Rus

Arild Knutsen rapporterer: Helhjertet jaging og straffing, halvhjertet rusomsorg

Arild Knutsen, selv tidligere rusavhengig med svært god kontakt med rusmiljøet i Oslo, tilbringer mye tid i Oslo sentrum for å bistå og støtte de Arild Knutsen rapporterer: Helhjertet jaging og straffing, halvhjertet rusomsorgrusavhengige.

Her er hans rapport for tilstanden slik den er akkurat nå. Det er en rå og brutal virkelighet han beskriver, og den viser først og fremst at det offentllige apparatet svikter, både på kommunalt og statlig hold.

Selv oppsummerer Arild slik: "Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman."
Les selv.


Arild Knutsens "rapport":

I går var jeg på Jernbanetorvet igjen. Delte ut brukerutstyr og hadde fine samtaler med folk i miljøet, blant annet om mulige veier ut av avhengigheten. En kvinne fortalte om diverse opphold på institusjoner. Hun hadde dessverre lite positivt å si om dem. Så kom det ei heroin-, pille- og alkoholavhengig kvinne som jeg har sett etter.

Hun kom seg så vidt over veien fra Oslo City, før to politimenn løp bort til henne, fortalte at de hadde sett henne dagen før og ga beskjed om at hun herved var bortvist fra området for 24 timer.

- Ja, what ever! Ropte hun og kom bort. Hun hadde alvorlige smerter i siden og kastet stadig opp blod. Vi gikk på 24sju, det døgnåpne lavterskeltiltaket i Dronningens gate.

På veien traff vi mange fra rusmiljøet. Politiaksjonen har sprengt miljøet utover store deler av Sentrum.

Og det er mange nye i miljøet. Ikke minst unge. Inne på 24sju var det nesten fullt, som vanlig. Tilstrømmingen dit er så stor at det trolig går utover deler av den konstruktive faglige innsats. Tiltaket får midler fra regjeringen, altså er det et statsfinansiert supplement til den kommunale rusomsorgen. Likevel blir de nedrent.

En ansatt fortalte at jobben er hjerteskjærende for tiden. Tilbudet de har til unge fra andre kommuner, er billett tilbake til sine respektive kommuner.

Etter en halvtimes tid var arbeidet med å skrive henvisning til sykehus i gang. Legen karakteriserte symptomene som kritisk, men dette er lang venting for den avhengige, som måtte ut en tur. Jeg gikk på kontoret, men ble snart oppringt av legen, som kunne fortelle at henvisningen var klar, men hun fikk ikke tak i pasienten.
Riktig nok: Telefonen var avslått.

24sju har bestemt seg for ikke å være oppsøkende, så jeg måtte ut for å finne henne.

Gry kommer fra ansvarsgruppemøte (med suksess! ) på Ski og blir med ut. Vi spør etter pasienten ved de mange ansamlingene rundt Jernbanetorvet, og deler samtidig ut utstyr. Heidi Horgen kommer og blir med på letingen. Vi ser tre politimenn, og jeg husker pasienten fortalte at den ene av dem er bekymret for henne. Så jeg spør de tre om de vet hvor hun er. De nærmest roper i kor at hun står borte på Plata og at hun ser etter meg, og at hun hadde spurt etter meg også dagen før.

Vi er begeistret og takknemlige for de behjelpelige politifolkene i det vi går tilbake til 24sju. Heidi, pasienten og jeg tar drosje til sykehuset. Innleggelsen er et faktum.

På vei tilbake til Jernbanetorvet ser to svært unge kvinner på Strøket. - Jøss, er de i prostitusjon? Utbryter jeg, men vi blir snart enige i at det bare ikke kan være tilfelle. Vi går videre nedover Karl Johan og der treffer vi et par heroinavhengige 19-åringer fra en annen kommune. De er sterkt preget av rusproblemene sine. Vi kommer i prat ved å tilby brukerutstyr. Hun sier hun har bodd 16 steder på 4 år, og flere av stedene er langtidsbehandlingsplasser. De sier de ikke får hjelp som par, men vil selvsagt ikke skilles ad.

