Rus

Er alt prøvd i rusomsorgen?

Er alt prøvd i rusomsorgen?- Altfor mange med rus og psykiatriproblemer får ikke dekket sitt behov.

- Heroinutdeling forverrer situasjonen for misbrukerne.

- Det må etableres nok behandlings- og rehabiliteringsplasser

Dette er hovedpunktene i en kronikk av den nye sosialbyråden i Oslo, Anniken Hauglie (H). Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt hun står for, men merker meg at hun går tungt inn i saksfeltene og har konstruktiv tilnærming til løsninger.



Er alt prøvd i rusomsorgen? 

Av Anniken Hauglie, sosialbyråd i Oslo (H)
 

En kveld jeg var ute og gikk med Uteseksjonen i Oslo kom jeg i snakk med ”Christian”, en gutt på 23 år fra et sted utenfor Oslo. Han deltok i legemiddelassistert (LAR)-behandling men hadde ”sprekt”.

Samtalen ga grunn til refleksjoner. Jeg synes han var for ung til å delta i LAR, men må tro det var medisinske grunner til det. Da jeg spurte om hva behandlingen gikk ut på, utover å få legemidler, fortalte han at han perlet armbånd og laget makramé.

På spørsmål om han hadde valgt dette selv, og om det var givende, var svaret nei. Han synes det var sosialt, men kjedelig. Han hadde ønsket et håndverk men endte opp i sygruppa.

Hans interesse var musikk og lydteknikk.  Jeg skal like å se ham rehabilitert, men jeg overraskes ikke om jeg møter ham igjen på gata. Dessverre.


Nedslåede

Like før traff jeg ”Thomas” på en statlig spesialisert behandlingsinstitusjon. Jeg var der som privatperson, og fikk se en side jeg ikke ville hadde sett som byråd. Riktignok fikk jeg bare høre pasientenes versjon, og ja, jeg vet at pasientgruppen, som gruppe, har brukt mye av livet på å manipulere sine omgivelser. Like fullt var det nedslående.

Mesteparten av tiden så ut til å bli brukt til å kjede seg; det var få om noen fritidsaktiviteter og få aktiviteter som hadde som mål å skape endring i livet etter oppholdet. Jeg ble fortalt at de ikke søkte jobb eller utdanning, og det var få forberedelser til å bo. Ikke engang maten fikk de lage selv – til tross for at de hadde et moderne kjøkken, som en gang ble brukt for å øke evnen til å klare seg selv.  Treningsleilighetene var solgt.

I april la Riksrevisjonen frem en rapport om oppfølging av og kvalitet i private institusjoner innen statlig spesialisert rusbehandling. Den er ikke lystig. Det mangler nødvendige nasjonale retningslinjer og veiledere for tjenestetilbudet, og overraskende mange pasienter får ikke utarbeidet individuell plan. Konklusjonen var at manglene kan ha store konsekvenser for pasientgruppen. Jeg ser ikke bort i fra tilsvarende resultater dersom de offentlige institusjonene ble undersøkt. Ventetiden til rusbehandling er lang og antallet behandlingsplasser er for få. Etter mitt private besøk er jeg dessuten usikker på hva pasientene egentlig venter på.


Har vi prøvd alt?

Et gjentagende mantra i debatten er at ”vi har prøvd alt, men ingen ting nytter”. Konsekvensene er økende resignasjon og apati i befolkningen og i hjelpeapparatet; terskelen for LAR reduseres og flere tar til ordet for utdeling av heroin. 

Stoltenberg-utvalget ønsker naivt nok å statliggjøre rusomsorgen enda mer. Deler av utvalget går også inn for heroinutdeling.

Dette er en farlig utvikling som forverrer situasjonen for misbrukerne og som vanskeliggjør det forebyggende arbeid. Det vi heller må debattere er hvordan vi skal få nok behandlings- og rehabiliteringsplasser, hvordan kan vi sette ”Thomas” og hans medpasienter i stand til å skape et bedre liv etter utskriving, hvordan tette avstanden mellom statlig og kommunalt hjelpeapparatet og hvordan etablere aktiviteter som er meningsfulle nok til at ”Christian” velger aktiviteter fremfor heroin.  For det er mulig!


Bystyremelding om rusomsorg.

Byrådet har lagt frem en bystyremelding om rusomsorgen i Oslo. Den beskriver både tilbudet som finnes, men også hva vi skal gjøre fremover.  Alt for mange med alvorlige rus og psykiatriproblemer får ikke dekket sine behov eller innfridd sine lovfestede pasientrettigheter. Byrådets mål er derfor tilrettelagte boliger i alle sykehussektorene, og vil invitere staten til et tett samarbeid, for å oppnå dette.

Oslo har startet opp et pilotprosjekt for å sikre systematisk gjennomføring av resultatundersøkelser, i første omgang med søkelyset på klientene i rehabiliteringsinstitusjonene. Hensikten er å fremskaffe bedre dokumentasjon og gi et sikrere datagrunnlag. Vi skal vite hva som virker.

Rusreformen ga rusmiddelmisbrukerne status som pasienter på linje med alle. Byrådet vil imidlertid gjennomgå situasjonen for de som venter på behandling, utrede om tilbudet er i tråd med deres behov, og vurdere eventuelle tiltak i kommunal regi som kan ivareta dem bedre.  Oslo skal også etablere et nytt tiltak rettet mot de yngste som er i ferd med å utvikle et alvorlig rusproblem.  

Flere tar til orde for økt politisk styring og koordinering av organisasjoner og hjelpetilbud. Jeg har derfor bedt Rusmiddeletaten om å invitere organisasjonene til et møte hvor økt styring og kontroll vil stå på dagsorden.  Oslo skal gjøre enda mer for å bedre rusomsorgen.  Men det må også staten. For alt er ikke prøvd.  

(VG 17. juli 2010)

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her


Kommentarer   

0 #1 Nikolai Torp Dragnes 21-07-2010 12:57
Hun mangler grunnleggende innsikt i hva morfin/heroin avhengighet er. Hun har ikke noe referansegrunnl ag og ser bare folk som er på en eller annen rus hun anser som noe som piller i vanskelighetsgr ad å slutte med.

Kan hende det faktum at bare 5% av de som har gjennomført avrusning og behandling klarer å ikke begynne med heroin igjen vekker henne. Noen må forklare psykiatrien bak morfin/heroinav hengighet for henne, for mantraen om behandlingsplas ser er tøvete, problemet er ikke psykologisk, men fysiologisk.

Spørsmålet er om noen finnes til å forklare henne forskjellen på opiatavhengighe t og alle andre avhengigheter (dopaminavhengi gheter) og at det er smerte ikke lyst som driver heroinavhengigh et. Og at smerte er det ingen tanker, følelser eller medisiner - utenom opiater, som kan lindre.

Dette er bare mer av det samme gnålet vi har hatt siden 70-årene og det har drept tusenvis, i stedenfor å innse at alle opiatene er medisiner, og at det finnes ikke noe alternativ. En institusjon kan ikke stanse smerte i hjernen, det er simpelt hen like dumt som å påstå at det ikke finnes noen hjerne. Nei, gi oss en rusbyråd som i hvert fall har vært avhengig.

