Rus

Anlov P. Mathiesen: Stopp jaginga av de narkomane

Anlov P. Mathiesen: Stopp jaginga av de narkomane

En moderne ordensmakt opptrer ikke slik overfor sine svakest stilte, sier Anlov P. Mathiesen.

"Politiet bortviser nær 10 000 rusavhengige årlig og bøtene som gis er ofte 3-4 ganger høyere enn normalt. Bortvisningene skjer på skjønn og mistanke, og jeg siterer politiet «fra områder hvor de har grunn til å frykte at personen skal begå kriminalitet». Sosialbyråden forsøker fortelle omverden at Oslo kommune står for en stor og progressiv innsats for narkomane. Det stemmer ikke. I virkeligheten er både Oslo og Bergen narkoverstinger der mennesker lever i åpenlys nød. Og midt i lidelsen skal de attpåtil jages og behandles som skitne og uønskede bikkjer. Det er få som er uenige i at åpne rusmiljøer er til bry, aller minst miljøene selv. Men aksjonene har ikke endret de grunnleggende faktorene, kun flyttet mennesker fra et sted til andre.

Det er ikke aksjonene som sådan som opprører, men den grunnleggende manglende politiske viljen til å tilby en skikkelig behandling og oppfølging. For dette er også et spørsmål om anstendighet, om menneskelig dannelse og et minimum av verdighet for mennesker som har det vanskelig. Dette er et spørsmål som går på tvers av ideologiske skillelinjer. Vi kan krangle om lovverk, straffenivå og behandlingsmetoder så lenge vi ønsker. Men dette må vi stå sammen om. Samfunnsbevisste politikere på alle sider av bordet må jobbe for at disse politiaksjonene stoppes umiddelbart og erstattes med hjelpetiltak. Og det er særlig viktig at personer fra politiet tør å stå frem med egne meninger, for det er mange av dere som vet bedre enn dette. En moderne ordensmakt opptrer ikke slik overfor sine svakest stilte," sier Anlov P. Mathiesen blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Krystallklar Per Fugelli: Vi må slutte å jage de rusavhengige som dyr

Krystallklar Per Fugelli: Vi må slutte å jage de rusavhengige som dyr

Lytt til Per Fugellis appell:

Vi kan ikke helbrede alle stoffmisbrukere. Men vi kan la være å plage dem. Jage dem. Skade dem.

Flokken på Gunerius-hjørnet er narkomane. Men de fleste har også meget alvorlige sykdommer. Mange skal snart dø. Av utslitte hjerter, svarte lunger, ødelagte levre og infeksjoner som følge av knust immunforsvar.

Ville vi tåle at politiet jaget Parkinsonpasienter? Hjerneslagpasienter? Nei.

Vi må bytte ut forakt med folkeskikk. Vi må kvitte oss med vrangforestillinger om at rusmisbrukere er av en annen sort. Vi vanlige folk må bli modigere i å gå imellom. Stoppe politiet, vektere og røvere når vi ser respektløs, moralsk stygg, behandling av narkomane. Vi må ikke være tause vitner. Vi må oppdra politi og vektere som mangler folkeskikk.

Jeg har bestemt meg for å bruke en metode som barnebarna har lært i barnehagen. Når de ser andre blir plaget eller mobbet skal de gripe inn. Bruke et tegn de har lært av politiet. Føre hånden fram og si: Stopp-melding. Jeg har begynt å trene. Bli med: Stopp-melding.

Hør på hele hans appell.

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Rus og psykisk helse. Tanker for et møte....

Jeg var sist uke på et møte i regi av Fagforbundet om hjelpetilbudet innenfor rus og psykisk helse. Et av forholdene jeg hadde fokus på var anbud og privatisering.

Innenfor feltene rus, psykisk helse og barnevern har vi masser av private profitører, hvorav vel flere vel har eiere som er registrert i skatteparadiser. Mange av disse kommersielle virksomhetene er rådyre, og hvor kostnader ikke nødvendigvis står i forhold til de behandlingsresultater de oppnår.

Bydelene tvinges til å bruke disse tilbudene er som en konsekvens av at de sentrale etatene har nedlagt flere viktige spesialtilbud. En kommune på Oslos størrelse har selvsagt gode forutsetninger for å bygge opp særs gode behandlingstilbud innenfor de nisjer de kommersielle private i dag dekker.

Og uansett: et nytt flertall skal avvikle anbuds- og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester, men selvsagt skal ideell sektor ha sin naturlige plass i det offentlige tilbudet.

