Rus

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

"Å hevde det ikke foregår en krig mot narkotika i Norge – og i vesten for øvrig – er å dra det for kort. Vi har sagt tiden er moden for en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført, og videre at vi bør vurdere statlig utdeling av heroin. Dette er ikke det samme som å si at vi ønsker en lettvint “heroin-over-disk”- praksis eller at vi mener dette alene er løsningen på kompliserte utfordringer. Vi ønsker bedre liv til dem som har det verst.

Vi setter pris på debatt, men mener det er noe krigersk over et debattklima som sier: “Et ja til heroinutdeling er lik et nei til øvrige behandlingstilbud”. Det er en dikotomisering vi ønsker å ta avstand fra.

Vi står i skadereduksjonstradisjonen og mener vi vil være tjent med en mer pragmatisk tilnærming til rusmiddelproblemer, noe vi mener jussen står i veien for. Dette ble senest tydeliggjort tidlige i år da helseminister Jonas Gahr Støre tok til orde for å tillate inhalering av heroin på sprøyterommet i Oslo. Som kjent møtte dette en stor – for oss ubegripelig – motstand.

Innen skadereduksjon anbefaler man først avhold fra bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler – uansett om det dreier seg om alkohol eller illegale rusmidler, innebærer risiko og uheldige konsekvenser, både for den enkelte, deres pårørende og samfunnet. Likevel velger de fleste av oss å ruse oss, og en del av oss vil utvikle rusproblemer. For disse kan samfunnet tilby hjelp til å bli rusfri eller til å få kontroll over forbruket. Mange vil likevel ikke klare å stoppe eller begrense rusingen. Også denne gruppen bør få hjelp, hvor vi mener hovedfokuset bør være på helse, ikke på juss og strafferett.

Vi mener heroinavhengige i sistnevnte gruppe bør vurderes for å få heroin på resept. Vi tror det kunne gitt mange økt deltagelse i samfunnet, bedre helse og økonomi, en mer stabil boligsituasjon og sist, men ikke minst, en bedre relasjonen til familie og venner. Vi tror ikke, som Knut Reinås og Øyvind Hansen, at liv i stadig fornedrelse, fengsling og bøtelegging virker forebyggende eller skaper motivasjon til å ville leve rusfrie liv.

Forsker og psykiater David Nutt (tidligere rådgiver i rusmiddelspørsmål til den britiske regjeringen) har påpekt at 90% av rusmiddelrelaterte dødsfall i Storbritannia er dødsfall som følge av bruk av alkohol og tobakk. (The Lancet:2007, Vol. 369). De farligste rusmidlene er de som de fleste av oss bruker. Å lukke øynene for de samfunnsøkonomiske kostnadene kriminalisering av narkotika medfører, mener vi i beste fall er naivt, i verste fall skaper det store menneskelige tap.

Kan hende vi er for legalisering – vi mener i alle fall det er nødvendig med en debatt hvorvidt kriminalisering er det vi som samfunn er mest tjent med," skriver Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon.

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Solliakollektivets Øyvind Hansen reagerer sterkt på ytringen fra Bymisjonens virksomhetsledere Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, som skriver at "vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering."

"For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri.  Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn.  Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende," skriver Øyvind Hansen.

Hvordan ser du på dette? Benytt gjerne kommentarfeltet.

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

Tid for offentlig beklagelse: 5000 døde av overdoser

"Parolen under global drug-day sist uke lød “Support, don’t punish”. Det er hele poenget.

Siden det første overdosedødsfallet i 1977 har 5000 mennesker omkommet av overdoser i Norge. Helsedirektør Bjørn Guldvog kalte nylig dette en skam for velferdsstaten, og statssekretær Kjell Erik Øie i Helse- og omsorgsdepartementet uttalte i Aftenposten (24.6) at Regjeringen arbeider med en femårig nasjonal strategi for å forebygge og hindre overdosedødsfall.

Det er bra at myndighetene innrømmer et ansvar for å redusere overdosedødsfallene i Norge. Vi mener dette burde skjedd tidligere og er urolige for at Norge fortsetter å ligge på Europatoppen når det gjelder narkotikadødsfall. De høye tallene henger selvsagt sammen med injeksjonskulturen i Norge, men vi tror det også skyldes en uheldig sammenkobling av helse og juss. Jussen står både i veien for skadereduserende tiltak, og den legitimerer politiets fortsatte jag og fengsling av narkotikabrukere.

Vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering.

Vi håper på en bred helse- og sosialpolitisk plattform som vedgår at krigen mot narkotika har hatt store menneskelige kostnader, og at vi snart får en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført," skrev Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon, i en Klassekampen-artikkel forleden dag.

Hvordan ser du på dette?

Trenger Oslo overdoseteam?

Stein Asthøy, leder av Fagforbundet i Oslos forening Helse Sosial og Velferd, er bekymret for kommunens arbeid mot overdose: "I dag er dette arbeidsfeltet helt forlatt, ansatte som jobbet på denne oppgaven var rimelig fortvila gjennom den gradvise nedtrappingen, og etter hvert helt nedleggelse av dette tilbudet. Ved Oppsøkende tjeneste var man innrettet for akutt arbeid med offentlig beruselse, overdoser og andre akutte tilstander blant byens rusbrukere, også hjemmebesøk ble høyt prioritert.

Etter hvert er overdosearbeidet til avdelingen kuttet helt ut, og tenking rundt akutt arbeid også nedprioritert til et absolutt minimum. Det tas nå akutthenvendelser dersom man ikke har annet å gjøre. Dette kommuniseres også ut, slik at de som henvender seg i forhold til denne problematikken fort avlæres fra å henvende seg," skriver Stein Asthøy blant annet.

Hva er andres erfaringer og synspunkter på dette?

Lønn som fortjent og Jobben: Gode arbeidsmarkedstiltak

Lønn som fortjent og Jobben: Gode arbeidsmarkedstiltak

Frelsesarmeens prosjekt Jobben og Kirkens Bymisjons prosjekt Lønn som fortjent er flotte prosjekter.

Bymisjonen presenterer sitt prosjekt slik: "Lønn som fortjent (LsF) er et arbeidstiltak som siden 2004 har tilbudt arbeid for mennesker med rusrelaterte problemer. LsF en arena der de får oppleve verdien av lønnet arbeid og representerer også et alternativ til prostitusjon, tigging og kriminalitet."

Frelsesarmeen presenterer sitt prosjekt slik: "Jobben startet opp i Oslo i 2005, og er et samarbeid med Oslo kommune. Det viktigste formålet er å gi deltakerne meningsfylte dager, og å redusere behovet for rus. Siden starten har mange i prosjektet blitt rakere i ryggen. En bonuseffekt er økt anerkjennelse fra samfunnet forøvrig."

Jeg er glad for at vi i bystyrets finanskomite fikk på plass en halv million i ekstrabevilgning til hver av prosjektene, og som blir banket igjennom - enstemmig - i bystyret onsdag.

Hovin Omsorgssenter: Byråden bøyde av

Hovin Omsorgssenter: Byråden bøyde av

I går tok jeg opp i bystyret det forhold at byråd Anniken Hauglie hadde besluttet at beboerne ved Hovin Omsorgssenter, i påvente av innflytting i nye lokaler, skulle spres rundt på ulike andre bo- og omsorgsinstitusjoner. Og parallelt var det innført inntaksstopp ved alle de samme institusjoner, med store konsekvenser for andre rusavhengige med sterkt behov for plass.

Mitt enkle spørsmål til Byrådet i gårsdagens bystyremøte var: Går det ikke an å vise litt smidighet og menneskelighet? Byråd Anniken Hauglies svar var særs byråkratisk, og viser nok at her risikerte rusavhengige å bli flyttet rundt som pakkepost.

I går ettermiddag blogget jeg om saken, med konsekvens at mange etterhvert aktiviserte seg. Og i løpet av dagen i dag kom meldingen: "Beboerne ved Hovin omsorgssenter flyttes likevel ikke til et midlertidig oppholdssted i sommer. Det er i dag besluttet at de kan bli boende på Økern til de flytter til Adamstuen i høst."

Da er den saken løst! Takk til dem som gjorde meg oppmerksom på saken, og ba om bistand.

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Bystyret sa nei til velferdssenter for rusavhengige

Et klart bystyreflertall stemte i går ned mitt forslag om at "Oslo kommune oppretter, i egen regi eller i samarbeid med en ideell organisasjon, et velferdssenter for rusavhengige." Kun SV og Miljøpartiet De Grønne stemte for forslaget.

