|
Sosialpolitikk
|
|
søndag 31. januar 2010 18:27 |
 Johanna Engen, sentral i Fattighuset, skriver bl.a. følgende:
"Jeg har i 15 år bodd i en kommunal leilighet på Kampen i en gate som innehar den lengste loggen på Grønland Politikammer. Utviklingen i gården har blitt verre og verre, det flyter av søppel i trappeoppgangen, i kjelleren, på fortauet, her kaster man bæsjebleier ut i oppgangen, søppelposene kommer fykende fra vinduer. Jeg vasser i søppel, psykotiske mennesker, narkomane og flyktninger som ikke aner hvordan det er å bo i Norge. I hele vinterhalvåret har vi nesten ikke varmt vann, fellesvaskeriet er herpet og kan ikke brukes, har blitt frastjålet klær og sengetøy for flere tusen kr fordi Boligbygg ikke sørger for at vi kan låse.
Nå må jeg dra med meg klesvasken til Fattighuset og vaske der. Det er bråk og spetakkel, dopsalg og ulovlig fremleie, bakgården ser ut som en offentlig søppeldynge fyllt med hvite- og brunevarer, kasserte møbler og annet søppel, ingen lekeapparater for barna. Verken Boligbygg eller Bydelsforvaltningen bryr seg. OKL og gårdsstyret er fraværende, og barneombudet er bekymret og kaller inn til møte, vel det har vært en del møter men ingenting har blitt gjort, det har bare blitt verre og verre. Det er uverdig at barn må vokse opp under slike forhold, det er faktisk uverdig at vi som bor i kommunale boliger enten det er barn eller eldre mennesker må bo slik. Ingen burde ha det sånn!"
Jeg tar saken, og Byrådet må forklare seg ( se under) overfor bystyret.
|
|
Sosialpolitikk
|
|
mandag 11. januar 2010 04:04 |
 Sølvi Wivegh bor i en kommunal gård i Breigata 9 i Gamle Oslo, opprinnelig en trygdebolig, men: "Ca. ett år etter at jeg flyttet inn sørget noen for at den fikk fjernet statusen som trygdebolig og de sa ikke engang fra til noen av beboerne. Vi lurte bare på en dag hvorfor det begynte å flytte inn så mange unge mennesker med rusproblemer og de gamle her ble reddere og reddere. Så kom sannheten for dagen men ingen kunne gjøre noe med det. Nå lever vi stort sett i skrekk og gru og Boligbygg som står ansvarlig for bygget sørger aldri for å gjøre noe som helst med ting som har forfalt gjennom en årrekke."
"Nå nettopp kom den store smellen! Noen "flinke" politikere hadde klubbet igjennom at det skulle bli fritt fram når det gjelder leiepriser. I Boligbygg kaller de det gjengs leie. Det er jo en utmerket måte å gjøre det på; bruke ord som ingen vet hva betyr. Vi fikk sjekket opp alt sammen og vet nå at de husleiene vi kommer til å få rett rundt hjørnet er så høye at veldig mange av oss ikke vil komme til å ha et sted å bo. Mange faller nemlig mellom to stoler og får ingen bostøtte. Jeg er ingen ungdom, snarere tvert imot, men jeg vet faktisk ikke om jeg bor i en container på brygga eller under ei bru i Oslo om kort tid. Slike tilstander skulle aldeles ikke kunne forekomme noe sted i verden men aller minst i verdens rikeste land!"
Vi kan ikke ha det sånn! Jeg vil gjerne ha andres erfaringer og synspunkter som grunnlag for et eventuelt politisk initiativ.
|
|
Sosialpolitikk
|
|
fredag 08. januar 2010 04:48 |
 Boligpolitikk har vært en støttepillar i velferdsstaten, et redskap for å sikre bolig for alle, utjevning og trygghet. Markedet er dårlig egna til å ivareta disse funksjonene. Boligsektoren kommer nok i uoverskuelig framtid fortsatt til å være markedsbasert og dominert av selveiertanken, men det er fullt mulig å tenke seg mekanismer som motvirker de verste utslagene, samtidig som de er innenfor markedets rammer.
En mulig vei er å opprette et stort, ikke-kommersielt leiemarked hvor det å leie står fram som et reelt alternativ til å eie. En storstilt utbygging av studentboliger er et skritt i riktig retning, men det trengs et atskillig større løft, også retta mot «vanlige » folk – ikke bare studenter. En slik utbygging bør foregå med lavest mulig byggekostnader og i områder hvor det er «billig» å bygge, men det krever selvsagt også store offentlige tilskudd. Selve bygginga og forvaltninga av utleieboligene bør foretas av profesjonelle aktører. Det er nærliggende å tenke seg at boligbyggelagene spiller en sterk rolle her, men det er også mulig å tenke seg at nonprofit-organisasjoner medvirker. Dette er vanlig i andre land, skriver Petter Vellesen i Oslo Bygningarbeiderforening.
|
|
Sosialpolitikk
|
|
lørdag 02. januar 2010 05:00 |
 Angrep på snillisme har lenge vært populært. Det snakkes foraktelig om å være naiv og godtroende og sy puter under armene på folk. Slike munnhell er i ferd med å bli opphøyd til sannheter. Å være dumsnill er riktignok dumt. Men det er ikke dumt å være snill. Nå har imidlertid snillhet blitt et skjellsord. Å vise empati er blitt et tegn på svakhet. Det virker som om det brer seg en ny mentalitet. Den nye slemmismen, hardheten, har kanskje sin rot i brutale økonomiske vinder. Men den lever også sitt eget liv, og slår inn i politikken, i offentlige systemer, administrasjon og hjelpeapparat, og blant andre med makt, og den siver ut blant folk flest
Brer det seg en ny kynisme i Norge? En systematisert ufølsomhet overfor mennesker i sårbare situasjoner? spurte Kari Gåsvatn i Nationen forleden.
Les hele artikkelen |
|
|
Sosialpolitikk
|
|
onsdag 09. desember 2009 10:47 |
 - Jeg sover rundt omkring. I parkeringshus og der det går an å krype under et tak, sier Bjørn. Regjeringen og Oslo kommune har lovet at det ikke lenger skulle være noen bostedsløse. Men Bjørn er én av drøyt 6000. Omgitt av sprøytespisser og dundrende lastebiler har en presenning nylig gjort nytte for seg en desembernatt. Den ligger et steinkast fra marmorveggene til Operaen, skjult under motorveien. For noen er en presenning og en medbrakt sovepose nok for en natt – når alternativet ikke finnes.
– Grunnen til at de sover her, er at det offentlige tilbudet er dårligere, forklarer Arild Knutsen. – Hospits er helt forferdelig å bo i. Der er det et ståk av en annen verden, sier han og legger ut om slåsskamper, prostitusjon og narkotikatrafikk. – Bor man ute, er man lettere herre over eget liv.
Det er uverdig at det ikke er sterkere politisk vilje i Oslo til å sørge for et bedre tilbud til byens bostedsløse.
Les mer i Aftenposten |
|
Sosialpolitikk
|
|
søndag 29. november 2009 10:16 |
"Det er verst tidlig om morgenen. Jeg bruker å våkne ved 4-tiden og har gjort det så lenge nå at lydene fra gaten utenfor forteller meg nøyaktig hva klokken er", skriver en enslig mor som har fått antatt en kronikk i Bergens Tidende.
Men som hun skriver: "Kr. 2000 for en kronikk er selvfølgelig et kjærkomment tilskudd i en bunnskrapt kasse. Kanskje får man likevel råd til noen julepresanger og annet som hører høytiden til ?
Men gleden er kortvarig, man vet så utmerket vel at Nav krever å få vite hvor mange timer som er nedlagt i denne skrivingen man iblant syssler med om nettene. Deretter skal disse timene eller dagene trekkes fra dagpengesatsen. Man har utført et stykke arbeid, nemlig, selv om man i prosessen ikke har noen garanti for at avisen vil trykke produktet. Om det likevel skjer, blir pengene man tjener indirekte tilbakeført til Nav og demed til et system som i stor grad produserer tapere. Jeg er bare en av dem, men det er selvfølgelig ikke noen trøst."
Les kronikken her |
|
Sosialpolitikk
|
|
lørdag 28. november 2009 04:52 |
 I dagens Oslo foregår tigging i mange slags former, fra den skitne handa som strekkes fram til trekkspillmusikk som skal bringe deg i gavmildt humør. Dette er byens harde virkelighet. Det innebærer både en nærhet og en distanse til den synlige nøden, som det moderne mennesket har vanskeligheter med å forholde seg til. Men hvordan var dette for hundre år siden? Hva preget datidens holdninger til tiggere og løsgjengere?
Dette er et av temaene i siste nummer av Tobias, tidsskriftet til Oslo byarkiv. Nummere har tittelen Fattigdom, og tar for seg fattigdom i eldre tider, fattiglover, Kristianiakrakket 1899, dollhuset og Prindsen, mm
Les og last ned siste nummer av Tobias (pdf) tungt dokument, så tar tid og laste ned |
|
Sosialpolitikk
|
|
tirsdag 24. november 2009 04:20 |
 Statsminister Jens Stoltenberg ba 19. november 2009 allmennheten «bidra med innspill, gode eksempler og ideer til arbeidet med å redusere sykefraværet». Oppfordringen er å «tørre å tenke nye tanker og ha en åpen diskusjon».
Manifest senter for samfunnsanalyse gjennomgår i et notat erfaringer fra et utvalg virksomheter som har lykkes med å redusere sykefraværet. Ingen av disse fire suksessene er bygd på en strategi av Civitas type – straffesystemer (karensdag) som rammer alle fordi det finnes noen få som kan tenkes å jukse. Ingen av prosjektene bygger på mistillit til legene.
Alle disse virksomhetene – private og offentlige – har maktet store reduksjoner i sykefraværet helt uten å presses med økt sykelønnsbelastning for arbeidsgiver. I notatets siste del oppsummeres hva Manifest Analyse mener kan læres av disse virksomhetenes vellykkede nærværsarbeid.
Les notatet her (pdf)
|
|
Før måtte man ha vandelsattest for å få leie kommunal bolig. I dag stiller du sterkere jo flere sosiale problemer du har. Konsekvensene lar ikke vente på seg. I forrige uke skjedde det tredje drapet på fire år i en kommunal blokk på Torshov i Oslo. Blokken regnes som en av områdets mindre belastede.