Sosialpolitikk

NAV til sokneprest Sunniva Gylver: Du er kvalifisert for å jobbe som prest

NAV til sokneprest Sunniva Gylver: Du er kvalifisert for å jobbe som prest

Mangeårig prest i Den norske Kirke, Sunniva Gylver, har fått erfare NAV-systemet etter en alvorlig trafikkulykke:

"Etter ulykken har jeg nå selv begynt å få brev fra NAV, og jeg gjør meg noen tanker. Jeg har det etter forholdene bra, har gode mennesker rundt meg, og regner med at jeg gradvis er i jobb igjen utover høsten og våren. Men hva med de som i utgangspunktet har det tyngre, er mer alene, har en mer kronisk situasjon, eller i føler seg lite verdt? Det må være vanskelig å lage systemer og oppfølging som spenner over både de hvis høyeste ønske er å komme i arbeid (igjen), og de som synes det er ok å slippe unna med færrest mulig forpliktelser. Jeg skjønner også at generelle brev som sendes ut, må være upersonlige, og ha korrekt juridisk informasjon. Men hvorfor må de være på et byråkratisk norsk som er vanskelig å forstå? "

"Før helgen fikk jeg et nytt brev, der NAV har vurdert mine muligheter på arbeidsmarkedet. Dette var altså et slags personlig brev, bare til meg. Det er en litt rar overskrift når jeg både på telefon og i møte har forklart at jeg IKKE er arbeidssøkende, men tvert om elsker jobben min og håper å være tilbake så snart som mulig.

For ikke å snakke om konklusjonen midtveis: «Du anses i utgangspunktet som kvalifisert for å jobbe som prest.» Nei, tenk det - det var en lettelse at NAV kan slå fast det, etter mine 22 år i yrket. Jeg skjønner at man ikke kan sitte og lage egne og nye formuleringer i alle brev, men likevel…?

Når man tror på at det er mye lindring og folkehelse i å oppleve seg sett og respektert i sårbare situasjoner - og det tror jeg på - så vil NAV og mange andre kunne tjene på å bidra til en korrespondanse med brukerne som i større grad uttrykker nettopp det. Jeg kan le av dette, men det er nok ikke like lett for alle brevmottakere. Lykke til!"

Les hele hennes tekst nedenfor.

Tre år

Tre år

"Tre år – et halvt liv for et lite barn. På tre år begynner hun i sin nye barnehage, får minst fem venner, blir kjent med kassadama på butikken og tegner en sol på veggen på soverommet hun deler med storebror. Men så sier mamma en dag at de skal flytte. Mamma smiler og sier at det blir spennende, at der er en lekeplass som er større enn den gamle, at i den nye barnehagen har de kaniner. Men selv om mamma smiler, så ser hun at mamma er lei seg.

Storebror er sint. Han gråter og roper stygge ting til mamma. Da gråter lillesøster også, og roper stygge ting til mamma. De flytter, i sommerferien. Mamma sier at det er så dyrt å flytte, så de kan ikke reise på ferie. De drar til Tusenfryd, og tar med matpakke. Og en dag drar de til Hovedøya. Lillesøster syns Hovedøya er veldig spennende. Der er det også kaniner. Lillesøster tenker at nå er de på ferie. Men storebror er lei seg likevel,"skriver Anne-Rita Andal.

12 organisasjoner har nå gått sammen om en kampanje mot barnefattigdom – 1av10barn.no. Leieboerforeningen er en av de 12 organisasjonene bak kampanjen. I Leieboerforeningen ser vi daglig hvordan den norske boligpolitikken forsterker utenforskap og medvirker til fattigdom for de som står utenfor. Mange av barna som vokser opp i fattigdom, har en utilfredsstillende bosituasjon, sier Anne-Rita Andal i Leieboerforeningen.

Les nedenfor hennes tekst om en familie som tvinges til å bytte bolig og om situasjonen på boligmarkedet.

I køen på NAV Grorud: Fattige barnefamilier

I køen på NAV Grorud: Fattige barnefamilier

Cams Schaanning reflekterer over fattige barnefamilier, mens hun tilfeldigvis sitter utenfor NAV på Grorud:

"Jeg sitter tilfeldigvis utenfor Nav på Grorud . Det er her man ser de. De vi ikke orker tenke på fordi vi bare gleder oss til feriepengene kommer og til fråtsefest og late dager. De usynlige som ikke tar plass, de vil ikke ta plass heller i redsel for å måtte være ærlig om situasjon sin .