"Det finnes et bredt spekter av ulike rustiltak i Oslo, med forskjellig grad av krav til rusfrihet. Men som vi som mennesker her i bystyret har forskjellige behov, er også de rusavhengige som gruppe svært forskjellige.  Dette forslaget er at vi framfor å jage sjuke rusavhengige rundt i gatene bør de tilbys et innendørssted. Der kan man få på plass arbeids- hjelpe- og rekreasjonstiltak som delvis også kan driftes av brukerne selv.

Et innendørs velferdssenter vil bidra til økt selvopplevelse av verdighet for en svært marginalisert gruppe, samtidig som gruppa ikke er til hinder eller sjenanse for andre. Et velferdssenter for rusmiljøet signaliserer at Oslo er for alle," sa jeg blant annet da bystyret behandlet forslaget.

Hovin omsorgssenter: Rusavhengige som pakkepost

Hovin omsorgssenter: Rusavhengige som pakkepost

“En mann mistet livet og fire andre er skadd, tre av dem livstruende, i en brann i et omsorgssenter for rusmisbrukere i Oslo natt til torsdag. Mer enn 30 beboere ble evakuert etter at det begynte å brenne i Hovin rehabiliterings- og omsorgssenter i Oslo like før klokken tre natt til torsdag.” Dette var en TV2-melding 15. april for 3 år siden. En opplagt svært traurig opplevelse for beboerne.

De noen og tredve rusavhengige er midlertidig plassert på Økern sykehjem. Planen er at de nå skal flyttes til tidligere Adamstuen Omsorgssenter. Innflyttingsdato var 1. juli, og dermed kunne det bli en smidig overgang fra Økern. Men så er nødvendig oppussing noe forsinket, og de kan først flytte inn i midten av august.

Men da skal byråden ha besluttet at de må ut av Økern sykehjem og midlertidig spres omkring på andre rusinstitusjoner. De får ikke lov å bli værende i sin nåværende bolig de nødvendige 6 ukene. Jeg undres på hvorfor de rusavhengige skal påtvinges denne nye, svært traurige, opplevelse. Splitte opp et fungerende personfellesskap. Skal Økern pusses opp må det da kunne skje etappevis hvor en begynner i andre deler av den store blokka, og om andre skal overta bør de kunne være litt fleksible på overgangsordninger.

På grunn av denne forsinkelsen er det inntaksstopp på de andre omsorgs- og rehabiliteringsinsitusjonene i Velferdsetaten. Dette gjør at man ikke får folk inn fra lavterskeltilbudene som kanskje lenge har ventet på plass. Kapasiteten på lavterskeltilbudene (døgnovernatting) er allerede sprengt og mange må allerede nå gå ute fordi det er for få plasser. Det kan bli verre.

Mitt enkle spørsmål til Byrådet i dagens bystyremøte var: Går det ikke an å vise litt smidighet og menneskelighet? Byråd Anniken Hauglies svar var særs byråkratisk, og viser nok at her risikerer rusavhengige å bli flyttet rundt som pakkepost.

Rus: Krav om bydelsgaranti gjør at rusavhengige ikke får ønsket hjelp

Rus: Krav om bydelsgaranti gjør at rusavhengige ikke får ønsket hjelp

Rusfeltet, i dette tilfelle Kirkens Bymisjons institusjon Holmen, har svært uheldige erfaringer med kravet om at de som legges inn skal innhente garanti for bydelsbetaling.

Henvisninger om korttids innleggelse kommer direkte fra klientene, fra behandlingsinstitusjoner i TSB og/eller fra avgiftningsenhetene på Aker sykehus. For å få innleggelse på Holmen forutsettes det at NAV Sosial gir garanti for bydelsbetaling på 280,- kroner per døgn, noe de erfarer gir en del uheldige konsekvenser for aktuelle søkere som ikke allerede er sosialklienter. Konsekvensene er:

- at alle aktuelle søkere som ønsker innleggelse må bli sosialklienter

- at aktuelle søkere faller fra i søkeprosessen fordi de ikke ønsker å bli sosialklienter

- at aktuelle søkere faller fra i søkeprosessen fordi de ikke klarer/orker å skaffe til veie all dokumentasjonen mange sosialkontor krever for å behandle søknaden (ofte mens de er innlagt avgiftning på Aker sykehus og derfor i en dårlig psykisk og fysisk helsemessig form)

- at noen sosialkontor avslår søknaden om bydelsgaranti fordi søkere enten har for god økonomi og/eller har egen bolig

Systemet med bydelsbetaling var nok fornuftig da sosialtjenesten hadde et lovpålagt ansvar for hjelpetilbudene til rusavhengige (etter Lov om sosiale tjenester). Men etter rusreformen og ny helse- og omsorgslov virker kravet om bydelsbetaling lite hensiktsmessig. I alle fall erfares det at det får uheldige konsekvenser for mange i Oslo. Folk som er økonomisk selvhjulpne (fordi familien hjelper dem, de er i arbeid og/eller har trygd eller arbeidsavklaringspenger), vil i mange tilfeller ikke få bydelsgaranti. Erfaringen er at en del aktuelle søkere faller fra i søknadsprosessen fordi de enten ikke ønsker å bli sosialklienter og/eller fordi de opplever det er for krevende og omfattende å skulle skaffe til veie all dokumentasjonen sosialtjenesten krever før de evt. vil vurdere om de skal gi vedkommende en bydelsgaranti. Det virker også paradoksalt at Oslo kommune krever at folk må bli klienter i sosialtjenesten for å få en innleggelse ved en rusinstitusjon. Paradoksalt at f.eks. Holmen både skal være et hjelpetilbud til folk som står i fare for å miste jobben samtidig som det kreves at de må bli sosialklienter for å kunne motta hjelp for sine rusproblemer.

Konsekvensen er at mange som sårt kunne trengt et korttidsopphold ikke får det fordi de administrative prosedyrer gjør at folk gir opp underveis, eller blir avvist. Jeg tar spørsmålet opp med Byrådet, som skal besvares overfor bystyret.

Hva er andres erfaringer?

 

Et overdosedødsfall skjer som oftest på en bostedsadresse

I en artikkel nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health skriver flere rusforskere at de fleste av overdosedødsfallene i Oslo i perioden 2006 til 2008 skjedde på en bostedsadresse, ikke ute på åpen gate.  Det var flest menn i 30-årene som døde, typisk av blandingsoverdose med heroin. Men i tillegg fantes undergrupper som personer uten bostedsadresse i Oslo, kvinner, og personer som nylig var løslatt fra fengsel eller utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjon.  Dette er interessante opplysninger, og jeg spør: Hvilke konsekvenser har dette for innretning av hjelpetiltak? Og har vi tatt konsekvensen av dette?

I en artikkel nylig publisert i Scandinavian Journal of Public Health skriver flere rusforskere at de fleste av overdosedødsfallene i Oslo i perioden 2006 til 2008 skjedde på en bostedsadresse, ikke ute på åpen gate.

Det var flest menn i 30-årene som døde, typisk av blandingsoverdose med heroin. Men i tillegg fantes undergrupper som personer uten bostedsadresse i Oslo, kvinner, og personer som nylig var løslatt fra fengsel eller utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjon.

Dette er interessante opplysninger, og jeg spør: Hvilke konsekvenser har dette for innretning av hjelpetiltak? Og har vi tatt konsekvensen av dette?

Oslos dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige

dagligvarebutikker selger alkohol til mindreårige

Mindreårige fra organisasjonen Juvente har oppsøkt 59 av Oslos dagligvarebutikker for å sjekke hvorvidt butikkene følger lovbestemmelsene om ikke å selge alkohol til mindreårige. Og resultatet er slett ikke bra nok: I 11 av butikkene gikk det helt greit for mindreårige å kjøpe alkohol.

Det siste året har det blitt gjort mye for å gjøre det vanskeligere for mindreårige å kjøpe alkohol. Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding. Der står det at de skal: ”Etablere en nasjonal norm/standard for god kontrollvirksomhet”, gjennom en veileder tilkommunene. Regjeringen skal også utvikle en ny forskrift med nasjonale krav til kommunenes reaksjoner ved brudd på alkoholloven. ”Forskriften skal bidra til at faktiske regelbrudd som overskjenking og diskriminering i større grad møtes med en reaksjon.”

Vi har klart en jobb å gjøre når hele 19 % av de undersøkte dagligvarebutikkene i Oslo solgte alkohol til mindreårige.