Rus
Det åpne rusmiljø i Oslo sentrum: Økning i antall personer
På tross av Oslo-politiets jaging av rusavhengige ser vi fortsatt en tydelig økning i antall personer i det åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Dette viser sommerens tellinger fra Uteseksjonen.
Jeg mener at når strategien desidert ikke virker bør vi få en raskere omlegging til en mer human politikk, fra straff til skadereduksjon.
Utseksjonen oppsummerer selv sine tall slik:
«- Sommertellingen 2018 viser i sum en tydelig økning i antall personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum både på dag og kveld sammenlignet med 2017. Unntaket er tall fra dagtid i augustmåned hvor omfanget totalt er på samme nivå som i 2017.
- Økningen gjelder særlig i områdene nedre Akerselva både på dag- og kveldstid, og på Vaterland på kveldstid i juli og august.
- Området i Urtegata har fått etablere seg som et stort åpent rusmiljø på dagtid når lavterskeltiltaket Fyrlyset er åpent. På kveldstid telles svært få eller ingen.
- Andelen unge voksne under 25 år er fortsatt lav, men antallet unge voksne er stigende med et snitt-tall i 2018 på 13,2 personer (11,5 i 2017). Fordelingen mellom kjønnene i gruppen under 25 år viser 86 % menn og 14 % kvinner (i 2017 telte vi 74 % menn og 26 % kvinner i gruppen under 25 år).
- Andelen mindreårige er svært lav, men antallet er likevel urovekkende. I 2017 ble det totalt telt 34 mindreårige på telletidspunktene gjennom hele sommeren. I 2018 ble det totalt telt 55 mindreårige i samme periode. Det er særlig i det åpne rusmiljøet Vaterland på kveldstid som det ble telt mindreårige (totalt 37). Snitt-tallene for mindreårige øker fra 0,5 til 0,7.
Det er altså slik at det totale omfanget av personer i åpne rusmiljø i Oslo sentrum har økt med i snitt over 10 personer både på dag- og kveldstid hver måned (med unntak av dagtid i august). Det er også slik at flere unge og unge voksne telles i de åpne rusmiljøene. Dette er en utvikling vi har sett de siste årene."
Les hele rapporten på linken. Kom gjerne med synspunkter og innspill.
Kommentarer
Først og sist dreier det seg om menneskeverd og nestekjærlighet .
Overflatiske slagordsinnspil l bedrer ikke situasjonen, verken for brukerne, for dem som bekymrer seg over egen sikkerhet når de jobber eller oppholder seg i området, eller gårdeiere og politikere som skulle ønske situasjonen var annerledes. Derimot kan det noen ganger være nyttig å analysere bakenforliggend e årsaker:
- Hva betyr det for eksempel at det har vært dramatiske kutt i antallet innlagte ruspasienter i Oslo de siste årene, "kompensert" ved at fler får tilbud om poliklinisk samtalebehandli ng? Og kan det da f eks hende at det skjer en vridning mot mer behandling av de "letteste" pasienter, de som møter til timer og er tilgjengelige for terapeutens foretrukne metodikk?
- Hvilken betydning har det at de kommunalt ansatte på de lokale NAV-kontorene, som tidligere ytte kommunale tjenester til bl a rusbrukere, i dag i stadig større grad arbeider med saksbehandling på statlige ytelser? Med porteføljer på 120 brukere eller fler, sier seg selv at det ikke blir mye tid til tjenesteyting.
- Hvilken betydning har det at rustiltakene i Oslo er grunnfinansiert , og dermed gjør det billigere for bydelene å kjøpe plasser der enn i psykiatribolige ne, slik at spesielt lavterskeltilta k, men også til dels omsorgstiltak i rammeavtalen for rustiltak fylles opp av psykisk syke mennesker som personalet ikke har kompetanse til å gi et forsvarlig tilbud?
- Hva betyr det at det kun er apotekene som har plikt til å melde fra hvis en lege ser ut til å forskrive store mengder B-preparater til rusavhengige pasienter, som i sin tur ser ut til å selge mesteparten for selv å få råd til å kjøpe andre rusmidler? Oppfølgingsspør smål: Hvor ofte rapporterer apotekene egentlig om slikt?
- Hvilken betydning har lovendringen i fjor høst der det såkalte "behandlingskri teriet" for tvangsinnleggel se bortfalt, og selv dypt psykotiske pasienter skal regnes som "samtykkekompet ente" hvis de nekter behandling? (De regnes selvsagt ikke som like kompetente når de selv ønsker innleggelse, men det er visst ikke like viktig ...)
Med håp om fokus på det som betyr noe.
"Hva sier #de selv?" er ett eksempel på undertrykking. Ordet #Rusmisbrukere er og ett undertrykkende ord.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.