Rus

Jo Nesbø på Ila hybelhus: Problematisk skille mellom diktning og virkelighet

Jo Nesbø på Ila hybelhus: Problematisk skille mellom diktning og virkelighet

Jo Nesbø skildrer livet på det kommunale rustiltaket Ila hybelhus i sin siste bok «Sønnen». Sonny, hovedpersonen i romanen, sjekker inn på Ila hybelhus etter et fengselsopphold. I boken beskrives livet på Ila på en måte som gjør at man skjønner at Nesbø har vært der. Det skyldes at forfatteren valgte å bo et par netter på Ila mens han skrev.

De ansatte på Ila kjenner seg ikke igjen i romanens beskrivelse av hybelhuset.

Institusjonssjef på Ila, Bjørn Anmarkrud sier: - Det høres ut som det er lovløse tilstander på Ila og at vi ikke har kontroll på noe.

- Beskrivelsen av rusavhengige er også langt fra den erfaringen jeg har. Blant annet hevdes det at "dopavhengige" ikke følger med på noen ting fordi de ikke leser aviser eller følger med på hva som foregår. Slik opplever ikke vi som jobber her det. Rusmiddelmisbrukerne hos oss er oppdaterte og har så klare meninger om samfunnsspørsmål, mener Bjørn Anmarkrud.

- De ansatte som har lest boken reagerer negativt på hvordan tilbudet og sikkerheten her er beskrevet i boka. En medarbeider sa: "Tror Nesbø at 40 ansatte har gått tre år på høgskole for å ha en jobb hvor de ser brukere får gjøre hva de vil og vi ikke bryr oss?" Vi mener at skillet mellom diktning og virkelighet er problematisk fordi det virkelige navnet på institusjonen er brukt i boken. Spesielt ugreit blir det når noen bruker beskrivelsen av Ila i boken som argument for å legge ned hybelhuset, sier Anmarkrud.

Og det har han helt sikkert rett i. En annen sak er at hybelhuset er altfor stort, og at det er problematisk å samle så mange rusavhengige på et sted.

Rusavhengige: Hjelpetiltak flyttes fra sentrum til bo-område i indre by øst

Rusavhengige: Hjelpetiltak flyttes fra sentrum til bo-område i indre by øst

"Det er behov for å sikre en mer sammenhengende tiltakskjede mellom lavterskeltiltak og mer langsiktig rehabilitering. Et grunnprinsipp i sentrumsarbeidet er at brukerne i størst mulig grad skal få nødvendig helse- og sosialfaglig oppfølging i sitt nærmiljø, noe som vil forenkle den enkeltes livssituasjon. Det er i den forbindelse et mål å knytte brukerne tettere opp mot bydelenes tjenesteapparat for å forhindre at de forblir brukere av Velferdsetatens lavterskeltjenester." Det skriver Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester til Velferdsetaten.

Velferdsetaten får ordre om å "omdisponere ressurser slik at det bygges opp en desentralisert enhet" som kan bistå bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. Denne enheten skal blant annet utlevere LAR-legemidler, ha psykologtjenester, ambulante tjenester, smitteverntjenester, motivasjonsarbeid og kosttilskudd.

Det relle oppdrag fra byrådsavdelingen er: hjelpetiltak for rusavhengige skal flyttes fra sentrum og inn et sted i bområdene i indre by øst. Jeg er i tvil om dette er særlig klokt.

Bystyret følger opp planlagt nedleggelse av Ila hybelhus

Bystyret følger opp planlagt nedleggelse av Ila hybelhus

Mange av oss stiller spørsmål ved beslutningen om å nedlegge Ila hybelhus, før en er trygg på at tilstrekkelige alternativer er på plass. Det er derfor bra når også nå bystyrets helse- og sosialkomite ber byråden klargjøre situasjonen. Komiteen har nå sendt følgende spørsmål byråden skal besvare:

Arbeidsutvalget i Helse og sosialkomiteen er kjent med byrådets beslutning om å legge ned Ila hybelhus med virkning fra sommeren 2015. I den forbindelse har flere bystyremedlemmer stilt ulike spørsmål knyttet til forsikringen om at brukergruppen skal sikres god nok ivaretakelse etter stenging.

