Sosialpolitikk

Trygdepanikk

TrygdepanikkOm igjen og om igjen spres det usannheter om at folk kan velge trygd framfor arbeid, at det lønner seg, at mange gjør det og ved det truer velferden. Det er feil. Sist ute er Anne Siri Koksrud ved Minerva/Civita i Aftenposten 8. august. Igjen får vi vise til fakta.

Uføretrygd er ikke noe en plukker fra et tre, ikke noe en lege kan innvilge. Det er Nav som saksbehandler og som innvilger etter strenge medisinske kriterier, og etter søknadsprosesser og testing som tar flere år. Det er ikke en gang sånn at det lokale Nav-kontoret og den lokale saksbehandler har myndighet til å innvilge, det er det Nav forvaltning som har.


Om igjen og om igjen spres det usannheter om at folk kan velge trygd framfor arbeid, at det lønner seg, at mange gjør det og ved det truer velferden. Det er feil. Sist ute er Anne Siri Koksrud ved Minerva/Civita i Aftenposten 8. august. Igjen får vi vise til fakta.

Uføretrygd er ikke noe en plukker fra et tre, ikke noe en lege kan innvilge. Det er Nav som saksbehandler og som innvilger etter strenge medisinske kriterier, og etter søknadsprosesser og testing som tar flere år. Det er ikke en gang sånn at det lokale Nav-kontoret og den lokale saksbehandler har myndighet til å innvilge, det er det Nav forvaltning som har.

Andelen uføretrygdende har gått noe ned i Norge. De fleste som blir uføretrygdet er over 55 år gamle, helsa blir dårligere med alderen. Det blir stadig flere innbyggere i dette landet, vi er snart fem millioner. Det er naturlig at også antallet uføre øker i hele tall, andelen er derimot synkende.

Når vi samtidig med dette vet at Norge har svært mange i arbeid, vi er blant de landene i verden som har høyest yrkesdeltagelse, blir skremselsbildet av trygdefellen ganske søkt. Det lønner seg å arbeide, folk vil arbeide og den faktiske deltagelsen er god. Det er alltid mer å hente, det er alltid flere som kanskje kunne jobbet med tilrettelegging, men det er ikke sånn at det å gjøre livssituasjonen til folk verre gjør noen som helst friskere.

Civita tegner opp et bilde av livet på trygd som økonomisk gunstig. Sannheten er jo at folk taper mye på å bli uføre. Trygden i det kommende systemet blir, forenklet, 66 prosent av lønn. For en person med 450 000 i årslønn vil tapet være 150 000 kroner hvert eneste år. Det er et stort inntektstap. I tillegg til store økonomiske tap er det å falle ut av arbeidslivet er stort nederlag for de fleste.

Stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Kjetil A. Van der Wel, viser i et tilsvar til Koksrud til forsking fra 26 europeiske land som fant at sjenerøse velferdsstater har høyere sysselsetting, men også at de dårligst stilte – de som har lav utdanning og/eller kronisk sykdom – oftere er i jobb. Forskjellen var så stor at om en person med både lav utdanning og dårlig helse bodde i et skandinavisk land, heller enn i for eksempel Storbritannia, ble ulempen knyttet til det å være syk opphevet. En svensk undersøkelse finner tilsvarende at arbeidsmotivasjonen er høyere hos folk som bor i sjenerøse velferdsstater.

Civita, som er høyresidas tenketank, leter etter begrunnelser for å stramme inn velferden. Det hele pakkes inn i gode ord om deltagelse og muligheter, realiteten er et ønske om å gjøre folk som allerede har lite enda fattigere. Det er en oppskrift på et samfunn med mindre deltagelse, med folk som får forverret sin helse. Civitas medisin er mer fattigdom, mer sosial ekskludering og mindre trygghet.

Jeg (og SV) mener vi må sikre folk anstendige ytelser, sørge for at folk har sikkerhet for inntekt selv om helsen skranter. Vår medisin er inkludering, anstendighet og trygghet.

Følg meg på Twitter eller Facebook.



Kommentarer   

0 #1 Sjur Kasa 19-08-2011 11:18
Uføretrygden er en viktig del av høyresidas elendighetsbesk rivelse. Det er viktig å møte dette med fakta
0 #2 Bente Marianne Simonsen 19-08-2011 11:51
Ja det skapes et bide av at uføretrygd får man på postordere. Det føles ondt for oss som er trygdet, fordi at det å bli syk og falle utenforarbeidsl ivet er traumatisk.

