Sosialpolitikk

Hagegata 30 blir boligsosialt innovasjonsprosjekt

Hagegata 30 blir boligsosialt innovasjonsprosjekt

Byråd Inga Marte Thorkildsen spurte forleden: «Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted?» Hun viste til Deventer i Nederland: Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sier byråden.

Ikke aktuelt med noe sykehjem på Tøyen Torg, men et boligsosialt innovasjonsprosjekt i Hagegata 30 med en mix med eldre, barnefamilier, studenter eller innvandrere hadde vært spennende. Boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Bydelsutvalg Gamle Oslo har bedt om at bystyret opphever vedtaket om studentboliger i Hagegata 30, slik at alternativ bruk kan utredes. Du tenker at du har tre alternativer: Enten kjøpe, leie privat eller leie kommunalt. Områdeløft Tøyen står bak en banebrytende studie som viser at alternativene er langt flere og mer sosialt bærekraftig enn i dag. Bydelsutvalget vil være boliginnovatører, spydspisser og samfunnsutviklere. Og et enstemmig bystyre vedtok onsdag å oppheve vedtaket om studentboliger.

Les mitt innlegg nedenfor.

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

I bystyret i går behandlet ved boligbehovsplanen for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er klart at hovedproblemet er at det er altfor få kommunale utleieboliger for formålet. Dette understrekes ved bydelene ved siste kartlegging meldte inn behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger.

Men svært viktig er også: husleienivået gjør at beboerne aldri kan bli sjølhjulpne men blir varig avhengig av kommunal - og statlig – støtte. Og det er noe svært bakvendt: kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa: kommunen.

Det skjedde svært lite av boliginnovative prosesser i de 18 åra høyresida styrte Oslo kommune. I altfor stor grad innebar kommunale utleieboliger omsorgsghettoer, hele bygårder av folk med krevende livssituasjoner, som problemer med rus eller psykiske lidelser. Gradvis har vi erkjent at sånn kan vi ikke ha det, blant annet materialisert i en enstemmig finanskomitemerknad da vi behandlet kjøp av OBOS sin utleieportefølje. Komiteen understreket betydningen av at man skaper mest mulig variasjon av beboergrupper innenfor den enkelte gård, og at en ønsket målsetting vil være at maksimalt halvparten av boligene i en gård er ordinære kommunale utleieboliger.

For å få dette til må en f.eks. seksjonere en del leiligheter, og tilby nåværende beboere å kjøpe gjennom boliglån eller leie-til-eie-ordninger. Gjennom dette kan en skape mer langsiktighet og stabilitet.

Vi har en jobb å gjøre.

Les det jeg sa i bystyret under "les mer."

(H)andy Capp Bar

(H)andy Capp Bar

Få meter unna «(H)andy Capp Bar» strever en funksjonshemmet beboer seg inn døra til omsorgsboligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne, skriver virksomhetsleder Olav R. Thelle i Kirkens Bymisjon.

"Tenk dere en behandlingsinstitusjon for multifunksjonshemmede personer, et sted á la Emma Hjorth eller Berg Gård. Tenk dere at det inne på det fine institusjonsområdet står et ledig lokale som blir bestemt utleid for at kommunen skal kunne tjene litt ekstra på eksterne leieinntekter. Den nye leietakeren har bestemt seg for å skape en bar – et kunstkonsept – og velger å ta i bruk den historiske og sosiale konteksten i sitt nye pubkonsept. Baren skal hete «(H)andy Capp Bar». Man velger deretter å kalle de ulike avdelingene i baren for «Cerebral parese-rommet», «Downs-rommet», «Ryggmargsbrokks-rommet» og «Vannhode-hullet».

Uteserveringen skal skje rett ved siden av hovedinngangsdøren til de multifunksjonshemmede menneskene som bor på institusjonen. «På (H)andi Capp skal folk komme og drikke seg så fulle at de helt mister kontroll over armer og bein!», forteller eieren og synes konseptet er riktig så morsomt. Få meter unna strever en beboer seg inn døra til boligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.

Ville kommunepolitikere ha godkjent slik harselering med en utsatt gruppe mennesker i 2017? Ville prosjektet fått støtte fra Kulturrådet? Tydeligvis," skriver Thelle. «(H)andy Capp Bar» er en fiksjon, men konseptet er reelt nok. Thelle viser til at Misfornøyelsesbaren i Storgata 36 i Oslo, nylig ble åpnet med skjenkebevilling fra Oslo kommune, vegg i vegg med hjem for personer som sliter med rus og psykiske lidelser.

