Rus

Rett hjelp til rett tid

Rett hjelp til rett tid

Prisverdig medvirkningsprosess for rusomsorgen i Oslo.

Velferdsetaten har fått i oppdrag å utarbeide kunnskapsgrunnlag for bystyremelding om rus for Oslo kommune. Kunnskapsgrunnlaget skal bygge på forskning-og erfaringsbasert kunnskap og praksiserfaringer.  Rapporten skal oversendes byrådsavdelingen juli 2017, og kunnskapsgrunnlaget vil deretter være med å danne grunnlag for utarbeidelse av byrådssak til ny rusmelding.

Kunnskapsgrunnlaget favner vidt, - fra forebygging og tidlig intervensjon til behandling, rehabilitering og ettervern. I tillegg er etaten bedt om å se på tilbudene i Oslo sentrum særskilt.

For å løse oppdraget har Velferdsetaten valgt å legge til rette for en bred og inkluderende prosess som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, fagforeninger, spesialisthelsetjeneste, frivillige-og ideelle organisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag-og kompetansemiljøer. Fokus har vært å få frem de utfordringer som kan knyttes til forebyggende arbeid og rusarbeid i Oslo kommune, og få forslag til kunnskapsbaserte og helhetlige tiltak i et 10-års-perspektiv.

Nå har etaten sendt ut et omfattende notat, som grunnlag for innspill.

Dette synes jeg er en prisverdig god og inkluderende prosess. Bruk muligheten til å sende inn kommentarer.

 

Sammendrag av kunnskapsgrunnlagsdokumentet fra Velferdsetaten

Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert på erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap. Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pårørende og pårørendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljøer. Anbefalingene er basert på denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk på bakgrunn av rusmeldingen må evalueres for å sikre at målene nås. Metoder og tiltak skal baseres på kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bør sees i sammenheng.

Gjennom statlige føringer som veiledere og retningslinjer, beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern.

Kommunens ressurser innen rusfeltet skal målrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebærer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig. Dette kan innebære omfordeling av ressurser.

God livskvalitet forutsetter at grunnleggende behov er oppfylt. Alle har behov for et trygt sted å bo, meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid, aktivitet og sosialt samvær. Det er avgjørende at alle opplever å være en del av fellesskapet og får mulighet til å bruke sine ressurser i nærmiljøet, på arbeidsplassen og i fritiden. Bydelene og de byomfattende etater må legge til rette for et strukturert samarbeid mellom kommunale aktører, frivillige og ideelle organisasjoner og bruker- og pårørendeorganisasjoner for å sikre tilstrekkelig arbeids- og aktivitetstilbud. Det må legges til rette for brukermedvirkning. Alle brukere med sammensatte behov bør ha en fast kontaktperson i bydel som har ansvar for koordinering og oppfølging.

Pårørende, og da særlig barn som pårørende til personer med rus eller psykiske helseutfordringer, har risiko for utvikling av helserelaterte problemer. Tilbudet til pårørende må styrkes, og det må være enklere for pårørende å få informasjon om eksisterende tilbud.

Hvordan man blir møtt når man blir tilbudt eller oppsøker hjelp er avgjørende. For å få koordinert hjelp må flere instanser samordne og samarbeide om innsatsen. Det er derfor viktig at brukere, pårørende og fagfolk har oppdatert informasjon om rettigheter og tjenestetilbud. Å bli møtt med forståelse og tillit, der tjenestemottaker og tjenesteapparatet er på «samme lag» og man selv er med på å bestemme retning er ifølge brukere og pårørende viktig for å etablere gode relasjoner. Dette gjelder også for barn og unge.

Tidlig innsats er både innsats tidlig i et barns liv, og/eller å gripe inn tidlig når problemer oppstår eller avdekkes. I saker som gjelder barn og unge er det viktig at det er tydelig hvem og hvilken instans som har ansvaret slik at man forhindrer oppfølgingsbrudd. Bydelene bør ha en samhandlingsmodell og organisere seg på en slik måte at ansvar tydeliggjøres og hensiktsmessige tiltak iverksettes.

Barnehage, helsestasjon og skole er tjenester alle barn og unge og deres foreldre er i kontakt med. Disse kan i mange tilfeller være første instans som kan se og intervenere tidlig. Krenkelser i barndommen gir økt risiko for sykdom og andre problemer i voksen alder. Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse/kunnskap om hvordan man håndtere bekymring. Det er gode erfaringer med å tilby tjenester med lav terskel innenfor begynnende psykisk helse og rusproblematikk hos barn og unge.

Bydelene og skolene må samarbeide tett om rusforebygging i nærmiljøet og i skolen. Ansatte i skolen og bydelene må ha tett dialog og kjennskap til hverandre og barn og unges utfordringer i skolemiljøet, og der de bor. Foresatte skal være en del av skolens rusforebyggende arbeid.

Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring og blir stående utenfor opplæring og arbeid over tid, har økt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det svært viktig å forebygge skolefrafall, og ha gode metoder for oppfølging hvis frafall er et faktum.

Alle bydeler/sektorer bør ha ambulante/oppsøkende tjenester for barn og unge. Spesialisthelsetjenesten og bydelene må samarbeide om dette. Gode fritidstilbud og aktiviteter for barn og unge er viktig.

Flere må få tilbud om egnet bolig med tilpasset booppfølging. Det må være lik tilgang til bolig uavhengig av bydelstilhørighet. Mange som er i behandling TSB eller i fengsel har ikke bolig stående klar når de er ferdig behandlet eller er ferdig med soning. Dette er svært uheldig og øker risikoen for tilbakefall.

Det må sikres at brukeren får rett behandling til rett tid ut fra den enkeltes behov og ønsker. Overganger mellom ulike tjenester må koordineres bedre. Overgang mellom tilbud i spesialisthelsetjenesten og bydelene er for mange en sårbar fase. Det er viktig å følge personer tettere opp i disse fasene. Tjenesteapparatet i kommunen må være involvert under behandling i spesialisthelsetjenesten. Differensierte tilbud er viktig. Bruker og brukerens behov må legge føringer for hvilke tilbud som tilbys; tjenestene bør organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv.

Antall kommunale institusjonsplasser skal reduseres, og tilpasses personer med særskilte problemer og utfordringer. Prioriterte grupper vil være personer med dobbeltdiagnoser, eldre med somatiske tilleggsproblemer. I tillegg må det omfatte akutt- og korttidsplasser inkludert krisesenterfunksjon for kvinner og tilbud til unge/unge voksne med etablert rusproblem.

Sentrumsarbeidet bør videreføres, og samarbeidet mellom bydelene og instansene som arbeider i sentrum må styrkes. Det må etableres møteplasser, felles forståelse for arbeidsmetoder og konkret samarbeid rundt den enkelte bruker.

Tilskuddsordningen bør brukes som virkemiddel for å koordinere tjenestene. Søknader om tilskudd knyttet til  desentraliserte tilbud, som for eksempel arbeids- og aktivitetstilbud bør i denne sammenheng prioriteres. Personer som har et ønske om rusfrihet bør ha egne tilbud, og utvalgte tilbud bør desentraliseres. Dette kan gjerne være et samarbeid mellom flere bydeler, og i samarbeid med frivillige- og ideelle organisasjoner.

Oslo kommune bør videreutvikle overdoseforebyggende arbeid, med særlig fokus på yngre brukere av narkotiske stoffer. De yngste er vanskeligere å nå gjennom nåværende lavterskeltiltak for personer med rusmiddelproblemer. Dette kan blant annet gjøres gjennom en utvidelse av Ungdom og Rus ved Legevakten, og ved utvidelse av overdoseforebyggende arbeid blant oppsøkende tjenester i Oslo sentrum. Kommunen bør ha en overordnet plan for det overdoseforebyggende arbeidet.


Kommentarer   

0 #1 Steinar Gravås 30-05-2017 20:59
Meget god føring for arbeidet med rus - psykiatri.
Godt tankegods, men jeg er redd for status quo hvis ikke,
- det tas grep når det gjelder ledelse og kultur i de ulike tiltakene.
Rus - og psykiatritjenes tene bør gjennomgå samme, radikale omstilling som skjedde i HVPU for 30-40 år siden; et oppgjør med spesialistvelde t, pasienttankegan gen til fordel for en helhetlig pedagogisk tiflretteleggin g hvor denne endkeltes bistandsbehov blir kartlagt og at det legges opp individuelle,må lrettede tiltak for å bidra til at den enkelte får en ny livssituasjon hvor han/ hun kan ha rimelig forutsigbarhet, mreel mulighet til påvirkning og kontroll av egen situasjon. Det bidrar til selvrespekt og utvikling.
Men like viktig; Gi de ansatte frihet til å følge opp den enkelte ut fra de mål som settes slik at det blir sammenheng og kontinuitet i tiltakene. I dag virker det som de ansatte mer eller mindre er satt i en " administrativ skammekrok" med en organisasjonsat ferd som minner om " lært hjelpeløshet" ( jeg skriver dette ut av egen erfaring fra forebyggende arbeid med barn og unge, 50 år i arbeidslivet og med en datter som til slutt valgte å avslutte livet etter 13 år som " pasient" innen rus- og psykiatriomsorg en . Lesning av hennes journaler underbygger ovenstående. Det er trist lesing!!!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode