|
Sosialpolitikk
|
|
tirsdag 15. juni 2010 04:51 |
Høyre i Bergen har etter forslag fra Unge Høyre i byen gått inn for tiggerfrie soner i Bergen. Forslaget går ut på at kjøpesterke soner, der kunder og turister ferdes, skal ryddes for tiggere. I bergensk historie er forslaget ekstremt og stikk i strid med hva Høyre-byrådet tidligere har sagt.
Vi som et rikt samfunn i en verden med mange fattige land, kan ikke kreve å få en rekke goder av globaliseringen, og så nekte å godta de mindre attraktive konsekvensene. Vi må tåle å se fattigdommen som fins, og heller gjøre noe med den enn å rynke på nesen. Det er forståelig at det er ubehagelig å se fattigdom i knehøyde, enten det er nedover Karl Johan eller på Torgallmenningen i Bergen. Men fattigdommen fins. Å gjemme den bort hjelper ingen. Om man faktisk vil tiggingen til livs, er det fattigdommen man må jage, ikke ofrene for den, skriver Oddny Miljeteig og Simen Willgohs, bystyremedlemmer for SV i Bergen under.
Les også Kirkens Bymisjons Sturla J. Stålsett: Tigging, menneskeverd og rettigheter
Vi må tåle det ubehagelige
Av Oddny I. Miljeteig og Simen Willgohs
SVs bystyregruppe i Bergen
Høyre i Bergen har etter forslag fra Unge Høyre i byen gått inn for tiggerfrie soner i Bergen. Forslaget går ut på at kjøpesterke soner, der kunder og turister ferdes, skal ryddes for tiggere. I bergensk historie er forslaget ekstremt og stikk i strid med hva Høyre-byrådet tidligere har sagt.
Men det føyer seg inn i rekken av forslag som går ut på å "ta" tiggerne. Argumentene som brukes for å "ta" er å skylde på organisert kriminalitet, trafficking eller profitt til bakmenn. Disse påstandene har én ting til felles: De er påstander, og har ingen dekning i empirisk forskning. Tvert imot motbeviser forskningen som foreligger samtlige av påstandene. Forsker ved NOVA, Ada Engebrigtsen, motbeviste trafficking i Klassekampen 04.06. Og den eneste som har gått grundig inn i tiggernes hverdag, sosiologen Hildegunn Brattvåg, konkluderer i sin rapport at det ikke finnes tegn til organisert tvang. Dette bekreftet Kirkens Bymisjon på seminar om tiggerspørsmålet i Bergen Rådhus 20. mai i år. Der var det ingen fra Høyre til stede.
Derimot var politiet der, som på ingen måte kunne si at tiggerne sto for organisert kriminalitet. Det de derimot kunne si var at registrering av tigging og salg ga dem viktig kontakt med miljøet, noe Høyres forslag vil rive beina under fullstendig.
Vi som et rikt samfunn i en verden med mange fattige land, kan ikke kreve å få en rekke goder av globaliseringen, og så nekte å godta de mindre attraktive konsekvensene. Vi må tåle å se fattigdommen som fins, og heller gjøre noe med den enn å rynke på nesen. Tiggerne man snakker om tilhører i hovedsak Rom-minoriteten. Hverdagen disse opplever i hjemlandet tilsvarer hva vi i Norge forbinder med fattige U-land. Et stort antall lever i slummen i Romania, og har ikke tilgang på rent vann eller strøm. Matmangel kommer som konsekvens av skyhøy arbeidsledighet. Under 10 prosent av Rom-jentene får sjansen til videregående utdanning. Svært mange vokser i dag opp som analfabeter, og det anslås at mellom 50-100.000 rumenere av ulik opprinnelse tigger utenfor Romania i dag, flesteparten Rom-folk. Disse menneskene kommer ikke til Norge og tigger fordi de velger det. De kommer fordi de tvinges av nød og fordi mulighetene i hjemlandet er fraværende på grunn av ekstrem diskriminering.
Og det er forståelig at det er ubehagelig å se fattigdom i knehøyde, enten det er nedover Karl Johan eller på Torgallmenningen i Bergen. Men fattigdommen fins. Å gjemme den bort hjelper ingen.
Så om man faktisk vil tiggingen til livs, er det fattigdommen man må jage, ikke ofrene for dem. For oss er det seks tiltak som melder seg umiddelbart.
1. Søke mer kunnskap om hvem tiggerne er og hva som kan være et alternativ til tigging.
2. Motarbeide enkle konklusjoner og fordommer.
3. Sette i gang initiativ i Romania og andre aktuelle land som gir tiggerne et annet valg enn å reise rundt og tigge.
4. Sette søkelys på de usosiale konsekvensene av globaliseringen.
5. Jobbe for at tiggerne, som andre EU-borgere, kan få kortvarige arbeidstillatelser, og tilrettelegge for kvalifisering inn i norsk arbeidsliv.
6. Slå ned på hushaier som utnytter tiggernes situasjon til å kreve storparten av tiggerinntektene mot boforhold de færreste nordmenn ville akseptert.
Tilbakemelding(0)
 |
Det er ikke slik at vi blir egoistiske om vi ikke ønsker nigerianske horer som overfaller oss eller rumenske tiggere som plager oss.
Jeg tror snarere det er andre ubehageligheter noen må tåle.
Hvordan får de penger til å komme seg hit ?
Jobber de selvstendig eller er de en del av en organisasjon ?
Hvor gamle var de da de startet ?
Hvorfor kom de akkurat hit ?
I stedet for å blindt godta organisert slaveri og menneskehandel tror jeg vi må være litt strenge når man jobber mot det.