direkte mot etnisk minoritetsungdom.

Hva er andres erfaringer med dette, og hvordan skal vi møte denne utfordringen?

Ingen ledige akuttplasser i Oslo for rusavhengige

Ingen ledige akuttplasser i Oslo for rusavhengige

Men bystyret fikk beskrevet en helt annen virkelighet.

Ila hybelhus for rusavhengige stengte dørene i mai. Dette skjedde med forsikringer fra byråd, kommune og etat om at det til enhver tid er ca. 40 ledige plasser fordelt på ulike institusjoner, og at brukere ikke kom til å få et dårligere tilbud.

Men per dags dato er det ingen ledige akuttplasser i Oslo. Slik har det vært siden fredag. På Dalsbergstien har de begynt å legge ut madrasser på gulvet for å ta imot brukere. Med tanke på at det fremdeles er en god stund til vinteren er her burde dette være grunn til bekymring.

Er bystyret blitt lurt? Jeg tar saken opp med byrådet, som må uttale seg overfor bystyret.