Jeg fortalte at jeg har vært i samme situasjon og at det nok reddet mitt liv at jeg fikk behandlingsplass med min daværende kjæreste. De var overveldet av holdningen ettersom behandlingsapparatet kun (!) sier det motsatte.

Ytterligere behandlingsopphold skal være foreslått, men fått avslag av økonomiske grunner. Det unge paret sier de må oppholde seg i Oslo fordi det er for jævlig å bli gjenkjent i hjemkommunen. Politiet er fæle mot dem der de kommer fra, og dessuten risikerer de stadig å treffe både venner og familie. Han sier han føler seg utstøtt i hjemkommunen.

Vi snakker litt om paradokset i at man må trekkes til et sted stappet av folk, for å få være for seg selv.

Kostinntaket er det selvsagt så som så med, og de har ikke vasket seg på flere dager. Vet dere om et sted vi kan få oss en dusj? Spør de fortvilet. Dessverre har Frelsesarmeen allerede stengt, svarer vi, men vi spør om de ikke vil søke hjelp på 24sju. Der kan man få seg en dusj!

Nei, 24sju vil ikke hjelpe oss, sier de. De vil bare ha oss av gårde til hjemkommunen. Vi får ikke dusje eller sove der. De på 24sju sier det ikke kan gå an at de som er så unge og kommer fra en annen kommune kan sove der. Derfor hadde de sovet ved Kirkerista, rett ved Karl Johan, og det måtte de neste natt også.

Det går an!

Han hadde hatt en overdose i forrige uke, de var så vidt han overlevde.

Enda ei på samme alder kommer til. De får visittkortene våre og vi avtaler å møtes neste dag. Vi tilbyr å bistå på ansvarsgruppemøter etc.

Heidi og jeg går ned på Jernbanetorvet. Der treffer jeg en, som har et voksent barn som nylig har kontaktet meg, og meldt bekymring for tilstanden til sine foreldre. Vi blir stående lenge og snakke om mulige behandlingsopplegg etc.

Stadig flere kommer bort og vil ha utstyr, jeg henviser til Heidi som står like ved, for ikke ødelegge for den gode samtalen.

Da Heidi gir kokekar og filter til en, kommer politiet syklende bort og spør bryskt hva det er for noe. Den avhengige forklarer og jeg hører politimannen svare hånlig at han godt vet hva det skal brukes til.

Så skriker han til oss alle at han er dritt lei av å få meldinger om at det deles ut utstyr, fordi det kan likne på narkotikasalg.

Han foreslår at vi heller sniker oss rundt hjørnene med brukerne istedenfor å dele det ut åpenlyst – for at det ikke skal forveksles med narkotrafikk.

I en bisetning sier han faktisk at utdelinga er veldig viktig, og lovlig, før han truer oss med at han neste gang kommer til, ikke bare å stanse oss, men slå hardt ned på oss.

Hva er dette? Er det den rødgrønne regjeringens representanter som trakasserer og truer oss når vi driver skadereduserende og smitteforebyggende arbeid? Er det Politimester Gjengedals linje? Hvem har ansvaret for at folk jages vekk av å gjøre skadereduksjonsarbeid der det offentlige svikter? I andre land er dette en del av rusomsorgen, å gå ut og tilby nødvendig verktøy, og tilby hjelp.

Jeg skal ned på Jernbanetorvet og dele ut utstyr i dag. Dersom flere politifolk trakasserer og truer oss, går jeg til anmeldelse av dem.

Dette er den oppsøkende virksomheten fra den norske stat overfor hovedstadens vanskeligst stilte problembrukere.

En av demokratiets viktigste verdier er friheten til å leve livet i samsvar med egne idealer uten å risikere forfølgelse for disse.

På vei hjem gikk ferden via Strøket igjen og jo. De to små unge jentene var i prostitusjon, de sto der enda, og nå var flere kvinner kommet til. Vi hørte de snakket et Øst-Europeisk språk. Videre på min vei hjem så jeg klynger av folk sitte åpenlyst og injisere stoff, på fra før velkjente steder for den slags.

