Rus

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Rusomsorg: Ingen nedleggelse av Ila før alternativer er på plass

Beboere og ansatte ved rustilttaket Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra sommeren 2015. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49. Jeg har bedt Byrådet overfor bystyret gi den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Jeg synes svaret fra byråden er relativt tynt. Faglig sett er det selvsagt riktig å nedlegge Ila hybelhus. Hybelhuset er alt for stort. Problemet er at hovedmålet her er å få nedlagt institusjonen av hensyn til naboer og sikkert også næringsinteresser, ikke først og fremst av hensyn til de rusavhengige. Her starter man i gal ende med nedleggelse og luftige ord om en mulig annerledes framtid dersom planer blir til virkelighet. Det ville selvsagt være utmerket om det kommer nye og bedre tilbud til brukergruppa i regi av bydelene, men disse må være på plass før man legger ned Ila. Det må opprettholdes både et akutt-tilbud og et korttidstilbud.

En klok politikk hadde vært å si: Ingen nedleggelsen av Ila før et godt alternativ er på plass. Det kan for eksempel være en ny todelt institusjon, med en akuttdel og en korttidsdel, geografisk adskilt, men administrativt sammenhengende. Les byrådens notat. Synes du dette er godt nok?

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Rusavhengige rammes igjen: Byrådet vil nedlegge 49 akutt- og korttidsplasser

Beboere og ansatte ved Ila hybelhus er informert om at hybelhuset skal nedlegges fra neste sommer av. Tiltaket har i dag 38 korttidsplasser og 20 akuttplasser. Det er opplyst at kun 9 av plassene skal erstattes ved oppretting av nye akuttplasser i sentrum. Det innebærer at rusomsorgen får en netto reduksjon av akutt- og korttidsplasser på 49.

Nær 300 rusavhengige bostedsløse er innom Ila i løpet av året. Byrådet opplyser selv, på spørsmål fra meg, i et notat til bystyret av 1. oktober i fjor at Velferdsetatens oppfatning er at relativt få av beboerne kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig: "Etter en gjennomgang av inneliggende klienter per 9.september, mener vi at 6 av totalt 56 kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig."

Ut fra dette kan jeg ikke se at det faglig kan være forsvarlig å nedlegge Ila Hybelhus før alternative tilbud er på plass, og at en netto reduksjon på 49 akutt- og korttidsplasser vil innebære en vesentlig svekkelse av bo-kapasiteten for byens bostedsløse.

Jeg har sendt fram følgende spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret: Hva er den faglige begrunnelsen for at Byrådet nå vil nedlegge Ila, uten at tilsvarende antall plasser er etablert andre steder?

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

Private rusinstitusjoner, billigere på grunn av færre ansatte

"Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige", er overskriften på en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet. Men, overskriften er jo ikke dekkende for nyanseringen nedover i pressemeldingen:

- Gjennomsnittlig døgnkostnad i tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) var på 4 900 kroner i 2012, men varierer fra 2 000 kroner til 14 000 kroner per oppholdsdøgn. Døgnkostnadene for de private institusjonene (som er sammenlignbare med de offentlige) utgjør om lag 55 prosent av døgnkostnaden i de offentlige institusjonene.

- I 2012 kostet hvert opphold i TSB i gjennomsnitt 195 000 kroner. Lange opphold ser ut til å gi lavere gjennomsnittlig døgnpris. Helseforetakene kommer ut med en høyere døgnkostnad enn private tilbydere, men har også et større innslag av korte opphold. Dette forklarer noe av kostnadsforskjellen mellom offentlige og private døgnplasser.

- De offentlige helseforetakene har flere årsverk per pasient per dag, og mer behandlerpersonell. Utdanningsnivået er også høyere i de offentlige institusjonene. Dette bidrar til høyere kostnader på grunn av høyere lønnskostnader.

- Det er vanskelig å sammenligne kvalitet på bakgrunn av datagrunnlaget i rapporten, og om sammenhengen mellom kostnadsnivå og kvalitet eller effekt av behandlingen.

