Rus

Sprøyterommet: Hjelp hinsides juss og moral

Sprøyterommet: Hjelp hinsides juss og moral

" - Her håndterer vi liv og død. Det er mange dilemmaer. Men gu`kor arti vi har det!," sier vernepleier Elisabeth Olsen ved Sprøyterommet til tidsskriftet Fontene. De redder liv og gjør livet lettere for folk. Men de hjelper brukerne med noe som er ulovlig. 2.800 brukere besøker hvert år sprøyterommet i Oslo.

"- Sprøyterommet har vært en slags store stygge ulven. Det har nok blitt mer forståelse for skadereduksjon og det meningsløse i å jage folk rundt i gatene. Men hjelp! Det er jammen langt igjen," sukker Elisabeth. Anbefalt lesning.

Bedre tilbud til Oslos rusavhengige

Bedre tilbud til Oslos rusavhengige

I Osls SVs programkomite for valgperioden 2015 - 2019 har jeg fremmet dette innspill til hva SV bør prioritere når det gjelder tilbud i forhold til ruavhengige:

"Sosial utjevning og fattigdomsbekjempelse er god rusforebygging. Det bør være en større satsing på forebyggende arbeid. Det kan dreie seg om styrket barnevern, utekontakter, oppsøkende team, helsesøstre og miljøarbeid i skolene, ruskontrakter, cannabisavvenningskurs og natteravner.

SV vil ha en helhetlig tilnærming til ruspolitikken og prioritere tidlig intervenering. Rusavhengighet skal ses i et familieperspektiv. Rusavhengige må raskt få tilbud om behandling når de er motiverte for det. SV vil ha flere institusjonsplasser, behandlingstilbud og avrusningsplasser. Det skal stilles høye krav til kvalitet og kompetanse, og sikres et godt tilsyn.

En person som er ferdig med behandling trenger tett oppfølging for å lykkes med et rusfritt liv, inkludert botrening, bolig, utdanning og sosialt nettverk. Rehabiliteringsdelen av den legemiddelassisterte rehabiliteringen (LAR) må bli bedre. Deltakerne i LAR må få bolig og bedre sosialfaglig oppfølging. Det skal være gode og trygge lavterskeltiltak i offentlig regi og i samarbeid med ulike organisasjoner, slik som overnattingssteder.

Ettervern i dag er det aller svakeste ledd i Oslos omsorg for rusavhengige. Bolig med tett faglig oppfølging er kjernen til å lykkes, sammen med et lett tilgjengelig støtteapparat å oppsøke når vanskelighetene melder seg. Det må finnes differensierte boformer, inkludert bokollektiver. Forutsetningen for en god bosituasjon må være at boligløsningen er så langvarig som nødvendig, men at oppfølgingen som gis varierer med beboernes skiftende behov over tid.

Oslo SV ønsker å utvide åpningstidene ved sprøyterommet ytterligere og utvide kapasiteten. Det må foretas en oppmykning i forhold til lovens begrensninger på hvilke rusmidler og hvordan kan benyttes i sprøyterommet.

Oslo SV ønsker å avvikle all straff og bøter for bruk av narkotika da straff for rusavhengighet ikke virker, og må erstattes av hjelp og behandling for å gjenreise deres verdighet og redde flere liv.

Rusavhengige trenger først og fremst sosialfaglig og praktisk bistand, ikke politirazziaer. Jaging av rusavhengige i Oslo sentrum må stanses.

- SV vil sikre at pasienter i legemiddelassistert behandling mottar fullgodt bo- og rehabiliteringsopplegg,og ikke bare medisin.

- SV vil jobbe for at bosted med oppfølging skal defineres som en del av behandlingsopplegget, og at folk må få botilbud i varige boliger.

- SV vil jobbe for at Oslo kommune oppretter, i egen regi  eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et sentrumsnært velferds- og væresenter for rusavhengige.

Hva tenker du om dette? Vil svært gjerne ha innspill.

En fornuftig alkoholpolitikk for Oslo

En fornuftig alkoholpolitikk for Oslo

Dette er de programformuleringer jeg har meldt som mitt innspill i Oslo SVs programkomite for valgperioden 2015 - 2019:

"SVs mål for alkoholpolitikken er å verne enkeltmennesker mot avhengighet og alkoholskader og å verne samfunnet mot vold og negative ringvirkninger av andres misbruk. Spesielt sårbare er familie, barn og venner av folk som er alkoholavhengige. Sammenhengen mellom tilgjengelighet, pris og misbruk er sterk.

