Sosialpolitikk
Anita kastes i dag på gata, etter krav fra Oslo kommune
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert onsdag 18. november 2009 03:46
"Det sentrale premisset for arbeidet mot bostedsløshet må være at bolig er en menneskerett, ikke en belønning. Alle skal ha et tilbud om bolig, selv om de har dårlig økonomi, selv om de ikke er behandlingsmotiverte, selv om de ikke er symptomfrie, selv om de ikke er rusfrie. Boligen er et fundament for et verdig liv for oss alle. Det må samfunnet ta inn over seg hvis vi skal få bukt med bostedsløsheten i Norge," skrev en av toppdirektørene i Husbanken for en stund siden.Dette er kloke og riktige ord, men i Oslo anses det ikke et sted å bo som en menneskerett. I dag, onsdag, kaster Namsmannen i Oslo på begjæring fra Oslo kommune ut den fattige, uføretrygdede, og syke "Anita" (jeg har valgt å anonymisere hennes navn) fra sin kommunale leilighet på Sagene. Sånn er det i byen som liker å smykke seg med slagordet: "byen med det store hjerte." I fjor kastet Namsmannen på begjæring av Oslo kommune ut beboerne i 80 kommunale leiligheter. Nedenfor følger Anitas nødskrik fra i går kveld.
Mailen fra "Anita":
Jeg var så heldig å få innvilget kommunal bolig i april 2005, fordi jeg var fattig og hjemløs, skadet av 5 meter fallulykke og sto i en alvorlig sorgprossess etter å i tillegg ha gjennomgått en kraftig emosjonell ulykke, som jeg som hjemløs ikke hadde rom til å bearbeide. Jeg var i 4 dager innlagt på Louisenberg Psykiatriske for å få hjelp til å forhindre selvmord.
Jeg kom dårlig ut fra starten av leieforholdet, fordi jeg som sagt var fattig, og fikk avslag på bostøtte.
Jeg kontaktet Namsmannsprosjektet som jeg hadde kjennskap til. De hjalp meg å opprette kontakt med Sagene Boligkontor, som hjalp meg videre med å få positivt vedtak fra Sosialkontoret, som utbetalte kr.16 504,- i gjeld til Boligbygg Oslo KF.
Sitat fra vedtak av 02.11.2005 med saksbehandler NN: «Husleierestanse er å anse som gjeld, og som hovedregel har sosialtjenesten ikke plikt til å dekke gjeld som ikke er avtalt forhånd. Det kan gjøres unntak fra hovedregelen hvis søker står i fare for å miste nødvendig livsopphold dersom gjelden ikke blir betalt. Det vurderes som nødvendig i søkers livsoppholdssammenheng å få muligheten til å stabilisere sin tilværelse i egen bolig etter å ha vært husløs i flere år. I tillegg har hun helseproblemer. En trygghet rundt boforholdet, vil dette også også kunne medføre en bedring i hennes helsemessige situasjon. Det anses at søker ikke har økonomisk evne til å betjene restansen innenfor egne midler, men hun har tilstrekkelig til løpende livsopphold, husleie og strøm fremover.» sitat slutt.
Så langt så godt, men vedtaket ble gjort uten å bevilge tilstrekkelig støtte for å sikre et trygt og stabilt boforhold i fremtiden. - Med ca. kr. 3000,- i tillegg kunne jeg da ha kommet ajour med forfallsdato som er den 1. og jeg kunne i ettertid vært skånet for 20 dager med forsinkelsesrenter frem til trygdeutbetaling kommer, og fast husleietrekk går den 20. hver mnd.
Videre sitat fra samme vedtak: «Søker kan ikke regne med å få ytterligere hjelp til de samme formål ved en senere anledning. Hun er selv ansvarlig for å betale husleien i rett tid fremover.»
Med en uføretrygd som livsgrunnlag har jeg i ettertid vært nødt til låne penger for å betale ut Boligbyggs rente- og purre krav + omkostninger for begjæringer om utkastelse. De pengene skal tilbakebetales og går selvfølgelig ut over forefallende utgifter til bla strømregning og inntak av mat og smertelindring.
Jeg har med det aldri mulighet til å komme ajour med forfallsdato.
Jeg har påklaget Namsfogden i Oslo, men så vidt jeg forstår i dag, så har de besluttet at jeg ikke skal få min klagesak tatt opp i Tingretten, og at de kommer i morgen den 18. nov 2009 og stenger meg ut av hjemmet mitt. Jeg ble for ½ time siden kontaktet av sosialtjenesten, som i dag var blitt kontaktet av Namsfogden. Han ringte visstnok på oppfordring fra sin seksjonssjef(?) NN ved Sagene Sosialtjeneste, bare for å fortelle meg at de ikke kommer til å hjelpe meg i å forhindre det.
Legeerklæringer er overprøvet. Dokumentert betalt husleie hver mnd. er overprøvet. Både av sosialtjenesten og Namsfogden. Rentestraffen utføres med tap av hjemmet.
Hvordan er dette mulig med alle ressursene som for tiden brukes til å bekjempe fattigdom og hjemløshet i Norge? En stor innsats rettes fra regjeringen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Oslo Kommune for å redusere bostedsløshet. Mens man samtidig, på et slikt grunnlag kaster folk på gata.
Jeg opplever denne gjerning som uhensiktsmessig, da det volder meg (og stat/kommune i neste omgang) store økonomiske tap. Psykisk og mentalt er dette som voldtekt og ran, der jeg står totalt rettsløs mot stat og kommune, selv om jeg vet at jeg har både norsk og internasjonal politikk på min side, samt er beskyttet med både Norsk lov og menneskerettighetserklæringene, som ved Menneskerettsloven under tvil skal gjelde over annen norsk lovgivning.
Flere myndighetsinstanser vil få dette brev. Kan noen i dette landet gjøre et hastevedtak i dag?
Jeg tåler ikke mere påkjenninger og overgrep nå. Jeg er erklært verdiløs og går igjennom harde prossesser for å holde de suicidale anfallene på avstand. Jeg har tross alt barn. De må ikke oppleve det.
Ved Gud og Fedrelandet – jeg ber om nåde.
Med hilsen A
Oslo
Kommentarer
Sosialtjenesteloven må endres! Det blir riv rav ruskende gærnt når husleierestanse i fremtiden skal anses som gjeld! Slik gjeld skulle automatisk vært slettet eller på annen måte vært behjulpet med tilskudd slik at det ikke vokser fattige over hodet, og går utover livsoppholdet. Fattige som i utgangspunktet har så lite å rutte med at de ikke har noen mulighet til også å betale gjeld.
Sosialtjenesten skulle vært nedlagt!
I Oslo er det mange trengende som heller oppsøker Frelsesarmeen og får matposer der, enn å måtte krangle med inkompetente psykopater av noen saksbehandlere i den kommunale sosialtjenesten ! En skam!
Men nå er det jo velkjent at FrP, som har det politiske ansvaret for helse- og sosialtjenesten i Oslo, helst vil ha utryddet folk som ikke klarer seg selv. Da ved at de enten kreperer av eksitensiell nød eller lignende, slik at FrP heller kan fortsette å bruke skattepengene på millionoverskri delser ala Holmenkollen, korrupsjonsskan dale med bygging av pleiehjem i Spania, og millionskandale n med billettsystemet i sporveien som ikke kan brukes! " Investeringer" anses for viktig, hva med å investere i menneskers livskvalitet i stedet? Ålesund er i likhet med Oslo styrt av FrP. Begge er verstingekommun er i sosialpolitikke n!
Jeg er klar over at det ikke er lett å leve over lang tid på sosialhjelp, men det er jo heller ikke tanken med sosialhjelpen. Det skal være et sikkerhetsnett i en kortere periode. enten skal jo folk ut i jobb eller så er de formentlig syke og skal ha en eller annen form for trygd.
Jeg mener faktisk at det ikke er så mange fattige i Norge i dag. Alle har det sikkerhetsnette t som sosialhjelp er, og det er jo viktig at normene ikke blir så høye at mange i lavtlønnsyrker ikke vil jobbe lenger.
Det var en liten meningsutveksli ng fra meg.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.