Rus
Metadonbruker: Vil trappe ned, og selv bestemme
Nå har jeg funnet en lege som er villig til å skrive ut dette til meg, med foreskrivning føler oppfølging. Jeg ønsker å ha "tilltatelse" fra LAR, da jeg trenger å vite at jeg får beholde min medisin, og siden de har så mye makt på rusfeltet. Jeg kan ikke love at jeg skal trappe meg ned om 6 mnd.
I dag fikk jeg en lang mail fra denne legen, som faktisk er overlege, og han er så fortvila og ber meg forstå situasjonen hans.
Han har snakket med LAR ved Helge Waal, og fått beskjed om at dersom han velger å hjelpe meg med dette, må han ta ansvar for mulige konsekvenser. Dvs, i verste fall å miste jobben sin. Eller foreskrivningsretten. Legen tørr rett og slett ikke å hjelpe.
Nå har jeg skrevet en lang mail til en advokat som jeg håper vil svare meg, og ikke minst ønsker å føre denne saken. Utrolig men sant, man må ha med seg advokat til ens behandlingsplass. Jeg kommer aldri til å gi meg med dette. Hva skal jeg gjøre? Hva gjør jeg galt?"
Heidi Hagen er dagens gjesteblogger, og du kan lese innlegget hennes nedenfor.
La meg begynne med å presentere meg.
Jeg heter Heidi Hagen, og jeg har gått på Metadon siden april 1995. Jeg er samboer med en mann som alltid har vært rusfri og lever det man kaller et normalt liv.
Jeg var en av de heldige og priviligiere som fikk starte på Metadon prosjektet som startet i Oslo i 1994-1995.
Nå har jeg gått 17 år på Metadon, og mitt ønske i dag, er å få en mildere medisin, som jeg kan betale selv. Jeg ønsker å få en slags "tillatelse" fra LAR, fordi de sitter på myndigheten innen rusfeltet, fordi jeg har vært avhengig av de i så mange år, fordi det siste jeg ønsker er å lage problemer for en lege som ønsker å hjelpe meg, og fordi jeg trenger å vite at jeg ikke mister en ny medisin om 1 år...
Da det dessverre ikke er noen passende medisin i LAR's sitt utvalg, har mitt valg falt på Dolcontin, et morfinpreparat; et svakere medikament enn Metadon, som jeg har brukt før og kjenner, samt et preparat jeg vet det er mulig å trappe seg ned med...
Den gangen jeg fikk Metadon, var det som å få en ny sjanse i livet og den har jeg benyttet meg av. Jeg har gått på skole (advokatsekretær), jeg har vært selvstendig næringsdrivende, jeg har jobbet fulltid som fortollingsmedarbeider, og jeg er mer enn klar til å fortsette på den aktive linja.
MEN, dette er vanskelig.
Å gå på Metadon begynte å bli vanskeligere og vanskeligere for 3-5 år siden. Bivirkninger som ikke energi, humørsvingninger, dårlig matlyst, lite sexlyst, svettetokter, osv, osv, begynte å melde sin ankomst.
Jeg tok da kontakt med LAR ved Helge Waal, og vi hadde en del møter fra oktober 2009- april 2010. Jeg ble den gang lovet ikke racemisk tysk Metadon. Jeg gikk og så frem til dette i 5 mnd, for å få en feit stor BEKLAGER, men dette ble altså for dyrt. Min helse er for dyr. Utifra disse møtene kan man jo si at det ikke kom frem noenting. Annet enn at Helge Waal fikk oppleve at min Metadon behandling har vært vellykket.
Det jeg sier til LAR er:
"Tusen takk for all hjelp, nå trenger jeg ikke LAR's hjelp lenger, jeg ønsker en svakere medisin, jeg kan betale den selv, og jeg har en overlege som ønsker å hjelpe meg". Da vil jeg få både medisinsk hjelp, samt oppfølging om jeg skulle trenge det.
Før helgen fikk jeg fortvilet mail fra denne overlegen, som kun har min helse, livskvalitet og ve og vel i sinne. Han hadde snakket med LAR ved Helge Waal (som i dag er pensjonert), og beskjeden derfra lød som følger: klart han kan velge å medisinere meg med annet en LAR medikamenter, men da må han også ta ansvar for etterfølgende konsekvenser. Han håper at jeg klarer å forstå at han ikke tørr. Han er redd for å miste jobben sin.
Mange leger befinner seg i samme situasjon. Det er en skam! Jeg begynte å gråte da jeg fikk mail fra mannen som ønsker å hjelpe meg, men som rett og slett ikke tørr å gjøre det pga LAR. Hvor mye makt skal man la LAR ha? Hva er problemet med at jeg går på en annen medisin, som jeg attpåtil kan betale selv?
Jeg ble så utrolig rørt av den mailen, jeg har aldri villet lage problemer for noen ved å ønske meg en annen medisin. Tverrt imot, synes jeg at jeg går veldig korrekt frem. Det eneste jeg ønsker er å føle at jeg lever. Men slik er altså virkeligheten min. Og jeg er langt fra alene om å slite med Metadon. Hva mener LAR jeg skal gjøre? Det har jeg aldri fått et reelt svar på.
Nå har jeg skrevet til min gamle advokat, som jeg håper vil svare, og ikke minst, ønsker å føre denne saken for retten.
Nå er jeg så lei av LAR's holdning. Ingen i LAR har brukt Metadon i 17, såvidt jeg vet... Jeg kan også skilte med en haug med studier til min fordel. Studier og statistikker, osv, osv. Jeg har PC'en full av det. LAR evaluerer seg selv. Om det er noe fylkesleger og andre instanser lurer på, er det LAR som blir kontaktet. Og javisst finnes det mye kunnskap blant mange i LAR, men det finnes mye kunnskap LAR ikke ønsker å vite om. Hvorfor?
Hvorfor har aldri LAR vært interessert i å snakke med oss som var med på prøveprosjektet, den gang MiO, (Metadon i Oslo)? Det er flere av oss om enda er i live.
Min samboer ønsker sin kjæreste tilbake, og min mor ønsker sin datter. For første gang i livet, ønsker min mor å bli kontaktet. Hvorfor blir ikke lovene om at hensynet til tredjeperson brukt? De ser også at dette ikke er noe bra for meg!
Jeg har ikke runda 50 enda, og at mine plager blir lagt på alderen er for lettvindt. Jeg har også mange år igjen å leve, og ønsker å finne tilbake til den Heidi som levde for noen år siden.
Jeg klarer ikke å forstå, uansett hvor mye jeg vil, at det skal være så vanskelig å få "lov"til å gå på en mildere medisin?
Jeg vet at det er planlagt et Substitol prosjekt. Substitol er mye brukt i Østerrike og er et langtvirkende morfinpreparat. Men når skjer dette? Og jeg kan ikke drive med prøveprosjekter med oppmøter, kontrolltiltak, kontakt med et miljø jeg er ute av og ikke kjenner? Jeg har et nyktert liv.
Kan LAR gi meg substitol på samme premisser som jeg har i dag? Det har ikke vært nevnt engang...
Nå venter jeg på svar fra advokat, så tar jeg det derfra.
Nå er det nok!
Kommentarer
Etter et så langt misbruk så MÅ en trappe ned, ellers så dør man, og hvis LAR ikke vet det- så fjern dem !!! Virker som at de helst vil ha dere der dere er nå- på Metadon slik at de kan kontrollere livet deres. Ikke normalt og ikke la en få et svakere stoff når en ønsker nedtrapping, og et stoff som det går ann å trappe seg ned på. Metadon går ikke ann å trappe seg ned på når en har holdt på noen år, det burde LAR-folka også være klar over nå.
Stå på, Heidi- dette ordner seg til slutt-håper jeg.
Nå ser jeg meg nødt. Det er noe jeg ønsker å beklage.
Føler med deg! Men ikke gi opp. Du skal klare dette. Enten på den ene eller andre veien. Måten LAR presser din lege på er ganske utrolig! Hvorfor i allverden vil de ikke bare si go for it ? Om den nye legen din ikke har "mange" han behandler utenfor LAR regime, er det ikke stor risiko for han blir straffet/tilsyn ssak for det. H.waal driver skremselspropog anda mot lege som faktisk vil hjelpe.. Hvor dumt er ikke det? Vet om flere leger som behandler utenfor regime, men faren er om legene har mange slike saker.
Synd at du etter så mange år skal slite for dette. Det er tragisk og helt forkastelig. LAR burde tatt deg imot med åpne armer og hjulpet deg over på mildere medikament og videre nedtrapping..
Ønsker deg lykke til Heidi!
Jeg har lest første del av innlegget ditt. Dit du kommer og forteller om livet ditt. Intresangt nok det, men det er medisineringen jeg lurer på. Jeg var nykter i 4 år, men pga gjentatte orasjoner osv, fikk jeg diagnose "smertepasient" . Hadde et "skjult" missbruk 1/2-år før jeg tok tak i prob. så metadon ble anbefalt. Det er nå 11-år siden. Metadonen i seg selv er ikke løsningen. Det er medisinen en tar så kroppen er frisk!! Så må man jobbe opp nytt nettverk osv for de som går rett fra gata over til sub/metd. Der er det STORE hullet som MÅ tettes for at mennesker skal kunne få mest mulig ut av medisinering. Etter 11 år fungerer Metadonen helt supert. Selvsagt må jeg gjøre jobben selv, medisinen gjør det lettere!!! Du sier du vil over på Dolcontin. Pga at det er "renere"?! Da jeg var 20, kappet jeg av v/arm.Som ble satt på igjen. Men armen er selvsagt kortere og vond.Jeg ble da satt på Dolcontin. Etter 1 1/2 år, følte jeg meg helt sei i kroppen. Så jeg valgte Heroin.Men Dolcontin har heller ikke den efekten Metadon og Sub.har. Det sperrer! Dolcontin sperrer ikke for noe. For meg blir jeg noe kritisk til valget om å bytte en ren medisin, Metadon kontra Dolcontin. Den er tøffere for leveren osv osv... Jeg ser det er mye negativt om LAR. Men LAR er ikke de som skal leve for oss. De er der for å hjelpe. Jeg er vist en av de heldige som har et godt forh til de,er bare dønn ærlig. Klart ingen inst. av noe slag er feifrie. Men håper det ordner seg, så du fortasatt har et menigsfylt liv! Lykke til!!!
Lykke til videre med livet ditt :-)
Er det noe vi kan bidra med så si ifra, du er faktisk det levende beviset på det problemet jeg prøver å fortelle at finnes.
Hilsen Foreningen "Alle kan bli rusfri"
Nettopp måten du har gjennomført behandlingen på, burde jo gi LAR en svært sterk pekepinn om at du vet hva du gjør. Uansett er det jo ditt liv, DU skal bestemme hva som skal være din behandling og hva målet skal være. Jeg foreslår en klage til Fylkeslegen, gjerne sammen med den legen som er på ditt parti. Og ta gjerne kontakt med oss om du føler at vi kanskje kan hjelpe til med noe. Lykke til Heidi, dette får du til, nemlig :-).
Kontaktinfo finner du på www.marborg.no om du skulle ønske det.
Tusen takk for all støtte!
@Ingvild, Subutex'en kom en del år etter Metadon, og det var aldri snakk om noen ønsket å bytte den gang.
Nå har det gått så mange år, har aldri fått spørsmål som Subutex, samt at jeg aldri har hatt noen effekt av "Temgesic" i gamle dager.
@Jannicke: jeg er ute etter et preparat som ikke spiser opp all energi, og som er mildere. Sperreeffekt er ikke viktig.
Alle kan bli rusfri: tusen takk!!!! (tror dere at dere kan bidra med noe?)
Det er så fryktelig synd at man skal være nødt til å skaffe seg en advokat for å snakke med ens behandlingsinst ans....
Jeg synes jeg bør si klart fra med en gang så dette ikke blir misforstått av noe , Heidi er ikke interessert i og ruse seg på noen måte,hun vil komme seg av hele greia, og det er det som er poenget her, ikke bytte medikamenter hele tiden, ser det er flere som nevner Subutex som ett alternativ for henne , ift det har hun fått beskjed om at hun er for belastet. Og når da den tidligere nevnte Helge Waal sier i møter jeg selv har deltatt i at metadon behandling må man regne med er livsvarig, og at nedtrapping vil ta opp til 3 år , da blir jeg bekymret for kona mi, og helsa hennes.
Og med den forandringen som har vært i Heidi`s almennhelse, så har ingen av oss lyst til at de neste 3 årene kansje skal bli enda tøffere, både for oss som par men sist og ikke minst for Heidi , som lever med dette hvert sekund hver dag.
Jeg håper LAR kan putte fingeren i jorda og se problemet i denne saken , ikke bare for Heidi sin del , men for alle som sliter med det samme, og ta sin del av ansvaret og høre på de som faktisk lever midt oppe i dette hver dag, fordi for oss så er ikke arbeidsdagen over 15.30
Stolt av deg Heidi vi skal klare dette.
Jeg vil benytte anledningen til å si til deg: vi trenger flere som deg, og jeg skulle så ønske at vi kunne klone deg og importere deg rundt om i Norge :-)
Til deg Trine Rakness: du høres ut som Helge Waal (utenom medisin påvirkningen). Jeg er i midten av 40 åra, litt lettvindt å legge alt på alderen, eller hva?
Det er faktisk så ille enkelte steder at de hjelpetrengende må flytte til andre fylker for og få den hjelpen de trenger. Jeg beundrer ditt tålmod og din vilje til og holde deg, selv all den motgang i tillegg til din avhengighet.
Hilsen Henning på Stølen Motivasjonsleir
123hjemmeside.no/adhd-add
At det er prestisje i dette er det ingen tvil om.
Jeg har brukt Metadon i 17 år, har aldri fått spørsmål om hvordan det har vært....
Jeg har gjort masse på Metadon, men nå, melder alt av bivikninger seg.
Jan, du spør om hvordan LAR har planer om å fortsette å sørge for at jeg har min livskvalitet.
Jeg aner ikke.
Jeg vet det jobbes i kulissene nå, jeg skal holde alle oppdatert.
Det har vært en kamp for meg siden jeg sa fra for 2 år siden at nå var ikke Metadon bra lenger.
De møtene og samtalene jeg har hatt ift dette har det ikke kommet noe ut av. Absolutt ingenting, utenom at jeg har tatt noen blodprøver, og at Helge Waal har sett en rusfri jente med egne øyner (det eneste som røpte mitt tidligere liv, var mitt hat til C-prep), og at min behandling på Metadon, har fått meg vært vellykket.
Dette er en sak som må frem.
Det må flere medisiner inn i LAR.
Metadon, så tungt og fullt av masse man ikke vet noe om over lange tider. Så kommer den individuelle biten inn...
Subutex, en helt annen medisin, som ser ut til å virke bra for mange, siden virkestoffet aldri har virket på meg tidligere, ser jeg heller ingen grunn til å ta turen innom der. Jeg føler at jeg har litt dårlig tid ift å få livet mitt tilbake...
Jeg er for at vi skal bli behandlet på individuelt grunnlag med de samme rettigheter som andre "vanlige" pasienter. Vi har like vondt i tenna, like vondt om vi blir operert.
Masse må bli tatt tak i innen LAR.
Jeg har klart å bli totalt rusfri og jeg har vært veldig aktiv med studier, skole, firma, mm i mange år. Plutselig så går det ikke lenger.
Jeg eier den triste eier av et energi nivå som ikke står i samsvar med min lyst til å gjøre ting.
Jeg er så sliten.
Man skulle tro dette var en lett sak.
Men jeg har slåss i flere år.
Det aller enkleste, hadde vært og hatt en stort sår, så kunne jeg ha pekt og sagt: DER har jeg vondt...
LAR's argumenter er at den medisinen jeg ønsker ikke er LAR medisin, jeg sier jeg kan gå ut av LAR og betale selv.
Nei, dette virker som en stor prestisje sak Jan, LAR ønsker ikke å åpne muligheten for at alle skal ha noe å si ift deres medisinering.
Mye kan forandres under LAR da.
Nei, det sier ikke at medisin kan skade meg, men de gir heller ikke noe forslag.
Flere spør om Subutex over her. Jeg har aldri blitt tilbudt Sub. Svaret på det er at jeg er for belastet (med 17 år på Metadon er ikke er det så rart...)
Om jeg ønsker å bli helt medikament fri, synes jeg er irrelevant her. Om motivasjonen kommer, skal jeg selvsagt ta den til følge.
Men jeg prøver å være realistisk her, og jeg har gått mesteparten av mitt liv med opioder i kroppen, jeg vil i første omgang ha en medisin som jeg kjenner, som jeg ve jeg fungerer bra på, som jeg har trappet meg av tidligere.
Er det så mye forlangt?
Jeg kan forlate LAR og få medisin av en lege. Dolcontin finnes i Norge, trengs ikke å importeres. Hvorfor er det så forferdelig å bruke? Fordi man må medisinere seg flere ganger daglig. Akkurat nå, betyr det fryktelig lite for meg.
Jeg vil bare føle at jeg lever.
Om LAR kan tilby meg Substitol på samme premisser som jeg har Metadon, sier jeg ja takk.
Men det er langt dit...
Tusen takk for all støtte. Bare spør, jeg skal svare så godt jeg kan.
Ha en flott kveld, Heidi
"Opiatavhengigh et regnes å være en kronisk lidelse, og behandlingen er derfor i prinsippet ment å være livslang."
Men jfr en.wikipedia.org/.../... står det helt klart at metadondosene skal kunne trappes gradvis ned.
Takk for info. Det er ikke så lett å trappe seg av Metadon som det påstås, det ble anslått at jeg måtte bruke omtrent 3 år på det.
Og for å trappe seg ned MÅ man være 100% motivert.
I første omgang er mitt valgt en mildere medisin, jeg forsøker å være realistisk ift hvor mange år jeg har brukt opioder.
Om motivasjon for å gå av absolutt alt skulle melde seg, skal jeg helt klart ta det til følge.
Jeg vil takke alle for deres kommentarer. Det er alltid nyttig og høre hva andre har å si og/eller tenker.
Jeg har fått noen tilbakemeldinge r om at jeg tar i LAR med silkehansker. Mulig jeg gjør?
Mitt innlegg var aldri noe annet enn å fortelle folk som aldri har vært borti LAR hva vi må slåss for.
Det har vært så mange kamper, som utifra regler i loverket, burde være helt unødvendige.
Vi måtte jo t.o.m få egne pasientrettighe ter, som om og om igjen blir oversett.
Samt $3.1 om medbestemmelses rett som ble revidert i fjor sommer.
Med alle dissse lovene i vår favør, er det en stor skam at vi ikke blir hørt.
Man skulle tro at LAR hadde mer enn nok annet å ta seg av, enn å tviholde på gamle pasienter som er så rehabiliterte de kan bli. Mange nok står i kø og roper om hjelp.
Det blir det brukt uttalige millioner i året på urinprøver, tenk på hva de pengene kunne blitt brukt på?
Jeg er ikke dummere enn at jeg vet at det ligger mye penger og mye politikk bak dette, men når er nok nok?
Dessverre er det du beskriver mer vanlig enn uvanlig.
Jeg er nettverksbygger på Facebook og har max antall på 5000 stk. med der. Agenda for dette er i hovedsak å påvirke ruspolitisk pga vår sprøytenarkoman e sønns erfaringer.
Jeg har observert og diskutert mange historier fra rusavhengige og LAR-pasienter der hovedbudskap er at LAR (men også hjelpeapparatet generelt) svikter fra A til Å.
Mange historier er så ille at de ikke ville være troverdige uten egne erfaringer.
Heidis sak er mer uvanlig enn de fleste pga det lange løpet, og at ønsket er å UT av LAR uten å få støtte til dette.
Mange fastleger har en inngrodd mistillit til rusavhengige pasienters troverdighet når de ber om medisinering uansett hva og i hvilken fase, ofte også for pasienter i LAR.
Mange sier rett ut at de ikke ønsker rusavhengige pasienter (selv om regelverke har klare instrukser for dette).
Den relativt lille gruppen fastleger som ønsker å ha rusavhengige pasienter på lik linje med alle andre er til stor støtte for sine pasienter, eller de burde være det. Ikke alle får mulighet til det pga LAR sin maktkåthet.
Jeg VET at flere leger har fått klare instrukser fra LAR om at de setter seg i fare for å bli innmeldt til Helsetilsynet og påfølgende risiko for å miste foreskrivingsre tt om de ikke innordner seg det LAR sier er ønsket medisinering.
Ved direkte medvirkning i vår sønns sak vet vi hvordan dette foregår, og all tilleggs-inform asjon via Facebook dokumenterer graden av dette på et skremmende vis.
Jeg klarer ikke å forstå hvordan LAR på disse årene har overtatt all styring over A- og B-preparater i landet.
Det at EN enkelt overlege skal avgjøre medisinering (og livskvalitet) for pasienter de ofte ikke har møtt, eller møtt i et svært kort møte er jo utrolig.
Fastlegen er den som har kompetanse og erfaring for hvilken medisinering som virker korrekt for egne pasienter. Å ha LAR som en rådgivende instans for ferske leger burde være det riktige.
Jeg har ofte inntrykk av at overleger hos LAR kun følger boka og tolker regelverket på verst tenkelige vis for pasientene ut fra egne holdninger.
Heidi, du blir en frontfigur i det du gjør for gruppa LAR-pasienter som har vært med fra starten av. Jeg har inntrykk av at denne gruppen får lite fokus kontra de mer ferske.
Det å få mulighet til nedtrapping fra en medisin som mange sier de får store kroppslige og psykiske plager av burde være en selvfølge.
En kan spørre seg hvorfor dette er så vanskelig. Handler det om at LAR har fått en ufortjent opphøyet posisjon og at det ikke er ønskelig ¨å gi fra seg styring. Det å la fastleger skrive ut A- eller B-preparater (inkludert metadon) vil gi kontrollen tilbake til fastlegene og gjøre LAR til en overflødig del av hjelpeapparatet , en rådgivende instans som ikke har makt slik som nå.
Jeg har i flere år sett det som ønskelig å se tall som viser fordelingen på utgifter til administrering av LAR og kontroll-tiltak for pasientene kontra støtte-tiltak. Jeg tror tallene må vise en stor skjevdeling som ikke kommer pasientene til gode.
Heidis sak viser at LAR feiler i ikke bare i oppstartsfase, men også etter et langt løp der en utskriving etter forsvarlig nedtrapping over lang tid bør være ønskelig, men ikke tvungen.
LAR misbruker sin rolle på det skammeligste når fastleger blir truet fra å gjøre sin jobb slik leger bør gjøre.
Det at legeforeningen ikke går ut og protesterer på det som skjer, det viser tydelig hvor vanskelige kår seriøse leger som blant annet Dagfinn Haarr har i sitt virke.
Jeg mener legeforeningen har en viktig rolle her og de synder stort mot den måten de behandler denne saken på.
Jeg vil bare holde dere oppdaterte på hva som skjer.
Foreløpig har jeg ikke fått hjelp i den formen jeg ønsker. Faktisk har jeg ikke fått hjelp overhodet når det gjelder den biten å bytte medisin. Det burde jo være en bra ting å ønske å bytte til noe mildere?
Jeg føler at jeg har kontaktet alle jeg bør kontakte, og føler rett og slett at jeg står på stedet hvil.
Det var en student som ville skrive oppgave om meg, men når jeg sa at jeg ikke ville filmes, var det ikke interessant lenger.
Jeg tenker at det jeg trenger er en ny fastlege som ikke er redd for å gjøre noe LAR ikke anbefaler, men hvor finner man han/hun?
Har forsøkt å bestille time hos flere leger, men kommer til resepsjonen, og får ikke bestilt time eller snakket med legen siden jeg ikke er registrert der.
Jeg vil ikke ha en lege som ikke vil ha meg, og omvendt.
Så der har fastlege ordningen gjort det vanskelig.
Jeg er ikke så naiv at jeg tror en lege som tørr å være uenig offentlig vil falle fra himmelen, men jeg velger å tro at jeg vil treffe han.
Før eller senere.
Helst før....
Tusen takk for all støtte!
Jeg sliter delv med en kamp mot helsevesenet fordi jeg blir nektet lungetransplant asjon fordi jeg går på metadon.
Og får jeg ikke transplantasjon snart så dør jeg. Jeg har bare 12% lungefunksjon igjen og det blir værre og værre og puste for hver dag. Men jeg gir IKKE opp!! Jeg kan ikke gi opp, da mister jeg livet mitt og jeg vil så gjerne kjenne på gleden av å leve da den enda har uteblitt i livet mitt til nå. Så jeg vet alt om å kjempe mot helsevesenet, man blir så liten så liten i forhold til det store helsevesen og systemet. Men som sagt STÅ PÅ Heidi. Du virker som en tøff jente og har klart masse på disse årene som du kan vise til. Så IKKE GI DEG!!
Stå på, bruk alle midler og jeg ønsker deg lykke til. Jeg vet veldig mye om Lar og dens funksjon, jeg har gått på metadon siden 2007. nå vil jeg trappe meg ut av dette svineriet,m er på god vei allerede står nå på 45 mg.Jeg ser veldig godt hva du sliter med, Lar tar fra deg livet sakte men sikkert. ønsker deg alt godt for fremtiden, dette får du til.
MEN, hvem er det som bryr seg om de jævla narkomane sier jeg, den følelsen får jeg.Jeg har kommet langt, jeg er gjeldfri har vært nykter i 5 år, har godt betalt jobb, å fått husbanklån, men de siste millimeterne lurer jeg på om er de verste, kanskje ikke, jeg vet ikke, og kommer over det snart, det viktigste er å ikke gi opp, heller bli sterkere av nederlag og sloss videre.
LYKKE TIL :-)
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.