Rus

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

"I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis," skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi ved Politihøgskolen.

"Det hevdes at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis. I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig, skriver Henning Kaiser Klatran.

Les hele hans artikkel nedenfor.

 

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Av Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi, Politihøgskolen

I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis.

Skadereduksjon, altså tiltak for å redusere helseskader hos rusbrukere, har for lengst blitt en del av norsk ruspolitikk. Dette kan for eksempel dreie seg om utdeling av rene sprøyter, etablering av sprøyterom og helseteam som driver oppsøkende arbeid overfor sårbare rusbrukere. Skadereduksjon i Norge har imidlertid hittil ikke vært et mål i seg selv, men et slags supplement i en strafferettslig tilnærming der målet er et narkotikafritt samfunn (Hauge 2000). Hvilke problemer skaper en slik kombinasjon av disse to perspektivene?

Kriminalisering av bruk kan føre til kontrollskader

I sin doktorgradsavhandling fant Nafstad (2013) at kriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler skaper store problemer for sårbare brukere. Brukere blir utsatt for gjentatte kontroller og bortvisninger. En konsekvens av dette er ofte at brukerne ekskluderer seg selv og fjerner seg fra områder hvor hjelpetiltak rettet mot sårbare brukere befinner seg. I enkelte situasjoner er frykten for politikontroll så stor at brukerne setter seg selv i livsfare for å få medisinert seg selv uten å bli tatt. 

Et annet problem med dagens lovgiving er at det ikke skilles mellom problembrukere og sporadiske brukere som ikke har et rusproblem.  Brukere skal enten straffes eller så skal de få hjelp med rusproblemet sitt, uavhengig av om de faktisk har et rusproblem eller ikke. Overfor unge brukere har det blitt populært å bruke såkalte ruskontrakter med urinprøvekontroll. I ruskontrakten skal det gjennomføres urinprøver under oppsyn i 6 – 12 måneder. Disse kontraktene inngås ofte frivillig. Imidlertid kan det stilles spørsmålstegn ved hvor frivillig disse kontraktene oppleves når alternativet er straffeforfølgning. Som ved flere andre forebyggende programmer som brukes overfor ungdom, vet vi svært lite om effekten av ruskontrakter, og vi vet lite om hvordan ungdom opplever å være på ruskontrakt. En evaluering gjennomført av Kompetansesenter Rus (KoRus) konkluderer med at man tror ungdommer med et etablert rusproblem kan ha stor nytte av programmet. Imidlertid slås det også fast at kontraktene kan oppleves som ufrivillige, invaderende, urimelig kontrollerende og som en form for sanksjon fremfor hjelp. Det kommer også frem at mange av ungdommene på ruskontrakt verken har et rusproblem eller andre problemer (for eksempel skole- eller atferdsproblemer) som tilsier at de vil utvikle rusproblemer (Lien og Larsen 2015). Stan Cohen beskriver samfunnets økte bruk av ulike kontrollregimer som «net widening», der en stadig større del av befolkningen underlegges myndighetenes kontrollregimer, og der graden av inngripen blir stadig større. På denne måten viskes skillene mellom velferdsstaten og straffesystemet gradvis ut (Cohen 1994). Et spørsmål vi må stille oss er om bruken av ruskontrakter kan være et eksempel på en slik nettutvidelse.

Dersom bruk av ulovlige rusmidler var avkriminalisert, slik tilfellet er i Portugal, ville det vært opp til en helse- og sosialfaglig nemd å vurdere hver enkelt bruker hvorvidt det er hensiktsmessig med et rusprogram. De fleste sporadiske brukere møter derfor i all hovedsak kun informasjon første gang de blir tatt (Stoltenberg-utvalget 2010). Et godt hjelpetilbud til problembrukere er ikke avhengig av en bakenforliggende trussel om straff. Tvert i mot kan dette hindre hjelpeapparatet i å komme i kontakt med dem som virkelig trenger hjelp.

Gir kriminalisering lavere bruk av ulovlige rusmidler?

Motstanderne av avkriminalisering bruker ofte to hovedargumenter for at politiet fortsatt skal kunne strafferettslig forfølge brukere av ulovlige rusmidler. For det første hevdes det at rusbruk fører til annen kriminalitet, og at det dermed er viktig at politiet kan gripe inn overfor rusbruk før det utvikler seg til mer alvorlig følgekriminalitet. For marginaliserte brukere i et tungt rusmiljø er det sannsynlig at det er kort vei mellom bruk og annen kriminalitet, for eksempel gatesalg eller vinningskriminalitet. Problemet med dette resonnementet er imidlertid at alle rusbrukere skjæres over én kam og blir sett på som kriminelle, uavhengig av om de faktisk begår annen kriminalitet eller ikke. En avkriminalisering av bruk og besittelse vil dessuten ikke hindre politiet i å gripe inn overfor omsetning og annen kriminalitet. For brukere av ulovlige rusmidler generelt kan vi ikke konkludere med at bruk fører til annen og mer alvorlig kriminalitet. Pedersen og Skardhamars (2009) longitudinelle studie av cannabisbrukere og senere kriminalitet fant at det var en statistisk sammenheng mellom bruk av cannabis og kriminalitet. Imidlertid forsvant denne sammenhengen hvis man så bort fra brudd på narkotikalovgivningen. Dette forteller oss at det i stor grad er dagens narkotikalovgivning som genererer en god del av kriminaliteten som brukere blir straffet for. 

For det andre hevdes det at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis (EONN 2011). I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig (Hughes og Stevens 2012).

Politiets rolle i debatten om avkriminalisering

Politiet spiller en sentral rolle i debatten om hvorvidt vi bør avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Politiet sitter på verdifull kunnskap om bruk og omsetning av ulovlige rusmidler i ulike miljøer. Imidlertid bør debatten om avkriminalisering, også innad i politiet, inkludere kunnskap fra forskning på rus og rusbrukere, samt faglige råd fra andre enn politiet. Verdens helseorganisasjon anbefaler avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler og en sterk satsing på skadereduserende tiltak basert på frivillig behandling av rusbrukere (WHO 2014). I Portugal, som løftes frem som et vellykket eksempel på avkriminalisering, spiller politiet en viktig rolle i å oppdage og henvise rusbrukere til tverrfaglige nemder som vurderer hvilke tiltak som skal settes inn overfor den enkelte bruker. Jeg håper vi kan få en debatt også i Norge om hva politiets rolle kan være i håndhevelsen av en narkotikalovgivning der bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk er avkriminalisert.

(En tidligere versjon av denne artikkelen er publisert i Politiforum.)

Referanser:

Cohen, S. (1994): Den sociale kontrols nye former. Kriminalitet, straf og klassifikation. København: Hans Reitzels forlag

Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (2011). Narkotikasituasjonen i Europa. Årsrapport 2011. Lisboa: EONN

Hauge, R. (2000). «Har narkotikapolitikken spilt fallitt?» I Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 87 (3)

Hughes, C. E. og Stevens, A. (2012). “A resounding success or a disastrous failure:

Re-examining the interpretation of evidence on the Portuguese decriminalisation of illicit drugs.” I Drug and Alcohol Review, 31 (1)

Lien, M. I. og Larsen, Y. (2015). Flinkiser og «dropouts». Erfaringer med ungdom på frivillig ruskontrakt. Oslo: KoRus Øst

Nafstad, I. (2013). Et anstendig menneske. Møter mellom rusbrukere og det offentlige rom i Oslo. Oslo: Universitetet i Oslo.

Pedersen, W. og Skardhamar, T. (2009). «Cannabis and crime: Findings from a longitudinal study.” I Addiction, 105

Stoltenberg-utvalget (2010). Rapport om narkotika. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet

Verdens Helseorganisasjon (2014). Consolidated Guidelines on HIV prevention, diagnosis, treatment and care for key populations. Genève: WHO.


Kommentarer   

0 #1 Trond Henriksen 04-06-2017 08:24
Veldig bra artikkel. Den vanskeligste jobben er å skape en radikal holdningsendrin g hos det norske folk, derfor er det viktig at politiet går i bresjen.
-1 #2 Jon Skjeseth 04-06-2017 08:41
Kan man ikke bare kriminalisere alkohol, og få alle rusmisbrukere av denne narkotikaen inn i justissystemet, og påføre dem stor gjeld og fengselstraffer . Så kan man se hvordan disse lovene bli brukt til å trykke nok en befolkningsgrup pe ned i gjørma, som man har gjort med de som foretrekker å ruse seg på ikke-alkoholise rte rusmidler. Kanskje det er da mulig å få folk til å innse hvor umoralsk det er å støtte den nåværende rusmiddelpoliti kken, eller "krigen mot fattigfolk", som den er bedre kjent som...
0 #3 Rudolf Johnsen 04-06-2017 09:05
Mange i politiet prøver å selge inn disse ruskontraktene som hjelp, ikke straff. Men som Klatran er inne på, er det tøv. Straff og kontroll er ikke hjelp. Å måtte møte opp på hyppig basis i lang tid for å blotte kjønnsorganet sitt og tisse i en kopp mens noen ser på, er nedverdigende og krenkende. I realiteten en strengere straff enn en bot, vil mange mene. Rundt en fjerdedel av ungdom eksperimenterer med narkotika, men de fleste prøver bare sporadisk noen få ganger. Å skulle sette alle disse på ruskontrakter fremstår som grovt uforholdsmessig og dessuten sløsing med ressurser.

Det er ikke politiets oppgave i samfunnet å hjelpe folk med rusproblemer, det er de heller ikke utdannet til.
0 #4 Simen Nicolaysen 04-06-2017 10:46
Ofte får jeg følelsen av at de mener at rusmisbruk skal møtes med helsehjelp, men rusbruk fortsatt skal håndteres av politiet.
Det blir jo ett voldsomt økonomisk tap for moralens voktere om de er nødt til å slutte å gi ut bøtene sine samt å ta førerkortet fra uskyldige borgere.
+2 #5 Ane Ramm 04-06-2017 13:46
En god forsknings- og evidensbasert artikkel fra politihold! Hurra! Politikere som ser bort fra klarere og klarere fakta hører ikke hjemme i politikken. That is a fact.
+2 #6 Kenneth Arctander Johansen 04-06-2017 21:54
Vi må avkriminalisere . Og samtidig bygge ut tiltaksapparate t så hjelpen står i forhold til behovet hos de med rusproblemer.
0 #7 Unni Lokken 05-06-2017 07:32
1. I tillegg til gjeld til langere, sliter rusbrukerne med stor bøtegjeld til Onkel Stat grunnet kriminalitetspo litikken ad rus og derfor motarbeides rusbrukeren på alle hold og holdes fast i en økonomisk skrustikke som fører til en nedadgående spiral mot undergang.
2. Offer for manglende boligpolitikk. Å huse en rusavhengig henvist til ensomhet i rådyre og dårlige kommunale leiligheter bidrar og til å holde en i et limboland da uansett hva en gjør, kommer en ikke videre.
Å bli plassert i en leilighet med høie bokostnader og trygd/sosialbid rag under forvaltning, samt og ikke ha boevne når rusen styrer, blir i lengden dyrt og ødeleggende både for beboer og det offentlige som huseier.
3. Avkriminaliseri ng vil føre til at tid til å bekjempe menneskehandel, sosial dumping og hverdahskrimina litet som innbrudd, blir frigjort når politiet får slippe å bøtelegge slitne stakkarer på veg til sprøiterommet.
4. Samfunnet trenger ikke moralister som står og roper som konger på hver sin haug hvor bare egen haug er fortreffelig og alt annet ondt.
Det vi trenger er konstruktivt engasjerte politikere og fagmiljøer åpne for nytenking og konstruktive løsninger.
En kan begynne med å se på brukernes basisbehov etter Maslows kurve. Satsing på boligtilbud etter Housing Firstmodellen hvor brukeren er med på å utforme et billig og godt botilbud. Satse på bemannede overgangsbolige r med botrening til personer med dårlig boevne. Dette er inkluderende steder der brukeren og kan få brukerstyrt assistent i tillegg til primærkontakt som følger en f.eks til NAV.
Når det grunnleggende på plass kan rusproblemer bearbeides.
5. Staten ved Namsmannen bør være så stor på det at når en bruker viser vilje og evne til å bryte ut av russpiralen, bør en få ettergitt gammel bøtegjeld så en kommer videre i sitt liv.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode