Relaterte artiklerBlogg SosialpolitikkKopirett © 2010 Ivar Johansens blogg. Alle rettigheter reservert.
Joomla! er fri programvare utgitt under GNU/GPL License. |
Siste nytt
Supersurf med RSS.Her er dette nettstedets feeder.Nyhetsførstesiden (de fleste nyhetsoppslag havner der) Men om du i stedet vil velge temaer, er disse feeder mulig: Helsevesen Psykisk helse Rus Sosialpolitikk Eldreomsorg Barn og unge Åpenhet Privatisering, marked og konkurranse Brukervalg og valgfrihet Byestetikk Miljø og kollektivtrafikk Offentlig styring Internasjonal politikk Funksjonshemmede Innvandrere, antirasisme Annet |



Skåret ned til beinet handler venstresidens viktigste oppdrag om én ting: Ta hånd om de svakeste. Ute og hjemme. Det er på de svakes situasjon samfunnet skal måles. Det mener Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge, tidligere SV-miljøvernminister og mangeårig generalsekretær i Kirkens Bymisjon. – Samfunnet må alltid bli testet på hvordan en tar seg av de svakeste, de fattigste, de som er annerledes, flyktninger, de som har lett for å bli stigmatisert. Det må venstresiden være opptatt av, sier Bjørnøy til Dagsavisen. 

Men, hvorfor kan ikke gode mennesker slutte å kalle sine medmennesker svake?
I ordboka mi finner jeg blant annet følgende synonymer til ordet svak: skjør, skral, skrøpelig, uholdbar, dottete, godfjottet, holdningsløs, karaktersvak, unnfallende, vaklende, viljeløs, kraftløs, matt, puslete, slapp, svekket, vek, dårlig, mangelfull.
Vil man ha slutt på stigmatisering - slik som Bjørnøy - bør man forsøke å velge sine ord med litt omhu.