Litt utenfor allfarvei, men godt synlig fra flere steder – på avstand. Der griper ingen inn, for der ferdes få andre. Det som trigger politisk handlekraft i 2010 er stadig at de som anses som uverdige borgere er til sjenanse for de som anses som verdige borgere.

Den offentlige ruspolitikken, med den helhjertede jagingen og straffingen - og den halvhjertede rusomsorgen. Den er så rystende at det knapt finnes ord. Den er rett og slett inhuman.

Følg meg på Facebook her
Følg meg på Twitter her

Kommentarer   

0 #21 Anne-Brit Smedstad 06-08-2010 01:23
Gry: Jeg forstår ikke at Anne-Kat mener det. Det er jo ikke det hun sier. Og mener at hun nok dessverre har litt rett i det hun kommer med.....
0 #22 camilla 06-08-2010 01:26
...må bare si meg enig i det kenneth thon sier over her...
jeg er 26,oxo tidligere sprøyte narkoman...
det å dele ut gratis brukerutstyr er bare tøys...det blir jo "til rette lagt" for å være rusmissbruker.. ?!?!burde heller brukt de ressursene på å hjelpe folk til behandliing!!
DEN ENESTE MÅTEN Å BLI RUSFRI PÅ,ER VIRKELIG (kenneth sier),Å NÅ BUNNEN...
å bli rusfri er noe mn må ville selv...er mange som sier de vil..men da hadde de faktisk fått det til.alle kan klare det,så enkelt er det bare....men det trengs støtte å tiltak for folk etter behandlingen oxo...er ikke bare,bare å fungere "normalt" i samfunnet når man aldri har gjort det før..DET MÅ LÆRES....å hvem skal lære oss det?!
skal man få redusert anntall rusmissbrukere hjelper det ihvertfall ikke dele ut gratis sprøyter..greit det kanskje reduserer smitte...men ikke no mer enn det!

min redning var ungene mine som jeg var på vei til å miste..det var min BUNN...for meg var ungene det eneste jeg hadde å leve for!etter to år under tett oppfølging å to ukentlige urinprøver er jeg endelig rusfri
det er viktig å ha folk rundt seg som bryr seg å kke ser ned på deg..viktig å ha støtte fra fam å venner...selvom det er lett å skyve alle vekk.
mitt beste ordtak er: det man virkelig vil,får man alltid til.
0 #23 Kristi Kittilsen 06-08-2010 12:54
For en flott jobb du gjør for de "svake";-))) Takk for at vi har slike som deg her i verden!
0 #24 Lars Storaas 06-08-2010 19:29
Synd at så mange tidligere misbrukere ikke forstår nødvendigheten av sprøteutdeling, sprøyterom, medisiner og andre livsviktige tilbud til de som fortsatt lever med rusproblemer. Det er faktisk veldig mange som aldri kommer seg helt ut av misbruket og da synes jeg de fortjener å ha det så godt som mulig. Tror også at slike tilbud kan få folk til å føle seg mer verdt og skape motivasjon til å ønske å bli rusfri. Det som er viktig er at hver enkelt bruker får lov til å tenke ut selv hva som er best for dem. Folk må selv få bestemme om de har lyst til å gå gjennom et behandlingsoppl egg enten det er terapeutisk samfunn, Kristent, Bo og arbeidskollekti v, eller 12 trinns. Alle disse behandlingsform ene fungerer meget bra bare man får velge selv. Men de fleste må nok gå gjennom flere av dem og ta med seg det beste for å til slutt lykkes. Men veldig mange klarer ikke å komme seg ut av misbruket og må leve hele livet sitt i misbruk. Da er det viktig at de selv får velge åssen de skal bo, at de har rent utstyr og har steder å gå hvor de får oppleve masse kjærlighet og varme og ikke minst at de selv får velge hva slags medisiner de skal på. Dette er det sterke krefter av tidligere rusmisbrukere som motarbeider. SKAM DERE.
0 #25 Johan Wiqvist 06-08-2010 21:28
Det gjør meg litt trist at folk er "mot" utdeling av rent utstyr. Jeg er selv tidligere 'sprøytenarkoma n', å er veldi glad at det var enkelt å få tak på rent utstyr under den tid jeg brukte sprøyter.

