Sosialpolitikk

Boligbygg vil ha drastisk reduksjon av kommunale boliger på Sagene

Boligbygg vil ha drastisk reduksjon av kommunale boliger på Sagene

"Det er klart at Boligbygg ønsker en ganske drastisk reduksjon av antall kommunale leiligheter i vår bydel. Ingen skal bli satt på gata om Boligbygg bestemmer seg for å selge: alle skal få tilbud om tilsvarende leilighet i bydel Sagene, sier Boligbygg. Og det er nok rett, men det er ikke noen god og trygg følelse du får om du får vite at gården du bor i skal selges. Selv om du fortsatt får bo i Sagene bydel. Noe av det Boligbygg ønsker seg, er kontrakter av kortere varighet. Det normale nå er 5 år, Boligbygg ønsker seg «raskere gjennomstrømming», f.eks. 3-års-kontrakter. Det vil ikke gi noen trygg oppvekst for barn. Det forretningsmessige vinner.

Og bydelsutvalgets beskjed er klar: "Bydelsutvalet går mot eit kvart sal til private selskap. Ved å halde kommunale leiligheiter i eigenregi kan bydelen drive ein aktiv sosial bustadpolitikk, til dømes ved å leggje til rette for betre bumiljø. Einskildleiligheiter kan seljast til bebuarar som ønskjer det. Dei som ikkje har råd må få bli buande. Dette gjev òg meir varierte bumiljø," skriver bydelsutvalgsnestleder Ole Jørgen Nyhagen i dette blogginnlegget.

 

Boligpolitikk i bydel Sagene

Av Ole Jørgen Nyhagen (SV), nestleder i Sagene bydelsutvalg

 

Kommunale boliger i bydel Sagene

To ganger i løpet av det siste året har bydelsutvalget drøftet behovet for kommunale utleieboliger i bydelen. I september 2012 (BU-sak 12/74) la administrasjonen fram en høringsuttalelse som den hadde utarbeidet i forbindelse med kommunens boligbehovsplan. I motsetning til alle de andre bydelene i Oslo har Sagene nesten for mange kommunale boliger. Hovedkonklusjonen i administrasjonens rapport er da også at antallet boliger bør reduseres med 3-400 de nærmeste årene. Derimot er det behov for flere boliger for folk med spesielle behov.

Bydelsutvalget tok rapporten til etterretning, men AP og SV fremmet en omfattende merknad, der en pekte på at det ikke måtte selges kommunal leiligheter i bydelen, før en hadde gått gjennom boligmassen og undersøkt om små leiligheter kunne slås sammen til større, om noen av leilighetene kunne tilpasses funksjonshemmede osv. MDG og R sluttet seg til denne merknaden, slik at den hadde støtte fra i alt 9 av de 15 representantene.

Ved budsjettbehandlingen i desember fikk vi et verbalvedtak som ba om at denne saken ble fulgt opp. Til BU-møtet 2. mai fikk vi så en ny utgreiing om bydelsadministrasjonens og Boligbyggs arbeid og planer. Selv om det var visse uklarheter i saksframlegget, er det klart at Boligbygg ønsker en ganske drastisk reduksjon av antall kommunale leiligheter i vår bydel. Det var ingen tegn til at man hadde lest merknaden fra bydelsutvalgets flertall i september (BU-sak 12/74).

Denne gangen fikk saken en helt annen og mye grundigere behandling. Den ble drøftet i to komiteer og det ble utarbeidet omfattende forslag til vedtak. Også under møtet i bydelsutvalget kom det fram nye forslag til vedtak og merknader. Der bydelsdirektøren hadde forslag om å ta hele saken til etterretning, endte bydelsutvalget med et vedtak i 7 punkter. Hele vedtaket ser slik ut:

1. Bydelsutvalget mener det er svært uheldig at matrisen som omhandler adresser i saksfremlegget er misvisende og tar saken til orientering.

2. Bydelsutvalget ber om at det arrangeres et møte med beboere i de kommunale gårdene som har et stort vedlikeholdsetterslep innen utgangen av juni 2013. Til møte inviteres beboere, bydelens politikere, Boligbygg, beboernes interesseorganisasjoner og bydelens administrasjon. På et slikt møte skal administrasjonen også presentere de tiltak de mener kan være aktuelle for beboere i kommunale boliger med et stort vedlikeholdsetterslep. Det skal også arrangeres en befaring i de kommunale boliger der det ikke er gjort befaring.

3. Bydelsutvalet går mot eit kvart sal til private selskap. Ved å halde kommunale leiligheiter i eigenregi kan bydelen drive ein aktiv sosial bustadpolitikk, til dømes ved å leggje til rette for betre bumiljø.

4. Einskildleiligheiter kan seljast til bebuarar som ønskjer det. Dei som ikkje har råd må få bli buande. Dette gjev òg meir varierte bumiljø.

5. Dei leiligheitene som er til overs må kunne leigast ut til dei som treng ein stad å bu utan å vere mottakarar av sosiale stønader. Dette kan til dømes vere studentar. Dersom det er naudsynt, må reglane for utleige justerast for å kunne leige ut til fleire grupper enn dei som i dag fell innunder reglane.