Man ser på lang avstand at de tenker på noe annet. Langt viktigere ting, ting du og jeg tar for gitt uten at tanken om at det kunne vært anderledes streifer oss. De som ikke skriker høyest om å samle inn penger til skoletur eller klassekasse . Ikke fordi de ikke vil gi læreren en gave ,men fordi de ikke har råd . De som ikke dukker opp på 17 mai feiringa, jentemiddagen, dugnaden, bursdagene eller loppisen for selv der koster kaken og kaffen det samme som tre middager . De som også har sommerferie men som ikke har hytte å dra på," skriver hun blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Hagegata 30 blir boligsosialt innovasjonsprosjekt

Hagegata 30 blir boligsosialt innovasjonsprosjekt

Byråd Inga Marte Thorkildsen spurte forleden: «Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted?» Hun viste til Deventer i Nederland: Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sier byråden.

Ikke aktuelt med noe sykehjem på Tøyen Torg, men et boligsosialt innovasjonsprosjekt i Hagegata 30 med en mix med eldre, barnefamilier, studenter eller innvandrere hadde vært spennende. Boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Bydelsutvalg Gamle Oslo har bedt om at bystyret opphever vedtaket om studentboliger i Hagegata 30, slik at alternativ bruk kan utredes. Du tenker at du har tre alternativer: Enten kjøpe, leie privat eller leie kommunalt. Områdeløft Tøyen står bak en banebrytende studie som viser at alternativene er langt flere og mer sosialt bærekraftig enn i dag. Bydelsutvalget vil være boliginnovatører, spydspisser og samfunnsutviklere. Og et enstemmig bystyre vedtok onsdag å oppheve vedtaket om studentboliger.

Les mitt innlegg nedenfor.

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

I bystyret i går behandlet ved boligbehovsplanen for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er klart at hovedproblemet er at det er altfor få kommunale utleieboliger for formålet. Dette understrekes ved bydelene ved siste kartlegging meldte inn behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger.

Men svært viktig er også: husleienivået gjør at beboerne aldri kan bli sjølhjulpne men blir varig avhengig av kommunal - og statlig – støtte. Og det er noe svært bakvendt: kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa: kommunen.

Det skjedde svært lite av boliginnovative prosesser i de 18 åra høyresida styrte Oslo kommune. I altfor stor grad innebar kommunale utleieboliger omsorgsghettoer, hele bygårder av folk med krevende livssituasjoner, som problemer med rus eller psykiske lidelser. Gradvis har vi erkjent at sånn kan vi ikke ha det, blant annet materialisert i en enstemmig finanskomitemerknad da vi behandlet kjøp av OBOS sin utleieportefølje. Komiteen understreket betydningen av at man skaper mest mulig variasjon av beboergrupper innenfor den enkelte gård, og at en ønsket målsetting vil være at maksimalt halvparten av boligene i en gård er ordinære kommunale utleieboliger.

For å få dette til må en f.eks. seksjonere en del leiligheter, og tilby nåværende beboere å kjøpe gjennom boliglån eller leie-til-eie-ordninger. Gjennom dette kan en skape mer langsiktighet og stabilitet.

Vi har en jobb å gjøre.

Les det jeg sa i bystyret under "les mer."

(H)andy Capp Bar

(H)andy Capp Bar

Få meter unna «(H)andy Capp Bar» strever en funksjonshemmet beboer seg inn døra til omsorgsboligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne, skriver virksomhetsleder Olav R. Thelle i Kirkens Bymisjon.

"Tenk dere en behandlingsinstitusjon for multifunksjonshemmede personer, et sted á la Emma Hjorth eller Berg Gård. Tenk dere at det inne på det fine institusjonsområdet står et ledig lokale som blir bestemt utleid for at kommunen skal kunne tjene litt ekstra på eksterne leieinntekter. Den nye leietakeren har bestemt seg for å skape en bar – et kunstkonsept – og velger å ta i bruk den historiske og sosiale konteksten i sitt nye pubkonsept. Baren skal hete «(H)andy Capp Bar». Man velger deretter å kalle de ulike avdelingene i baren for «Cerebral parese-rommet», «Downs-rommet», «Ryggmargsbrokks-rommet» og «Vannhode-hullet».

