Rus

Nedleggelse av Ila hybelhus: Ikke erstatningsplasser

Nedleggelse av Ila hybelhus: Ikke erstatningsplasser

Jeg har spurt Byrådet: "Vil Byrådet erstatte de 58 plassene for den samme målgruppe, på samme lavterskelnivå, på andre adresser?" Og byråd Anniken Hauglie gir dette svaret: "Det vil være avhengig av behovet for denne typen plasser fremover. Det er iverksatt flere tiltak i Velferdsetaten for å redusere antall gjengangere på etatens akuttplasser. Det er en målsetting at flest mulig rusmiddelmisbrukere som har behov for institusjonsplass i kommunal regi, skal tilbys faste plasser ved de mindre institusjonene. Det er ingen god situasjon for en rusmisbruker å vagabondere mellom Velferdsetatens ulike akuttovernattinger. Antall akuttplasser bør derfor begrenses til et minimum, men vi må selvfølgelig ha et tilstrekkelig antall plasser."

Går man bak ordene betyr det at plassene på Ila ikke blir erstattet av nye andre steder. Velferdsetaten opplyser at kun 9 av de 56 beboerne kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig. Og i samme notat bekreftes det at institusjonene er proppfulle: "Det siste året har de fleste institusjoner i Velferdsetaten — både kommunale og de private man har avtale med — hatt høyt belegg og lite ledige plasser. Det som har vært av ledige plasser, er hovedsakelig plasser med andre typer oppfølging og krav enn det man har på Ila hybelhus; rehabiliterings- og kvinneplasser."

Hjelpetrengende rusavhengige i Oslo får et svekket hjelpetilbud.

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

"Å etablere seg som ung voksen gjennom de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, er kanskje en av de verst tenkelige måtene å starte voksenlivet på. En ny kartlegging viser utfordringene hjelpeapparatet står overfor i møtet med denne utsatte gruppen unge som allerede har utviklet store og sammensatte problem. Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet.

Kartleggingen viser at de eksisterende tilbudene ikke er rettet inn mot de unge voksne i stor nok grad. Mange har behov for hjelp med både rusproblemer, psykisk helse og bosituasjon. Etter vårt syn er svaret på disse utfordringene mer koordinering av hjelpeinnsatsen og samarbeid på tvers av tjenester, egne og skjermede tiltak for de yngste, tilrettelagte boligtiltak og større oppmerksomhet på psykisk helse blant unge med rusproblemer. Forekomst av psykiske helseplager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Derfor må ruskonkurrende nettverk og aktiviteter støttes og utvikles. En særlig innsats overfor unge voksne er en god investering for å hindre nyrekruttering til de åpne rusmiljøene i årene fremover," skriver Bymisjonens Kirsten Frigstad og Uteseksjonens Børge Erdal blant annet i denne kronikken.

Kafe Trappa: Byråden bekrefter reell nedbygging

Kafe Trappa: Byråden bekrefter reell nedbygging

Jeg har tatt opp med Byrådet den varslede stenging av værestedet Kafe Trappa. Kafe Trappa har over lengre tid vært et lavterskeltilbud for rusavhengige i tilknytning til Ila Hybelhus på Alexander Kiellands plass. Her har rusavhengige i årevis kommet for et gratis måltid, en dusj eller en prat med de ansatte og en liten pust i bakken. I et notat til bystyret bekrefter byråd Anniken Hauglie det jeg fryktet: Dette er en reell netto reduksjon i tilbudet til Oslos rusavhengige, og uten at det bygges opp økt aktivitet andre steder.

Byråden begrunner stengningen med følgende:

"Det har over lengre tid vært utfordringer knyttet til Kafé Trappa. Dette omhandler store ansamlinger av brukere utenfor inngangen, både i og utenom kaféens åpningstid, med åpenlys omsetning og bruk av illegale rusmidler, samt støy, forsøpling og ulike typer truende eller uønsket atferd. Høsten 2012 gjennomførte Institusjons- og boligavdelingen i Velferdsetaten en spørreundersøkelse blant brukerne ved og rundt kaféen. Undersøkelsen viste blant annet at en høy andel av brukerne som oppholder seg utenfor kaféen ikke benytter tilbudet, men oppsøker området for å omsette illegale rusmidler."

Ja, det er jo det mange av oss har hevdet lenge: Å jage de rusavhengige ut av sentrum gjør jo at de i stedet presses ut til de sentrumsnære bo-områder. Og rusavhengigheten og atferdsproblemene er jo fortsatt den samme. Man av-oppfinner ikke de rusavhengige ved å jage dem ut av syne for turister og "folk flest".

Rusomsorg: Ila hybelhus-nedleggelsen til bystyret

Rusomsorg: Ila hybelhus-nedleggelsen til bystyret

Byråd Anniken Hauglie har til NRK Østlandssendingen uttalt at Ila Hybelhus skal nedlegges.

Jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret

1. Hva er de faglige grunner for en slik nedleggelse?

2. Hvor mange av de nåværende beboere anses å ha tilstrekkelig boevne til å bo i selvstendig bolig?

3. Hvor stor er etterspørselen/behovsdekningen for plasser av samme omsorgsnivå som Ila Hybelhus?

4. Vil Byrådet erstatte de 58 plassene for den samme målgruppe, på samme lavterskelnivå, på andre adresser? 5. Hva er tidsperspektivet for å nedlegge Ila Hybelhus?

Og jeg tar gjerne i mot innspill fra rusavhengige, bostedsløse og fagfolk på det som nå skjer.

Ila hybelhus: Selges og de rusavhengige mister 58 plasser

Ila hybelhus: Selges og de rusavhengige mister 58 akuttplasser

Byrådet fikk det travelt etter at jeg på søndag omtalte stengningen av Kafe Trappa, og i går slapp de katta ut av sekken: Byrådet stenger ikke bare dette væretilbudet, de vil selge hele gården og nedlegge Ila Hybelhus. – Vi vil ikke legge ned før vi er sikker på at beboerne her har et annet tilbud, sier byråden, og det er naturligvis ikke vanskelig å oppfylle: ved å etablere inntaksstopp ved de andre aktuttiltakene og la Ila-beboerne få fortrinnsrett. Men resultatet er allikevel: hjelpetilbudet til rusavhengige i Oslo reduseres med hele 58 plasser, og det i en situasjon hvor Dalsbergstien, Marcus Thranes og Fredensborg stort sett hele tida er fullt belagt.

Ila hybelhus har noen av byens mest krevende og hjelpetrengende beboere, og de færreste av disse rusavhengige har tilstrekkelig boevne til å bo i ubemannede, egne, boliger. De trenger tett bistand. Flere av dem har tidligere - uten hell - bodd ved andre akutt-tiltak. Ila hybelhus er for stort, og driftes i svært nedslitte lokaler. Det vil være klokt å etablere et alternativ, f.eks. 2 mindre hybelhus med 25-30 senger i hver. Men byrådens tanker om netto reduksjon av antall akuttplasser tviler jeg på kan være klok.

Og så er det grunn til å minne om at sentrumsjagingen har forsterket utfordringene rundt Alexander Kiellandsplass. For problemet med jagestrategien er jo at de rusavhengige trekker ut i boområdene.

Rusavhengige: Kafe Trappa stenger dørene

Rusavhengige: Værested stenger dørene

Værestedet Kafe Trappa har over lengre tid vært et lavterskeltilbud for rusavhengige i tilknytning til Ila Hybelhus på Alexander Kiellands plass. Her har rusavhengige i årevis kommet for et gratis måltid, en dusj eller en prat med de ansatte og en liten pust i bakken. I vinter innførte Byrådet brukerbetaling, og det vil ikke overraske meg om antallet besøkende har gått ned.

Men gateprest Carl Petter Opsahl forteller nå: "Kafe Trappa skal legges ned. Ikke kjenner jeg til begrunnelsen for det, men utfra hvordan jeg kjenner byen og gata kan jeg ikke se noen gode grunner for å legge ned denne kafeen. Med mindre Velferdsetaten har planer om  en ny og enda bedre kafe, kanskje gourmetrestaurant med sentral beliggenhet på Karl Johansgate eller i Barcode-området. Men det har ikke jeg hørt noe om.

Det har vært stort påtrykk utenfra  i lang tid for å legge ned Kafe Trappa, gjerne hele Ila hybelhus, fra næringsliv, fra bydelspolitikere. Naboer er redde for bråk, for at nærværet av rusavhengige skal presse leieinntekter ned. Hvorfor skal rusavhengige holde til i de mest attraktive omådene av byen, er det noen som lurer."

Igjen er det hjemløse og rusavhengige som rammes, de som har aller minst fra før, og som trenger det pusterom Trappa representerer. Og for å minne om det: Før sommeren sa bystyreflertallet nei til mitt forslag om å opprette et velferdssenter for rusavhengige, blant annet med den begrunnelse at vi har væresteder som Kafe Trappa!

Men milliarder til vinter-OL har vi råd til......

Jeg har sendt fram spørsmål til Byrådet og bedt dem begrunne nedleggelsen overfor bystyret:

Spm 1: Hva er den faglige begrunnelsen for at Kafe Trappa nå stenger dørene?

Spm 2: Ut fra Byrådets begrunnelse om spredning av hjelpetiltakene (og værestedene): Hva vil være det alternative hjelpetilbudet som brukerne av Kafe Trappa nå henvises til?

Sentrumssatsingen – bortjagingens evige runddans

Sentrumssatsingen – bortjagingens evige runddans

"Stoffbrukerne som befolker de offentlige rusmiljøene er uønsket rundt Oslo S.

Etter to år med aksjon er ikke miljøet oppløst. Som med alle de foregående aksjonene mot rusmiljøet har miljøet bare flyttet litt på seg og blitt mer spredt. Evalueringen av den lignende «Plataaksjonen» som fant sted i 2004, konkluderte med at det synes å ha vært urealistiske forventninger til at politiet kunne bidra til at rusbrukere kom inn i behandling og andre hjelpetiltak. Det samme kan trolig sies om sentrumssatsingen, men konsekvensene av en langvarig aksjon er fremdeles uviss. Likevel, én konsekvens som allerede nå er mulig å peke på, er at en langvarig politiaksjon innebærer en langvarig stressing og utstøting av personer i rusmiljøet.

Så langt kan det i motsetning til målsettingene virke som om sentrumssatsingen har skapt en verre situasjon for rusbrukerne i Oslo sentrum. Kontrollen er helt dominerende, og har såpass mange skadelige og negative konsekvenser for rusbrukerne at hjelpen vanskeliggjøres," skriver forsker Ida Nafstad ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Les hele hennes artikkel, og skriv gjerne egne erfaringer og synspunkter.

Bymisjonen: Krav om bydelsbetaling rammer hjelpetrengende rusavhengige

Bymisjonen: Krav om bydelsbetaling rammer hjelpetrengende rusavhengige

Kirkens Bymisjon mener at sosialbyråd Anniken Hauglie ikke svarer på spørsmål som ble stilt av meg, i et notat framsendt til bystyrets helse- og sosialkomite. De er bekymret på vegne av hjelpetrengende rusavhengige som ikke får hjelp på grunn av krav om bydelsgaranti:

"Vår bekymring dreier seg om at det kan se ut som om det ikke er folks hjelpebehov i forhold til deres rusproblemer som er utslagsgivende for om de får bydelsgaranti. De fleste NAV-kontorene krever like omfattende dokumentasjon når det gjelder garanti om bydelsbetaling som om det var søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette kan føre til at folk ikke får den hjelp de har krav på og at en prioritert gruppe brukere faller ut."

Bra at Kirkens Bymisjon på blant annet denne måten sloss for hjelpetrengende rusavhengige.

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

"Å hevde det ikke foregår en krig mot narkotika i Norge – og i vesten for øvrig – er å dra det for kort. Vi har sagt tiden er moden for en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført, og videre at vi bør vurdere statlig utdeling av heroin. Dette er ikke det samme som å si at vi ønsker en lettvint “heroin-over-disk”- praksis eller at vi mener dette alene er løsningen på kompliserte utfordringer. Vi ønsker bedre liv til dem som har det verst.

Vi setter pris på debatt, men mener det er noe krigersk over et debattklima som sier: “Et ja til heroinutdeling er lik et nei til øvrige behandlingstilbud”. Det er en dikotomisering vi ønsker å ta avstand fra.

Vi står i skadereduksjonstradisjonen og mener vi vil være tjent med en mer pragmatisk tilnærming til rusmiddelproblemer, noe vi mener jussen står i veien for. Dette ble senest tydeliggjort tidlige i år da helseminister Jonas Gahr Støre tok til orde for å tillate inhalering av heroin på sprøyterommet i Oslo. Som kjent møtte dette en stor – for oss ubegripelig – motstand.

Innen skadereduksjon anbefaler man først avhold fra bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler – uansett om det dreier seg om alkohol eller illegale rusmidler, innebærer risiko og uheldige konsekvenser, både for den enkelte, deres pårørende og samfunnet. Likevel velger de fleste av oss å ruse oss, og en del av oss vil utvikle rusproblemer. For disse kan samfunnet tilby hjelp til å bli rusfri eller til å få kontroll over forbruket. Mange vil likevel ikke klare å stoppe eller begrense rusingen. Også denne gruppen bør få hjelp, hvor vi mener hovedfokuset bør være på helse, ikke på juss og strafferett.

Vi mener heroinavhengige i sistnevnte gruppe bør vurderes for å få heroin på resept. Vi tror det kunne gitt mange økt deltagelse i samfunnet, bedre helse og økonomi, en mer stabil boligsituasjon og sist, men ikke minst, en bedre relasjonen til familie og venner. Vi tror ikke, som Knut Reinås og Øyvind Hansen, at liv i stadig fornedrelse, fengsling og bøtelegging virker forebyggende eller skaper motivasjon til å ville leve rusfrie liv.

Forsker og psykiater David Nutt (tidligere rådgiver i rusmiddelspørsmål til den britiske regjeringen) har påpekt at 90% av rusmiddelrelaterte dødsfall i Storbritannia er dødsfall som følge av bruk av alkohol og tobakk. (The Lancet:2007, Vol. 369). De farligste rusmidlene er de som de fleste av oss bruker. Å lukke øynene for de samfunnsøkonomiske kostnadene kriminalisering av narkotika medfører, mener vi i beste fall er naivt, i verste fall skaper det store menneskelige tap.

Kan hende vi er for legalisering – vi mener i alle fall det er nødvendig med en debatt hvorvidt kriminalisering er det vi som samfunn er mest tjent med," skriver Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon.

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Solliakollektivets Øyvind Hansen reagerer sterkt på ytringen fra Bymisjonens virksomhetsledere Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, som skriver at "vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering."

"For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri.  Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn.  Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende," skriver Øyvind Hansen.

Hvordan ser du på dette? Benytt gjerne kommentarfeltet.

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

"Parolen under global drug-day sist uke lød “Support, don’t punish”. Det er hele poenget.

Siden det første overdosedødsfallet i 1977 har 5000 mennesker omkommet av overdoser i Norge. Helsedirektør Bjørn Guldvog kalte nylig dette en skam for velferdsstaten, og statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte i Aftenposten (24.6) at Regjeringen arbeider med en femårig nasjonal strategi for å forebygge og hindre overdosedødsfall.

Det er bra at myndighetene innrømmer et ansvar for å redusere overdosedødsfallene i Norge. Vi mener dette burde skjedd tidligere og er urolige for at Norge fortsetter å ligge på Europatoppen når det gjelder narkotikadødsfall. De høye tallene henger selvsagt sammen med injeksjonskulturen i Norge, men vi tror det også skyldes en uheldig sammenkobling av helse og juss. Jussen står både i veien for skadereduserende tiltak, og den legitimerer politiets fortsatte jag og fengsling av narkotikabrukere.

Vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering.

Vi håper på en bred helse- og sosialpolitisk plattform som vedgår at krigen mot narkotika har hatt store menneskelige kostnader, og at vi snart får en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført," skrev Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon, i en Klassekampen-artikkel forleden dag.

Hvordan ser du på dette?