6. Bydelen må framleis arbeide for å slå sammen mindre leiligheiter til større, til dømes for fleirbarnsfamiliar. Støtteordningane må utformast slik at samanslåing ikkje skaper «fattigdomsfeller».

7. Bydelsutvalget ber bydelsadministrasjon om å legge til grunn flertallets merknad/uttalelse fra BU-sak 12/74.

Vedtaket bærer et visst preg av at SV sine representanter i begge komiteene som behandlet denne saken, bruker nynorsk.)

De ulike punktene ble vedtatt med vekslende flertall, men det er verdt å merke seg at det ikke var noen klar høyre/venstrefront her, det mest kontroversielle punktet fikk 8 stemmer, alle de andre fikk større flertall, 4 av punktene ble enstemmig vedtatt.

At noen i dette vedtaket finner at bydelsutvalget åpner for salg av kommunale gårder, er ganske utrolig.

Byrådets/bystyrets boligpolitikk.

Boligbygg KF er kommunens utøvende organ og er formelt eier av alle kommunens leiligheter. Men vi skal ikke glemme at det er byrådet og bystyret som bestemmer retningslinjene og rammene for den virksomheten Boligbygg skal drive. Boligbygg skal drive forretningsmessig, men skal samtidig være et sosialt virkemiddel for å skaffe boliger til definerte grupper. Dette har ført til et ganske innfløkt byråkrati. De vanskeligstilte leietakerne til kommunen kan ikke avkreves den leia som det private markedet bestemmer. På den andre sida vil ikke kommunen gi dem noe gratis heller. Derfor bruker en begrepet «gjengs leie». Dette er den leien som er vanlig for en tilsvarende leilighet av samme standard i samme området. Bare det å finne ut hva som er gjengs leie i et område krever et omfattende arbeid. Og dette systemet benytter byrådet i Oslo, som raser over unødig byråkrati i offentlig sektor.

Den gjengse leia kan være høyere eller lavere enn markedsleia. Leietakeren skal da betale den laveste av disse to. Uansett vil dette være et beløp som leietakeren ikke har mulighet til å greie. Da må hun søke bostøtte, kommunal eller statlig. En omfattende pengeflytting finner sted.

Mer byråkrati: Boligbygg er bundet til et budsjett som bystyret fastsetter. Budsjettet fastslår at Boligbygg skal levere et overskudd, og det gjør de, med de høye husleiene. Hvert år leveres mer enn hundre millioner kroner tilbake til bykassa. Bare en liten del av overskuddet blir brukt til vedlikehold og innkjøp av nye boliger. Begrunnelsen fra Høyrepolitikerne er at «alle må bidra til fellesskapet». Beboerne i de kommunale leilighetene hadde satt mer pris på om husleia de betalte ble brukt til vedlikehold av boligen de bor i.

Kort sagt: I praksis har det forretningsmessige et overtak over det sosiale. Et par eksempler:

Noen av de kommunale gårdene på Sagene har store vedlikeholdsetterslep. Når kommunen nå vil redusere antall kommunale boliger i denne bydelen, er det nettopp disse gårdene Boligbygg vil selge, «med eller uten beboere». Økonomisk fornuftig, kanskje, men hvor blir det da av muligheten til å drive sosial boligpolitikk? Og når kommunen ikke vil gå i gang med vedlikeholdsarbeidene, er det da sannsynlig at private eiere vil gjøre det?

Dårlig bomiljø i enkelte av gårdene er et annet argument som brukes for å begrunne salg. Men akkurat bomiljøet har en vist at det går an å gjøre noe med. Det startet for få år siden i Drøbakgata 1, med et gjennomgripende miljøprosjekt, et samarbeid mellom bydelen og Boligbygg og med noe støtte fra Husbanken. Ved å ta tak i det ytre miljøet, gjøre det pent og ryddig, og med en bomiljøarbeider som kunne følge tett opp beboere som ikke helt visste å oppføre seg, fikk en gode resultater på kort tid. Bydelsutvalget har prioritert å føre dette arbeidet videre i andre kommunale gårder i bydelen. Og i 2012 var det gårdsrommet i Dannevigsveien 7 og Arendalsgata 3 som sto for tur. I Boligbyggs årsrapport 2012 står det: «En av de jobbene vi er aller mest fornøyd med i 2012, er totalrehabiliteringen av bakgården i D 7 og A 3». La oss da håpe at dette ikke ble gjort for lettere å få solgt den ene eller begge gårdene. Kravet må være at rehabiliteringen fortsetter med selve boligene.

Ingen skal bli satt på gata om Boligbygg bestemmer seg for å selge: alle skal få tilbud om tilsvarende leilighet i bydel Sagene, sier Boligbygg. Og det er nok rett, men det er ikke noen god og trygg følelse du får om du får vite at gården du bor i skal selges. Selv om du fortsatt får bo i Sagene bydel.

Noe av det Boligbygg ønsker seg, er kontrakter av kortere varighet. Det normale nå er 5 år, Boligbygg ønsker seg «raskere gjennomstrømming», f.eks. 3-års-kontrakter. Det vil ikke gi noen trygg oppvekst for barn. Det forretningsmessige vinner.