Uteserveringen skal skje rett ved siden av hovedinngangsdøren til de multifunksjonshemmede menneskene som bor på institusjonen. «På (H)andi Capp skal folk komme og drikke seg så fulle at de helt mister kontroll over armer og bein!», forteller eieren og synes konseptet er riktig så morsomt. Få meter unna strever en beboer seg inn døra til boligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.

Ville kommunepolitikere ha godkjent slik harselering med en utsatt gruppe mennesker i 2017? Ville prosjektet fått støtte fra Kulturrådet? Tydeligvis," skriver Thelle. «(H)andy Capp Bar» er en fiksjon, men konseptet er reelt nok. Thelle viser til at Misfornøyelsesbaren i Storgata 36 i Oslo, nylig ble åpnet med skjenkebevilling fra Oslo kommune, vegg i vegg med hjem for personer som sliter med rus og psykiske lidelser.

Les hele hans tekst nedenfor, under Les mer.

Made in Tøyen

Made in Tøyen

I morgen lanserer Programkontoret for områdeløftene på Tøyen og Grønland Norges kanskje mest omfattende samling av eksempler og anbefalinger for boligsosiale løsninger. Studien dokumenterer at boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og har en rekke konkrete anbefalinger og foreslåtte pilotprosjekter for Bydel Gamle Oslo, med overføringsverdi til Oslo og Norge. Som det heter i studien:

"Områdeløft handler om å styrke et nabolag og å forbedre levekårene for dem som bor der. Tilgang på gode boliger - sammen med arbeids- og møteplasser - er helt avgjørende for folk på Tøyen og Grønland.

Er du fra Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark eller til og med Sverige, er deler av studiens innhold velkjent, ja kanskje åpenbart. Men innen bolig er Norge annerledeslandet. Å ta i bruk områderegulering til et sosialt formål, regulere et større område i samarbeid med fremtidige beboere eller ha ambisjon om et stort og velfungerende ikke-kommersielt leiemarked har lenge vært radikalt, på grensen til utopisk i Norge. Denne studien dokumenterer at gode boligsosiale løsninger er innen rekkevidde også her i landet, men krever en en klar visjon og konkrete mål. Nå er tiden innen, og Bydel Gamle Oslo bør gå i front."

Studien anbefaler følgende mål:

Områderegulering for Tøyen med sosial bærekraft som formål

Hovinbyen som referansearena for sosialt bærekraftig bolig- og byutvikling

Utvikling av en profesjonell ikkekommersiell utleiesektor

Overføre erfaringer, replikere og skalere resultater til Oslo og Norge forøvrig

På linken kan du lese utdrag av studien som inneholder forordene, innholdsfortegnelse, oppsummering av anbefalingene og pilotprosjektene.

Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Fra Aps og SVs side utfordrer vi nå byrådet til å se på regelverk og praksis vedrører beboeres forkjøpsrett ved salg av leiegårder.

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

Men jeg ser at loven, og Oslo kommunes egne regelverk, ikke fungerer etter intensjonene når Fredensborg Eiendom og andre boligaktører kjøper opp leiegårder. I de siste årene har det praktisk talt ikke skjedd at kommunen har benyttet forkjøpsretten på vegne av beboerne. Trolig er dette først og fremst en konsekvens av at kommunens regelverk og praksis ikke er tilpasset dagens situasjon på boligmarkedet, hvor bl.a. et av problemene er at aktørene ikke kjøper gårder, men aksjeselskaper. Sist har vi sett problemer både når det gjelder Von der Lippesgate 15 og Maridalsveien 128.

Aps Victoria Marie Evensen og meg selv griper fatt i denne problemstillingen og ber byrådet besvare 14 spørsmål om temaet overfor bystyret.

Les våre spørsmål under "les mer."

Om normalitet, samvalg og tillit

Om normalitet, samvalg og tillit

Det er overraskende hvor sterkt normalitet står som regulerende prinsipp for hvordan velferd fordeles og utøves, skriver Cato Brunvand Ellingsen som nylig har skrevet en masteroppgave (Livet utenfor normalen) med en kvalitativ dokumentanalyse av avslag på søknader om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

"Dette opprører meg. At det er normalitet eller avvik fra normaliteten som styrer om en får hjelp, og ikke de faktiske behovene til den enkelte familie. Dine faktiske behov, helt uavhengig av familiene i husene ved siden av. Jeg lover at jeg skal følge opp dette. For jeg vil ikke ha et velferdssamfunn som tvinger folk inn i et normalitetsdilemma. Jeg vil ha et velferdssamfunn som ser dine problemer som dine problemer.

Jeg tror at forbedringspotensialet ligger i samvalg og tillit. Innen medisin er shared decision making en av de viktigste nye retningene. At lege og pasient sammen, på bakgrunn av kunnskap om hva som er bra og hva som er tilgjengelig finner gode løsninger. Altså sammen. En gjør det i kreftbehandling og knyttet til psykisk helse. Hvorfor skal en ikke kunne gjøre det i tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven? Altså sammen.

Jeg tror også at dette i større grad må handle om tillit. At tillitsreformer som den vi ser i Oslo ikke bare handler om ledelse, men også om forholdet mellom saksbehandler og deg. At saksbehandler og kommune tør å vise sårbarhet. Tillit innebærer nemlig blant annet at A ikke tar forhåndsregler for å beskytte seg mot Bs mulige misbruk. Vi må tørre å utvikle en offentlig sektor som i mindre grad ser avvik fra en normalitet som inngangsport til tjenester, men som spør deg om hva som er viktig for akkurat deg. Ønsker vi at saksbehandlere skal bruke normalitet som et verktøy i deres portvaktsfunksjon eller skal de være mangfoldssensitiv i sin søken etter muligheter basert på dine verdier, ønsker og behov?" skriver Ellingsen blant annet.

Les mer under "les mer."

Fiendtlig arkitektur i Sinsenkrysset: Vegvesenet kjeppjager romfolk

Sementen under Sinsenkrysset er for meg symbolet på at det i Norge finnes en kjeppjagings-strategi mot rom-minoriteten, skriver Karl Eldar Evang.

"Gjemt bak hygiene-regulativer og forbud mot telting og soving i bil. Det er kjeppjaging som foregår.

Visste du at mange av kampesteinene under Sinsenkrysset i 2013 ble oversprøytet med sement av Statens Vegevesen? Det ble også skiftet ut steiner, fra mindre steiner, til kampesteiner. Det er såkalt fiendtlig arkitektur, sementen er sprøytet for å presse fattige mennesker, særlig folk fra rom-minoriteten, til å lete etter andre steder å overnatte. Overflaten på sementen er skarp og lett å skade seg på. Steinene er så store, at det skal være umulig å rydde seg plass til et soveleie.

Steder å sove eller være, om du er fattig tilreisende og ikke har penger, blir færre og færre i Oslo. Det er for noen år siden innført lovbestemmelse om soveforbud, det vil si at det er ulovlig å overnatte i bil. Samtidig jages folk fra leirer i skogen, om de slår opp telt. Det har du sikkert sett på Dagsrevyen. Telt og madrasser blir da beslaglagt, det vil si kastet.

Overnattingsplasser, toaletter og dusj for fattige tilreisende er det lite av, og politikere passer seg vel for å snakke om det eller gå tydelig inn for slike tiltak. Men folk må ha en plass å ligge om natta i ly for regn og vind. Da jeg var under Sinsenkrysset forleden kveld, så jeg at folk, antagelig med felles innsats, har greid å flytte på kjempesteiner tross sementen og har greid å lage seg sengeplasser for natta. Noen hadde allerede lagt seg for å hvile.

Folk finner nødløsninger," skriver Evang.

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Tidsskriftet Fontene med gode nyheter fra bydel Stovner: "Bruktmarked, leksehjelp og sommerfester bygger ned barrierer og gjør folk trygge. På få år er bomiljøet i den kommunale boligblokka på Stovner i Oslo blitt mye bedre.

– Aktiviteter har en positiv virkning på beboerne. Det er spennende å se hvordan folk møtes og bygger ned barrierer og rasistiske holdninger. For når man blir kjent, er det vanskelig å være fordømmende etterpå, sier Monika Libak Aaser, sosionom og prosjektleder for innbyggermobilisering til tidsskriftet Fontene.

Siden 2015 har hun ledet prosjektet Mulighetenes Hus. Ideen bak er at beboerne selv skal være med i planlegging og gjennomføring av tiltak som skal bedre bomiljøet. Oppskriften har vist seg å være veldig effektiv. Mange opplever nærmiljøet som tryggere. De av beboerne som har deltatt på dugnader og beboerråd skuler ikke lengre på hverandre når de møtes i utgangspartiet. De diskuterer neste sommerfest," skriver Fontene.

Dette er bra, og noe jeg heier på.