Det man burde gripe fatt i er hva som skjer med folk mens de venter på uføretrygd. Er man ung, blir man sosialklient, og har man barn får de en hverdag som kan gi varige så, med fattigdom og sykdom i familien på en gang. Alle de ti tusener av fattige barn i landet er ikke en gang et valgkamptema. En enslig foreldre med et barn på sosialhjelp i Bergen har mindre en en minstepensjonis alenet å levefor i måneden.
0 #3 Tore G. Bareksten 19-08-2011 12:54
Jeg forstår ikke hvordan borgerlige partier fra og med AP og til og med Frp kan gå inn for både privatisering, høyere pensjonsalder og være kritiske til økningen av uførestønad. Når kommunen privatiserer rengjøring, får sjelden de eldste trofaste ansatte jobb i det nye profittbaserte selskapet. De vil bare ha de sprekeste og yngste. De andre må staten ta seg av. Rengjøringsfirm aenes profitt baserer seg på slik misbruk av uføreordningen. Vil man ha folk til å jobbe lengre, må man først og fremst forby privatisering og outsourcing.
0 #4 Tore G. Bareksten 19-08-2011 12:55
Da jeg jobbet på polet i 72 og 82 var det slik at trofaste ansatte som ble for utslitt eller gamle til å lempe tunge kasser på samlebåndet i stedet kunne få jobbe i kantina eller rydding. I dag har Vinmonopolet gått inn for outsourcing og fkusoert på sine basisoppgaver slik at det er et annet firma som driver kantina og et tredje firma som tar seg av rengjøring. De som sliter seg ut på jobben, kan derfor ikke lenger få nye oppgaver inn bedriften, men må få uførestønad av det offentlige for å maksimere næringslivets profitt. Selvsagt finnes det individer som misbruker uføreordningen og sosialhjelpen, men hvorfor snakker man aldri om alle snyltebedriften e som skaffer seg sugerør i statskassa gjennom privatisering og outsourcing? Kanskje fordi det er lettere for borgerlige politikere i AP, Høyre og Frp å mobbe enkeltindivider med dårlig økonomi framfor å ta et oppgjør med det mektige næringslivet?
0 #5 Jorunn 19-08-2011 19:48
Så er det også snakk om kvaliteten og kompetansen til de som sitter og tar disse avgjørelsene da... den kompetansen vil jeg si er ikke på toppnivå - tvert imot.
Dessuten er kvaliteten på medarbeiderne på noen Nav-kontorer også på bakkenivå!!
Har opplevd det selv.
0 #6 Barbro Eide 20-08-2011 05:58
Ja her var det mye bra kommentarer.
Jeg har lyst til å tilføye en om meg selv.
Jeg har ca 3 utdanninger, den siste en psykologi bachelor, 2 Amokurs, det siste i elektronisk arkivering. Riktignok er jeg en dame på 47, og har dertil noe sosialangst.
Jeg har vært ledig 2 av 3 år siden min bachelor våren 2008. Jeg lever på trygd (kvalifiserings programmet) i en ettroms i blokkene på Ammerud. Jeg søker for tiden jobb igjen etter et års bra praksiserfaring , og ettersom alle avslagene kommer i mailboksen føler jeg meg nok en gang nokså fanget i en tøff situasjon. Hvis Erna Solberg kunne fulgt meg gjennom en måned, all søkinga, alle skuffelsene, å bo trangt i tøffe omgivelser hvor det skjer mye rart. Hvis hun tror jeg ikke gjør mitt for å få et bedre liv. Hvis hun kunne sett tårene mine. Men for Erna er jeg vel bare en brikke i et spill, en som kan brukes til syndebukk, en utnyttende latsabb som det står alle fritt å forakte og bebreide. Som skal brukes til pressmiddel i media mot andre "snyltere". Skulle ønske alle som tillater seg å sitte sånn og heve seg over oss havnet i samme situasjon selv.
0 #7 Haakon 21-08-2011 04:37
Det er ikke usannheter, Ivar.
Min beste venn jobber med ungdom og forteller at det er flere som har som mål i livet å bli ufør før 30. For da slipper de å gjøre noe og kan bare spille spill og stå opp når de vil.

Det er ikke usannheter at det er flere som er friske og ikke ønsker noe annet enn uførhet.
0 #8 Sissel Sypriansen 22-08-2011 12:36
til Haakon
Hvis det du sier er sant, at flere unge har som mål i livet å bli uføre før de er 30, så er det noe galt med en del av oppdragelsen. Og den vennen din som jobber med denne type ungdom, bør sette seg godt inn i, og forklare skikkelig hvor lang tid og hvor vanskelig det er å få konstatert at man er ufør og hvor utrolig lite økonomisk vennlig det er... regner med at den type prat er ungdomsubetenke lighet... snakk med unge uføre, så får du nok et helt annet syn på saken... Kan nok være enkelte friske som kommer med uttalelser om at de ikke ønsker noe annet enn uførhet, men de er like ubetenksomme... og nok ikke innerst inne ønsker det.
0 #9 Haakon 22-08-2011 14:58
Hei Sissel.
Kameraten min gjør selvfølgelig det. Og han sier at uansett hva dem driver med, uansett om det er musikk eller idrett så er ambisjonene skyhøye, men skolen må gå først. Uansett.
Så - han er en oppegående mann og trives godt i sin rolle, likt som de som har ansatt han trives godt med han.

Oppdragelse kan være en ting. Vi vet at de fleste barn har som drøm å bli som sine foreldre. Derfor går trygd i arv. Det er vanskelig for foreldre å forklare et barn hvorfor barnet skal bli bedre enn seg selv.

Det man kanskje kan si at det er - annet enn oppdragelse - er kunnskap. De bør lære hva uførhet er. Hvordan livet vil bli. Og pensjonstilvære lsen vil bli. I forhold til det å være i jobb.

Men, dette er vanskelig å undervise i uten at det får de som virkelig er uføre, eller er barn av uføre, til å føle seg ukomfortabel.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode