Sosialpolitikk

Kommunale utleieboliger: Husleie til besvær

Kommunale utleieboliger: Husleie til besvær

Jeg har nå sendt fram følgende spørsmål byrådet skal besvare overfor bystyret:

"Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene.

Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader.

Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen

2. hvor mange er berørt av disse endringene

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag"

Vedlagt spørsmålet har jeg sendt med - i anonymisert form - flere av de henvendelser jeg har mottatt i den siste tida. Byrådets svar legger jeg naturligvis her når den tid kommer.

Boligspekulant i Hagegata 31: Fått varsel om pålegg og tvangsmulkt

Boligspekulant i Hagegata 31: Fått varsel om pålegg og tvangsmulk

I en leilighet på Tøyen er seks somaliske kvinner stuet sammen på seks små rom. En leilighet på 85 kvadratmeter, med tre soverom, er gjort om til seks soverom ved at stua er tatt bort. Her tar utleier 8.000 kroner måneden i leie for hvert rom. Til sammen 48.000 kroner hver eneste måned. En boligspekulant som skor seg folks behov for et tak overhode.

Jeg utfordret Plan- og bygningsetaten til å engasjere seg i saken. De har foretatt inspeksjon og eier prøver å vri seg unna. Men nå setter etaten hardt mot hardt: I brev av i går skriver de blant annet:

"Da vi var på i seksjonen den 14. august 2018 registrerte vi at det var gjort ombygginger som medførte at leiligheten ikke var i tråd med byggteknisk forskrift. Vi sendte da ut et brev hvor vi oppsummerte befaringen og ba om tilbakemelding på om du ønsker å sette inn åpningsbart vindu på stua, eller om du ville tilbakeføre lettveggen slik at rom for varig opphold hadde vinduer som kunne åpnes. Vi ba om tilbakemelding innen 1. oktober 2018. Siden vi ikke har fått tilbakemelding på vårt brev, går vi videre med et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette forholdet.

På befaringen oppdaget vi at stua er delt opp med lettvegger som gjør at det vinduet på den nye og mindre stua ikke kan åpnes. Det er i henhold til TEK 10/17 et krav om at alle rom for varig opphold skal ha åpningsbare vinduer. TEK10 § 13-4 og TEK17 § 13-4 har bestemmelser om termisk inneklima som sier at: «2) i rom for varig opphold skal minst ett vindu eller én dør kunne åpnes mot det fri og til uteluft.» Dette vinduet står i en fast karm, og er det eneste vinduet som er tilgjengelig fra felles oppholdsrom utover inngangsdøra. Det er også det eneste vinduet som er tilgjengelig fra kjøkken til f.eks. lufting ved matlaging og lignende. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å rette opp det ulovlige forholdet. Vi varsler samtidig om at du kan få tvangsmulkt som du må betale dersom forholdet ikke blir rettet opp," skriver Plan og bygningsetaten.

Styret i boligsameiet reagerte prompte i går, og skrev følgende til boligspekulanten: "Viser til Plan- og bygningsetaten sitt varsel om pålegg og tvangsmulkt til Simen Kolstad i dag den 12.11.18 (vedlagt). Sakens referanse er 201802757-10. Styret i Boligsameiet Hagegata 31 vil med dette presisere at det Plan- og bygningsetaten sitt alternativ om å sette inn et nytt vindu som er åpningsbart ikke er godkjent av styret. Det er dermed ikke et alternativ for seksjonseier.

Styret har mottatt søknad om dette tidligere og søknaden(e) har blitt avvist. Styret har begrunnet avvisningen godt tidligere og ved flere anledninger, både skriftlig og muntlig.Vi vil med dette vise til sameiets vedtekter og § 6. bygningsmessige arbeider, hvor det presiseres at utskifting av vinduer ikke kan foretas uten styrets godkjennelse (vedlagt). Dette er en viktig presisering for Hagegata 31, da Plan- og bygningsetaten sin melding ikke kan tolkes dithen at seksjonseier har noe godkjennelse til å bytte ut vindu."

Les hele brevet fra Plan- og bygningsetaten på link nedenfor. Dagsavisen skriver om saken i et større oppslag i dag.

Politiet om meldeplikt for tigging: Særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser

Politiet om meldeplikt for tigging: Særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser

Byrådet i Oslo lanserte i fjor 11 tiltak for å møte utfordringene med tilreisende bostedsløse i Oslo.

I et notat til bystyret presenteres status for tiltakene.

Et av punktene var at man skulle «vurdere innføring av krav til meldeplikt for tigging sammen med politiet» Jeg tenkte den gang at det var helt ufarlig å spørre politiet om en slik ide, for vi har jo i hovedsak et klokt politi.

Politiets uttalelse, som følger notatet, er krystallklar og skyter tydelig ned en slik ide:

«Tjenestepersoner som jobber ute på gata er ove

rbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere i antall er langt lavere enn tidligere og vi kan derfor ikke se at det er noen god grunn til å lage en registreringsordning for denne gruppen. Det har også vært delte erfaringer fra de byene som har innført registrering. Vi er ganske overbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere vil registrere seg, mens våre rusmisbrukere som tidvis tigger ikke vil gjøre dette. Det vil være en særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser å kontrollere hvorvidt tiggere er registrerte eller ikke. Dette ville ikke løse problemet med og for omreisende bostedsløse tiggerne, men medføre at andre i samfunnet vil få mindre av en sårt tiltrengt politikraft.»

Les hele notatet fra byrådet på linken.

Far til utviklingshemmet datter: Gjengs leie i kommunale boliger fører til at mennesker presses ut i permanent formynderi som sosialhjelpsmottakere

Far til utviklingshemmet: Gjengs leie i  kommunale boliger fører til at mennesker presses ut i permanent formynderi som sosialhjelpsmottakere

Truls Thirud er far og verge til multifunksjonshemmet datter som har bodd i kommunal omsorgsbolig i Oslo siden hun ble 18 år.

Han er fortvilet og skriver:

"Fikk i august beskjed at bydelen setter opp husleien i tråd med gjengs leie,- fra 5900 kr  til 10.700 kroner pr. måned fra innflytting i Vinkelveien i 2019. Strøm kommer i tillegg. I brevet fra bydelen var det en oppfordring om å søke kommunal- og statlig bostøtte, men samtidig ble det opplyst at man ikke måtte forvente at støtteordningene ville kompensere for økt husleie. Dette vil føre til en nedgang i inntekt til livsopphold på 42 prosent.

Antakeligvis må hun og hennes likepersoner gå til NAV og søke om sosialhjelp for å få endene til å møtes. Hun går altså fra å ha en økonomi hun sammen med oss foreldre kan styre selv, til å bli permanent avhengig av sosialhjelp for å klare seg. Dette er helt uverdig, og diskriminerende. En hel gruppe dømmes til å bli permanent avhengig av sosialhjelp kun fordi de har omfattende funksjonsnedsettelser og omfattes av kommunale omsorgstjenester.

Etter HVPU-reformen i 1991 er det kommunen – dvs. for oss bydelen – som har ansvar for å gi nødvendig omsorg for voksne med utviklingshemming så de skal kunne leve sine liv mest mulig selvstendig og på linje med andre borgere i byen og bydelen. Institusjonene skulle rives, mennesker med utviklingshemming skulle leve gode aktive liv ut i fra sine forutsetninger – sammen med oss andre.

Hvordan kan det å bli tvunget å bli permanent sosialhjelpsmottaker anses å gi samme muligheter til livsutfoldelse som vi andre har? De som rammes av dette  har ikke mulighet til å gå ut i et marked og velge seg et annet sted å bo for å få ned husleiekostnadene. For denne gruppen må leilighetene spesialtilpasses – og bydelen ønsker å samle dem i omsorgsboliger med personalbase for effektiv tjenesteyting. Hvorfor man da bruker en markedspris ,- for gjengs leie er kun en litt forsinket markedspris - uten å ta hensyn til hva dette vil bety for denne gruppen mennesker, begriper vi ikke.

Det er opplagt et misforhold mellom nivået på husleie som kommunen krever, og støtteordningene som utviklingshemmede mottar. Antakelig må det gjøres noe med støtteordningene. Markedstenkningen er det nok vanskeligere å gjøre noe med. En annen løsning ville være å ta gjengs leie, men kun opp til en maksimal grense tilsvarende husleietaket i statlig bostøtte, som for denne gruppen her i Oslo er på ca. 7800 kroner. Det er jo leien over dette som presser de utviklingshemmede over til NAV og sosialhjelp.

Vi håper dere kan sette i gang en prosess slik at Oslos kommunes krav til gjengs leie i kommunale boliger ikke fører til at mennesker presses ut i permanent formynderi som sosialhjelpsmottakere," skriver faren.

Jeg har fått mange henvendelser om dette. Vi kan ikke leve med en slik situasjon og jeg kommer nå til å ta opp saken i Rådhuset.

Bydelsutvalg: Bostøtte fungerer ikke i tråd med intensjonen

Bydelsutvalg: Bostøtte fungerer ikke i tråd med intensjonen

Bydelsutvalget i bydel Nordre Aker sender enstemmig denne beskjeden til Byrådet:"Bydelsutvalget ber byrådet om å evaluere ordningen med gjengs leie, og se på andre måter å fastsette husleie på for kommunale leiligheter. Dette gjelder spesielt for de tilrettelagte boligene, hvor det er vanskelig å få tak i tilsvarende boliger på det åpne markedet"

Et enstemmig bydelsutvalg sluttet seg også til følgende: "Gjengs leie er det gjeldende prinsipp som sikrer likebehandling, drift og vedlikehold av eiendomsmassen i de kommunale boligene. Helse- og sosialkomiteen synes det er et stort problem at bostøtten ikke fungerer i tråd med intensjonen, og i verste fall ikke gir beboerne i tilrettelagte boliger muligheten til å delta i samfunnet med et aktivt og meningsfullt liv. Bostøtten har ikke blitt regulert i forhold til boligprisveksten på flere år."

Et klokt synspunkt og et bra initiativ!

Familiemedlemmer kan være avlastere for barn

Familiemedlemmer kan være avlastere for barn

Jeg har fått en henvendelse hvor det blant annet heter:

«Jeg jobber i habiliteringstjenesten for barn i Oslo. Vi treffer mange familier som har barn med store omsorgsbehov. Mange familier har vedtak på individuell avlastning og støttekontakt - noen bruker familiemedlemmer som avlastere og støttekontakt. For noen av disse familiene er det å bruke familiemedlemmer den eneste muligheten til å få til et avlastningstilbud/støttekontaktordning som fungerer.

Er blitt kontaktet av en mor som bruker familiemedlemmer som avlastere og støttekontakt for sine to barn.  Hun er alene med omsorgen for barna og er helt avhengig av å bruke familiemedlemmene. For henne vil det ikke fungere med utenforstående tjenesteytere. Hun har fått beskjed fra bydel om at det ikke lenger er mulig å bruke familiemedlemmene. Hun er veldig fortvilet over dette.»

Jeg har undersøkt litt rundt dette, og kortversjonen av svaret er dette: Det medfører ikke riktighet at Oslo kommune har bestemt at familiemedlemmer ikke skal brukes som avlastere. Dersom de anses å oppfylle kvalifikasjonskravet, kan familiemedlemmer ansettes som avlastere i Oslo kommune.

Les utdypning av dette under «les mer.»

Leiegårdsloven: Kommunen skal legge bedre til rette for forkjøp

Leiegårdsloven: Kommunen skal legge bedre til rette for forkjøp

Leiegårdslovens målsetting er at når privateide leiegårder blir solgt, skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig. Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig. Dette er lukrativt marked, og det domineres av en håndfull aktører – med Fredensborg Eiendom som den dominerende.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett. Akkurat dette gir grunn til bekymring. Det var helt nødvendig at kommunen så på hva vi selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

I Oslo bystyre har vi nå vedtatt helt nødvendige endringer av instruksen for forkjøp etter leiegårdsloven. Så langt kom vi denne gang, men jeg er ikke sikker på om vi er helt i mål.

Der det ikke er aktuelt å  gjøre forkjøpsrett gjeldende på vegne av beboerne skal kommunen nå vurdere å gjøre bruk av forkjøpsrett på egne vegne. Vi trenger flere utleieboliger.

Men samtidig skal vi ikke anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

Les mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Oslo: Forslag til endringer i to kommunale bostøtteordninger

Oslo: Forslag til endringer i to kommunale bostøtteordninger

Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid har fra administrativt nivå sendt ut på høring forslag til omlegging av to kommunale bostøtteordninger. Det gjelder:

Kommunalt boligtilskudd, hvor det foreslås å realisere tidligere bystyrevedtak om å lukke ordningen for nye brukere.  Pr. i dag er det 3.723 personer som får slikt boligtilskudd med til sammen 40,5 millioner kr.

Bostøtte for leietakere i kommunale boliger, hvor det foreslås flere alternative endringer som selvsagt treffer på forskjellig måte. Pr. i dag er det 5.494 personer som får bostøtte med til sammen 414 millioner kroner, med en nettoutgift for kommunen etter refusjon fra Husbanken på 245,1 million.

Jeg er særs interessert i å få innspill på dette.

Pappa Tore Græsdal seiret: Fylkesmannen gir pålegg til bydelen

Pappa Tore Græsdal seiret: Fylkesmannen gir pålegg til bydelen

Tore Græsdal får assistanse til å følge opp barna Fredrik og Solveig.– Det føles som en stor seier. Nå kan jeg senke skuldrene, sier 39-åringen fra Oslo på ULOBAs nettsider.  

Funksjonshemmede Tore Græsdal søkte i mai 2017 om 32 timer borgerstyrt personlig assistanse (BPA) i uken. Den aktive pappaen trengte assistanse til å løfte Fredrik. Slik skulle BPA bidra til at Tore kunne utvikle båndene til sin nyfødte sønn.  

I avslaget oppga bydel Gamle Oslo at de bare innvilget BPA til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester: «Bistand til barnepass […] er ikke en oppgave som skal utføres av kommunen». En time praktisk assistanse i uken til husarbeid og lignende fikk holde, mente kommunen.

Tore Græsdal mente det var diskriminerende å frata ham muligheten til å være pappa. Derfor klaget han på bydelens vedtak. 29. juni 2018 ga Fylkesmannen i Oslo og Akershus ham medhold. Statens representant anerkjente at Græsdal, som far og ektefelle, «har krav på bistand til å bidra med din del av oppgavene». I avgjørelsen ble Bydel Gamle Oslo instruert til å innvilge så mange BPA-timer at Græsdal får et forsvarlig tilbud.  

Jeg er alvorlig bekymret for hvordan vi ivaretar hjelpetilbudet overfor byens aller mest hjelpetrengende, og ofte multifunksjonshemmede. Dette er pårørende som 24/7 står i en særs krevende omsorgssituasjon og som yter en innsats det står stor respekt av. At Fylkesmannen i så mange saker må gripe inn og påpeke at Oslos bydeler ikke gir sterkt hjelpetrengende tilstrekkelig hjelp er et dårlig tegn. Det betyr at bydelene, lovstridig, påfører hjelpetrengende en unødvendig tilleggsbelastning. Foreldre må over lang tid leve i en helt unødvendig utrygghet mens klager behandles og legge ned betydelige ressurser i å klage og kjempe. Tid og fokus de i stedet burde hatt i forhold til barnet.  

Vi kan ikke ha det sånn.

Bydel Nordre Aker: Bostøtte fungerer ikke etter intensjonen

Bydel Nordre Aker: Bostøtten fungerer ikke etter intensjonen

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen i bydel Nordre Aker fremmer en skarp kritikk mot statlig og kommunal bostøtte i en orientering han har sendt fram til bydelsutvalget. Som det heter:

"Formålet med bostøtten er å gjøre det mulig for de med lave inntekter å leie en kommunal bolig.

Bydelen deler bekymringen over at husleien økes kraftig samtidig som færre får bostøtte grunnet uføretrygdreformen fra 2015 som har gitt uføretrygdede høyere bruttolønn og mer i skatt. Bydelen ser også at husleietaket i ordningen er for lav. Når husleien eksempelvis blir økt til 12.000,- og husleietaket for en enslig person i Oslo kommune er på kr 7415,- blir dekningen av boutgiften dårligere. Hvilken bolig den enkelte får tildelt av bydelen blir heller ikke vurdert opp i mot søkers økonomi, men behov i form av størrelse og tilrettelegging, samt tilgjengelig bolig i tidspunktet det blir søkt.