Arbeidsutvalget har nylig besøkt hybelhuset og snakket med fagforeningsrepresentantene der og ønsker å stille følgende spørsmål:

1. De Ila-ansatte sier de ikke er trukket inn i arbeidet rundt kartleggingsarbeidet som er igangsatt. Hva er begrunnelsen for at disse ikke trekkes med i prosessen?

2. Kartlegging av beboerne var varslet med oppstart i april 2014, men var ikke påbegynt da arbeidsutvalget var der tidligere i mai. Når starter dette arbeidet?

3. Har byrådet noen formening om hvor akuttplassene og korttidsplassene skal etableres i 2015?

4. Er byrådet sikre på at er det nok plasser med høy nok kompetanse for å ta vare på de tyngste brukerne på Ila hybelhus når det legges ned?

5. Arbeidsutvalget ønsker også et notat med orientering om fremdriften på avviklingen av hybelhuset og at komiteen holdes jevnlig oppdatert. Kan byråden innfri dette ønsket?

Ila hybelhus: De ansatte med bekymringsmelding til bystyret

Ila hybelhus: De ansatte med bekymringsmelding til bystyret

De ansatte på Ila hybelhus er bekymret for nedleggelse av rusinstitusjonen, og skriver blant annet dette i en henvendelse til partiene i bystyret:"Vi er enige i at Ila Hybelhus ikke har en god bygning for en institusjon for bostedsløse rusbrukere, huset er stort, det har et stort behov for oppgradering. Vi mener ingen institusjoner for rusbrukere skal ha en slik størrelse, det innebærer en for stor samling av mennesker med sammensatte problemer knyttet til rusbruk.

Vi har materiale som viser at huset i dag er meget effektivt, 600 behandlinger fordelt på 276 personer benyttet tilbudet i 2013. Gjennomsnittlig botid på akuttsengene er 13.29 døgn og på korttidsavdelingen 63 døgn.

Vi er meget bekymret for tilbudet til de som i dag benytter huset som midlertidig bolig, mens brukere, vi og bydelene søker å finne andre løsninger. I planen for nedleggelse av institusjonen vises det til at bydelene bygger opp tilbud som skal kunne gi et bedre tilbud til mange av Velferdsetatens institusjonsbeboere. Dersom det bygges opp bedre tilbud i bydelene for våre brukergrupper er dette bra, men å legge ned et tilbud av vår størrelse uten at behovet på forhånd er redusert er en farlig øvelse, vi frykter mange vil stå uten tilbud 1. juli 2015," heter det blant annet i henvendelsen til bystyret.

Les hele henvendelsen under "les mer".

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Beboere og ansatte ved rustilttaket Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49. Jeg har bedt Byrådet overfor bystyret gi den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Jeg synes svaret fra byråden er relativt tynt. Faglig sett er det selvsagt riktig å nedlegge Ila hybelhus. Hybelhuset er alt for stort. Problemet er at hovedmålet her er å få nedlagt institusjonen av hensyn til naboer og sikkert også næringsinteresser, ikke først og fremst av hensyn til de rusavhengige. Her starter man i gal ende med nedleggelse og luftige ord om en mulig annerledes framtid dersom planer blir til virkelighet. Det ville selvsagt være utmerket om det kommer nye og bedre tilbud til brukergruppa i regi av bydelene, men disse må være på plass før man legger ned Ila. Det må opprettholdes både et akutt-tilbud og et korttidstilbud.

En klok politikk hadde vært å si: Ingen nedleggelsen av Ila før et godt alternativ er på plass. Det kan for eksempel være en ny todelt institusjon, med en akuttdel og en korttidsdel, geografisk adskilt, men administrativt sammenhengende. Les byrådens notat. Synes du dette er godt nok?

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Beboere og ansatte ved Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra neste sommer av. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49.

Nær 300 rusavhengige bostedsløse er innom Ila i løpet av året. Byrådet opplyser selv, på spørsmål fra meg, i et notat til bystyret av 1. oktober i fjor at Velferdsetatens oppfatning er at relativt få av beboerne kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig: "Etter en gjennomgang av inneliggende klienter per 9.september, mener vi at 6 av totalt 56 kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig."

