|
Rus
|
|
lørdag 24. juli 2010 03:12 |
Det er grunn til å berømme helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen når hun gir 323 millioner til norske kommuner for å styrke rusarbeidet. Hun vil satse på å gjøre det tiltaksapparatet som finnes bedre og sterkere. Oslo kommune, som er en god samarbeidspartner for Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, får 50 millioner, skriver Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus.
Honnør til helseministeren
Av Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver ved Senter for rus- og avhengighetsbehandling, Oslo Universitetssykehus
Det er grunn til å berømme helseminister Anne-Grete Strøm Erichsen når hun gir 323 millioner til norske kommuner for å styrke rusarbeidet. Hun vil satse på å gjøre det tiltaksapparatet som finnes bedre og sterkere. Oslo kommune, som er en god samarbeidspartner for Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus, får 50 millioner.
Innsatsen styrkes
Nå kan innsatsen styrkes, da blir det bedre helhetlige tjenester for pasientene i Oslo. Vi skal ikke konstruere en særomsorg på siden av det etablerte. Vi skal ikke lage døgnåpne sentra for «mottak og oppfølging» over hele landet, slik Stoltenberg-utvalget foreslår, som skal ta over kommunenes og spesialisthelsetjenestens ansvar for pasienter med stor sykelighet og sammensatte problemer.
Felles ansvar
I 2004 fikk spesialisthelsetjenesten ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Det var et paradigmeskifte som befestet at utredning, behandling og oppfølging av pasienter med ruslidelser er et felles ansvar for alle nivåer i helse- og Velferds-Norge.
Rus er en sterk makt. Den som skal endre livet må ha sterk motivasjon og utholdenhet.
Det kreves stor innsats over tid, gjennom år. Man kan få inntrykk av at rusproblematikk bare dreier seg om bruk av illegale rusmidler, i første omgang heroin. Slik er det jo ikke. Men et samfunn skal måles på hvordan det tar seg av de som ikke får den hjelpen de trenger, derfor er det helt riktig å bygge opp kommunale tjenester for dem som trenger dem mest. Ingen kan gå i gang med å endre livet sitt uten å ha et trygt sted å bo, en meningsfull hverdag og forutsigbar økonomi.
De kommunale helse- og velferdstjenester er ryggraden i vårt helse- og omsorgsapparat. Bare én av ti pasienter som trenger behandling for sykdom eller skade, behandles i spesialisthelsetjenesten. Slik er det også for pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. De er like forskjellige som pasienter med allergier, fordøyelsesbesvær eller psykisk lidelse. Ikke alle som bruker rusmidler er avhengige. Ikke alle ønsker å slutte helt. Mange som behandles for somatisk sykdom vet ikke at den er forårsaket av deres bruk av rusmidler. Alkohol er den tredje største årsaken til sykdom og død i den industrialiserte verden.
Det finnes ikke én type behandling som passer for alle. Hvem er det som kan avdekke et rusproblem? Hvor finner vi pasientene som har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, avhengighet? De mest synlige er de som setter sine sprøyter i portrom eller under broer i de store byene. De trenger stabil hjelp over tid, bosted, mat, behandling for sykdommer de har pådratt seg, hjelp til avgiftning. De trenger et akuttapparat som kan ta imot raskt. De er kanskje ikke i stand til en krevende utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten før de er i en mer stabil situasjon. De er ikke mange, men utgjør en viktig gruppe personer med alvorlige rusproblem. Det må aldri være tvil om at de skal ha profesjonell helsehjelp og nødvendige velferdstjenester.
Vanskelig å oppdage
De aller fleste personer med rus- og avhengighetsproblemer er det ikke så lett å oppdage. De mottar ikke sosial stønad. På mandager kommer de sent på jobb, bruker egenmelding eller sykemelding. Mange sover dårlig og kan ha problemer med nervene. De bruker sovemedisiner og beroligende piller. De har vært på legevakten mer enn én gang i helg eller høytid. Noen ser det: Natteravnene, helsesøster, kolleger, personalet på utesteder i byen. Familien er bekymret, venner også. Disse personene trenger at noen oppdager dem, at noen tar affære og spør. Fastlegen må beherske enkle metoder som avdekker et rusproblem. Spesialisthelsetjeneste må være tilgjengelig med utredning og behandlingstilbud.
Stort ansvar
Primærhelsetjenesten har et stort ansvarsområde og mange oppgaver. Fastlegeordningen sikrer alle en egen lege som representerer kontinuitet. Forutsetningen for at primærhelsetjenesten skal kunne ivareta kronisk syke pasienter med kompliserte og sammensatte problemer, er at spesialisthelsetjenesten tar sin del av ansvaret for pasienten og er tilgjengelig. Dette gjelder utredning og behandling av pasienter, men også kontakt med fastlegen for veiledning og råd.
Trenger flere spesialister
Det rusmedisinske fagfeltet har i flere år vært opptatt av kvalitet og fagutvikling på spesialisthelsetjenestenivå. En slik tjeneste uten spesialister er et paradoks. Legeforeningens landsstyre har med et overveldende flertall anbefalt å opprette en spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Nasjonalt råd for legespesialisering og legefordeling, og ledelsen i Helsedirektoratet har enstemmig gått inn for det samme. Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget støtter opp om forslaget.
Tiden er inne til å sette fart på rusopptrappingsplanen med økonomiske midler til kommunene. Så er det også på tide at spesialisthelsetjenesten bemannes med spesialister i dette viktige fagfeltet. Vi er mange som ser frem til at helseministeren setter standard og oppretter en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin.
(Aftenposten Aften 15. juli 2010)
Følg meg på Facebook her Følg meg på Twitter her
 |
For å være politisk korrekt så skal man sikkert finne noe å kritisere dette for også, men nå vil jeg beholde litt på gledefølelsen disse pengene gir (jeg er ialle fall glad), så jeg vil ikke gå inn i minste detalje for å dra ut noe negativt.
Det er også med stor glede jeg ser at forslaget om å opprette en spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin blir så godt mottatt. Jeg har hørt om dette siden noen av legene, på den gang Klinikk rus og avhengighet, sendte dette inn til Legeforeningen og hvor de håpet på positivt svar. Jippi- de er noen skritt nærmere mål ser jeg og jeg har stor tro på at de med sykdommen Avhengighetsyndromet skal få en langt bedre hjelp, når forhåpetligvis forskining og behandlig skal gå mer hånd i hånd.