Rus

Kampen mot de åpne stoffscener i hovedstaden

Kampen mot de åpne stoffscener i hovedstaden"Byråden ønsker å løse opp i disse rusmiljøene. Hun sier: De er avhengige av at staten hjelper til. For hvis det er sånn at narkotika er ulovlig å bruke, så er det politiets oppgave å slå ned på det. I dag mener hun det er litt for ”wishy woshy”.  For wishy, woshy Fr. Byråd Hauglie? Inkonsekvent? Vel, la oss for en gangs skyld være ærlige om det hele. Jeg anbefaler å endelig ta til etterretning, signalene fra de som jobber gatenært.

Jo da, det er riktig å invitere til møter og lytte til deres innspill, men den som virkelig ønsker å ta deres erfaringer til etterretning må også huske på at man er hva man gjør mer enn hva man sier. Særlig på et så omstridt felt, der man må passe på hva man sier for ikke å stemples som politisk ukorrekt.

Og hva gjør de som jobber gatenært? Finnes noen likhetstrekk? Ja! Flere av tiltakene, og kanskje særlig de kommunale som byråden er øverste ansvarlige for, de legger til rette for bruk av narkotika. Ellers blir ikke tiltakene særlig hensiktsmessige. Rusmiddeletaten deler ut mer enn 2 millioner sprøyter hvert år, skal politiet spane på sprøyteluka for at myndighetenes praksis ikke skal anses som wishy woshy? Eller er byråden mer opptatt av sjenanse enn selve narkotikaproblemet? Skal den bare feies under teppet?

Hva med politivakt utenfor sprøyterommet? Eller særlig utenfor de kommunale hybelhusene? Der kommer brukerne ut av rommene sine på morgenen for å hente av Rusmiddeletatens brukerutstyr, for så å gå tilbake til rommene sine for å bruke stoffet. Hvordan tenker byråden å løse denne ”kriminaliteten” og slik unngå å bli ansett som wishy woshy?", spør dagens gjesteblogger Arild Knutsen. Les hele innlegget nedenfor.


Kampen mot de åpne stoffscener i hovedstaden

Av Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk


En stadig gjentakende utfordring i hovedstaden, som det kan være nyttig å løfte mot kommunevalget, ble reaktualisert mandag.

NRK, Østlandssendingen meldte at sosialbyråd Anniken Hauglie (H) har tatt initiativ til å nedsette en samarbeidsgruppe bestående av Rusmiddeletaten, Politiet, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Fransiskushjelpen, Blå Kors og Maritastiftelsen. Videre melder Østlandssendingen at de i samarbeidsgruppen har blitt enige om å fjerne det åpenlyse rusmiljøet i Oslo Sentrum.

Det er i beste fall en sannhet med modifikasjoner.

Sist i artikkelen står det at det fortsatt er uklart hvordan de skal løse opp de tunge miljøene, hvilket illustrerer at de neppe har kommet til noen enighet om akkurat det.

Samarbeidsgruppen ble nedsatt kort etter at frivillige organisasjoners oppsøkende personell bryskt ble jaget vekk av politiet, i fjor.

At gruppedeltakerne er enige om at den åpne russcenen er en stor utfordring, er verken overraskende eller å anse som en nyhet. Utfordringen er å enes om virkemidlene. Å finne de som virker.

Utspillet virker således prematurt. Er det grunn til å frykte at sosialbyråden søker å benytte situasjonen med å tillegge gruppedeltakernes ”enighet”, som bakgrunn for å foreslå tilnærminger hun selv ønsker?

Omfanget av arbeidet mot de åpne rusmiljøene har sjelden vært liten, men virkemidlene få, snevre og uvirksomme. Her ligger den største utfordringen, og retorikken til byråden gir inntrykk av at hun har et stykke å gå for å komme til enighet med representantene til de frivillige organisasjonene.

Eksempelvis sier Oddrun Remvik i Kirkens Bymisjon til Østlandssendingen at de ønsker å komme frem til løsningen sammen med brukerne, i mens Hauglie snakker om å rydde opp området. Å fjerne dem.

Hun henviser gjerne til at bruk av narkotika er forbudt og derfor må slås ned på. Kriminalisering står i grell kontrast til brukermedvirkning, både i holdning og praksis.

