Jeg tror man snakker om to forskjellige ting her - som man skal forsøke å holde litt fra hverandre. Det ene er det der med å "renske" bestemte steder for rusmisbrukere, eller straffe folk som ikke har gjort noe annet galt enn f.eks. å ha narkotika på seg. Eller drikke på offentlig sted. Det kan være et problem for byens befolkning. Men man løser definitivt ikke noe rusproblem ved å bruke politi og rettsapparatet mot dem. Det problemet løses kun ved å gi rusomsorgen midler nok til å kunne drive en forsvarlig rusomsorg.

Berit Rekve: Du å stygt det er nå. "andre ikke kan gå der".. I min ville ungdom, var jeg soldat i Frelsesarmeen. Og selv på besøk i Oslo, kunne jeg alltid gå over alt. Det har blitt virkelig umenneskelig og ødeleggende at man dømmer ut syke mennesker på denne måten. Nei det er ikke alle som vil eller tror de kan få hjelp.. Men vold og aggressivitet finner du mer med fylla på byen, enn du finner blant narkomane. Men det er jo velberga folk som drekker på byene og lager bråk. Det handler rett og slett om et medmenneskelig samfunn og ikke denne forakten og angsten det bygges opp under, i folket med drive politijakt på folk.

Jeg har ofte sagt ; vi mangler en ruspolitikk. Det vi har er stort sett forfeilet. Ikke lenge før han døde la Fuggeli ut en video av slitne narkomane som ble jaget av politiet. Han var ærlig forbannet og minte om at dette var syke mennesker. Hva hjelper det å jage dem fra sted til sted??? Og jeg har null tro på at Wara vil komme med bedre ideer. Ikke Høye heller.

Det drives skadereduksjon og behandling med/av de aller fleste menneskene man finner i rusmiljøet i Oslo sentrum. Politiets tilstedeværelse og bøtelegging av nye, unge tilskudd i miljøet og notoriske narkotika- og pilleselgere hindrer på ingen måte kommunen eller de frivilliges innsats på skadereduksjons området. "Jaging" er ikke noe mine (til dels tunge) brukere brukere rapporterer at de føler seg utsatt for - tvert imot sier de at de jevnt over setter pris på politiets tilstedeværelse pga at det befinner seg mange psykisk ustabile personer i området, og det skjer ofte voldshendelser. Når politiet er til stede, kan de gripe inn raskt, slik at hendelsene ikke får alvorlige konsekvenser.

Overflatiske slagordsinnspil l bedrer ikke situasjonen, verken for brukerne, for dem som bekymrer seg over egen sikkerhet når de jobber eller oppholder seg i området, eller gårdeiere og politikere som skulle ønske situasjonen var annerledes. Derimot kan det noen ganger være nyttig å analysere bakenforliggend e årsaker:

- Hva betyr det for eksempel at det har vært dramatiske kutt i antallet innlagte ruspasienter i Oslo de siste årene, "kompensert" ved at fler får tilbud om poliklinisk samtalebehandli ng? Og kan det da f eks hende at det skjer en vridning mot mer behandling av de "letteste" pasienter, de som møter til timer og er tilgjengelige for terapeutens foretrukne metodikk?
- Hvilken betydning har det at de kommunalt ansatte på de lokale NAV-kontorene, som tidligere ytte kommunale tjenester til bl a rusbrukere, i dag i stadig større grad arbeider med saksbehandling på statlige ytelser? Med porteføljer på 120 brukere eller fler, sier seg selv at det ikke blir mye tid til tjenesteyting.
- Hvilken betydning har det at rustiltakene i Oslo er grunnfinansiert , og dermed gjør det billigere for bydelene å kjøpe plasser der enn i psykiatribolige ne, slik at spesielt lavterskeltilta k, men også til dels omsorgstiltak i rammeavtalen for rustiltak fylles opp av psykisk syke mennesker som personalet ikke har kompetanse til å gi et forsvarlig tilbud?
- Hva betyr det at det kun er apotekene som har plikt til å melde fra hvis en lege ser ut til å forskrive store mengder B-preparater til rusavhengige pasienter, som i sin tur ser ut til å selge mesteparten for selv å få råd til å kjøpe andre rusmidler? Oppfølgingsspør smål: Hvor ofte rapporterer apotekene egentlig om slikt?
- Hvilken betydning har lovendringen i fjor høst der det såkalte "behandlingskri teriet" for tvangsinnleggel se bortfalt, og selv dypt psykotiske pasienter skal regnes som "samtykkekompet ente" hvis de nekter behandling? (De regnes selvsagt ikke som like kompetente når de selv ønsker innleggelse, men det er visst ikke like viktig ...)

Med håp om fokus på det som betyr noe.