Rus

Nye stier i rusomsorgen?

Nye stier i rusomsorgen?

"Jeg ser at det er bevilget 12 millioner over statsbudsjettet til etablering av tre nye stifinnerenheter. Når jubelen nå har lagt seg, har jeg lyst til å stille noen spørsmål rundt regjeringens satsning på en litt utdatert behandlingsform.

Regjeringen hadde vært bedre tjent med å styrke de 14 rusmestringsenhetene som allerede finnes. Rusmestringsenhetene er et supplement til og erstatter ikke helse- og omsorgstjenesten verken på kommunalt nivå eller på spesialisthelsetjenestenivå. Rusmestringsenhetene skal motivere og forberede den rusavhengige til å fortsette en rusbehandling etter fengselsoppholdet.

Det er brukt milliarder på disse enhetene og et nytt uvisst opplegg virker mer som politisk reklame enn gjennomtenkt politikk.

Jeg er rimelig sikker på at regjering hadde fått mer for pengene ved å satse de på paragraf 12-soning. Det finnes mange fordeler med denne ordningen hvor behandlingen flyttes utenfor fengselsmurene. Dessuten frigir det fengselsplasser som kan brukes til andre formål.

Det å lage behandlingsenheter med Tyrili sin ideologi bak murene, er ikke fremtidens rusomsorg!"

Dette skriver Trond Henriksen. Les hele hans innspill under "les mer."

 

Nye stier i rusomsorgen?

Av Trond Henriksen

Jeg ser at det er bevilget 12 millioner over statsbudsjettet til etablering av tre nye stifinnerenheter. Når jubelen nå har lagt seg, har jeg lyst til å stille noen spørsmål rundt regjeringens satsning på en litt utdatert behandlingsform.

Høsten 1992 ble Stifinnerprosjektet startet opp i Oslo Kretsfengsel, avdeling C-3. Bakgrunnen for Stifinnerprosjektet var at Sosialdepartementet i samarbeid med Justisdepartementet ønsket å utrede muligheten for økt innslag av behandlingsrettet arbeid overfor innsatte rusmisbrukere som soner i kontraktsavdeling. Det var Tyrilistiftelsen som fikk det faglige ansvaret.

Jeg mener Stifinnerprosjektet er noe av det viktigste som har skjedd i Kriminalomsorgens historie. En ny og sunn tankegang ble innført. Sist men ikke minst, så viste den hvor viktig det er med samarbeid på tvers av departementene.

Nå er det snart 25 år siden jeg selv vandret gjennom gangene på C-3 og mye har forandret seg. Den gang var medisinering med metadon et lite prøveprosjekt med 50 deltakere i Oslo. Nå er det 8000 mennesker som er i LAR (Legemiddelassistert Rehabilitering) og flere av disse er innom rusmestringsenhetene i norske fengsler.

Det har blitt en litt underlig dreining av behandlingstanken i Kriminalomsorgen. De siste 20 årene har de utviklet egne rusprogrammer. Fangevokterne har nå blitt behandlere og skal etter litt kursing presentere akademikernes kognitive trolldom. Det er etter min erfaring vært med varierende suksess. Nå skal det sies at det finnes gode ressurser blant vokterstanden, flere utdanner seg videre og blir flotte behandlere, Tyrili har flere av dem i sin stall.

Jeg er mest opptatt av hva regjering legger i ”Stifinnertanken” med 12 millioner på bordet. For meg er det hele ganske forvirrende og det tror jeg det er for de fleste? Mest sannsynlig skal dette ut på anbud og da kan man i teorien få aktører fra Danmark (EØS). Hvilke ideologi som ligger til grunn for Stifinnerenhetene er kanskje ikke så viktig for regjering?

Regjeringen hadde vært bedre tjent med å styrke de 14 rusmestringsenhetene som allerede finnes. Rusmestringsenhetene er et supplement til og erstatter ikke helse- og omsorgstjenesten verken på kommunalt nivå eller på spesialisthelsetjenestenivå. Rusmestringsenhetene skal motivere og forberede den rusavhengige til å fortsette en rusbehandling etter fengselsoppholdet.

Det er brukt milliarder på disse enhetene og et nytt uvisst opplegg virker mer som politisk reklame enn gjennomtenkt politikk.

Jeg er rimelig sikker på at regjering hadde fått mer for pengene ved å satse de på paragraf 12-soning. Det finnes mange fordeler med denne ordningen hvor behandlingen flyttes utenfor fengselsmurene. Dessuten frigir det fengselsplasser som kan brukes til andre formål.

Det å lage behandlingsenheter med Tyrili sin ideologi bak murene, er ikke fremtidens rusomsorg!

Trond Henriksen – Stifinner!

Kommentarer   

+1 #1 Kjell Sigurd Moss 04-12-2016 06:43
LAR har ingenting med "legemiddelassi stert rehabilitering. Det er LAH; legemiddelassis tert habilitering. Så og si ingen greier å slutte med Subutex & Metadon. Det er et særnorsk system som baserer seg på å holde brukerne på dop resten av livet. Hvor er rehabiliteringe n når det er flere dødsfall ved bruk av Metadon enn dødsfall av heroin? Dette er et system satt i gang av Helge Waal. En ihuga forbudsfyr av værste sort. Dette er kritisert da så og si ingen LAH pas. greier å slutte med statsdopet. Å gi racemisk metadon er eutanasi av rusbrukere. Forkastelig! De stakkers folkene på LAH får ingen sovemedisiner, beroligende og blir stigmatisert i helsevesenet. "Leser at du er LAR pas. så du for ta til takke med antipsykotika, antidepressiva og annen apedop. Et liv i helvete. Jeg kjenner ingen som bruker metadon som liker å bruke statsdopet da det gir ødemer, hjertestans og en lapp i pannen der det står at de er noen som ikke er til å stole på. Krigen mot narkotika er inhuman, rasistisk og utstøtende.
+2 #2 Per Svendsen 04-12-2016 08:46
Metadon og subutex er god førstehjel, vekk fra dop. Så skjer det for mange ingen ting. De svakeste blir boende på hospits eller hos belasta venner i årevis. Gjerne med kun urinprøver og trusler om å blifratatt medisiner. Det finnes nok mange som bør ha det livet ut men for de som ønsker, klarer og orker å gå av lar medisiner gjøres det svært lite. Mener portugal kun gir 2årsprogrammer på slike medisiner men at det stort sett er lett å få ny to år. I norge ønsker de å ha folk på store doser (tror ingen andre leverer så store doser) Men, det reddrt mange liv. Hovedproblemet er problemene lar etiketten gir deg i møte med helsevesen og andre etater.
+3 #3 Rolf Solvang 04-12-2016 18:43
Det er mange som klarer å kutte ut subutex og metadon etter lang tids bruk. Problemet er at de blir sterkt motarbeidet av LAR og at LAR i liten grad har opplegg for de som ønsker å kutte. Eneste alternativ er å klare å skaffe seg nødvendige nedtrappingsmed isiner selv utenom hjelpeapparatet og helsetjenestene .
-1 #4 Torstein Bjordal 06-12-2016 06:16
Endelig. Litt fokus på lite effektive og mangelfullt dokumenterte metoder

You have no rights to post comments