Sosialbyråd Anniken Hauglie er ansvarlig for Rusmiddeletatens drift og er, som sine forgjengere, svært ivrig etter å fjerne rusmiljøet på Plata. Hauglie har blant annet invitert hver enkelt gruppeleder i bystyret for å se om de kan komme til en enighet på politisk nivå.

Videre har Rusmiddeletaten nedsatt den nevnte samarbeidsgruppen og arrangert et seminar med aktører fra alle organisasjoner som jobber gatenært. Forslagene som ble fremmet der dreide seg stort sett om samhandling og flere hjelpetiltak i Oslo.

Anniken Hauglie påpeker at det er kriminelt å bruke narkotika og at dette derfor må slås ned på. Men dette er å be om fortsatt åpne stoffscener i Oslo Sentrum, ettersom erfaringer tilsier at det er kriminaliseringen er medvirkende årsak til de åpne russcener.

Helge Waal sier på bakgrunn av forskning at Plata er en følge av utstøtingsfenomener i det moderne samfunn, forsterket av nye rusmidler og av illegaliteten (forbudet). Sosialbyrådens Holdning passer til Oslos (kostbare) medlemskap i European Cities Against drugs (ECAD). Et medlemskap som straks bør revurderes og da med fordel opp mot den relativt ferske Wien-erklæringen, som ble utarbeidet i forbindelse med forrige internasjonale AIDS-konferanse.

Sistnevnte erklæring forteller, som så mange andre evidensbaserte erklæringer og uttalelser, at kriminaliseringen (Som ECAD kjemper for) skaper nettopp den utstøting som ligger til grunn for de åpne russcener.

Torsdag 26. mai åpnet Helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen Helsedepartementets første dialogkonferanse om ruspolitikk i forbindelse med utarbeidingen av den kommende stortingsmelding om narkotika, som er forventet i 2011.

Sosialbyråd Anniken Hauglie var invitert og i den forbindelse tok hun opp utfordringen (ca. 50 minutter uti filmopptaket) med de åpne russcenene. Hennes innvendinger var at vi undergraver det forebyggende arbeidet blant barn og unge så lenge vi aksepterer kriminelle handlinger, og altså ikke slår ned på miljøet. Påstanden mangler trolig dekning, men hun sa videre at veien er kort for ungdom i drift, at det åpne rusmiljøet er rekrutterende til kriminalitet.

Dernest hevdet sosialbyråden at de som kommer til Norge fra en annen verdensdel for å selge narkotika, velger mellom land med åpne russcener og andre land og da gjerne velger det landet med et åpent marked, for slik å lette arbeidet. Sosialbyråden har neppe fått med seg at asylsøkere ofte utnyttes til å narkosalg, at de altså ikke kom fra en annen verdensdel for å selge narkotika der dette kanskje er mest lukrativt.

Ingen byer i Europa er uten belastede områder eller synlige vanskeligstilte rusmiddelavhengige, de står bare ikke i flokk.

Byråden ønsker å løse opp i disse rusmiljøene. Men sa hun: De er avhengige av at staten hjelper til. For hvis det er sånn at narkotika er ulovlig å bruke, så er det politiets oppgave å slå ned på det. I dag mener hun det er litt for ”wishy woshy”.  

For wishy, woshy Fr. Byråd Hauglie? Inkonsekvent? Vel, la oss for en gangs skyld være ærlige om det hele.  Jeg anbefaler å endelig ta til etterretning, signalene fra de som jobber gatenært.

Jo da, det er riktig å invitere til møter og lytte til deres innspill, men den som virkelig ønsker å ta deres erfaringer til etterretning må også huske på at man er hva man gjør mer enn hva man sier. Særlig på et så omstridt felt, der man må passe på hva man sier for ikke å stemples som politisk ukorrekt.

Og hva gjør de som jobber gatenært? Finnes noen likhetstrekk? Ja! Flere av tiltakene, og kanskje særlig de kommunale som byråden er øverste ansvarlige for, de legger til rette for bruk av narkotika.

Ellers blir ikke tiltakene særlig hensiktsmessige. Rusmiddeletaten deler ut mer enn 2 millioner sprøyter hvert år, skal politiet spane på sprøyteluka for at myndighetenes praksis ikke skal anses som wishy woshy? Eller er byråden mer opptatt av sjenanse enn selve narkotikaproblemet? Skal den bare feies under teppet?

Hva med politivakt utenfor sprøyterommet? Eller særlig utenfor de kommunale hybelhusene? Der kommer brukerne ut av rommene sine på morgenen for å hente av Rusmiddeletatens brukerutstyr, for så å gå tilbake til rommene sine for å bruke stoffet. Hvordan tenker byråden å løse denne ”kriminaliteten” og slik unngå å bli ansett som wishy woshy?

Praksisen i lavterskelapparatet representerer en grunnleggende holdning i rusomsorgen som må tas på alvor. På politisk nivå anses forslaget om et innendørs værested for rusmiljøet som uakseptabelt og kontroversielt fordi politikere ikke tolerer at det legges til rette for ”kriminalitet”, men de samme politikerne er ansvarlige for tiltak som legger til rette for det samme. Om enn uuttalt.

Evidensbaserte tiltak dreier seg om inkludering og ikke ekskludering, som jo straffetiltakene innebærer. Den tilnærmingen som baserer seg på erfaringsgrunnlag forteller at det må legges til rette for bruk av narkotiske stoffer.

Tilgjengelighet til lavterskeltiltakene er en stor utfordring på rusfeltet. Rusmiddeletatens tjenester har ofte meningsløst rigide åpningstider. Sprøyteluka i Tollbugata er stadig stengt til kl.16.30. hver dag som følge av at Byrådsleder Erling Lae trengte å skylde på lavterskeltiltakene istedenfor politiet da miljøet plutselig ble jaget fra Plata og til Skippergata i 2004.

Luka ble stengt på dagtid og brukerne følgelig så desperate at de brøt opp de utplasserte spesialavfallsbøtter for injeksjonsutstyr. Istedenfor å ta til etterretning den desperasjonen byrådet skapte, fjernet de da også disse spesialavfallsbøttene.

Sprøyterommet er åpent i seks timer, kvartparten av døgnet som brukerne injiserer fra 4 til 10 ganger pr. dag. Det er særlig tilgjengelighet til slike lavterskeltjenester som fremheves av de som har forsket på byer som har fått det til.

Senter for Rus- og avhengighetsforskning (SERAF) har gitt ut en rapport med anbefalinger knyttet til åpne russcener og overdoser. I rapporten fremkommer det at negative sosiale reaksjoner og sanksjoner viser seg å øke stigmatiseringen og utstøtelsen.

Forskerne har kikket på fire av de byene som har fått det til. De har alle styrket lavterskelapparatet kraftig og de har brukt en pakke av koordinerte tiltak som har noen sentrale trekk:

    1. Problematisk stoffbruk og avhengighet anses først og fremst som et helseproblem.

    2. Åpenlys stoffbruk anses som problematisk adferd og brukerne har ingen rett til å påføre andre sjenanse.

    3. Brukeren har forøvrig rett til å delta i fellesskapet som alle andre.

    4. En sentral mekanisme for åpne russcener er sosial stigmatisering og isolasjon.

    5. Mentale lidelser er ofte bakenforliggende årsak til deltakelse i miljøet, disse må diagnostiseres og behandles.

    6. Men problematisk adferd skal kontrolleres og forebygges, dette arbeidet må fordeles mellom ulike profesjoner.

    7. Den grunnleggende forutsetningen for dette er delt ansvar og en forpliktelse til samarbeid mellom politi, sosiale tjenester og helsetjenester.

    8. Dette engasjementet må være forpliktende og forankret på høyt politisk nivå.
Heller enn å slå ned på narkotikabruk, begynte politiet å konsentrere seg om adferdskontroll. Videre har disse byene tilbudt rask tilgang på stabiliserende medisin, særlig metadon. Uten ventelister, uten ventetid. Dette er komplett umulig i Oslo, da myndighetene har bestemt at kun Suboxone skal være tilgjengelig på lavterskelnivå. Mindre enn halvparten profiterer på denne medisinen. Den har som hyppigste bivirkninger; angst, nervøsitet og depresjon. De trigger altså ofte den psykiske trangen til rus.

Så lenge metadon ikke er lett tilgjengelig for stabilisering av vanskeligstilte heroinavhengige, så er det i seg selv sterkt medvirkende til omfanget av den åpne russcenen. 

De kartlagte byene har også hatt oppsøkende virksomhet og hjulpet brukere til forskjellige hjelpetiltak. Det er ytterst få hensiktsmessige steder man kan få med brukere i dag. Aktivitetstiltakene er særlig rettet mot de som allerede er i behandling, altså har kommet inn i LAR.

Til sist. TV2 meldte søndag at småbarnsfamilier i krise plasseres på hospitser i Oslo, der det bråkes og skråles døgnet rundt. Under utrygge og ubehagelige omgivelser, uverdige forhold. Ikke på noen måte tilforlatelig.

Innslaget var hjerteskjærende, men avslørte samtidig hvilke uverdige forhold mange som er i aktiv rus, må leve under. Ytterst umotiverende forhold!

Lavterskelapparatet og botilbudene må differensieres og styrkes for slik å sikre grunnlag for enighet om konstruktive tiltak egnet for mer enn den sedvanlige undertrykkingen.

Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook

Kommentarer   

0 #1 Lill Gansmoe 08-06-2011 13:27
Vi skal være så utrolig flotte utad, og da kan vi ikke vise fram Oslos virkelighet når turistene kommer. Jeg blir ganske så kvalm, jeg....
Slik er det jo vært år på denne tiden.
0 #2 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 08-06-2011 13:41
Alle ønsker vel å løse opp i rusmiljøene, men hvordan? Vi må først få en helhetlig ruspolitikk som henger sammen. Vi må legge tilrette for et liv med annet innhold enn bare rus. Vi må gjøre noe med dagens boligpolitikk. Samtidig må folk snart forstå at aktivitet er nøkkelen til suksess for alle mennesker i denne verden uansett ståsted. De kommunale tilbudene må se ut over seg selv og samhandle med det samfunnet vi alle fortjener å være en del av. Å begynne med å jage rusavhengige er å begynne i gal ende? Når vi nå vet at folk dør etter at de har vært i behandling i spesialisthelse tjenesten og at mange på medisin språket får et funksjonsfall på grunn av dårlig oppfølging i kommunene så må de begynne med å rydde i egne rekker.
0 #3 terje m. 11-06-2011 15:06
jeg prater ut fra erfaring. det blir spanet på alle steder der politiet kan registrere rusavhengige, sprøyterommet,o ver 300 kamerar rundt oslos, sprøyteutdeling a og væresteder. at de rusavengige skal "igjen flyttes med myndighetenes velsignelse" rom eiendom skal om kort tid åpne hotell i gamle østbanehallen og som da thon hotells åpnet, ble det og bestemt å bryte opp en gang for alle platamiljøet. en ser hvor vellykka det var. dette kommer det ikke noe bra ut av for de som sliter med aktiv rus. desentraliserin g av tilbudene som de aktive rusavh. bennytter seg av som i dag ligger i sentrum av oslo, vil jeg anta. derfor har jeg ett stort ønske om at =OSLO blir værende der de i dag har utsalget i skippergt. som også mulgens blir spanet på av myndighetene...
0 #4 Kåre Ivan Holm 23-06-2011 02:18
De må snart kunne tenke nytt, viss ikke bør man få inn nye folk i bystyret. de har nå teroristert syke mennesker siden slutten på 60-tallet, uten at de har klart å sprenge gatesalget av knark. Ett sterkere bevis på at de bør søke nytenkning for å løse problemet, skal man vel egentlig lete lenge etter. Kunne man ikke like godt sette en osteklokke over hele landet, å kalle det Norskt Landsfengsel - så kunne man hatt en totalitær kontroll av hele landet ? Byråd Haugli er bare ute etter og skyte inn nye stemmer, å benytter billige løsninger for å vise at man bryr seg i en kamp de tapte allerede på 70-tallet. Kom igjen hjelp de stakkars missbrukerne istedet for og dytte enda flere politifolk opp ett vist sted på dem. Opphev først og fremst kriminalisering en av brukerne, senk straffene på dealerne å smuglerne - så vil det ikke bli så mye å tjene på norges feilslåtte narkopolitikk.