Ut fra dette kan jeg ikke se at det faglig kan være forsvarlig å nedlegge Ila Hybelhus før alternative tilbud er på plass, og at en netto reduksjon på 49 akutt- og korttidsplasser vil innebære en vesentlig svekkelse av bo-kapasiteten for byens bostedsløse.

Jeg har sendt fram følgende spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret: Hva er den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

"Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige", er overskriften på en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Men, overskriften er jo ikke dekkende for nyanseringen nedover i pressemeldingen:

- Gjennomsnittlig døgnkostnad i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) var på 4 900 kroner i 2012, men varierer fra 2 000 kroner til 14 000 kroner per oppholdsdøgn. Døgnkostnadene for de private institusjonene (som er sammenlignbare med de offentlige) utgjør om lag 55 prosent av døgnkostnaden i de offentlige institusjonene.

- I 2012 kostet hvert opphold i TSB i gjennomsnitt 195 000 kroner. Lange opphold ser ut til å gi lavere gjennomsnittlig døgnpris. Helseforetakene kommer ut med en høyere døgnkostnad enn private tilbydere, men har også et større innslag av korte opphold. Dette forklarer noe av kostnadsforskjellen mellom offentlige og private døgnplasser.

- De offentlige helseforetakene har flere årsverk per pasient per dag, og mer behandlerpersonell. Utdanningsnivået er også høyere i de offentlige institusjonene. Dette bidrar til høyere kostnader på grunn av høyere lønnskostnader.

- Det er vanskelig å sammenligne kvalitet på bakgrunn av datagrunnlaget i rapporten, og om sammenhengen mellom kostnadsnivå og kvalitet eller effekt av behandlingen.

Det rapporten egentlig forteller er altså at anbud- og konkurranseutsetting ofte har som konsekvens færre ansatte og færre fagfolk, men her sammenlignes ofte epler og bananer: Høyt spesialiserte tilbud, med de mer enkle tilbud. Men nyansene er det jo verdt å merke seg når borgerlige politikere i debatten framover sikkert bare vil referere til den misvisende overskriften: "Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige." Men så er jo heller ikke målet med helse- og omsorgstjenester først og fremst å spare penger, men å yte tilstrekkelige og gode tjenester. Det ytes det selvsagt både i offentlig og privat regi.

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Det ligger an til at bystyreflertallet (Ap, Fr.P, SV, Rødt og dels MDG), mot byrådspartienes (Høyre, V og Kr.F) stemmer, styrker Byrådets budsjettforslag for russektoren, og dermed reverserer en del av kuttene Byrådet har foreslått.

Den viktigste er trolig en rammeøkning for rustiltakene innenfor Velferdsetaten på 3 millioner kroner, og som bør hindre planlagte svekkelser av tjenestetilbudet. Men også økninger til Bekkelagstunet (0,7), Blå Kors Kontaktsenter (0,5), Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul (0,335), Frelsesarmeens Jobben (1,0) Bymisjonens Natthjemmet (0,250), Bymisjonens Lønn som fortjent (0,350) og Retretten (75.000) er styrking av viktige tiltak.  Og JURK (60.000), Juss-Buss (150.000) og Gatejuristen (220.000) bidrar på en god måte til rettssikkerheten for denne gruppen.

Men at alle de borgerlige partier (Fr.P, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti) samlet sett anbefaler "strengere vilkår for sosial hjelp", og derfor kutter sosialhjelpsbudsjettet med ytterligere 45 millioner kroner, vitner om at byens fattigste skal straffes.

Overdosebehandling i Oslo: sikrer den forsvarlig helsehjelp og oppfølging?

Overdosebehandling i Oslo: sikrer den forsvarlig helsehjelp og oppfølging?

Heroinoverdoser behandles oftest av ambulansetjenesten, men vi vet lite om denne behandlingen gir rom for å sikre forsvarlig helsehjelp og oppfølging.

Forskerne Ståle Alstadius og Ingeborg Rossow har foretatt en studie hvor hensikten var a) å belyse tidsbruken ved prehospital overdosebehandling og om overdosepasienter blir ferdigbehandlet på stedet eller får videre medisinsk oppfølging, samt b) å undersøke hvorvidt kliniske kjennetegn ved pasienten har betydning for tidsbruken og ferdigbehandling på stedet. De innhentet data fra ambulansejournaler ved prehospital naloxonebehandling av ikke-fatale heroinoverdoser i Oslo i årene 1998, 1999 og 2000.

Deres oppsummering var: Ambulansetjenesten brukte i gjennomsnitt 16,8 minutter totalt på hver pasient. Blant eldre pasienter (> 40 år) og pasienter med respirasjonssvikt og nedsatt bevissthet var tidsbruken noe lengre enn hos andre pasienter. I alt 82,3 prosent av pasientene ble ferdigbehandlet på stedet. Denne andelen var noe lavere dersom tidsbruken oversteg 20 minutter.Til tross for en potensiell fysisk og psykisk svekkelse, ble en stor andel av pasientene som hadde vært i en akutt livstruende situasjon, kun observert i kort tid, og de fleste mottok ikke påfølgende behandling i en medisinsk klinikk.

Ståle Alstadius skriver til meg: "Det er vel 3-4 uker siden den ble publisert, men det er stille som i graven - absolutt ingen reaksjoner - noe jeg synes er litt underlig siden funnene bør være kontroversielle og kritikkverdig. Datagrunnlaget er gammelt, men når praksis ikke er endret i vesentlig grad bør overføringen til nåtid være relevant."

Hva tenker folk om dette?

Sykepleie på hjul: Byrådet korrigeres fra fagfeltet

Sykepleie på hjul: Byrådet korrigeres fra fagfeltet

"Sykepleie på hjul er til stede for mennesker som allerede oppholder seg i sentrum. Det er altså ikke slik at sykepleie på hjul “trekker folk” til sentrum.

Det er også viktig her å minne kommunen på at det er en stor gruppe mennesker i denne vanskelige livssituasjonen som ikke kan eller vil benytte seg av kommunens egne tjenester. Dette fordi de ikke tilhører eller er bostedsregistrert i kommunen – eller de på andre måter står uten rettigheter i hovedstaden. Det er viktig at mennesker i denne livssituasjonen møtes med akutt hjelp og omsorg," skriver Bymisjonens Kari Gran og Kirsten Frigstad bl.a. i en kommentar på bloggen min.

De gir dermed en klar korreks til Byrådet, som i et notat til bystyret skriver - som begrunnelse for kutt i bevilgninger - at "tiltaket (har) elementer som står i motstrid til byrådets sentrumssatsing ved at det trekker rusmisbrukere m.fl. mot sentrumsområdene."

Les mer her, og skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Derfor struper Byrådet "Sykepleie på hjul": Støtter ikke opp om politijaginga

Derfor struper Byrådet "Sykepleie på hjul": Støtter ikke opp om politijaginga

"Tiltaket (har) elementer som står i motstrid til byrådets sentrumssatsing ved at det trekker rusmisbrukere m.fl. mot sentrumsområdene."

"Kommunens egne tjenester dekker behovet for utdeling av brukerutstyr og feltpleie gjennom eksisterende lavterskeltiltak og feltpleiestasjoner rundt i byen, hvorav flere er i sentrum."

Dette er begrunnelsen Byrådet - i et notat til bystyrets finanskomite - gir for at det er helt uproblematisk om det særs viktige rustiltaket "Sykepleie på hjul" nedlegges, og at prostituerte og narkomane i Oslo kan miste tilbudet om sykepleie.

Fem dager i uka drar bussen, som drives av Fransiskushjelpen, rundt til rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. De tilbyr alt fra brukerutstyr til sårbehandling og transport til legevakt. De drar også på hjemmebesøk og i fjor hadde de over 9000 henvendelser. Men nå kan det bli slutt. For i neste års budsjett foreslår Byrådet å kutte i støtten til prosjektet. Det kan bety kroken på døra for tiltaket.

Byrådet sier altså at det er "i motstrid til byrådets sentrumssatsing" at det drives forebyggende helsearbeid i forhold til rusavhengige i Oslo sentrum. De satser på politijaging av sterkt hjelpetrengende mennesker, framfor sykepleiefaglig bistand.

Særs inhumant, sier nå jeg.