Les mine notater og tanker for møtet nedenfor. Tar gjerne i mot innspill og synspunkter. Tenker jeg rett?

Rus-byen Oslo: Arild Knutsen utfordrer

Rus-byen Oslo: Arild Knutsen utfordrer

Arild Knutsen legger ikke noe i mellom når han utfordrer meg som Oslo-politiker om situasjonen for rusavhengige i Oslo:

De største utfordringene for Oslo er det høye overdoseantallet, den store rusansamlingen, masse sprøyteavfall, og veldig mange som lever under uverdige forhold.

De siste årene har vært preget av politiaksjonen, bortflytting av hjelpetiltak og innsnevring av hjelpetiltak fordi dem ikke går for langt i å hjelpe.

Situasjonen er akkurat som den har vært i alle år: Høy rekruttering og veldig mange som bruker lavterskeltiltakene. Vanskeligstilte må trekke lodd om de får komme til akutt-tiltakene, sier han blant annet, og spør: Hva har du tenkt å gjøre det med?

Hør hans beskrivelse om situasjonen og hvilke utfordringer han gir. Og mitt svar på dem.

Jaging gir ikke færre rusavhengige

Jaging gir ikke færre rusavhengige

Høyre la 14. juli ut denne Twitter-meldingen, og som sosialbyråd Øystein E. Søreide bejublende videresendte på Twitter:

"Det er viktig med et godt hjelpeapparat for rusmisbrukere. På 4 år er Oslos rusmiljø halvert. http://www.rus.no/id/980.0"

Jeg utfordret byråden: "Jeg finner ikke dekning for at rusmijøet i Oslo er halvert på 4 år i den artikkelen du linker til." Byråden måtte da betuttet erkjenne: "Skal være "det åpne rusmiljøet". Ref Uteseksjonens årlige kartlegging."

Jeg måtte da minne han om at "Det er forskjell på at antall rusavhengige i Oslo er halvert, og at det synlige miljøet i sentrum er halvert."

Sosialbyråden svarte da: "Man skjønner det er #valg2015 når du ikke engang kan glede deg over at det åpne rusmiljøet i #Oslo sentrum er halvert på 4 år."

Jeg undres på om sosialbyråden på ramme alvor tror at bare man får satt politiet til å jage rusavhengige bort fra Oslo sentrum så betyr dette at de rusavhengige har fått en bedre hverdag, fått behandling, sosialfaglig oppfølging, god boligsituasjon og fått kontroll over sitt forhold til rus. At halvering av antall synlige rusavhengige i sentrum de facto betyr halvering av antall rusavhengige i Oslo?

Isolert sett har ikke en eneste rusavhengig fått et bedre liv ved å ha blitt jaget fra sentrum og over til de sentrumsnære bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka. Dette er en politikk for ute av syne, og faren er at det også kan bety "ute av sinn."

EUs narkotikaovervåkingssenter: Oslo mangler en helhetlig narkotikastrategi

EUs narkotikaovervåkingssenter: Oslo mangler en helhetlig narkotikastrategi

Oslo er en av de få europeiske hovedsteder som mangler en gjennomarbeidet narkotikastrategi.

Oslo ligger på overdosetoppen og er kjent for sin åpne russcene. Likevel er ikke byen å finne på listen over europeiske hovedsteder med en gjennomarbeidet narkotikastrategi. I en ny rapport har EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) identifisert ti hovedsteder i Europa som har en aktiv og altomfattende plan for å bekjempe narkotika. På listen finnes våre naboer Stockholm, København og Helsinki, samt hovedstedene Berlin, Lisboa, Madrid, Praha, Wien, Warszawa og Bucuresti – men ikke Oslo.

I den ferske EMCDDA-rapporten kommer det også frem at Oslo er blant åtte europeiske hovedsteder med en såkalt åpen russcene. Før holdt rusmisbrukerne til ved Oslo Sentralstasjon, men etter politiaksjoner -særlig i 2011 - har synlig narkotikabruk flyttet seg til områder ved Akerselva og på Grünerløkka, samt Vaterland og Grønland, skriver EU-overvåkningssenteret. Tilsynelatende ute av syne og ute av sinn ved Oslo S, men ikke i bomiljøene i Gamle Oslo og Grünerløkka.

Tore G. Bareksten, selv ansatt ved en skole for ungdom med et problematisk rusmisbruk, understreker: "Så lenge New Public Management/målstyring gjelder er det farlig å be om en samlet plan for narkotikabehandling i Oslo. Vi risikerer at noen byråkrater pønsker ut en standardbehandling og som alle skal følge slik at de siste rester av variert tilbud forsvinner. En samlet plan for narkotika i Oslo vil bare være nyttig for rusmisbrukere hvis de som lager planen bytter ut målstyring med et humanistisk menneskesyn og innser at mennesker ikke er biler eller spikre."  Les hans kommentar under "les mer."

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Rusavhengige bør ikke bosettes i samlokaliserte boliger

Spredt bosetting av rusavhengige er bedre enn samlokaliserte boliger, både for den enkelte beboer og for nærmiljøet.

"Målet er at personer som er rusavhengige som alle andre skal bo trygt og godt i en egnet bolig. Boligen er en viktig ramme for et sosialt liv. Den gir tilhørighet og er en viktig forutsetning for å kunne ta vare på egen helse, danne familie, delta i arbeidslivet eller ta utdanning. Spørsmålet er hva som fungerer best for den enkelte som bosettes og miljøet rundt.

Rusavhengige personer som bosettes i ordinære boliger og miljøer, og som får tjenester i hjemmet, oppnår mer stabilitet og bedre helse enn de som blir samlokaliserte. Om personer med rusutfordringer bosettes i ordinære bomiljø vil det bli mindre samlet aktivitet i rusmiljøet, og mindre belastning for naboer. NIMBY-problematikken (not in my backyard) oppstår når det bygges samlokaliserte løsninger, sjelden når en person bosettes i et ordinært bomiljø», skriver Husbanken-direktør Bård Øistensen blant annet.

Klokt sagt!

Sosialbyråden: Halvering av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum

Sosialbyråden: Halvering av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum

Jeg må si jeg ikke skjønner dette skrytet.

"– Heldigvis går det i riktig retning. Ser vi på det store bildet, så er omfanget av det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum i ferd med å bli betydelig redusert. Uteseksjonen, som er den tjenesten som er mest til stede ute på gaten, foretar årlige tellinger. Tallene fra 2011 til 2014 viser en halvering av det åpne rusmiljøet i sentrum, sier byråd Øystein Eriksen Søreide (H) til TV2.

Samtidig forstår han at folk opplever det som ubehagelig både å se åpenlys bruk av narkotika og å finne sprøytespisser og annet avfall ved turstier.

– Vi er langt fra i mål. Men politiet er aktive i Brugata, det er kameraer på plass, og fra kommunens side sørger vi for desentraliserte lavterskeltilbud til denne gruppen. En av utfordringene er at de trekker til sentrum, sier byråden."

At man har halvert "det åpne rusmiljøet i sentrum" forteller jo kun en ting: Politiet har fått jaget bort flere rusavhengige fra sentrumsgatene, men har de samme rusavhengige fått en bedre hverdag? Er det flere av dem som har fått behandling? Er det flere av dem som har fått et egnet botilbud? Er det flere som får sosialfaglig og medisinsk oppfølging?

Vet byråden hvor han har jaget dem? Kan det være at de egentlig ikke er jaget lenger enn til bomiljøer i de sentrumsnære bydelene Gamle Oslo og Grünerløkka, og at deres hverdag er nøyaktig like traurig som før? Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Ola Kvisgaard, sier de rusavhengige i Oslo sentrum er blitt "mindre synlig." Men det hjelper ikke de rusavhengige at det er en målsetting at de skal bli mindre synlige. Da blir det fort ute av syne, ute av sinn.

Forbundet mot rusgift utfordrer bystyrekandidater

Forbundet mot rusgift utfordrer bystyrekandidater

De utfordrer blant annet vedrørende sprøyterommet.

1. Vil du i ditt politiske arbeid gå inn for å styrke tilbudene til hjemløse og/eller slitne stoffbrukere, gjennom å styrke innsatsen i Feltpleien og i bo- og rehabiliteringsinstitusjonene?

Mitt og SVs hovedsvar er: Ja, SV vil styrke innsatsen gjennom å bygge ned store lavterskel institusjoner og opprette nye, mindre botilbud i bydelene med riktig bemanning og fagkompetanse. Vi vil i større grad tilpasse tilbudet til de ulike brukernes behov og satse på kvalitet fremfor kvantitet. Bydelene må ruste opp tilbudet mennesker med rusproblemer og gi gode tilbud lokalt. Velferdsetaten må i større grad tilby fleksibel, spesialisert innsats der folk bor framfor store boinstitusjoner i sentrum.

2. Vil du i budsjettarbeidet for 2016 gå inn for å nedlegge sprøyterommet i Oslo?

Mitt og SVs hovedsvar er: Nei, SV vil i budsjettarbeidet for 2016 ikke gå inn for å legge ned sprøyterommet. Det når mange ulike brukere som injiserer, de gir en arena for trygg injeksjon og en arena for godt skadereduserende arbeid gjennom råd, injeksjonsveiledning og tilgang til denne utsatte gruppen. Vi arbeider for å åpne røykerommet i tilknytning til sprøyterommet. Vi ønsker dessuten at Oslo kommune åpner en helsestasjon for rusmiddelavhengige med lege, tannlege og egne brukerrom.

Les de mer utdypende svarene under "les mer."

Stenger helvetes forgård

Stenger helvetes forgård

Når Ila hybelhus stenges, skal beboerne omplasseres. Til det bedre ifølge Oslo kommune. Til netter på gata, ifølge rusmiljøet. Les avisa Natt & Dags reportasje.

"Ivar Johansen, politiker for SV i bystyret, har engasjert seg særlig mye i rusavhengiges situasjon i Oslo, blant annet gjennom sin blogg, hvor han følger nedlegginsprosessen. Han mener politikerne bevisst flytter de ubehagelige beslutningene nedover i systemet, slik at de må tas administrativt.

- På den måten kan politikerne vri seg unna og si at det ikke var de som fattet vedtakene.

Formelt er det Velferdsetaten og ikke bystyret som har bestemt at Ila skal stenges. Men det er like fullt en konsekvens av de økonomiske rammene som bystyret har tildelt, mener Johansen.

- Det ideelle ville vært å erstatte Ila med to til tre mindre botilbud, med god fagbemanning, Men etaten har ikke budsjett til det. De skal spare penger, og har fått budsjettkutt gjennom mange år."

"- Har du følt at Ila har vært et hjem? spør Aftenposten en rusavhengig. Han åpner døren og rister på hodet.- Nei, aldri et hjem. Men Ila har vært her i nødens stund. Som da jeg fikk dobbeltsidig lungebetennelse og bodde på gata mens jeg gikk på heroin."

Les artikkelen i Natt & Dag nedenfor.

Velferdsetaten med institusjonsplan for rusomsorgen i et 5-års-perspektiv

Velferdsetaten med institusjonsplan for rusomsorgen i et 5-års-perspektiv

Velferdsetatens rusomsorgs-institusjonsplan. Treffer den i forhold til de utfordringer vi står overfor?

Bystyret i Oslo har bedt om at byrådet legger fram sak for bystyret om behovene for bo-og omsorgsplasser, herunder korttidsplasser innen rusomsorgen, i en 5 års periode, etter modell fra skole, bolig og sykehjemsbehovsplanen. Nå foreligger Velferdsetatens innspill til "Institusjonsplan for rusomsorgen i et 5 års perspektiv."

Velferdsetaten ønsker at rusomsorgen i Oslo i 2020 skal kjennetegnes av at:

- brukere som kan bo i egen bolig har tilbud om egnet bolig i samsvar med deres behov

- personer med samtidige ruslidelser, psykisk helseproblemer og atferdsutfordringer har kvalitativt gode tilbud i Velferdsetatens institusjoner og spesialisthelsetjenesten

- det er tilstrekkelig tilbud om akutt-og korttidsplasser for brukere som venter på permanente tilbud og som avlastning for bydelene i perioder

- Velferdsetaten kjennetegnes av å ha spisskompetanse og god faglig metodikk for å ta hånd om brukere med sammensatte behov

- bydelene anerkjenner Velferdsetaten som en positiv medspiller i rusomsorgen

- institusjonene i Velferdsetaten har en bygningsmasse som gir rom for fleksibilitet og god klientbehandling.

Velferdsetaten ønsker at det i planperioden legges følgende hovedstrategier til grunn for å oppnå disse målsetningene:

- Oslo kommune skal iverksette en vridning i rusomsorgen for at flere skal få oppfølging i egen bolig

- Oslo kommune vil arbeide for en gradvis utskiftning av uhensiktsmessig bygningsmasse innenfor Velferdsetatens rusinstitusjoner.

- Oslo kommune skal utvikle et institusjonsapparat som bidrar til styrket helhet og sammenheng i kommunes rusomsorg. Antallet plasser innenfor institusjon skal reduseres og rettes inn mot brukere som ikke kan bo i selvstendig bolig.

Hva tenker fagmiljøene om dette dokumentet? Treffer den i forhold til de utfordringer vi står overfor?