Dere som mener på at det ska vare vanskeli at få tak på rent utstyr, trur dere at jeg da ikke brukt sprøyter av den anledningen?
Nå som jeg kjenner meg selv ganske så gott, så er jeg sikker på at jeg da hadde kjøpt brukt utstyr. Å da med sikkerhet dratt på meg flere sykdommer. Som i Stockholm, der er det en marknad for brukt utstyr, pumpe å nål selges for 50 kroner, å da kan du risikere å få hiv å hepatit på kjøpet. Er det bedre?

Er det ikke bedre at minimere risikon at få sykdommer for de som er aktive narkomaner?

For når folk en dag slutter, så må det vel vare bedre at de er så friske som muligt, enn at de har hiv å hepatit eller andre sykdommer.

Det er en oppførsel fra politiet som er veldi trist, at dem som prøver å hjelpe aktive narkomaner blir jaga bort på samme måte som narkomanerne selve.
0 #26 Ola Høyem 07-08-2010 02:45
Jeg må starte med å si at jeg ikke har greie på narkomani, bare alkoholisme. Jeg støtter og følger opp gruppen "Rusfritt Miljø" og det de driver med. De praktfulle menneskene som driver den gruppa trenger også flere som vil delta i forebyggende arbeid! Gi dem en hånd!!

Så til det som skrives og menes her. Dette er vanskelig, og det finnes nok ingen fasit for å hjelpe rusmissbrukere. Jeg har et noe ugreit forhold til "Human narkotikapoliti kk". Dette skyldes mange faktorer, og gir meg hodebry. Jeg kjenner jo personlig mennesker som bruker hasj på samme måte som andre bruker alkohol, og jeg ser jo at disse har det bra og ikke er avhengig av sine piper. Samtidig kjenner jeg også noen mennesker som aldri klarer å slutte med sin rus. Jeg støtter alle som bidrar til utdeling av brukerutstyr/hj elpemidler for til og med jeg forstår at dette er sykdomsforebygg ing. Har du fått hiv/hepatitt hvorfor i alle dager da slutte med å ruse seg?

Som alkoholiker har jeg problemer med å se at LAR-behandling har noe for seg. Skal alkoholikeren få vodka til frokost? Målet for behandling må vel være at man skal bli rusfri eller....??? Jeg ser på metadon for narkomane som vodka for alkoholikere og det er ingen løsning for noen!

Så noen ord om politiet i Oslo. Jeg vandrer ofte rundt på Plata og fortauet opp mot Byporten. Noen få av dem er slik jeg vil ha politiet (og jeg har opplevd dem selv). De prater med folk og forholder seg forholdsvis hensynsfulle overfor de tyngste brukerne. Desverre er det store flertallet av disse lovens voktere "rene bøller" som jager disse stakkarslige menneskene rundt omkring og skaper til dels panikk fordi de ikke får kjøpt sin helt nødvendige dose for dagen. Jeg fikk en gang tidligere i år et helt uakseptabelt svar på en henvendelse til politiet. Jeg spurte om hva de syntes om å gå rundt på Plata og fikk da følgende svar: "Det hadde vært greit hviss det ikke var for disse svina" så pekte han på de som sto der. Jeg så bare mange mennesker som han og meg, men han så tydeligvis noe annet. Jeg ble målløs (det er sjelden) og fikk ikke svart ham på denne uhyrlige uttalelsen. Etterpå har jeg funnet ut at dette bare var en representant for "det perfekte Norge" selvgodhetens og statusjagets hjemland!