Det rapporten egentlig forteller er altså at anbud- og konkurranseutsetting ofte har som konsekvens færre ansatte og færre fagfolk, men her sammenlignes ofte epler og bananer: Høyt spesialiserte tilbud, med de mer enkle tilbud. Men nyansene er det jo verdt å merke seg når borgerlige politikere i debatten framover sikkert bare vil referere til den misvisende overskriften: "Private rusinstitusjoner er billigere enn offentlige." Men så er jo heller ikke målet med helse- og omsorgstjenester først og fremst å spare penger, men å yte tilstrekkelige og gode tjenester. Det ytes det selvsagt både i offentlig og privat regi.

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Bystyreflertallet styrker rusomsorgen

Det ligger an til at bystyreflertallet (Ap, Fr.P, SV, Rødt og dels MDG), mot byrådspartienes (Høyre, V og Kr.F) stemmer, styrker Byrådets budsjettforslag for russektoren, og dermed reverserer en del av kuttene Byrådet har foreslått.

Den viktigste er trolig en rammeøkning for rustiltakene innenfor Velferdsetaten på 3 millioner kroner, og som bør hindre planlagte svekkelser av tjenestetilbudet. Men også økninger til Bekkelagstunet (0,7), Blå Kors Kontaktsenter (0,5), Fransiskushjelpens Sykepleie på hjul (0,335), Frelsesarmeens Jobben (1,0) Bymisjonens Natthjemmet (0,250), Bymisjonens Lønn som fortjent (0,350) og Retretten (75.000) er styrking av viktige tiltak.  Og JURK (60.000), Juss-Buss (150.000) og Gatejuristen (220.000) bidrar på en god måte til rettssikkerheten for denne gruppen.

Men at alle de borgerlige partier (Fr.P, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti) samlet sett anbefaler "strengere vilkår for sosial hjelp", og derfor kutter sosialhjelpsbudsjettet med ytterligere 45 millioner kroner, vitner om at byens fattigste skal straffes.

Overdosebehandling i Oslo: sikrer den forsvarlig helsehjelp og oppfølging?

Overdosebehandling i Oslo: sikrer den forsvarlig helsehjelp og oppfølging?

Heroinoverdoser behandles oftest av ambulansetjenesten, men vi vet lite om denne behandlingen gir rom for å sikre forsvarlig helsehjelp og oppfølging.

Forskerne Ståle Alstadius og Ingeborg Rossow har foretatt en studie hvor hensikten var a) å belyse tidsbruken ved prehospital overdosebehandling og om overdosepasienter blir ferdigbehandlet på stedet eller får videre medisinsk oppfølging, samt b) å undersøke hvorvidt kliniske kjennetegn ved pasienten har betydning for tidsbruken og ferdigbehandling på stedet. De innhentet data fra ambulansejournaler ved prehospital naloxonebehandling av ikke-fatale heroinoverdoser i Oslo i årene 1998, 1999 og 2000.

Deres oppsummering var: Ambulansetjenesten brukte i gjennomsnitt 16,8 minutter totalt på hver pasient. Blant eldre pasienter (> 40 år) og pasienter med respirasjonssvikt og nedsatt bevissthet var tidsbruken noe lengre enn hos andre pasienter. I alt 82,3 prosent av pasientene ble ferdigbehandlet på stedet. Denne andelen var noe lavere dersom tidsbruken oversteg 20 minutter.Til tross for en potensiell fysisk og psykisk svekkelse, ble en stor andel av pasientene som hadde vært i en akutt livstruende situasjon, kun observert i kort tid, og de fleste mottok ikke påfølgende behandling i en medisinsk klinikk.

Ståle Alstadius skriver til meg: "Det er vel 3-4 uker siden den ble publisert, men det er stille som i graven - absolutt ingen reaksjoner - noe jeg synes er litt underlig siden funnene bør være kontroversielle og kritikkverdig. Datagrunnlaget er gammelt, men når praksis ikke er endret i vesentlig grad bør overføringen til nåtid være relevant."

Hva tenker folk om dette?

Sykepleie på hjul: Byrådet korrigeres fra fagfeltet

Sykepleie på hjul: Byrådet korrigeres fra fagfeltet

"Sykepleie på hjul er til stede for mennesker som allerede oppholder seg i sentrum. Det er altså ikke slik at sykepleie på hjul “trekker folk” til sentrum.

Det er også viktig her å minne kommunen på at det er en stor gruppe mennesker i denne vanskelige livssituasjonen som ikke kan eller vil benytte seg av kommunens egne tjenester. Dette fordi de ikke tilhører eller er bostedsregistrert i kommunen – eller de på andre måter står uten rettigheter i hovedstaden. Det er viktig at mennesker i denne livssituasjonen møtes med akutt hjelp og omsorg," skriver Bymisjonens Kari Gran og Kirsten Frigstad bl.a. i en kommentar på bloggen min.

De gir dermed en klar korreks til Byrådet, som i et notat til bystyret skriver - som begrunnelse for kutt i bevilgninger - at "tiltaket (har) elementer som står i motstrid til byrådets sentrumssatsing ved at det trekker rusmisbrukere m.fl. mot sentrumsområdene."

Les mer her, og skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Derfor struper Byrådet "Sykepleie på hjul": Støtter ikke opp om politijaginga

Derfor struper Byrådet "Sykepleie på hjul": Støtter ikke opp om politijaginga

"Tiltaket (har) elementer som står i motstrid til byrådets sentrumssatsing ved at det trekker rusmisbrukere m.fl. mot sentrumsområdene."

"Kommunens egne tjenester dekker behovet for utdeling av brukerutstyr og feltpleie gjennom eksisterende lavterskeltiltak og feltpleiestasjoner rundt i byen, hvorav flere er i sentrum."

Dette er begrunnelsen Byrådet - i et notat til bystyrets finanskomite - gir for at det er helt uproblematisk om det særs viktige rustiltaket "Sykepleie på hjul" nedlegges, og at prostituerte og narkomane i Oslo kan miste tilbudet om sykepleie.

Fem dager i uka drar bussen, som drives av Fransiskushjelpen, rundt til rus- og prostitusjonsmiljøet i Oslo. De tilbyr alt fra brukerutstyr til sårbehandling og transport til legevakt. De drar også på hjemmebesøk og i fjor hadde de over 9000 henvendelser. Men nå kan det bli slutt. For i neste års budsjett foreslår Byrådet å kutte i støtten til prosjektet. Det kan bety kroken på døra for tiltaket.

Byrådet sier altså at det er "i motstrid til byrådets sentrumssatsing" at det drives forebyggende helsearbeid i forhold til rusavhengige i Oslo sentrum. De satser på politijaging av sterkt hjelpetrengende mennesker, framfor sykepleiefaglig bistand.

Særs inhumant, sier nå jeg.

Nedleggelse av Ila hybelhus: Ikke erstatningsplasser

Nedleggelse av Ila hybelhus: Ikke erstatningsplasser

Jeg har spurt Byrådet: "Vil Byrådet erstatte de 58 plassene for den samme målgruppe, på samme lavterskelnivå, på andre adresser?" Og byråd Anniken Hauglie gir dette svaret: "Det vil være avhengig av behovet for denne typen plasser fremover. Det er iverksatt flere tiltak i Velferdsetaten for å redusere antall gjengangere på etatens akuttplasser. Det er en målsetting at flest mulig rusmiddelmisbrukere som har behov for institusjonsplass i kommunal regi, skal tilbys faste plasser ved de mindre institusjonene. Det er ingen god situasjon for en rusmisbruker å vagabondere mellom Velferdsetatens ulike akuttovernattinger. Antall akuttplasser bør derfor begrenses til et minimum, men vi må selvfølgelig ha et tilstrekkelig antall plasser."

Går man bak ordene betyr det at plassene på Ila ikke blir erstattet av nye andre steder. Velferdsetaten opplyser at kun 9 av de 56 beboerne kan ha nytte av å bo i selvstendig bolig. Og i samme notat bekreftes det at institusjonene er proppfulle: "Det siste året har de fleste institusjoner i Velferdsetaten — både kommunale og de private man har avtale med — hatt høyt belegg og lite ledige plasser. Det som har vært av ledige plasser, er hovedsakelig plasser med andre typer oppfølging og krav enn det man har på Ila hybelhus; rehabiliterings- og kvinneplasser."