SV vil ha en restriktiv skjenkepolitikk for Oslo, som et viktig tiltak for å forebygge vold i sentrum. Skjenketiden bør begrenses til klokken 02:00, men et mindre antall steder bør kunne skjenke lenger.

Hver søknad om skjenkebevilling må vurderes opp mot kunnskap om lokale forhold. Bydelsutvalgene skal avgjøre skjenketider i bydelene.

Skjenkestedene må kontrolleres strengt for å hindre skjenking til mindreårige, overskjenking og økonomisk kriminalitet. Det skal gjennomføres program for dette, etter mønster fra Stockholm. SV vil vurdere ulike tiltak for å hindre diskriminering på utesteder. Idrettsarrangementer der barn og unge deltar, skal være alkoholfrie.

- SV vil ha et tett samarbeid med skjenkebransjen for å støtte opp under seriøs næringsvirksomhe

- SV vil redusere skjenketidene til kl. 02.00

- SV vil at bevillingshavere som bryter alkoholloven får en rask kortvarig inndragning fra første overtredelse, og varig miste bevillingen ved gjentakelse."

Hva tenker du? Tar gjerne i mot innspill.

Jo Nesbø på Ila hybelhus: Problematisk skille mellom diktning og virkelighet

Jo Nesbø på Ila hybelhus: Problematisk skille mellom diktning og virkelighet

Jo Nesbø skildrer livet på det kommunale rustiltaket Ila hybelhus i sin siste bok «Sønnen». Sonny, hovedpersonen i romanen, sjekker inn på Ila hybelhus etter et fengselsopphold. I boken beskrives livet på Ila på en måte som gjør at man skjønner at Nesbø har vært der. Det skyldes at forfatteren valgte å bo et par netter på Ila mens han skrev.

De ansatte på Ila kjenner seg ikke igjen i romanens beskrivelse av hybelhuset.

Institusjonssjef på Ila, Bjørn Anmarkrud sier: - Det høres ut som det er lovløse tilstander på Ila og at vi ikke har kontroll på noe.

- Beskrivelsen av rusavhengige er også langt fra den erfaringen jeg har. Blant annet hevdes det at "dopavhengige" ikke følger med på noen ting fordi de ikke leser aviser eller følger med på hva som foregår. Slik opplever ikke vi som jobber her det. Rusmiddelmisbrukerne hos oss er oppdaterte og har så klare meninger om samfunnsspørsmål, mener Bjørn Anmarkrud.

- De ansatte som har lest boken reagerer negativt på hvordan tilbudet og sikkerheten her er beskrevet i boka. En medarbeider sa: "Tror Nesbø at 40 ansatte har gått tre år på høgskole for å ha en jobb hvor de ser brukere får gjøre hva de vil og vi ikke bryr oss?" Vi mener at skillet mellom diktning og virkelighet er problematisk fordi det virkelige navnet på institusjonen er brukt i boken. Spesielt ugreit blir det når noen bruker beskrivelsen av Ila i boken som argument for å legge ned hybelhuset, sier Anmarkrud.

Og det har han helt sikkert rett i. En annen sak er at hybelhuset er altfor stort, og at det er problematisk å samle så mange rusavhengige på et sted.

Rusavhengige: Hjelpetiltak flyttes fra sentrum til bo-område i indre by øst

Rusavhengige: Hjelpetiltak flyttes fra sentrum til bo-område i indre by øst

"Det er behov for å sikre en mer sammenhengende tiltakskjede mellom lavterskeltiltak og mer langsiktig rehabilitering. Et grunnprinsipp i sentrumsarbeidet er at brukerne i størst mulig grad skal få nødvendig helse- og sosialfaglig oppfølging i sitt nærmiljø, noe som vil forenkle den enkeltes livssituasjon. Det er i den forbindelse et mål å knytte brukerne tettere opp mot bydelenes tjenesteapparat for å forhindre at de forblir brukere av Velferdsetatens lavterskeltjenester." Det skriver Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester til Velferdsetaten.

Velferdsetaten får ordre om å "omdisponere ressurser slik at det bygges opp en desentralisert enhet" som kan bistå bydelene St. Hanshaugen, Grünerløkka og Gamle Oslo. Denne enheten skal blant annet utlevere LAR-legemidler, ha psykologtjenester, ambulante tjenester, smitteverntjenester, motivasjonsarbeid og kosttilskudd.