Som tørrlagt alkoholiker (enn så lenge) har jeg mye å takke Blå Kors for, og jeg har derfor engasjert meg i frivillig arbeid på lavterskeltilbu det Blå Kors Kontaktsenter som i sommer har flyttet til nye, flotte lokaler i Møllergata 28. Mange av Kontaktsentrets brukere er i aktiv rus og noen ganger forsvinner de for oss, og vi prøver å lete etter dem. Inntil politiet aksjonerte på Plata var det på en måte lett å finne igjen noen av dem. Nå er det håpløst! De er jaget bort til ukjente steder og vi klarer derfor ikke å finne dem og hjelpe dem tilbake til oss. Vi har faktisk klart å hjelpe mange ut av sine problemer! Kan det være lov å spørre om politiet og helse- og sosialvesnet kan slutte å lage vanskeligheter for alle som er brukere, og ikke minst for oss som prøver å hjelpe. La rusmissbrukerne være i fred på Plata! Gi dem plenen å være på. Der forstyrrer de ingen (bare de som er nysjerrige)
0 #27 Brita Rønbeck Bølgen 11-08-2010 16:05
Ola: Det er flott at du er tørrlagt og at vi har hjelpetiltak for alkoholikere som fungerer her i Norge. Men her kan vi jo trekke linjen tilbake til den gang alkoholikere var kriminaliserte under løsgjengerloven . Da var det også tvangstiltak som gjaldt, fengselstraff og tvangsarbeid på Jæren, slik mange ønsker for narkomane i dag. Problemene med alkoholikerne ble først mindre etter at man sluttet å straffeforfølge dem, og la til rette for avrusning på frivillig basis samt diverse andre hjelpetiltak. Jeg tror vi er nødt til å gå samme veien for å få de samme resultatene med de narkomane. Hva tror du om dette?
0 #28 Ragnar Borge 21-09-2010 03:49
sammenlignet med andre land fremstår Norge som et paradis for rusmisbrukere. Her stiller staten opp med medisinsk personell og med forståelse og penger til folk som velger og ruse seg . Behandling er ikke noe man får, det er noe man må ta, og hvem gidder vel det så lenge livet som mibruker er utholdelig. De forskjellige organisasjonene som arbeIder for og bedre misbrukeres blir muligjørere for fortsatt misbruk ,og er sånn sett med på og forlenge lidelsene for mibrukere.Iden senere tid har disse organisasjonene arbeidet hardt for og få utdeling av gratis heroin.Jeg har observert at de smme organisajonene er heller uengaskjerte når det dreier seg om forebyggende arbeid. Jeg kjenner personlig flere heroinmisbruker e som har greid og bli rusfrie, både ved hjelp av selvhjelpsgrupp er og ved andre former for behandling.Et stort problem i den sammenheng er at leger og psykologer har liten kunnskap om rusmisbruk.Når det gjelder alkoholisme så bruker en metoder som ble utprøvd og forkastet iUSA på 1930tallet.En skulle trene opp kontrollfunksjo ner og lære og drikke-ruse seg kontrollert,med det resultat at tusevis av disse pasientene nå ligger på kirkegården. Utdeling av subutex er et annet felt som myndighetene mener er velykket, mens realiteten er enannen . Nå er det et marked for dette stoffet på gata, for "pasientene". har funnet ut at de kan selges for 5-600 kr pr stykk,og mange unge debuterer med dette stoffet . Rusmisbrukere bør komme seg ut av offerrollen og ta seg sjøl i nakken, og ikke sitte og vente på at samfunnet eller feks foreldrene skal forandre seg. Ragnar Borge
0 #29 Bjørn Paulsen 01-10-2010 02:34
YO.Mange tidl, rusmisbrukere, er reine nazister..der de er livredd for sprekk og hisser seg opp over sprøyte-utdelin g,m.m. Man skulle tro at rusmisbruk er av nyere dato..men fatsik er det over 40 år siden slotts parken tia..!!! lite har blitt gjort av politikere og byråkrater siden den gang..Politiet trener aspiranter på plata..særlig de kvinnelige snute-spirer , får kjekkasenes oppmerksomhet, der de hensynsløst jager folk rundt..Tiltak i kommunal regimed åpnings tider..bør være døgnåpne..Bolig er MÅ og skal bygges..og utrustes mot klientellet..ME N..narkomane er veldig hjelpesløse..ib lant..Lettere å klage enn å gjøre noe..der de selv er ansvarlig for sin rusing..

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode