Rus

Gutta under Vaterland-brua: Bygge tillit og bli kjent

Gutta under Vaterland-brua: Bygge tillit og bli kjent

Uteseksjonens Bishar Mohamed Ali brukte ett år for å bygge tillit og bli kjent med gutta under brua på Vaterland. Vaterland-miljøet ble omtalt som vanskelig å komme innpå og få innpass i. Det tok Bishar som en utfordring. – Andre snakket om at det var vanskelig, men jeg fikk lettere tilgang. Jeg ser meg selv i de gutta. Det kunne vært en av dem jeg vokste opp med i Kenya. Nå er mange av dem i fengsel eller død. Eller det kunne vært meg selv, hadde det ikke vært for skolen, sier han.

Bishar er klar på at det tar tid å bygge tillit, men at det nytter. – Til å begynne med avviste de oss i Uteseksjonen, men ting har endret seg. Etter et år i miljøet har jeg opplevd at andre gutter tar kontakt med meg, som om de allerede kjenner meg, selv om jeg ikke har snakket med dem før.

Bishar mener at den flerkulturelle bakgrunnen hans ikke er en forutsetning for å komme innpå guttene på Vaterland, men at det er en fordel for å skape en plattform for dialog. – Jeg drar veksler på mine erfaringer om hvordan det er å være utlending. Det handler om hvordan vi blir møtt når vi snakker gebrokkent norsk, men også hvordan det er å komme til et sted der du faktisk har veldig mange muligheter. Dét forsøker jeg å formidle til gutta på Vaterland.

Han forteller at han vil gjøre gutta i stand til å ta imot hjelp. – De er hjelpetrengende, men ikke i stand til å ta imot. De mangler veldig mye av det vi tar for gitt, og har kanskje hatt dårlige møter med hjelpeapparatet. Mitt mål i Uteseksjonen er å skape kunnskap som kan overføres til andre. Holdninger og kunnskap er ikke avhengig av hjelperrollen, men kan læres bort og overføres.

Dette er en innsats jeg heier på! Les intervjuet med ham under "les mer."

 

– Jeg ble faktisk tatt for å være selger en gang

Bishar brukte ett år for å bygge tillit og bli kjent med gutta under brua på Vaterland.

De fleste som har vært på jobbintervju har fått spørsmålet «Hvor ser du for deg selv om fem år?». Og de fleste gir et svar som i det minste lar den potensielle arbeidsgiveren se for seg deg på jobb for dem. Bishar derimot … «Da jobber jeg i FN,» svarte han Uteseksjonen da de spurte.

Til Vestlandet for å lære om sosialt arbeid

Det var med andre ord en ambisiøs ung mann som flyttet til Norge fra Kenya i 2009. Til vestlandsbygda Volda, kjent for å fostre mediefolk. Der har de også studielinje for sosialt arbeid, hvor Bishar tok bachelor, som han etter hvert kombinerte med jobb. Fire år senere begynte han på master i utviklingsstudier i Oslo, der han skrev oppgave om fornybar energi i utviklingsland. Da fikk han sitt første møte med Velferdsetaten, som nattevakt på Dalsbergstien hus. Turen gikk videre til Uteseksjonen, der han fremdeles blir minnet på FN-svaret han gav i 2015.

– Jeg har en spesiell interesse for sosialt arbeid i utviklingssammenheng. Bacheloren skrev jeg om kommersielt seksuelt misbruk av barn og tok praksis i Kenya. Tanken var at jeg skulle få kunnskap jeg kunne bruke i hjemlandet mitt, forteller Bishar. Bishar har ikke gitt opp tanken om å bidra i utviklingsland, men ting endrer seg. Den unge mannen som var så sikker på at han skulle flytte tilbake til Kenya, har nå kjøpt seg leilighet på Bøler, giftet seg og stiftet familie.

Utnytter engasjementet under brua

Engasjementet for bedre levekår og fattigdomsproblematikk har ikke avtatt, men nå arbeider Bishar med å skape bedre levekår for unge, utsatte menn i rusmiljøet under brua på Vaterland. Vaterland-miljøet ble omtalt som vanskelig å komme innpå og få innpass i. Det tok Bishar som en utfordring. – Andre snakket om at det var vanskelig, men jeg fikk lettere tilgang. Jeg ser meg selv i de gutta. Det kunne vært en av dem jeg vokste opp med i Kenya. Nå er mange av dem i fengsel eller død. Eller det kunne vært meg selv, hadde det ikke vært for skolen, sier han.

Bishar er klar på at det tar tid å bygge tillit, men at det nytter. – Til å begynne med avviste de oss i Uteseksjonen, men ting har endret seg. Etter et år i miljøet har jeg opplevd at andre gutter tar kontakt med meg, som om de allerede kjenner meg, selv om jeg ikke har snakket med dem før.

Han forteller at de som er i miljøet ikke vil ikke vise at de er det. De er mye i bevegelse på leting etter kunder eller sivilt politi. – Jeg ble faktisk tatt for å være selger en gang, av sivilt politi. Bishar ler og forklarer at det kanskje ikke var så rart, der han hang under brua med hetta på. 

Like morsomt synes han ikke det er med merkelappene som klistres på gutta i miljøet.

– Jeg jobber med miljøet der. Da er det merkelig å se hvordan NRK blåser opp forholdene i dokumentaren Gatekampen. Jeg kjenner meg ikke igjen i den, men skjønner at folk blir redde når de ser slikt.

Overraskelsen

Han ser flere sider av gutta på Vaterland. Som da en av dem gav penger til en tigger. – Jeg ble overrasket, for det var uventet. Jeg tror at han gav penger fordi dette er gutter som har sovet ute på gata, og de ser nok seg selv som noen som er utenfor.

Bishar mener at den flerkulturelle bakgrunnen hans ikke er en forutsetning for å komme innpå guttene på Vaterland, men at det er en fordel for å skape en plattform for dialog. – Jeg drar veksler på mine erfaringer om hvordan det er å være utlending. Det handler om hvordan vi blir møtt når vi snakker gebrokkent norsk, men også hvordan det er å komme til et sted der du faktisk har veldig mange muligheter. Dét forsøker jeg å formidle til gutta på Vaterland.

Han forteller at han vil gjøre gutta i stand til å ta imot hjelp.

– De er hjelpetrengende, men ikke i stand til å ta imot. De mangler veldig mye av det vi tar for gitt, og har kanskje hatt dårlige møter med hjelpeapparatet. Mitt mål i Uteseksjonen er å skape kunnskap som kan overføres til andre. Holdninger og kunnskap er ikke avhengig av hjelperrollen, men kan læres bort og overføres.

Baby trumfet master

Bishar og Uteseksjonen går rett på de miljøene mange av oss andre går ring rundt for å unngå. Der du kanskje ser en gangster som selger dop på Vaterland, ser Bishar og kollegaene en sårbar ung mann, som mangler et sted å sove.

Så hvor lenge skal Bishar bruke engasjementet sitt i Uteseksjonen og Velferdsetaten? Har han gitt slipp på FN-drømmen?

Han forteller at fødselen til datteren Liyana på tampen av fjoråret har endret litt på perspektivet. Han var i gang med enda en master, i Society, Science and Technology in Europe ved UiO, men den satte han på pause da barseltiden tok til. – Før tenkte jeg veldig generelt. Etter hun kom så tenker jeg veldig spesifikt om hvordan ting skal være i fremtiden – om hvilken verden vil jeg at hun skal leve i. Jeg ønsker å gjøre en større forskjell, og det var derfor jeg studerte energi, som forutsetning for utvikling. Men om det blir FN, det vet jeg ikke.

(takk til Velferdsetaten for teksten)


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode