For 100 år siden var det et annet sosial system på plass,så vidt jeg bekjent. I dagens samfunn er det sosiale systemet byget slik at det er kun offentlige som skal ta stilling til ulike sosiale problemstillinger. Det er ikke så mye rom for at menneske skal engasjere seg i hverandres problemer. Er du i nød, så skal du til sosial kontoret.Dette har følt til en distansering mellom mennesker. Alle problemer skal tas opp med de offentlige. Som følge av dette er generasjonene blitt mer og mer egosentriskeste og egenskaper som medmenneskelighet,barmhjertighet er blitt mer og mer kun prestens sin oppgave.
De fleste her i lander som har vokst opp i trygge omgivelser, har solid økonomisk grunnlag og har aldri opplevd nød, lever med tanken på at det sosiale systemet er så bra og trygt og behjelpelig ved nød.Men de svakstilte som blir nødt til å oppsøke de offentlige for økonomisk hjelp kan dele en annen oppfatning.
Det jeg prøver å si er at vi som samfunn har kommet dit at de svakstilte og den synlige nøden kommer til irritasjon til de som har kvalitet på livet. Mennesker i nødt forbindes med kriminalitet og vekker avsky istedenfor medlidenhet.
Vi fokuserer oss på de personene som vi ser på gaten og ser på dem som potensielle kriminelle,istedenfor på den virkelige grunnen bak dette problemet.
Allerede i 1989 da maktene bestemte seg til å gå globalisering veien,det var interessene til de rike landene som var i prioriteringen. Ingen politisk styre har tatt hensyn til de sosiale problemene som kommer til å oppstå ved slike store omveltninger.Ingen har snakket om å utarbeides metoder slik at overgangen til det nye blir minst smertefylt. Befolkningen fra den Østlige delen av Europa ble kastet ut i det ukjente i 1989, uten å vite hva som kommer til å skje,hvilken vei de skulle gå, hvordan tilpasses og hva faktisk var det som de skulle tilpasses til. Klart at i et slik kaos ble det dannet nye sosiale relasjoner og regler som i dag kan defineres som menneske handel, tygging,smugling og mye mer.
Det har vært et felles ansvar av både vestlige og østlige politikere å forutsi hva som kommer fra kaoset og tilrettelegge for alle en mykere overgang.Samfunnsplanlegging og dialektikk læres på skolebenken.
Men det vikket sånn at daværende politikere var opptatt av å oppnå fordeler av de forandringene i Europa uten å ta hensyn til konsekvensene. Det er uttalelige mange millioner penger fra Øst som ble hvitvasket i de vestlige bank etter 1989.
I dag ser vi med avsky de svakstilte på gaten og tror at hvis vi fjerner dem fra gaten så fjerner vi problemet.

Takk for linken Ivar,
de "hypermoderne", tankene om arbeidslinja og uverdig trengende som ikke gidder å stå opp om morran har neimen ikke endra seg mye på noen århundre nei. Merkelig å se at gammel tankegods fra borgerskapet på 1600 tallet er gangbar ideologi hos politikere i våre dager.

Kjekt at du viser et tilbakeblikk på fordums tider angående et brennbart tema.
Jeg må innrømme at jeg blir skremt over hvor lite empatiske store deler av folket ser ut til å være ovenfor de utenlandske tiggerne spesielt.
Vi har mye i historien som ikke var bra, men - fremtida vil nok dømme vår tids handlemåter på en del vis også vil jeg tro.