Et viktig poeng der Ivar. (Som vanlig).
Det å skulle vrenge sjela gang på gang til fremmede mennesker i håp om å få den hjelpen som er nødvendig er så uverdig og belastende at det virkelig er på tide om elektronisk pasientjournal nå blir innført. Men - såvidt jeg forstår er ikke dette innført i hele landet?
Det er jo like viktig innen NAV som innen helse-sektoren egentlig.

Det at narkomane i tillegg ofte har en svært dårlig hukommelse iallefall periodevis gjør det jo heller ikke enklere. Dette er med på å gjøre dem lite troverdig, mens dokumentasjonen altså ligger der i en eller annens mappe gudene vet hvor. Sukk . . .

Dette er litt av en verden...
Desto mer jeg leser, desto mer rystet blir jeg. :-/
Jeg trodde en gang, for noen måneder siden, at narkomane hadde akkurat samme helsetilbud som meg...
og at et diiiigert hjelpeapparat sprang ut for å ta imot med åpne armer når de narkomane ville slutte.
Pinlig å være så blåøyd...

NAV holder vel på vei, men de er ikke helt på plass. Det er jo fremdeles noe som tror at sikkerheten er bedre i posten enn på den elektroniske landeveien.

Her sto det ingen verdens ting om personvern.
Har de ikke noe system som loggfører hvem som er inne i journalen, slik at snoking kan bli avdekket? Eller er de like ille som NAV her?

Det her norske opphenget med journalføring og lesing er akkurat grunnen til at jeg aldri og jeg mener aldri har oppsøkt helsetjenesten i Norge. Det jeg mener om journallesing er at den i de aller fleste tilfellene forhindrer leger i å stille riktige diagnoser basert på faktiske omstendigheter fordi de diagnostiserer ut fra en intellektuell analyse av journalen kombinert med en meget overfladisk undersøkelse. Den nye diagnosen går da inn i journalen og slik blir det hele en selvforsterkende sirkel. Om jeg noen gang i framtiden får for meg å studere medisin for å åpne en egen klinikk så blir det rutine at hver journal destrueres ved avsluttet pasientforhold, om pasienten ønsker det eller ikke. Hvis datamaskiner brukes blir det forbud mot nettverksdrivere på disse maskiner og i hvert fall ikke snakk om oppkobling mot helsenett som jeg ser på som en ekstremt farlig sak. Det er garantert flere som dør av dagens journalføring som det en gang i tiden døde av mangel på sådan. Dette gjelder spesielt på områdene rusomsorg og psykisk helsevern, d.v.s. for pasienter som har vært i kontakt med disse uansett hva de søker behandling for. Jeg har jobbet med rusmiddelbrukere, flyktninger og psykiatriofre siden 1983 og jeg har sett titals på titals eksempler på dette.. Ellers går jeg ut fra at du er inneforstått med at datalagret informasjon er særdeles lett å få tilgang til for uvedkommende, og da snakker jeg ikke om private hackere o.l. men om myndighetsinstitusjoner og nasjonale og utenlandske politi og etterretningsorganisasjoner. Skillelinjen mellom disse og multinasjonale finansinstitusjoner (som eier og kontrollerer de norske) holder også på å bli visket ut, og byråkratiet styres jo i Norge direkte av politikere som ofte har gått veien fra lokalt næringsliv via lokal politikk til nasjonal politikk. Spør du meg så er det ikke lenge til absolutt alle med litt makt eller penger har adgang til de aller fleste offentlige registre med veldig liten anstrengelse, og at Kirkens Bymisjon og kanskje andre NGO slenger seg på den her bølgen oppleves av meg som et tegn på skremmende ignoranse over absolutt hele linjen.

Så TENK da de som må leve med dette daglig..Vi kan nok riste på hodet, her vi sitter i vår lune stue,,men det er ikke lenge siden jeg levde slik,,Det jeg har nå,,har jeg ordnet alene..

Fin utvikling. Mindre papirbyråkrati er en bedre og mere effektiv tilnærming til å kunne hjelpe bruker på en best mulig måte.

Den kommunale rusomsorg har brukt elektronisk pasientjournal i mange år.

Jeg er så hjertens enig i en kommentar over her, at en lege kun ser journalen ,uten å stille ny diagnose..De hopper på det som journalen fastslår eller antyder,,noe som var aktuelt kun da den ble skrevet..La ALT følge pasienten, og la pasienten ha kontroll med egen medisinske utvikling. MEN enda opplever jeg at de i dag, kan sjele mer til en gammel journal, enn å stille ny diagnose..Skal økonomi, sykehusvalg,diagnose og evnt, rehab være det som må til i en velykket behandling, bør vel en mer oppdatert diagnose stilles som et samarbeide mellom Helsevesen og pasient..Gapet er for stort,,innsyn vanskelig gjøres, all dialog foregår over hodene på pasientene og konklusjoner stilles uten samtykke eller godkjenning fra pasient..Sier man at en kan få sin sak, belyst av flere leger, hvilken nytte skal de ha av en gammel journal uten oppdateringer eller samtykke.? All medisinsk historie tilsier en oppgradering til pasientens beste samt et system med logg-føring og antydning ,kontra dagens omfattende journal-føring.

Det er sikkert fint med norskprodusert, men alle har vel hatt elektronisk journal i noen år nå?

I spesialisthelsetjenesten er journalen rett nok tilgjengelig på flere tjenestesteder. Men hvis du vil se noe mer enn navnet på pasienten, må du logge deg på med navn og skrive inn hvorfor du trenger tilgang til denne pasientens journal før du får åpnet joournalen. Dermed kan både sykehusets kontrollorganer og pasienten selv sjekke i ettertid at du faktisk hadde noe der å gjøre.

Det å sørge for at pasienten skal slippe å fortelle hele livshistorien og rushistorien sin om og om igjen har ingen ting med typen journalsystem å gjøre, men om behandleren gidder å lese det! Å "diagnostisere ut fra en intellektuell analyse av journalen kombinert med en meget overfladisk undersøkelse" har heller ikke noe med typen journalsystem å gjøre, men er rett og slett uforsvarlig - og forhåpentligvis sjelden - behandling.