Bydelen forstår også at det oppleves urettferdig at de som har spart opp/arvet en buffer til uforutsette utgifter, ferie eller oppgraderinger og har formue over kr 262.899,- ikke har krav på bostøtte.

Gjengs leie ses likevel på som et fornuftig prinsipp som sikrer likebehandling og forsvarlig drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Bydelen mener derimot det er et stort problem at bostøtten av de årsaker som er listet opp over, ikke fungerer i tråd med intensjonen, og i verste fall ikke gir beboerne i tilrettelagte boliger muligheten til å delta i samfunnet med et aktivt og meningsfullt liv."

Les hele teksten på linken. Hva er dine erfaringer?

Reisende, fattige, EØS-borgere: Dyttes inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet

Reisende EØS-borgere: Dyttes inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet

På Kirkens Bymisjons kafé for mennesker i Oslos gatemiljøer, Møtestedet, treffer de daglig tilreisende menn som kjemper for å komme inn i norsk arbeidsliv og for unngå utnytting og å bli henvist til det grå eller svarte arbeidsmarkedet.  Bymisjonens Kari Gran gir to eksempler som illustrere hvordan dette kan arte seg:

"Den først jeg skal fortelle om er en ung mann som heter Daniel.  Han kom til Oslo for noen måneder siden, etter å ha gitt opp å få jobb i hjemlandet. Som EØS-borger ville han bruke muligheten til å prøve seg i Norge. Han har bred arbeidserfaring, har litt utdanning, snakker godt engelsk og ved godt mot når vi møter han første gang. Etter noen dager kommer han smilende inn i kafeen, han har fått et jobbtilbud. Han har erfaring fra restaurantbransjen og har fått tilbud om jobb på et restaurantkjøkken. Nå trenger han et D-nr (et midlertidig fødselsnummer) før en kontrakt kan signeres forteller han lykkelig, før han drar av gårde til nav for å be om det.

Dagen etter kommer han slukøret tilbake, uten D-nummer.  Vi bestemmer oss for å følge med han til nav. Også nå blir han avvist, og det hjelper ikke å vise fram UDIs nettside som sier at nav er rett instans for D-nr for en EØS-borger. Begrunnelsen for hvorfor han avvises varierer gjennom samtalen: Fra «Det er ikke bare å komme her å søke om D-nummer», via «Hvordan kan vi vite at passet hans ikke er falskt?» før de til sist sier «Vi har ikke tid til å ta imot en slik søknad i dag, kom tilbake i morgen». Neste dag blir vi igjen forsøkt avvist, før vi etter diskusjon og to timers venting til slutt får levert en søknad om D-nr.

Så kommer neste utfordring; han må ha bankkonto for å få utbetalt lønn. Han har med alle papirene bankens nettside oppgir at man trenger for å opprette konto, likevel vil de ha et papir til: registreringsbevis for EØS- borgere fra politiet.  Daniel venter på å få dette beviset, men har fått oppgitt at det har en estimert ventetid på tre måneder. Han må altså belage seg på å vente i flere uker enda.

Mens Daniel venter på å få orden på alt han trenger tar de oppsparte midlene han hadde da han kom slutt, og han må flytte ut fra stedet han bor på. Han tilbys gjennom noen han møter tilfeldig i byen en seng i en leilighet der det sover fem andre menn og takker lettet ja til dette. Etter et par dager kommer han utslitt til oss og forteller at han ikke kan bo der. Han har oppdaget at det oppbevares store mengder tyvegods i leiligheten, og at det er «betaling» for senga å stå som eier av sakene om noe skulle skje.  Han turte ikke bli, dro derfra for å prøve seg på Røde Kors sin Akuttovernatting. Der var det fullt, han tapte loddtrekningen. Det endte med en natt på 37-bussen de timene Oslo S var stengt.

Daniel er nå i en situasjon der han ikke får utbetalt lønn før han har en konto, og får dermed ikke tilgang på pengene han tjener.  Samtidig er han uten sted å sove om natten. En håpløs situasjon for en som er ny og sårbar i arbeidsmarkedet i Oslo. Daniels start i Norge er ikke uvanlig, og slike situasjoner er ofte med på å dytte folk inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet," skriver Kari Gran.

Les også om Florian nedenfor.