Og hvorfor er heroin verre enn subutex eller metadon? Både subutex og metadon er giftige og vanskeligere å slutte med enn heroin. Hadde det vært så enkelt at subutex og metadon fungerte som et substitutt så hadde *alle* heroinister brukt dette i steden for. Jeg har aldri møtt en eneste heroinist, og jeg har møtt hundrevis som ønsker å være avhengig av heroin.
0 #2 Liv Hammerstad 21-07-2010 13:30
Det var forsåvidt et innsiktsfullt innlegg i debatten. Dessuten overraskende til å komme fra Høyre. Det blir ikke lavere skatt av det, eller mindre off. virksomhet (hvorfor skal rusmisbrukere avspises med et helsetilbud på anbud?). Det er et skrikende behov for behandlingstilb ud, og ikke minst ettervern med en viss kvalitet på bolig, attføringstilta k og sosiale tiltak. Hvis man begynner å tenke på det, er det ikke til å unngå å oppdage at noen av de sykeste pasientene står i køer som ikke de dårligst prioriterte ellers, ville funnet seg i. Løsningene er ikke enkle, det er mye upløyd mark, men det Hauglie peker på, er det åpenbart nødvendig å gjøre noe med hvis man skal lykkes. Svikten i oppfølgingen er ikke ukjent, men det må kanskje til at noen utenfor rusomsorgen ser det urettferdige og mangelen på oppfyllelse av pasientrettighe ter. Hauglie bør få støtte i dette.
0 #3 Haakon 21-07-2010 14:27
1. Ønsker narkomane å slutte som narkomane ?
Mange forstå-seg-påer e mener det er opplagt, men om du spør de rusa selv så er rusen det beste de vet i hele verden og har ikke lyst til å kutte den ut i det hele tatt!

Da er spørsmålet : Hvordan får man en som ikke vil slutte til å slutte. Det er sikkert noen røykere her, eller x-røykere. Kan dere fortelle meg hvordan dere vil slutte uten å ha lyst til å slutte ? Eller kanskje det er noen med erfaring fra slanking her. Kan dere fortelle meg en suksessfull metode å slanke seg på uten å ha lyst til å slanke seg ?
Det eneste jeg kan tenke meg er tvang. At en røyker blir lagt inn et sted og ikke har tilgang til røyk. At en som skal slanke seg blir tvunget til å være et sted og gjennomføre et program. Jeg tror ikke noe på det. For - siden røykeren og slankeren ikke ville slutte, er det da ikke bare å starte når man kommer ut ?

Hvorfor skal dette være annerledes for narkomane ?

2. Psykriatri. Ja - dette er et problem. De rødgrønne lovte i valgkampen 2005 tidenes satsing på psykriatri. Og vi ser de løy igjen.
5 år har gått. Jeg har ei venninne med problemer og har hatt det i 8-9 år og tro meg. Ikke noe har skjedd. Hun blir fremdeles bare sløvet ned med medisiner så hun ikke skader seg og ikke klager.
8-9 år som ung ufør. Sikkert billigere og mer fornuftig for staten enn å gi henne det hun trenger!!!

De narkomane har en ekstrem stressituasjon. De har oftest ikke sted å bo, de blir jaget, de har ikke penger til stoff, mister venner, frykt for å dø hver gang de setter skudd osv.

Gjør et eksperiment. Et tankeeksperimen t hva statlig utdeling vil bety :
Penger til stoff : Problem løst
Frykt for å dø hver gang de setter skudd : Statlig stoff vil være testet og skjansen for OD vesentlig mindre.
Mister venner : Se over
Sted å bo : Nå man har økonomi pga gratis stoff kan man opprettholde bosted.
Bli jaget : Problem løst

Saken er altså : Man kan fortsette å nedverdige de narkomane. Eller vi kan gi dem livskvalitet.
Vi kan lukke øynene å se på OD dødsfall, eller vi kan kontrollere stoffet.
0 #4 Lars Hoem 20-09-2010 18:04
For å si det sånn så begynner hunn med blanke ark å tegne stifter, jaggu litt av en jobb å ta fatt på. Tenk bare på en relativt liten gruppe, de som sitter i fengsel å aldri burde vært der av disse grunder. Alle med ett langvarig rusmissbruk bak seg, faller inn unnder denne gruppen. Men i 30 år har behandling vært hva som helst, de aller færreste steder har tatt tak i dette. Som jeg kaller en følelsesykdom, å heller jobba i fjøset eller skauen. Vi har mye å vinne på kvalitativbehan dling, når den blir etterspurt å ikke når du ligger i grava.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode