Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 19. november 2013 04:26

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tar i Dagens Næringsliv til orde for å innføre aktivitetskrav for personer som mottar trygd eller sosialhjelp. Aktivitetsplikt får neppe flere fra trygd til arbeid. Vi har allerede et slikt opplegg, men det har liten virkning.

Dersom målet er økt arbeidsdeltagelse, bør arbeids- og sosialminister Robert Eriksson utvide sitt perspektiv. Blikket må også innbefatte brukernes ønsker og vurderinger og utvikling av god sosialfaglig kompetanse blant veilederne. Løsningen er heller mer opplæring for Navs veiledere, skriver forskerne Ira Malmberg-Heimonen, Sidsel Natland, Anne-Grete Tøge og Helle Hansen.

Les hele artikkelen nedenfor.

Opp om morran - til hva?

Av Ira Malmberg-Heimonen, professor, Sidsel Natland, postdoktor, Anne-Grete Tøge, stipendiat, Helle Hansen, stipendiat, alle ved Sosialforsk, Høgskolen i Oslo og Akershus

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tar i Dagens Næringsliv 6. november til orde for å innføre aktivitetskrav for personer som mottar trygd eller sosialhjelp. Det er ikke nye toner. Bjarne Håkon Hanssen (Ap) foreslo det samme under sin tid som arbeidsminister. Men virker det? Er aktivitetskrav det mest effektive virkemidlet for å øke arbeidsdeltagelsen?

Vi har allerede kvalifiseringsprogrammet (KVP). Ved innføringen av Nav-reformen ble programmet lansert som den rødgrønne regjeringens viktigste satsing for å bekjempe fattigdom. Det er et arbeidsrettet fulltidsprogram, fleksibelt og med ambisjoner om tett og dynamisk oppfølgingsprosess. Det vektlegger brukerens ønsker og vurderinger.

Mennesker som befant seg langt fra arbeidsmarkedet skulle få tett, individuell og langsiktig oppfølging av sin veileder for å komme i lønnet arbeid.

Tall og analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Nav tyder på at programmet ikke har bidratt til redusert andel sosialhjelpsmottagere. Kun 20 prosent av deltagerne var i jobb to år etter deltagelse. Halvparten av disse hadde hatt en stabil yrkesdeltagelse gjennom de to årene.

Erikssons utspill om arbeidsplikt er ikke nytt. Aktivering av sosialhjelpsmottagere har på forskjellige måter vært på agendaen siden tidlig 1990-tallet. Erikssons utspill reflekterer ideen om at arbeid, uansett hva dette arbeidet er, må ses på som et gode, og at arbeid må anses som et mål for alle.

Vi er ikke uenige i at arbeid er et gode for de fleste av oss, men uttrykket "å stå opp om morran" og den ensidige oppmerksomheten om "aktivitet" og "aktiveringsplikt" kan bidra til å gjøre et komplekst saksfelt noe forenklet.

Det trenger ikke være noen motsetning mellom aktiviseringsplikt og langsiktig kvalifisering. Det er aktiviseringsplikt i kvalifiseringsprogrammet, men her inkluderes også arbeid for langsiktig kvalifisering og bedret livskvalitet. Sammen skal dette øke brukernes muligheter på arbeidsmarkedet.

Men hvorfor har programmet i liten grad har ført til arbeid? Kanskje handler det ikke om hva KVP er, men hvordan det gjøres?

Kvalifiseringsprogrammet som sosialfaglig oppfølgingsarbeid innebærer samarbeid og relasjoner mellom flere aktører Ð det er flere enn brukeren selv som bidrar til om hun eller han lykkes med å komme i arbeid. Veilederen i Nav er sentral. Hva om vi vender blikket mot Nav og undersøker hva slags forutsetninger veilederne har for å støtte brukeren i prosessen mot arbeid?

Veilederne har selv etterlyst behov for å øke sin kompetanse på dette. Det er blitt besvart, gjennom et forsøk med et nytt opplæringsprogram; "helhetlig prinsippstyrt metodisk tilnærming", utviklet og implementert av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det består av tre innsatsområder: møte med bruker, arbeid med systemet rundt bruker samt dokumentasjon.

Et forskerteam ved Høgskolen i Oslo og Akershus har evaluert opplæringsprogrammet gjennom en studie som har involvert 18 Nav-kontor i 12 fylker. Evalueringen viser at opplæringsprogrammet har positive effekter for både Nav-veilederne og brukerne. Veilederne rapporterer om styrket faglig kompetanse, spesielt i den individuelle oppfølgingen av brukere.

Blant brukerne er det en økning på ni prosentpoeng i overgang til arbeid. Vel å merke skyldes effekten overgang til deltidsarbeid, men deltidsarbeid er bedre enn aktiviseringstiltak eller arbeidsløshet. Funnene viser også effekter på økt inntekt og økonomisk uavhengighet.

Gir aktivitetsplikt økt arbeidsdeltagelse? Neppe i seg selv, og ihvertfall ikke for de svakere gruppene i samfunnet. Funnene fra vår studie peker derimot på betydningen av kvaliteten i det sosialfaglige oppfølgingsarbeidet. Opplæringsprogrammet ga veilederne mulighet til å reflektere over sin praksis og styrke sin faglige kompetanse. Dette ga dem ferdigheter til å jobbe mer målbevisst med brukerne.

Slik vi tolker resultatene fra eksperimentet har opplæringsprogrammet bidratt til økt arbeidsdeltagelse blant brukerne.

Opp om morran? Dersom målet er økt arbeidsdeltagelse, bør arbeids- og sosialminister Robert Eriksson utvide sitt perspektiv. Blikket må også innbefatte brukernes ønsker og vurderinger og utvikling av god sosialfaglig kompetanse blant veilederne.

(Dagens Næringsliv 16. nov. 2013)