Hjelpetrengende rusavhengige i Oslo får et svekket hjelpetilbud.

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

Trengs en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet

"Å etablere seg som ung voksen gjennom de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, er kanskje en av de verst tenkelige måtene å starte voksenlivet på. En ny kartlegging viser utfordringene hjelpeapparatet står overfor i møtet med denne utsatte gruppen unge som allerede har utviklet store og sammensatte problem. Det er behov for en ekstra innsats slik at færre unge blir værende i alvorlig rusavhengighet.

Kartleggingen viser at de eksisterende tilbudene ikke er rettet inn mot de unge voksne i stor nok grad. Mange har behov for hjelp med både rusproblemer, psykisk helse og bosituasjon. Etter vårt syn er svaret på disse utfordringene mer koordinering av hjelpeinnsatsen og samarbeid på tvers av tjenester, egne og skjermede tiltak for de yngste, tilrettelagte boligtiltak og større oppmerksomhet på psykisk helse blant unge med rusproblemer. Forekomst av psykiske helseplager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. Derfor må ruskonkurrende nettverk og aktiviteter støttes og utvikles. En særlig innsats overfor unge voksne er en god investering for å hindre nyrekruttering til de åpne rusmiljøene i årene fremover," skriver Bymisjonens Kirsten Frigstad og Uteseksjonens Børge Erdal blant annet i denne kronikken.

Kafe Trappa: Byråden bekrefter reell nedbygging

Kafe Trappa: Byråden bekrefter reell nedbygging

Jeg har tatt opp med Byrådet den varslede stenging av værestedet Kafe Trappa. Kafe Trappa har over lengre tid vært et lavterskeltilbud for rusavhengige i tilknytning til Ila Hybelhus på Alexander Kiellands plass. Her har rusavhengige i årevis kommet for et gratis måltid, en dusj eller en prat med de ansatte og en liten pust i bakken. I et notat til bystyret bekrefter byråd Anniken Hauglie det jeg fryktet: Dette er en reell netto reduksjon i tilbudet til Oslos rusavhengige, og uten at det bygges opp økt aktivitet andre steder.

Byråden begrunner stengningen med følgende:

"Det har over lengre tid vært utfordringer knyttet til Kafé Trappa. Dette omhandler store ansamlinger av brukere utenfor inngangen, både i og utenom kaféens åpningstid, med åpenlys omsetning og bruk av illegale rusmidler, samt støy, forsøpling og ulike typer truende eller uønsket atferd. Høsten 2012 gjennomførte Institusjons- og boligavdelingen i Velferdsetaten en spørreundersøkelse blant brukerne ved og rundt kaféen. Undersøkelsen viste blant annet at en høy andel av brukerne som oppholder seg utenfor kaféen ikke benytter tilbudet, men oppsøker området for å omsette illegale rusmidler."

Ja, det er jo det mange av oss har hevdet lenge: Å jage de rusavhengige ut av sentrum gjør jo at de i stedet presses ut til de sentrumsnære bo-områder. Og rusavhengigheten og atferdsproblemene er jo fortsatt den samme. Man av-oppfinner ikke de rusavhengige ved å jage dem ut av syne for turister og "folk flest".

Rusomsorg: Ila hybelhus-nedleggelsen til bystyret

Rusomsorg: Ila hybelhus-nedleggelsen til bystyret

Byråd Anniken Hauglie har til NRK Østlandssendingen uttalt at Ila Hybelhus skal nedlegges.

Jeg har bedt Byrådet besvare følgende spørsmål overfor bystyret

1. Hva er de faglige grunner for en slik nedleggelse?

2. Hvor mange av de nåværende beboere anses å ha tilstrekkelig boevne til å bo i selvstendig bolig?

3. Hvor stor er etterspørselen/behovsdekningen for plasser av samme omsorgsnivå som Ila Hybelhus?

4. Vil Byrådet erstatte de 58 plassene for den samme målgruppe, på samme lavterskelnivå, på andre adresser? 5. Hva er tidsperspektivet for å nedlegge Ila Hybelhus?

Og jeg tar gjerne i mot innspill fra rusavhengige, bostedsløse og fagfolk på det som nå skjer.