Det relle oppdrag fra byrådsavdelingen er: hjelpetiltak for rusavhengige skal flyttes fra sentrum og inn et sted i bområdene i indre by øst. Jeg er i tvil om dette er særlig klokt.

Bystyret følger opp planlagt nedleggelse av Ila hybelhus

Bystyret følger opp planlagt nedleggelse av Ila hybelhus

Mange av oss stiller spørsmål ved beslutningen om å nedlegge Ila hybelhus, før en er trygg på at tilstrekkelige alternativer er på plass. Det er derfor bra når også nå bystyrets helse- og sosialkomite ber byråden klargjøre situasjonen. Komiteen har nå sendt følgende spørsmål byråden skal besvare:

Arbeidsutvalget i Helse og sosialkomiteen er kjent med byrådets beslutning om å legge ned Ila hybelhus med virkning fra sommeren 2015. I den forbindelse har flere bystyremedlemmer stilt ulike spørsmål knyttet til forsikringen om at brukergruppen skal sikres god nok ivaretakelse etter stenging.

Arbeidsutvalget har nylig besøkt hybelhuset og snakket med fagforeningsrepresentantene der og ønsker å stille følgende spørsmål:

1. De Ila-ansatte sier de ikke er trukket inn i arbeidet rundt kartleggingsarbeidet som er igangsatt. Hva er begrunnelsen for at disse ikke trekkes med i prosessen?

2. Kartlegging av beboerne var varslet med oppstart i april 2014, men var ikke påbegynt da arbeidsutvalget var der tidligere i mai. Når starter dette arbeidet?

3. Har byrådet noen formening om hvor akuttplassene og korttidsplassene skal etableres i 2015?

4. Er byrådet sikre på at er det nok plasser med høy nok kompetanse for å ta vare på de tyngste brukerne på Ila hybelhus når det legges ned?

5. Arbeidsutvalget ønsker også et notat med orientering om fremdriften på avviklingen av hybelhuset og at komiteen holdes jevnlig oppdatert. Kan byråden innfri dette ønsket?

Ila hybelhus: De ansatte med bekymringsmelding til bystyret

Ila hybelhus: De ansatte med bekymringsmelding til bystyret

De ansatte på Ila hybelhus er bekymret for nedleggelse av rusinstitusjonen, og skriver blant annet dette i en henvendelse til partiene i bystyret:"Vi er enige i at Ila Hybelhus ikke har en god bygning for en institusjon for bostedsløse rusbrukere, huset er stort, det har et stort behov for oppgradering. Vi mener ingen institusjoner for rusbrukere skal ha en slik størrelse, det innebærer en for stor samling av mennesker med sammensatte problemer knyttet til rusbruk.

Vi har materiale som viser at huset i dag er meget effektivt, 600 behandlinger fordelt på 276 personer benyttet tilbudet i 2013. Gjennomsnittlig botid på akuttsengene er 13.29 døgn og på korttidsavdelingen 63 døgn.

Vi er meget bekymret for tilbudet til de som i dag benytter huset som midlertidig bolig, mens brukere, vi og bydelene søker å finne andre løsninger. I planen for nedleggelse av institusjonen vises det til at bydelene bygger opp tilbud som skal kunne gi et bedre tilbud til mange av Velferdsetatens institusjonsbeboere. Dersom det bygges opp bedre tilbud i bydelene for våre brukergrupper er dette bra, men å legge ned et tilbud av vår størrelse uten at behovet på forhånd er redusert er en farlig øvelse, vi frykter mange vil stå uten tilbud 1. juli 2015," heter det blant annet i henvendelsen til bystyret.

Les hele henvendelsen under "les mer".

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Beboere og ansatte ved rustilttaket Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49. Jeg har bedt Byrådet overfor bystyret gi den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Jeg synes svaret fra byråden er relativt tynt. Faglig sett er det selvsagt riktig å nedlegge Ila hybelhus. Hybelhuset er alt for stort. Problemet er at hovedmålet her er å få nedlagt institusjonen av hensyn til naboer og sikkert også næringsinteresser, ikke først og fremst av hensyn til de rusavhengige. Her starter man i gal ende med nedleggelse og luftige ord om en mulig annerledes framtid dersom planer blir til virkelighet. Det ville selvsagt være utmerket om det kommer nye og bedre tilbud til brukergruppa i regi av bydelene, men disse må være på plass før man legger ned Ila. Det må opprettholdes både et akutt-tilbud og et korttidstilbud.

En klok politikk hadde vært å si: Ingen nedleggelsen av Ila før et godt alternativ er på plass. Det kan for eksempel være en ny todelt institusjon, med en akuttdel og en korttidsdel, geografisk adskilt, men administrativt sammenhengende. Les byrådens notat. Synes du dette er godt nok?

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Beboere og ansatte ved Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra neste sommer av. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49.

Nær 300 rusavhengige bostedsløse er innom Ila i løpet av året. Byrådet opplyser selv, på spørsmål fra meg, i et notat til bystyret av 1. oktober i fjor at Velferdsetatens oppfatning er at relativt få av beboerne kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig: "Etter en gjennomgang av inneliggende klienter per 9.september, mener vi at 6 av totalt 56 kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig."

Ut fra dette kan jeg ikke se at det faglig kan være forsvarlig å nedlegge Ila Hybelhus før alternative tilbud er på plass, og at en netto reduksjon på 49 akutt- og korttidsplasser vil innebære en vesentlig svekkelse av bo-kapasiteten for byens bostedsløse.

Jeg har sendt fram følgende spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret: Hva er den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

"Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige", er overskriften på en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Men, overskriften er jo ikke dekkende for nyanseringen nedover i pressemeldingen:

- Gjennomsnittlig døgnkostnad i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) var på 4 900 kroner i 2012, men varierer fra 2 000 kroner til 14 000 kroner per oppholdsdøgn. Døgnkostnadene for de private institusjonene (som er sammenlignbare med de offentlige) utgjør om lag 55 prosent av døgnkostnaden i de offentlige institusjonene.

- I 2012 kostet hvert opphold i TSB i gjennomsnitt 195 000 kroner. Lange opphold ser ut til å gi lavere gjennomsnittlig døgnpris. Helseforetakene kommer ut med en høyere døgnkostnad enn private tilbydere, men har også et større innslag av korte opphold. Dette forklarer noe av kostnadsforskjellen mellom offentlige og private døgnplasser.

- De offentlige helseforetakene har flere årsverk per pasient per dag, og mer behandlerpersonell. Utdanningsnivået er også høyere i de offentlige institusjonene. Dette bidrar til høyere kostnader på grunn av høyere lønnskostnader.

- Det er vanskelig å sammenligne kvalitet på bakgrunn av datagrunnlaget i rapporten, og om sammenhengen mellom kostnadsnivå og kvalitet eller effekt av behandlingen.

Det rapporten egentlig forteller er altså at anbud- og konkurranseutsetting ofte har som konsekvens færre ansatte og færre fagfolk, men her sammenlignes ofte epler og bananer: Høyt spesialiserte tilbud, med de mer enkle tilbud. Men nyansene er det jo verdt å merke seg når borgerlige politikere i debatten framover sikkert bare vil referere til den misvisende overskriften: "Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige." Men så er jo heller ikke målet med helse- og omsorgstjenester først og fremst å spare penger, men å yte tilstrekkelige og gode tjenester. Det ytes det selvsagt både i offentlig og privat regi.

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Det ligger an til at bystyreflertallet (Ap, Fr.P, SV, Rødt og dels MDG), mot byrådspartienes (Høyre, V og Kr.F) stemmer, styrker Byrådets budsjettforslag for russektoren, og dermed reverserer en del av kuttene Byrådet har foreslått.

Den viktigste er trolig en rammeøkning for rustiltakene innenfor Velferdsetaten på 3 millioner kroner, og som bør hindre planlagte svekkelser av tjenestetilbudet. Men også økninger til Bekkelagstunet (0,7), Blå Kors Kontaktsenter (0,5), Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul (0,335), Frelsesarmeens Jobben (1,0) Bymisjonens Natthjemmet (0,250), Bymisjonens Lønn som fortjent (0,350) og Retretten (75.000) er styrking av viktige tiltak.  Og JURK (60.000), Juss-Buss (150.000) og Gatejuristen (220.000) bidrar på en god måte til rettssikkerheten for denne gruppen.

Men at alle de borgerlige partier (Fr.P, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti) samlet sett anbefaler "strengere vilkår for sosial hjelp", og derfor kutter sosialhjelpsbudsjettet med ytterligere 45 millioner kroner, vitner om at byens fattigste skal straffes.