Les hele hans tekst nedenfor, under Les mer.

Made in Tøyen

Made in Tøyen

I morgen lanserer Programkontoret for områdeløftene på Tøyen og Grønland Norges kanskje mest omfattende samling av eksempler og anbefalinger for boligsosiale løsninger. Studien dokumenterer at boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og har en rekke konkrete anbefalinger og foreslåtte pilotprosjekter for Bydel Gamle Oslo, med overføringsverdi til Oslo og Norge. Som det heter i studien:

"Områdeløft handler om å styrke et nabolag og å forbedre levekårene for dem som bor der. Tilgang på gode boliger - sammen med arbeids- og møteplasser - er helt avgjørende for folk på Tøyen og Grønland.

Er du fra Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark eller til og med Sverige, er deler av studiens innhold velkjent, ja kanskje åpenbart. Men innen bolig er Norge annerledeslandet. Å ta i bruk områderegulering til et sosialt formål, regulere et større område i samarbeid med fremtidige beboere eller ha ambisjon om et stort og velfungerende ikke-kommersielt leiemarked har lenge vært radikalt, på grensen til utopisk i Norge. Denne studien dokumenterer at gode boligsosiale løsninger er innen rekkevidde også her i landet, men krever en en klar visjon og konkrete mål. Nå er tiden innen, og Bydel Gamle Oslo bør gå i front."

Studien anbefaler følgende mål:

Områderegulering for Tøyen med sosial bærekraft som formål

Hovinbyen som referansearena for sosialt bærekraftig bolig- og byutvikling

Utvikling av en profesjonell ikkekommersiell utleiesektor

Overføre erfaringer, replikere og skalere resultater til Oslo og Norge forøvrig

På linken kan du lese utdrag av studien som inneholder forordene, innholdsfortegnelse, oppsummering av anbefalingene og pilotprosjektene.

Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Fra Aps og SVs side utfordrer vi nå byrådet til å se på regelverk og praksis vedrører beboeres forkjøpsrett ved salg av leiegårder.

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

Men jeg ser at loven, og Oslo kommunes egne regelverk, ikke fungerer etter intensjonene når Fredensborg Eiendom og andre boligaktører kjøper opp leiegårder. I de siste årene har det praktisk talt ikke skjedd at kommunen har benyttet forkjøpsretten på vegne av beboerne. Trolig er dette først og fremst en konsekvens av at kommunens regelverk og praksis ikke er tilpasset dagens situasjon på boligmarkedet, hvor bl.a. et av problemene er at aktørene ikke kjøper gårder, men aksjeselskaper. Sist har vi sett problemer både når det gjelder Von der Lippesgate 15 og Maridalsveien 128.

Aps Victoria Marie Evensen og meg selv griper fatt i denne problemstillingen og ber byrådet besvare 14 spørsmål om temaet overfor bystyret.

Les våre spørsmål under "les mer."

Om normalitet, samvalg og tillit

Om normalitet, samvalg og tillit

Det er overraskende hvor sterkt normalitet står som regulerende prinsipp for hvordan velferd fordeles og utøves, skriver Cato Brunvand Ellingsen som nylig har skrevet en masteroppgave (Livet utenfor normalen) med en kvalitativ dokumentanalyse av avslag på søknader om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

"Dette opprører meg. At det er normalitet eller avvik fra normaliteten som styrer om en får hjelp, og ikke de faktiske behovene til den enkelte familie. Dine faktiske behov, helt uavhengig av familiene i husene ved siden av. Jeg lover at jeg skal følge opp dette. For jeg vil ikke ha et velferdssamfunn som tvinger folk inn i et normalitetsdilemma. Jeg vil ha et velferdssamfunn som ser dine problemer som dine problemer.

Jeg tror at forbedringspotensialet ligger i samvalg og tillit. Innen medisin er shared decision making en av de viktigste nye retningene. At lege og pasient sammen, på bakgrunn av kunnskap om hva som er bra og hva som er tilgjengelig finner gode løsninger. Altså sammen. En gjør det i kreftbehandling og knyttet til psykisk helse. Hvorfor skal en ikke kunne gjøre det i tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven? Altså sammen.

Jeg tror også at dette i større grad må handle om tillit. At tillitsreformer som den vi ser i Oslo ikke bare handler om ledelse, men også om forholdet mellom saksbehandler og deg. At saksbehandler og kommune tør å vise sårbarhet. Tillit innebærer nemlig blant annet at A ikke tar forhåndsregler for å beskytte seg mot Bs mulige misbruk. Vi må tørre å utvikle en offentlig sektor som i mindre grad ser avvik fra en normalitet som inngangsport til tjenester, men som spør deg om hva som er viktig for akkurat deg. Ønsker vi at saksbehandlere skal bruke normalitet som et verktøy i deres portvaktsfunksjon eller skal de være mangfoldssensitiv i sin søken etter muligheter basert på dine verdier, ønsker og behov?" skriver Ellingsen blant annet.

Les mer under "les mer."

Fiendtlig arkitektur i Sinsenkrysset: Vegvesenet kjeppjager romfolk

Sementen under Sinsenkrysset er for meg symbolet på at det i Norge finnes en kjeppjagings-strategi mot rom-minoriteten, skriver Karl Eldar Evang.

"Gjemt bak hygiene-regulativer og forbud mot telting og soving i bil. Det er kjeppjaging som foregår.

Visste du at mange av kampesteinene under Sinsenkrysset i 2013 ble oversprøytet med sement av Statens Vegevesen? Det ble også skiftet ut steiner, fra mindre steiner, til kampesteiner. Det er såkalt fiendtlig arkitektur, sementen er sprøytet for å presse fattige mennesker, særlig folk fra rom-minoriteten, til å lete etter andre steder å overnatte. Overflaten på sementen er skarp og lett å skade seg på. Steinene er så store, at det skal være umulig å rydde seg plass til et soveleie.

Steder å sove eller være, om du er fattig tilreisende og ikke har penger, blir færre og færre i Oslo. Det er for noen år siden innført lovbestemmelse om soveforbud, det vil si at det er ulovlig å overnatte i bil. Samtidig jages folk fra leirer i skogen, om de slår opp telt. Det har du sikkert sett på Dagsrevyen. Telt og madrasser blir da beslaglagt, det vil si kastet.

Overnattingsplasser, toaletter og dusj for fattige tilreisende er det lite av, og politikere passer seg vel for å snakke om det eller gå tydelig inn for slike tiltak. Men folk må ha en plass å ligge om natta i ly for regn og vind. Da jeg var under Sinsenkrysset forleden kveld, så jeg at folk, antagelig med felles innsats, har greid å flytte på kjempesteiner tross sementen og har greid å lage seg sengeplasser for natta. Noen hadde allerede lagt seg for å hvile.

Folk finner nødløsninger," skriver Evang.

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Tidsskriftet Fontene med gode nyheter fra bydel Stovner: "Bruktmarked, leksehjelp og sommerfester bygger ned barrierer og gjør folk trygge. På få år er bomiljøet i den kommunale boligblokka på Stovner i Oslo blitt mye bedre.

– Aktiviteter har en positiv virkning på beboerne. Det er spennende å se hvordan folk møtes og bygger ned barrierer og rasistiske holdninger. For når man blir kjent, er det vanskelig å være fordømmende etterpå, sier Monika Libak Aaser, sosionom og prosjektleder for innbyggermobilisering til tidsskriftet Fontene.

Siden 2015 har hun ledet prosjektet Mulighetenes Hus. Ideen bak er at beboerne selv skal være med i planlegging og gjennomføring av tiltak som skal bedre bomiljøet. Oppskriften har vist seg å være veldig effektiv. Mange opplever nærmiljøet som tryggere. De av beboerne som har deltatt på dugnader og beboerråd skuler ikke lengre på hverandre når de møtes i utgangspartiet. De diskuterer neste sommerfest," skriver Fontene.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

 

Dramatisk kommersialisering av attføring

Dramatisk kommersialisering av attføring

Attføring handler om å bistå personer som av ulike årsaker har falt ut av arbeidsmarkedet tilbake til jobb. I dag kalles dette ofte arbeidsinkludering eller arbeidsmarkedstiltak, men «attførings»-begrepet har en politisk historie som går tilbake til etterkrigstidens behov for å mobilisere arbeidskraft og har siden det vært en integrert del av velferdsstatens tiltaksapparat.

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet ut på anbud.

Linn Herning, daglig leder av alliansen For velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har gjennom rapporten «Milliarder – ikke mennesker» sett på hvordan dette har gått.

Og kortversjonen er som de skriver: «Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1,4 milliarder kroner. Vi dokumenterer i denne rapporten at resultatet av anbudsutsettingen er en dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet.»

Regjeringen har mislyktes med å skape større mangfold i attføringssektoren. «-Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører,» heter det i rapporten.

 

Hagegata 30: Nye innovative og sosialt bærekraftige boformer

Hagegata 30: Nye innovative og sosialt bærekraftige boformer

Bystyret har vedtatt at Hagegata 30 skal benyttes til studentboliger. Tøyenrådet og bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo ber om at vedtaket oppheves. Byrådet anbefaler bystyret å følge disse innspillene.

Tøyenrådet ber om:

«Tøyenrådet ønsker at Hagegata 30 benyttes som pilot for nye innovative og sosialt bærekraftige boformer, som svarer til bydelens behov for et variert boligtilbud. Vi ser i dag at mange engasjerte naboer ikke finner ny bolig på Tøyen når leie-/ studieforhold opphører. Ofte er dette foreldre med barn og tilhørende vennenettverk på Tøyen skole. Slik mister vi viktige ressurser for nabolaget, og nærmiljøet destabiliseres. Hagegata 30 står i dag tom. Bystyret har tidligere vedtatt å benytte bygningen til studentboliger. I ettertid er det imidlertid blitt klart at SiO ikke ønsker dette, og vi tror heller ikke at flere studentboliger vil virke stabiliserende for nærmiljøet. Vi mener at vedtaket bør gjøres om, slik at Hagegata 30 kan åpnes mot de spennende muligheter som finnes for sosialt bærekraftige boformer. Dette tror vi vil ha den beste gevinsten for nabolaget på lang sikt. En endring i bystyrets vedtak må gjøres raskest mulig.»

Dette ble fulgt opp av bydelsutvalget i Bydel Gamle Oslo som har fattet følgende vedtak:

«BU ber om at bystyrevedtak om Hagegata 30 på Tøyen torg omgjøres slik at bygget kan bli en pilot for nye innovative boformer som svarer til bydelens behov for et variert boligtilbud. BU har bestilt en studie om ulike boformer som vil kunne bli aktuelle som pilot på Tøyen og andre steder i Bydel Gamle Oslo. Denne vil behandles i BU ved ferdigstillelse.»

Og nå vil byrådet at bystyret imøtekommer ønsket. Dette kan bli svært spennende prosjekter.

Den kommersielle tiggingen

Den kommersielle tiggingen

Igjen har vi en tiggedebatt. Den mest aggressive tigging jeg møter er Omega 3 eller Hafslundselgere på Karl Johansgate. Den kommersielle tiggingen. Men det er ikke den tiggingen debatten handler om.

Den mest pågående tiggingen er vel den Tove Henny Lehre påpeker: "Folk som er i arbeid som kommer med betalingsautomaten og har ikke slått inn prisen - men holder åpent for "tips." Det er i det store og hele arbeidsgiverne som vil ha det slik, for da trenger de ikke betale tarifflønn. Dette gjelder drosjer, restauranter og kafeer, for det meste. Denne tiggingen må vekk! Vi må kunne gå inn på en restaurant eller ta drosje, og vite at vi ikke skal betale mer enn den fastsatte pris. Prisene på menyene i restauranter er "lokke-priser"."

Høyres og Fr.Ps forslag om tiggeforbud er basert på et verdisyn hvor det skal være forbudt for fattigfolk og folk i nød i sin fortvilelse å strekke fram en hånd og be om hjelp fra sine medmennesker.

Høyre vet naturligvis at forslaget deres mer er et spill for galleriet, enn noe som er praktikabelt. De kaprer kanskje noen velgerstemmer, men tiggingen fortsetter. For tigging foregår ikke først og fremst med kaffekruset.

- Gatemusikanter er en form for tigging

- Frelsesarmeens salg av Krigsropet er tigging

- TV-innsamlingene er pågående tigging, der det ringes på alle byens boligdører

- Ja, foran valgkampen ser jeg også at partiet Høyre sender ut tiggerbrev

Skal alt dette forbys eller pålegges meldeplikt? Nei, sier Høyre. Det frivillige organisasjonslivet, registrert i Brønnøysund skal unntas, sier Høyre. Som om ikke fattigfolks organisasjoner også er registrert i Frivillighetsregisteret.

Den franske nobelprisvinneren i litteratur, Anatole France, formulerte seg slik en gang: «Loven, i sin majestetiske likhet, gjør det like ulovlig for rike og fattige å sove under bruene i Paris, å tigge i gatene, og å stjele brød."