Metadonbruker: Vil trappe ned, og selv bestemme

Metadonbruker: Vil trappe ned, og selv bestemmeHeidi Hagen sloss for å få kontroll over sitt eget liv: "Dette er bare helt utrolig! Jeg har nå gått på Metadon siden prøveprosjektet i 1995. Det er hele 16 år. Jeg har de 2 siste årene brukt mye tid på å forsøke å få en annen medisin, da livet mitt med metadon begynte å dale for 3-5 år siden. Siden det ikke er så altfor mye å velge mellom pr i dag, har jeg satt mitt valg på Dolcontin, da jeg ønsker en mildere medisin som jeg kjenner, og ikke minst vet at jeg fungerer bra på, og kan trappe ned på.

Nå har jeg funnet en lege som er villig til å skrive ut dette til meg, med foreskrivning føler oppfølging. Jeg ønsker å ha "tilltatelse" fra LAR, da jeg trenger å vite at jeg får beholde min medisin, og siden de har så mye makt på rusfeltet. Jeg kan ikke love at jeg skal trappe meg ned om 6 mnd.
I dag fikk jeg en lang mail fra denne legen, som faktisk er overlege, og han er så fortvila og ber meg forstå situasjonen hans.
Han har snakket med LAR ved Helge Waal, og fått beskjed om at dersom han velger å hjelpe meg med dette, må han ta ansvar for mulige konsekvenser. Dvs, i verste fall å miste jobben sin. Eller foreskrivningsretten. Legen tørr rett og slett ikke å hjelpe.

Nå har jeg skrevet en lang mail til en advokat som jeg håper vil svare meg, og ikke minst ønsker å føre denne saken.  Utrolig men sant, man må ha med seg advokat til ens behandlingsplass. Jeg kommer aldri til å gi meg med dette. Hva skal jeg gjøre? Hva gjør jeg galt?"

Heidi Hagen er dagens gjesteblogger, og du kan lese innlegget hennes nedenfor.


La meg begynne med å presentere meg.

Jeg heter Heidi Hagen, og jeg har gått på Metadon siden april 1995. Jeg er samboer med en mann som alltid har vært rusfri og lever det man kaller et normalt liv.

Jeg var en av de heldige og priviligiere som fikk starte på Metadon prosjektet som startet i Oslo i 1994-1995.

Nå har jeg gått 17 år på Metadon, og mitt ønske i dag, er å få en mildere medisin, som jeg kan betale selv. Jeg ønsker å få en slags "tillatelse" fra LAR, fordi de sitter på myndigheten innen rusfeltet, fordi jeg har vært avhengig av de i så mange år, fordi det siste jeg ønsker er å lage problemer for en lege som ønsker å hjelpe meg, og fordi jeg trenger å vite at jeg ikke mister en ny medisin om 1 år...

Da det dessverre ikke er noen passende medisin i LAR's sitt utvalg, har mitt valg falt på Dolcontin, et morfinpreparat; et svakere medikament enn Metadon, som jeg har brukt før og kjenner, samt et preparat jeg vet det er mulig å trappe seg ned med...

Den gangen jeg fikk Metadon, var det som å få en ny sjanse i livet og den har jeg benyttet meg av. Jeg har gått på skole (advokatsekretær), jeg har vært selvstendig næringsdrivende, jeg har jobbet fulltid som fortollingsmedarbeider, og jeg er mer enn klar til å fortsette på den aktive linja.

MEN, dette er vanskelig.

Å gå på Metadon begynte å bli vanskeligere og vanskeligere for 3-5 år siden. Bivirkninger som ikke energi, humørsvingninger, dårlig matlyst, lite sexlyst, svettetokter, osv, osv, begynte å melde sin ankomst.

Jeg tok da kontakt med LAR ved Helge Waal, og vi hadde en del møter fra oktober 2009- april 2010. Jeg ble den gang lovet ikke racemisk tysk Metadon. Jeg gikk og så frem til dette i 5 mnd, for å få en feit stor BEKLAGER, men dette ble altså for dyrt. Min helse er for dyr. Utifra disse møtene kan man jo si at det ikke kom frem noenting. Annet enn at Helge Waal fikk oppleve at min Metadon behandling har vært vellykket.

Det jeg sier til LAR er:

"Tusen takk for all hjelp, nå trenger jeg ikke LAR's hjelp lenger, jeg ønsker en svakere medisin, jeg kan betale den selv, og jeg har en overlege som ønsker å hjelpe meg". Da vil jeg få både medisinsk hjelp, samt oppfølging om jeg skulle trenge det.

Før helgen fikk jeg fortvilet mail fra denne overlegen, som kun har min helse, livskvalitet og ve og vel i sinne. Han hadde snakket med LAR ved Helge Waal (som i dag er pensjonert), og beskjeden derfra lød som følger: klart han kan velge å medisinere meg med annet en LAR medikamenter, men da må han også ta ansvar for etterfølgende konsekvenser. Han håper at jeg klarer å forstå at han ikke tørr. Han er redd for å miste jobben sin.

Mange leger befinner seg i samme situasjon. Det er en skam! Jeg begynte å gråte da jeg fikk mail fra mannen som ønsker å hjelpe meg, men som rett og slett ikke tørr å gjøre det pga LAR. Hvor mye makt skal man la LAR ha? Hva er problemet med at jeg går på en annen medisin, som jeg attpåtil kan betale selv?  

Jeg ble så utrolig rørt av den mailen, jeg har aldri villet lage problemer for noen ved å ønske meg en annen medisin. Tverrt imot, synes jeg at jeg går veldig korrekt frem. Det eneste jeg ønsker er å føle at jeg lever. Men slik er altså virkeligheten min. Og jeg er langt fra alene om å slite med Metadon. Hva mener LAR jeg skal gjøre? Det har jeg aldri fått et reelt svar på.

Nå har jeg skrevet til min gamle advokat, som jeg håper vil svare, og ikke minst, ønsker å føre denne saken for retten.

Nå er jeg så lei av LAR's holdning. Ingen i LAR har brukt Metadon i 17, såvidt jeg vet... Jeg kan også skilte med en haug med studier til min fordel. Studier og statistikker, osv, osv. Jeg har PC'en full av det. LAR evaluerer seg selv. Om det er noe fylkesleger og andre instanser lurer på, er det LAR som blir kontaktet. Og javisst finnes det mye kunnskap blant mange i LAR, men det finnes mye kunnskap LAR ikke ønsker å vite om. Hvorfor?

Hvorfor har aldri LAR vært interessert i å snakke med oss som var med på prøveprosjektet, den gang MiO, (Metadon i Oslo)? Det er flere av oss om enda er i live. 

Min samboer ønsker sin kjæreste tilbake, og min mor ønsker sin datter. For første gang i livet, ønsker min mor å bli kontaktet. Hvorfor blir ikke lovene om at hensynet til tredjeperson brukt? De ser også at dette ikke er noe bra for meg!

Jeg har ikke runda 50 enda, og at mine plager blir lagt på alderen er for lettvindt. Jeg har også mange år igjen å leve, og ønsker å finne tilbake til den Heidi som levde for noen år siden.

Jeg klarer ikke å forstå, uansett hvor mye jeg vil, at det skal være så vanskelig å få "lov"til å gå på en mildere medisin?

Jeg vet at det er planlagt et Substitol prosjekt. Substitol er mye brukt i Østerrike og er et langtvirkende morfinpreparat. Men når skjer dette? Og jeg kan ikke drive med prøveprosjekter med oppmøter, kontrolltiltak, kontakt med et miljø jeg er ute av og ikke kjenner?  Jeg har et nyktert liv.
Kan LAR gi meg substitol på samme premisser som jeg har i dag? Det har ikke vært nevnt engang...
 
Nå venter jeg på svar fra advokat, så tar jeg det derfra.
Nå er det nok!

Comments are now closed for this entry