0 #5 Tore Bareksten 27-06-2011 00:40
Siden stadig flere dør av overdoser av metadon, tror jeg ikke metadon er noen mirakelløsning. Det er bare å skrive bivirkning +metadon i en søkemotor så forstår man det.
Subuxone, subutex, metadon alle har de bivirkninger. Som alle andre opiatlignende stoffer påvirker de delene av hjernen som har med frustrasjonsmes tring og landtidsplanleg ging å gjøre. Slikt sett vil de som alle andre opiater redusere dine valgmuligheter ved å fremme kortsiktig behovstilfredst illelse og øke muligheten for at du velger det som virker mest behagelig fra en egoistisk synsvinkel akkurat nå.
0 #6 Bea 04-07-2011 03:48
Jeg observerer at det fokuseres på misbrukere som er ute i miljøene og at det er disse som skal "beskyttes" mot myndighetenes brutale fremferd. Det snakkes om metadon og økte boligtilbud som løsning for disse menneskene som lever i stor nød. At Knutsen som selv har vært på kjøret kan være en så til de grader muliggjører er meg en gåte. Å tro at bredere metadon-og botilbud kan hjelpe en større masse av narkomane er jo bare tull, det er behandling og oppfølging som fører til total rusfrihet som er den eneste virkelige løsningen på problemet, ikke å bytte et dop med et annet eller flytte inn i en bolig uten å klare og håndtere vanlig bokultur. At unyktre folk som Ninni Stoltenberg skal tas med på råd av Stoltenbergutva lget er enda verre, det er et rent overgrep mot misbrukere som trenger hjelp. For det første skulle ikke de som støtter misbruk og som mangler forståelse og kunnskap om avhengighet sitte i et sånt utvalg, og Ninni som selv innrømmer at hun ikke er interessert i å slutte med rusmidler..skal HUN fortelle oss andre hva en rusmisbruker trenger?! Og sist men ikke minst: er det den rusavhengige som skal avgjøre hva som er best for han/henne? Uten å undervurdere noen, en rusavhenig aner ikke hva som skal til og de fleste vil bare komme med forslag som gjør at de kan opprettholde deler av rusingen uten å få med konsekvensene på kjøpet. Det er konsekvensene en misbruker vil bli kvitt, ikke rusen i seg selv. Og ikke kom med svada om at jeg ikke har peiling på hva jeg snakker om, jeg har vært der selv og har førstehånds kunnskap om hva som skal til for å komme ut av helvete. Bare fortsett å fortell misbrukeren om sine rettigheter og jabb med, det kommer det garantert ikke noe godt ut av. Jeg er heller ikke tilhenger av nazimetoder og umyndigjøring, men jeg er for at misbrukeren får hjelp til å komme til et punkt der de får evne til å ta ansvar for eget liv. Og hvorfor kalles det "brukere", når det faktisk handler om misbruk og rusavhengighet? Å pynte på tittelen er også med på å opprettholde en slags ufarliggjøring av en dyptgripende og dødelig sykdom.
0 #7 Bea 04-07-2011 03:56
En ting til: for meg er det en selvfølge at rushavhengige miljøer skal flyttes vekk fra sentrumsområden e der de faktisk ER til sjenanse for andre folk. Dette handler ikke bare om turister og sommer-Norge, det handler også om at størstedelen av Oslos befolkning ikke ønsker å få dette miljøet helt oppi ansiktet da mange blir redde og føler seg truet. Det er heller ikke til å komme ifra at det er skjemmende for bymiljøet når store gjenger samler seg og det deales åpenlyst mens det med jevne mellomrom oppstår slossing og høylydthet pga. uenigheter. Det er ikke VI som skal tilpasse oss, det er den rusavhengige som skal lære å tilpasse seg samfunnet forøvrig. Når jeg tenker tilbake på egen tid med årelangt misbruk så VAR det synd på meg, jeg var ute av stand til å få kontroll over rusingen. Når det er sagt, disse årene var også den største egotrippen i mitt liv der alt handlet om meg.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode