Rus

Oslo: Flere unge narkomane

Detaljer
Overordnet kategori: Temaer
Kategori: Rus
Publisert tirsdag 30. januar 2018 04:46
Oslo: Flere unge narkomane

Antallet unge som oppholder seg i det åpne narkotikamiljøet i Oslo, er mer enn firedoblet på fire år, het  det i et nyhetsoppslag forleden dag.

Det åpne rusmiljøet i Oslo i dag er sentrert rundt:

- Brugata og Storgata

- Vaterland og nedre del av Akerselva

- Området utenfor Fyrlyset i Urtegata

Etter en kraftig nedgang rett etter at kommunen startet arbeidet med å fjerne den åpenlyse bruken og omsetningen i sentrum, har antallet unge voksne i dette miljøet mer enn firedoblet seg siden 2013. Det viser tall samlet inn av Uteseksjonen. – Det er nok flere enn de vi ser, fordi mange av de unge er så kjapt innom for å kjøpe det de skal ha, før de drar kjapt ut igjen, sier Lars André Sveberg som er erfaringskonsulent i Uteseksjonen i Oslo kommune, til NRK Østlandssendingen.

– Vi har ikke entydige gode forklaringer på dette. Unge mennesker utvikler ikke rusproblematikk i det åpne rusmiljøet, forteller Børge Erdal, som er leder for Uteseksjonen i Oslo kommune.

Også Prindsen mottakssenter, som har lavterskeltilbud som sprøyterom, feltpleie og akutt overnatting, ser i sine opptellinger at det er flere i aldersgruppa 18–25 som bruker tjenestene deres.

Vi snakker her om små tall, så vi kan ikke legge alt for mye i dette, men det viser en uønsket retning. Hva tenker du? Hvordan bør kommunen jobbe i forhold til dette?

Kommentarer   

+3 #1 Helena Wilberg 30-01-2018 08:25
Små tall, men en hver narkoman er en tragedie. Ikke bare for seg selv, men også for familie og omgivelsene. En ung narkoman er begynnelsen på livslang smerte for dem alle. Alt må gjøres for at unge ikke havner utfor.
+4 #2 Ingeranne Wiik 30-01-2018 09:38
Ungdommen, som dette gjelder, kommer trolig ikke bare fra Oslo området. De kommer fra steder rundt Oslo også, hvor det er lett å komme seg inn til bykjernen. Hvis det er tilfelle at antallet unge som oppholder seg i det åpne narkotikamiljøe t i Oslo, er mer enn firedoblet på fire år, sier dette veldig mye om hvordan samfunnet rundt ungdommene er. Mange ungdommer dropper ut av videregående skoler og står ofte uten tilbud til jobb eller andre tilbud som oppleves som meningsfulle. Opplevelsen av og mislykkes og ikke høre til noen plass, gjør ungdommene svært sårbare og det blir derfor lett å komme i kontakt med miljøer som tar de inn i "varmen" - og hvor de møter andre i samme situasjon. Det å tilhøre noe og noen blir det viktigste. Det er lenge før ungdommene begynner å oppholde seg i narkotikamiljøe t at det må gjøres noe - vi må stille oss spørsmål om hvorfor så mange ungdommer dropper ut av skolen ? hvordan gjøre jobb og andre meningsfulle(so m ungdommen selv opplever som meningsfulle)ti lbud lettere tilgjengelige for ungdom ? og hva skal til for at ungdom føler tilhørighet ? hva er tilhørighet og hvordan utvikles den ? Det er svært alvorlig dette og ungdommene som befinner seg i miljøet som beskrives her, er ofte ungdommer som vil noe på lik linje med de som ikke dropper ut av skole ol. Det er unge sårbare mennesker som trekkes mot bykjernen fordi de ikke kan se noe annet og fordi de trenger sterke, trygge, kloke og snille voksne som forstår å ta vare på ungdommene i samfunnet vårt.
+3 #3 Nina 31-01-2018 16:02
Kommunen kan legge tilrette for sunne former for "rus" som forebygging. La de unge oppleve gleden ved å hjelpe andre gjennom å innføre 1 praksisuke i året hos frivillige organisasjoner på grunnskole ig videregående, da får de også et nettverk de kan gå tilbake til når livet butter, når de opplever selvmordstanker og mobbing. Opprett tilskudd, konkurranser og priser til ungdom som har gode ideer og kampanjer mot rus. Enda flere gratis uorganiserte fritidstilbud med fysisk innhold som også gir god følelse og tilhørighet med andre uten rus m.m. Det er så mye kommunen og andre med ressurser an gjøre.
#4 Jan-Erik Tørres 31-01-2018 18:35
Å forhindre nyrektruttering av unge til det åpne rusmiljøet ble fremhevet som noe av det viktigste da det såkalte Sentrumssamarbe idet ble satt i gang. Det er mye negativt å si om dette prosjektet, og en firedobling av unge i miljøet er nok et område hvor de har bommet fullstendig.
#5 Gjertrud Tveitevåg 31-01-2018 20:08
Forebyggende tiltak må til for å hindre at barn og unge faller utenfor. Passerer daglig rusmiljøet i Brugata/Storgat e. For meg ser det ut som det er veldig slitne og relativt voksne folk som ferdes her. Tydelig mennesker som trenger hjelp på mange ulike måter. Ser ofte en godt voksen mann med en vogn som deler ut mat og drikke til mange slitne personer. Ikke mange som han!
+1 #6 Aud-Inger 01-02-2018 07:58
Vi må i hvertfall ikke stemple de vi har snakker om som narkomane
#7 Cathrin Solem 01-02-2018 08:38
Det er kanskje en ide å satse på mer forebygging? Gi mer informasjon om stoffene og alle skadevirkningen e på skolen. Ha flere miljøarbeidere bl a på skolene som kan hjelpe med å motivere til å finne positive ting å bruke fritiden på.
#8 Jonatan Greenberg Hansen 02-02-2018 08:00
Gjertrud Tveitevåg
Du snakker om Willy, med rød jakke og gitar. Han er en herlig og ekstremt utholden mann, som burde fått kongens fortjenestemeda lje for sin mangeårige innsats på gateplan! Vi arbeidet litt sammen i Maritastiftelse n - som jeg mener gjør en viktig og god jobb for øvrig når det gjelder forebygging. Blant annet gjennom informasjonsarb eid i skolen av mennesker som selv har vært igjennom et rusmisbruk. Kommunen bør samarbeide med slike organisasjoner og bevilge penger til mennesker som har en genuin drive og motivasjon for å forhindre unge mennesker i å begynne å bruke rus. Pluss en reversering av utvidelsen ifht åpningstider for alkoholserverin g.. får se hva resultatet av sånt blir på sikt..
#9 Tore Bareksten 04-02-2018 12:05
Jeg jobber jo på Norges første spesialskole for elever med rusbakgrunn. Vi får elever fra ulike behandlingsinst itusjoner, DPs-er og Nav-kontor. Alle søkere må ha en ekstern behandler. Typisk er det at hvis en behandler får gode erfaringer med oss, sender han oss flere rekrutter neste år. Men hvis han bytter jobb, kan det gå år før samme sted sender oss elever.

Oslo kommune har med andre ord ingen sentral digital informasjonstav le over hvilke tilbud som passer for hvem. Kommunen mangler tydeligvis også profesjonelle rutiner for overføring av kunnskap og erfaringer fra veteraner til nyansatte. Derfor er det den enkelte saksbehandlers tilfeldige kunnskap som avgjør hvilket tilbud hver enkelt rusklient får.

Dette fører for det første til sløsing av offentlige ressurser. Noen klienter må mislykkes flere steder før de finner et tilbud som passer dem. For det andre tvinger denne manglende kommunale oversikten klienter til å oppleve nye, unødvendige nederlag med svekket selvfølelse og motivasjon som resultast.

Vi som har rota litt med medisinsk soisologi og spesialpedagogi kk mener at det ikke finnes en enkelt årsak til rusmibruk. Vi tror alle sosiale fenomen har multifaktorelle årsaksfaktorer som både kan forsterke og svekke hverandre, noen disponerende og andre utløsende. Man vil derfor aldri finne en enkelt behandling som passer alle. Derfor trenger man en rekke helt ulike behandlingstilb ud. Noen har gode erfaringer med den panteistiske eksistensialism en til Anonyme Narkomane, andre trenger noe helt annet. I valgkamper vil politikere ofte ha en fasitløsning som gjelder for alle. Jeg som har jobbet i bransjen i 30 år tror virkeligheten er mer komplisert.

Men er det noe kommunen og rusmibrukere virkelig trenger så er det å slutte med tilfeldig prøving og feiling og unødvendig overforbruk av behandlingsplas ser. Gode rutiner for overføring av kunnskap, et felles nettsted med beskrivelse av ulike tilbud kunne få pluss på at en person prøver tre ulike tilbud, mens to står i kø og i stedet øke sjansen til at alle tre lykkes med første forsøk.

You have no rights to post comments