Rus

Ila hybelhus: Selges og de rusavhengige mister 58 plasser

Ila hybelhus: Selges og de rusavhengige mister 58 akuttplasser

Byrådet fikk det travelt etter at jeg på søndag omtalte stengningen av Kafe Trappa, og i går slapp de katta ut av sekken: Byrådet stenger ikke bare dette væretilbudet, de vil selge hele gården og nedlegge Ila Hybelhus. – Vi vil ikke legge ned før vi er sikker på at beboerne her har et annet tilbud, sier byråden, og det er naturligvis ikke vanskelig å oppfylle: ved å etablere inntaksstopp ved de andre aktuttiltakene og la Ila-beboerne få fortrinnsrett. Men resultatet er allikevel: hjelpetilbudet til rusavhengige i Oslo reduseres med hele 58 plasser, og det i en situasjon hvor Dalsbergstien, Marcus Thranes og Fredensborg stort sett hele tida er fullt belagt.

Ila hybelhus har noen av byens mest krevende og hjelpetrengende beboere, og de færreste av disse rusavhengige har tilstrekkelig boevne til å bo i ubemannede, egne, boliger. De trenger tett bistand. Flere av dem har tidligere - uten hell - bodd ved andre akutt-tiltak. Ila hybelhus er for stort, og driftes i svært nedslitte lokaler. Det vil være klokt å etablere et alternativ, f.eks. 2 mindre hybelhus med 25-30 senger i hver. Men byrådens tanker om netto reduksjon av antall akuttplasser tviler jeg på kan være klok.

Og så er det grunn til å minne om at sentrumsjagingen har forsterket utfordringene rundt Alexander Kiellandsplass. For problemet med jagestrategien er jo at de rusavhengige trekker ut i boområdene.

Rusavhengige: Kafe Trappa stenger dørene

Rusavhengige: Værested stenger dørene

Værestedet Kafe Trappa har over lengre tid vært et lavterskeltilbud for rusavhengige i tilknytning til Ila Hybelhus på Alexander Kiellands plass. Her har rusavhengige i årevis kommet for et gratis måltid, en dusj eller en prat med de ansatte og en liten pust i bakken. I vinter innførte Byrådet brukerbetaling, og det vil ikke overraske meg om antallet besøkende har gått ned.

Men gateprest Carl Petter Opsahl forteller nå: "Kafe Trappa skal legges ned. Ikke kjenner jeg til begrunnelsen for det, men utfra hvordan jeg kjenner byen og gata kan jeg ikke se noen gode grunner for å legge ned denne kafeen. Med mindre Velferdsetaten har planer om  en ny og enda bedre kafe, kanskje gourmetrestaurant med sentral beliggenhet på Karl Johansgate eller i Barcode-området. Men det har ikke jeg hørt noe om.

Det har vært stort påtrykk utenfra  i lang tid for å legge ned Kafe Trappa, gjerne hele Ila hybelhus, fra næringsliv, fra bydelspolitikere. Naboer er redde for bråk, for at nærværet av rusavhengige skal presse leieinntekter ned. Hvorfor skal rusavhengige holde til i de mest attraktive omådene av byen, er det noen som lurer."

Igjen er det hjemløse og rusavhengige som rammes, de som har aller minst fra før, og som trenger det pusterom Trappa representerer. Og for å minne om det: Før sommeren sa bystyreflertallet nei til mitt forslag om å opprette et velferdssenter for rusavhengige, blant annet med den begrunnelse at vi har væresteder som Kafe Trappa!

Men milliarder til vinter-OL har vi råd til......

Jeg har sendt fram spørsmål til Byrådet og bedt dem begrunne nedleggelsen overfor bystyret:

Spm 1: Hva er den faglige begrunnelsen for at Kafe Trappa nå stenger dørene?

Spm 2: Ut fra Byrådets begrunnelse om spredning av hjelpetiltakene (og værestedene): Hva vil være det alternative hjelpetilbudet som brukerne av Kafe Trappa nå henvises til?

Sentrumssatsingen – bortjagingens evige runddans

Sentrumssatsingen – bortjagingens evige runddans

"Stoffbrukerne som befolker de offentlige rusmiljøene er uønsket rundt Oslo S.

Etter to år med aksjon er ikke miljøet oppløst. Som med alle de foregående aksjonene mot rusmiljøet har miljøet bare flyttet litt på seg og blitt mer spredt. Evalueringen av den lignende «Plataaksjonen» som fant sted i 2004, konkluderte med at det synes å ha vært urealistiske forventninger til at politiet kunne bidra til at rusbrukere kom inn i behandling og andre hjelpetiltak. Det samme kan trolig sies om sentrumssatsingen, men konsekvensene av en langvarig aksjon er fremdeles uviss. Likevel, én konsekvens som allerede nå er mulig å peke på, er at en langvarig politiaksjon innebærer en langvarig stressing og utstøting av personer i rusmiljøet.

Så langt kan det i motsetning til målsettingene virke som om sentrumssatsingen har skapt en verre situasjon for rusbrukerne i Oslo sentrum. Kontrollen er helt dominerende, og har såpass mange skadelige og negative konsekvenser for rusbrukerne at hjelpen vanskeliggjøres," skriver forsker Ida Nafstad ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo.

Les hele hennes artikkel, og skriv gjerne egne erfaringer og synspunkter.

Bymisjonen: Krav om bydelsbetaling rammer hjelpetrengende rusavhengige

Bymisjonen: Krav om bydelsbetaling rammer hjelpetrengende rusavhengige

Kirkens Bymisjon mener at sosialbyråd Anniken Hauglie ikke svarer på spørsmål som ble stilt av meg, i et notat framsendt til bystyrets helse- og sosialkomite. De er bekymret på vegne av hjelpetrengende rusavhengige som ikke får hjelp på grunn av krav om bydelsgaranti:

"Vår bekymring dreier seg om at det kan se ut som om det ikke er folks hjelpebehov i forhold til deres rusproblemer som er utslagsgivende for om de får bydelsgaranti. De fleste NAV-kontorene krever like omfattende dokumentasjon når det gjelder garanti om bydelsbetaling som om det var søknad om økonomisk sosialhjelp. Dette kan føre til at folk ikke får den hjelp de har krav på og at en prioritert gruppe brukere faller ut."

Bra at Kirkens Bymisjon på blant annet denne måten sloss for hjelpetrengende rusavhengige.

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

"Å hevde det ikke foregår en krig mot narkotika i Norge – og i vesten for øvrig – er å dra det for kort. Vi har sagt tiden er moden for en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført, og videre at vi bør vurdere statlig utdeling av heroin. Dette er ikke det samme som å si at vi ønsker en lettvint “heroin-over-disk”- praksis eller at vi mener dette alene er løsningen på kompliserte utfordringer. Vi ønsker bedre liv til dem som har det verst.

Vi setter pris på debatt, men mener det er noe krigersk over et debattklima som sier: “Et ja til heroinutdeling er lik et nei til øvrige behandlingstilbud”. Det er en dikotomisering vi ønsker å ta avstand fra.

Vi står i skadereduksjonstradisjonen og mener vi vil være tjent med en mer pragmatisk tilnærming til rusmiddelproblemer, noe vi mener jussen står i veien for. Dette ble senest tydeliggjort tidlige i år da helseminister Jonas Gahr Støre tok til orde for å tillate inhalering av heroin på sprøyterommet i Oslo. Som kjent møtte dette en stor – for oss ubegripelig – motstand.

Innen skadereduksjon anbefaler man først avhold fra bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler – uansett om det dreier seg om alkohol eller illegale rusmidler, innebærer risiko og uheldige konsekvenser, både for den enkelte, deres pårørende og samfunnet. Likevel velger de fleste av oss å ruse oss, og en del av oss vil utvikle rusproblemer. For disse kan samfunnet tilby hjelp til å bli rusfri eller til å få kontroll over forbruket. Mange vil likevel ikke klare å stoppe eller begrense rusingen. Også denne gruppen bør få hjelp, hvor vi mener hovedfokuset bør være på helse, ikke på juss og strafferett.

Vi mener heroinavhengige i sistnevnte gruppe bør vurderes for å få heroin på resept. Vi tror det kunne gitt mange økt deltagelse i samfunnet, bedre helse og økonomi, en mer stabil boligsituasjon og sist, men ikke minst, en bedre relasjonen til familie og venner. Vi tror ikke, som Knut Reinås og Øyvind Hansen, at liv i stadig fornedrelse, fengsling og bøtelegging virker forebyggende eller skaper motivasjon til å ville leve rusfrie liv.

Forsker og psykiater David Nutt (tidligere rådgiver i rusmiddelspørsmål til den britiske regjeringen) har påpekt at 90% av rusmiddelrelaterte dødsfall i Storbritannia er dødsfall som følge av bruk av alkohol og tobakk. (The Lancet:2007, Vol. 369). De farligste rusmidlene er de som de fleste av oss bruker. Å lukke øynene for de samfunnsøkonomiske kostnadene kriminalisering av narkotika medfører, mener vi i beste fall er naivt, i verste fall skaper det store menneskelige tap.

Kan hende vi er for legalisering – vi mener i alle fall det er nødvendig med en debatt hvorvidt kriminalisering er det vi som samfunn er mest tjent med," skriver Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon.

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Solliakollektivets Øyvind Hansen reagerer sterkt på ytringen fra Bymisjonens virksomhetsledere Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, som skriver at "vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering."

"For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri.  Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn.  Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende," skriver Øyvind Hansen.

Hvordan ser du på dette? Benytt gjerne kommentarfeltet.

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

"Parolen under global drug-day sist uke lød “Support, don’t punish”. Det er hele poenget.

Siden det første overdosedødsfallet i 1977 har 5000 mennesker omkommet av overdoser i Norge. Helsedirektør Bjørn Guldvog kalte nylig dette en skam for velferdsstaten, og statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte i Aftenposten (24.6) at Regjeringen arbeider med en femårig nasjonal strategi for å forebygge og hindre overdosedødsfall.

Det er bra at myndighetene innrømmer et ansvar for å redusere overdosedødsfallene i Norge. Vi mener dette burde skjedd tidligere og er urolige for at Norge fortsetter å ligge på Europatoppen når det gjelder narkotikadødsfall. De høye tallene henger selvsagt sammen med injeksjonskulturen i Norge, men vi tror det også skyldes en uheldig sammenkobling av helse og juss. Jussen står både i veien for skadereduserende tiltak, og den legitimerer politiets fortsatte jag og fengsling av narkotikabrukere.

Vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering.

Vi håper på en bred helse- og sosialpolitisk plattform som vedgår at krigen mot narkotika har hatt store menneskelige kostnader, og at vi snart får en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført," skrev Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon, i en Klassekampen-artikkel forleden dag.

Hvordan ser du på dette?

Trenger Oslo overdoseteam?

Stein Asthøy, leder av Fagforbundet i Oslos forening Helse Sosial og Velferd, er bekymret for kommunens arbeid mot overdose: "I dag er dette arbeidsfeltet helt forlatt, ansatte som jobbet på denne oppgaven var rimelig fortvila gjennom den gradvise nedtrappingen, og etter hvert helt nedleggelse av dette tilbudet. Ved Oppsøkende tjeneste var man innrettet for akutt arbeid med offentlig beruselse, overdoser og andre akutte tilstander blant byens rusbrukere, også hjemmebesøk ble høyt prioritert.

Etter hvert er overdosearbeidet til avdelingen kuttet helt ut, og tenking rundt akutt arbeid også nedprioritert til et absolutt minimum. Det tas nå akutthenvendelser dersom man ikke har annet å gjøre. Dette kommuniseres også ut, slik at de som henvender seg i forhold til denne problematikken fort avlæres fra å henvende seg," skriver Stein Asthøy blant annet.

Hva er andres erfaringer og synspunkter på dette?

Lønn som fortjent og Jobben: Gode arbeidsmarkedstiltak

Lønn som fortjent og Jobben: Gode arbeidsmarkedstiltak

Frelsesarmeens prosjekt Jobben og Kirkens Bymisjons prosjekt Lønn som fortjent er flotte prosjekter.

Bymisjonen presenterer sitt prosjekt slik: "Lønn som fortjent (LsF) er et arbeidstiltak som siden 2004 har tilbudt arbeid for mennesker med rusrelaterte problemer. LsF en arena der de får oppleve verdien av lønnet arbeid og representerer også et alternativ til prostitusjon, tigging og kriminalitet."

Frelsesarmeen presenterer sitt prosjekt slik: "Jobben startet opp i Oslo i 2005, og er et samarbeid med Oslo kommune. Det viktigste formålet er å gi deltakerne meningsfylte dager, og å redusere behovet for rus. Siden starten har mange i prosjektet blitt rakere i ryggen. En bonuseffekt er økt anerkjennelse fra samfunnet forøvrig."

Jeg er glad for at vi i bystyrets finanskomite fikk på plass en halv million i ekstrabevilgning til hver av prosjektene, og som blir banket igjennom - enstemmig - i bystyret onsdag.

Hovin Omsorgssenter: Byråden bøyde av

Hovin Omsorgssenter: Byråden bøyde av

I går tok jeg opp i bystyret det forhold at byråd Anniken Hauglie hadde besluttet at beboerne ved Hovin Omsorgssenter, i påvente av innflytting i nye lokaler, skulle spres rundt på ulike andre bo- og omsorgsinstitusjoner. Og parallelt var det innført inntaksstopp ved alle de samme institusjoner, med store konsekvenser for andre rusavhengige med sterkt behov for plass.

Mitt enkle spørsmål til Byrådet i gårsdagens bystyremøte var: Går det ikke an å vise litt smidighet og menneskelighet? Byråd Anniken Hauglies svar var særs byråkratisk, og viser nok at her risikerte rusavhengige å bli flyttet rundt som pakkepost.

I går ettermiddag blogget jeg om saken, med konsekvens at mange etterhvert aktiviserte seg. Og i løpet av dagen i dag kom meldingen: "Beboerne ved Hovin omsorgssenter flyttes likevel ikke til et midlertidig oppholdssted i sommer. Det er i dag besluttet at de kan bli boende på Økern til de flytter til Adamstuen i høst."

Da er den saken løst! Takk til dem som gjorde meg oppmerksom på saken, og ba om bistand.

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Et klart bystyreflertall stemte i går ned mitt forslag om at "Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige." Kun SV og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget.

"Det finnes et bredt spekter av ulike rustiltak i Oslo, med forskjellig grad av krav til rusfrihet. Men som vi som mennesker her i bystyret har forskjellige behov, er også de rusavhengige som gruppe svært forskjellige.  Dette forslaget er at vi framfor å jage sjuke rusavhengige rundt i gatene bør de tilbys et innendørssted. Der kan man få på plass arbeids- hjelpe- og rekreasjonstiltak som delvis også kan driftes av brukerne selv.

Et innendørs velferdssenter vil bidra til økt selvopplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppa ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet signaliserer at Oslo er for alle," sa jeg blant annet da bystyret behandlet forslaget.